Vil forby «geoblocking» av digitalt innhold

EUs nye strategi for et digitalt indre marked ventes fremlagt i mai. Europakommisjonen vil blant annet prioritere å fjerne hindringer for forbrukere og bedrifter, som såkalt «geoblocking».

Hovedsatsningsområdene i et digitalt indre marked ble presentert i forrige måned. Blant konkrete saker som skal prioriteres er å lette e-handel og effektivisere pakkelevering, modernisere reglene for opphavsrett, forenkle momsreglene og forby «geoblocking».

«Geoblocking» er betegnelsen på de teknologiske hindringene som iverksettes for å begrense det geografiske området hvor digitalt innhold er tilgjengelig. I Norge er eksempelvis NRK nett-tv begrenset til norske IP-adresser. Andrus Ansip, Kommisjonens nestformann med ansvar for det digitale indre markedet, sa i forbindelse med presentasjonen at han ønsker å fjerne alle hindringer som bremser trafikk på nettet: «Folk skal kunne krysse grensene fritt når de er på nettet, på samme måte som de krysser fysiske landegrenser».

Den danske filmbransjen frykter at fjerning av «geoblocking» vil medføre bortfall av distribusjonsrettigheter og svekkede finansieringsmuligheter: «Et digitalt indre marked vil oppheve disse grensene, det vil uthule utnyttelsesmulighetene i hvert enkelt land, og det vil kunne slå bunnen ut av en allerede skrøpelig filmøkonomi», sier Kenneth Wiberg, direktør for Nordisk Film Distribution. Danmarks kulturminister, Marianne Jelved (R), sier til Berlingske at det er grunn til å være oppmerksomme på Kommisjonens foreløpige meldinger: «Filmfinansiering er en komplisert størrelse, og det vil være uheldig hvis det kommende forslag går ut over mangfoldigheten i europeisk film».

Kommissær for digital økonomi og samfunn, Günther Oettinger, sier at et indre digitalt marked er nødvendig, men at han ønsker å se hvilken betydning en liberalisering av regelverket vil ha for filmindustrien. Kommisjonens overordnede mål er å fjerne hindringer og innføre bedre rammevilkår for digital infrastruktur og tjenester, og skape en europeisk digital økonomi og et samfunn med langsiktig vekstpotensial. Les mer om disse satsningsområdene i siste utgave av Samferdselsnytt fra EU-delegasjonen.

Frankrike og Tyskland skriver i en felles erklæring at de støtter å fjerne «geoblocking», forutsatt en grundig evaluering i forkant. Landene er også positive til en reform av copyright-reglene, men understreker at det viktigste er å sikre opphavsmenn en rettferdig avlønning.

 

Datalagring og integritet – ny svensk utredning

«Utredningen viser at det er en viktig lov og at den anvendes på rett måte», sa den svenske innenriksministeren da han mottok den andre utredningen om hvordan EU-domstolens avgjørelse om datalagringsdirektivet påvirker svenske regler.

Det er ett år siden EU-domstolen avga sin uttalelse om at datalagringsdirektivet er ugyldig. Den sier ikke noe om at de nasjonale reglene er uforenelige med EU-retten. Kort tid etter satte det svenske justisdepartementet ned et utvalg som skulle analysere dommen og foreslå eventuelle lovendringer. Den første utredningen ble presentert rett før sommeren og slo fast at de svenske reglene om datalagring ikke er i strid med EU-retten eller den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

Den andre utredningen ble lagt fram 30. mars. Den vurderer om det er behov for regelendringer som ytterligere styrker rettsikkerheten og den personlige integriteten. Det er den såkalte innhentingsloven som regulerer tilgangen politi, sikkerhetspoliti og tollvesen har til lagrede data. Utredningen slår fast at informasjonen er svært nyttig for disse myndighetene og at opplysningene brukes på en tilfredsstillende måte.

Det foreslås mindre justeringer for å styrke borgernes personlige integritet, blant annet:

• Beslutninger om å innhente abonnementsopplysninger i forbindelse med kriminalitetsbekjemping skal bare gjøres av spesielt angitte ansvarshavere og skal dokumenteres. Dette gjelder for eksempel opplysninger om hvem som eier en bestem e-postadresse.
• Myndighetene skal slette innhentede opplysninger i de tilfellene hvor det for eksempel er snakk om opplysninger knyttet til journalisters taushetsplikt.
• Et annet spørsmål som ble vurdert er om det bør være en domstol som tar beslutningen om å hente inn opplysninger. Konklusjonen er at dette ikke er nødvendig siden det handler om overordnet spaning og kartlegging av kriminell virksomhet, og at det derfor sjelden finnes noen spesielt utpekt person.

Internettoperatører kritiserer utredningen. Tele2 skriver i pressemeldingen at Sverige i praksis står alene i EU med sine holdninger om at datalagring kan fortsette på samme måte som tidligere: «Vi är kritiska till att den här utredningens slutsatser som så lättvindigt viftar bort integritetsfrågan, som vi vet är mycket viktig för många av våra kunder».

Justisminister Anders Ygeman sier til Dagens nyheter at han nå ønsker å rette oppmerksomheten mot aktører, som Apple og Google, som sitter på personlige data som kan være av interesse for kriminalitetsutredninger i Sverige. Ygeman mener at diskusjonen må tas på EU-nivå og at det er viktig at opplysninger kan innhentes raskt. Det vises til at Microsoft og Facebook frivillig har opprettet kontaktveier med svensk politi for å gjøre utlevering av brukerdata og abonnementsopplysninger enklere. I første halvår 2014 ba svensk politi om informasjon om over tusen kontoer, hvor den største andelen gjaldt Microsoft, inkludert Skype, og Facebook.

 

Utstasjonering: svensk utredning foreslår solidaransvar 

Håndhevingsdirektivet skal gjennomføres innen sommeren. Sluttrapporten fra den svenske offentlige utredningen ble lagt fram før påske. Et forslag om solidaransvar får kritikk fra både fagforeninger og arbeidsgivere.

Det såkalte håndhevingsdirektivet har som formål å sikre rettighetene til utstasjonerte arbeidstakere, det vil si arbeidstakere som er utsendt til et annet EØS-land i forbindelsfe med tjenesteyting. Det ble vedtatt våren 2014. Ett av stridsspørsmålene var solidaransvar (oppdragsgivere skal være ansvarlig for lønnsforpliktelsene nedover i en kontraktskjede). Det ble vedtatt at det skal være opp til hvert medlemsland om de vil ha en ordning som gjør at hovedarbeidsgiver er ansvarlig for alle tjenesteytere i kontraktskjeden innenfor bygg- og anleggsbransjen, eller ønsker å ta i bruk andre hensiktsmessige håndhevelsestiltak så lenge det fører til effektive og proporsjonale sanksjoner.

I den svenske sluttrapporten foreslås det blant annet at:

• Utstasjonerte arbeidstakere som ikke har fått lønn fra sin arbeidsgiver, skal kunne fremme lønnskrav til en annen bedrift i entreprenørkjeden. Dette gjelder kun bygge- og anleggsbransjen, og skal omfatte den lønnen som er avtalt. Arbeidstakeren skal først fremme lønnskravet til sin arbeidsgiver. Dersom han ikke får den lønnen han har krav på, kan han henvende seg til hvem som helst i entreprenørkjeden.
• Arbeidstakerorganisasjonene skal få et klart ansvar for å sende informasjon om vilkårene i tariffavtaler til Arbeidsmiljöverket. Arbeidstakerorgansasjonene skal også ha en kontaktperson som kan svare på spørsmål.
• Regjeringen skal få ansvar for å tilrettelegge for at arbeidslivets parter kan bli enige om de vilkårene som skal gjelde for utstasjonering i Sverige.

Arbeidsgiverorganisasjonen Sveriges Byggindustrier er kritisk til forslaget og mener at det i praksis vil bety at man avskaffer den svenske modellen: «Frågan om huvudentreprenörsansvar i byggbranschen är något som arbetsmarknadsparterna redan har kommit överens och tecknat kollektivavtal om. Att dessutom införa detta via lagstiftning omkullkastar den svenska modellen där parterna enas om villkoren på arbetsmarknaden».

Fagforeningen Byggnad kritiserer flere av tiltakene som foreslås i utredningen. Blant annet mener Byggnad at entreprenøransvaret ikke bare skal gjelde utstasjonerte arbeidstakere. Dette vil føre til tvister hvor arbeidsgivernes naturlige innvending vil være at arbeidstakeren ikke er utstasjonert. Byggnad mener også det kreves for mye før en arbeidstaker kan ta lønnskravet videre til andre i entreprenørkjeden.

I regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet står det at håndhevingsdirektivet skal gjennomføres i norsk rett innen 18. juni 2016: «Håndhevingsdirektivet fokuserer på styrket håndheving og samarbeid mellom kontrolletatene på tvers av landegrensene, og gir et klart signal om at omgåelser og lovbrudd er uakseptabelt. Direktivet bygger opp under regjeringens målsetting om å styrke myndighetssamarbeidet i kampen mot arbeidslivskriminalitet».

 

Forsvar og forsking: ny arbeidsgruppe skal gi EU råd

Rett før påske oppretta Europakommisjonen ei arbeidsgruppe som skal koma med råd for å styrka forskinga relatert til EUs felles sikkerheits- og forsvarspolitikk (FSFP).

Tiltaket er ei oppfølging etter toppmøtet i desember 2013, og gruppa skal koma med sine forslag tidleg neste år. Før den tid, i juni i år, er FSFP igjen på toppmøte-agendaen.

Kommissær for den indre marknaden, Elzbieta Bienkowska, skal leia arbeidsgruppa som inkluderer politikarar, akademikarar og representantantar frå forsvarsindustrien. Blant desse er EUs høgrepresentant for utanrikssaker, Federica Mogherini, tidlegare utanriksminister i Sverige, Carl Bildt, og sjef i det svenske teknologiselskapet Saab, Håkan Buskhe.

Bienkowska kommenterte at Kommisjonen kan spela ei viktig rolle i styrkinga av nasjonale forsvarsindustriar og forskingsprosjekt.

I regjeringas arbeidsprogram for EU-saker i år står det mellom anna at regjeringa «vil følge opp Kommisjonens initiativer og virkemidler for å styrke den europeiske forsvarsteknologiske og -industrielle basen, herunder det foreslåtte forsøksprogrammet for forsvarsrelatert forsking og utvikling». Etablering av politisk dialog mellom forsvarsministeren og EUs høgrepresentant er også ein hovudprioritet i Forsvarsdepartementet sitt EU-arbeid i år. I tillegg har departementet varsla at det vil koma ei ny stortingsmelding om forsvarsindustrien.

 

Hva slags selskap er Uber?

Europakommisjonen skal vurdere om Uber er et selskap som tilbyr digitale tjenester eller om det er en transportbedrift. Avgjørelsen vil være retningsgivende for hvilke lover selskapet må følge.

Kommisjonen vurderer for tiden to klager fra Uber, mot henholdsvis Tyskland og Frankrike. Selskapet vurderer også tilsvarende skritt mot Spania. I de tre landene har Uber blitt møtt med avgjørelser og/eller lover som forbyr appen UberPop. I appen føres passasjerer og ikke-profesjonelle sjåfører sammen, og selskapet kritiseres for ikke å følge nasjonale krav til passasjertransport. Belgia og Nederland har også tatt rettslige skritt mot Uber. I klagen til Kommisjonen hevder Uber at de ikke anser seg som en transportbedrift, og at virkemidlene de blir møtt med bryter med prinsippet om fri flyt av tjenester og tjenestedirektivet.

Kommisjonens avgjørelse vil delvis være med på å bestemme hvilke lover som kan brukes mot selskapet. Det er andre gang på under et halvår at Uber retter en klage mot Frankrike, også denne gangen er begrunnelsen at fransk lovgivning favoriserer vanlige taxitjenester på bekostning av Uber. Europaparlamentets transportkomite (TRAN) er også opptatt av problemstillingen, og sendte i februar et brev til kommissær Violeta Bulc og ba om en avklaring rundt selskapet.

Uber ble anmeldt av Oslo kommune like etter lansering i Norge i fjor. Til E24 sier selskapet at de har kontakt med norske myndigheter for å diskutere et samarbeid, dette avvises av Byrådslederens kontor og Samferdselsdepartementet, men statssekretær Bård Hoksrud sier at Uber er velkommen til Norge: «Vi er ikke mot nyskapning, men det må foregå på like vilkår. Det må Uber også, om de skal drive her. Da må de søke om løyve og ha taksameter. Ingen nekter dem å komme hit, om de gjør det innenfor rammene som ligger der».

 

Hvilket handlingsrom finnes for sosiale ytelser?

Før påske ble det avgitt en foreløpig uttalelse fra EU-domstolen i Alimanovic-saken. Den gjelder såkalt «velferdsturisme», og flere land, blant dem Sverige og Danmark, har hatt innlegg i EU-domstolen. En endelig avgjørelse ventes senere i år.

Uttalelsen fra generaladvokaten i denne saken (C-67/14) er nært knyttet til Dano-saken (C-333/13) fra november 2014. Begge sakene gjelder personer som har fått avslag på å motta en tysk «grunngaranti», en sosialhjelp som skal sikre hjelpetrengende arbeidssøkere et slags eksistensminimum. De to sakene omhandler ikke-bidragspliktige kontantytelser og tolker EUs Unionsborgerdirektiv. De tolker altså ikke EUs trygdeforordning hvor rettigheter er knyttet til innbetalinger til de særskilte ordningene.

EU-domstolen fastslo i Dano-saken at medlemsland ikke trenger å utbetale sosialhjelp til EU-borgere som flytter til landet kun for å motta slike ytelser.  I Alimanovic-saken åpnes det imidlertid for at EU-borgere som har flyttet til et annet EU-land for å søke jobb, og som har hatt arbeid en kort tid, kan ha rett til sosialhjelp. Sakene må behandles individuelt.

Denne saken gjelder en svensk statsborger, med tre barn, alle født i Tyskland, som etter å ha bodd i Sverige en kort stund flyttet tilbake til Tyskland i 2010. Hun og den eldste datteren hadde, i en periode i 2011, korttidsjobber gjennom arbeidsmarkedstiltak. Etter seks måneder uten arbeid ble støtten stoppet. Dette er i tråd med Unionsborgerdirektivet som sier at EU-borgere fra andre land som har arbeidet mindre enn ett år, mister status som yrkesaktiv seks måneder etter at personen ble arbeidsledig.

Generaladvokaten mener imidlertid at dette ikke kan skje automatisk. EU-borgeren må få mulighet til å dokumentere om det er en reell forbindelse til vertslandet. Det skal da tas hensyn til om personen tidligere har hatt jobb i landet, i tillegg til familieforhold og om personen reelt har prøvd å få jobb. Alimanovic-saken går inn i debatten om såkalt «velferdsturisme». I alt fem land hadde skriftlige innlegg i saken og fire land hadde muntlige innlegg. Det svenske innlegget legger vekt på at det ikke skal gjøres individuelle vurderinger ved nasjonale unntak fra likebehandlingsprinsippet (se side 307 i regjeringens melding til Riksdagen om Verksamheten i Europeiska unionen under 2014).

 

Finland bryter EUs budsjettregler for første gang

For første gang siden euroen ble innført i 1999 brøt Finland kravet om at budsjettunderskuddet skal være under 3 prosent av BNP. Regjeringen varsler at dette vil fortsette fram til 2018, og tror også at gjeldskriteriet på 60 prosent av BNP vil bli overskredet i 2016. 

Det er riksdagsvalg i Finland 19. april. Nylig la Det finske finansdepartementet fram sin plan for de offentlige finansene i 2016-2019. Planen skal sendes Europakommisjonen som Finlands stabilitetsprogram. For et år siden forventet departementet en vekst i 2015 på 1,4 prosent, men den er justert ned til 0,5 prosent. Finlands budsjettunderskudd er forventet å overstige 3 prosent av BNP i de neste tre til fire årene. I 2014 havnet budsjettunderskuddet på 3,2 prosent. Det er første gang Finland bryter med Stabilitets- og vekstpaktens krav siden euroen ble innført i 1999.

EU har også krav om at den offentlige gjelden ikke skal overstige 60 prosent av BNP. I 2014 var den i Finland 59,3 prosent. Nå varsler Finansdepartementet at også 60-prosentsgrensen brytes i 2016.

De siste tallene fra Eurostat viser at Finland er blant de landene som har størst øking i arbeidsledigheten, fra 8,4 til 9,1 prosent det siste året.

Nylig fikk Finlands statsminister Alexander Stubb overlevert rapporten En strategi för Finland. Den er utarbeidet av den tidligere svenske finansministeren Anders Borg og den finske økonomen Juhana Vartiainen. De slår fast at finsk økonomi er påvirket av den globale lavkonjunkturen, men at de økonomiske svakhetene også i stor grad  skyldes faktorer innenlands. For å bedre konkurransekraften foreslås det blant annet en reform av dagens lønnsdannelsesmodell og at en større andel av befolkningen må ut i arbeidslivet.

 

Svenske EU-prioriteringar 2015

Sveriges regjering la nyleg fram sine prioriteringar for EU-arbeidet i år.

Sverige har trekt fram fem hovudprioriteringar for EU-arbeidet i år, kvar av dei med mange underpunkt:

• Fleire jobbar og berekraftig vekst. Her skal Sverige mellom anna jobba for at EUs nye investeringsfond prioriterer grøne og ressurseffektive prosjekt. Sverige ønsker også at Kommisjonen, innanfor TTIP-forhandlingane, undersøker mulegheitene for å skapa ein «digital transatlantisk marknad» som sikrar både personvern og ytringsfridom.
• Ryddig arbeidsmarknad. Sveriges målsetjing er mellom anna å sikra like vilkår og fri bevegelse på EØS-arbeidsmarknaden.
• Framtidsretta ambisiøs energi- og klimapolitikk. Her ønsker Sverige mellom anna at EU aukar sine klimaambisjonar for 2020 og 2030, og at unionen sikrar eit ambisiøst samla klimafinansieringsbidrag.
• Globalt engasjement og tryggare naboskap. Sverige ønsker mellom anna å utvikla den felles sikkerheits- og forsvarspolitikken, og at fleire EU-land tar ansvar i asylpolitikken.
• Likestilling i sentrum. Her vil Sverige mellom anna arbeida for å tydeleggjera samanhengen mellom vekst og auka deltaking av kvinner i arbeidslivet.

Sverige skal vidare vera eit engasjert og konstruktiv EU-medlemsland, som også skal vera ein aktiv pådrivar for å styrka openheita i unionen.

Den svenske regjeringa la nyleg fram meldinga Verksamheten i Europeiska unionen under 2014. Stikkordregisteret til slutt utgjer eit oppslagsverk over saker som blei behandla i EU i 2014, også dommar.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

After Lisbon: National Parliaments in the European Union – temanummer i West European Politics: «This volume therefore aims at providing a comprehensive overview of the activities of national parliaments in the post-Lisbon era. This includes the ‘classic’ scrutiny of EU legislation, but also parliamentary involvement in EU foreign policy, the use of new parliamentary participation rights of the Lisbon Treaty (Early Warning System), their role regarding the EU’s response to the eurozone crisis and the, so far under-researched, role of parliamentary administrators in scrutiny processes».

Status på udviklingen i SU-modtagere fra EU/EØS-landene – tall fra danske Uddannelses- og forskningsministeriet som viser en stor økning i EØS-borgere som mottar studiestøtte (SU). EU-domstolen slo i 2013 fast at dersom man kommer til Danmark for å studere, men samtidig arbeider et bestemt antall timer ved siden av, så er man som EØS-borger berettiget til å få dansk SU.

The top 10 myths about TTIP – brosjyre fra Europakommisjonen: «Unfortunately, certain mythshave developed about what TTIP would or wouldn’t do – claims that simply aren’t true. This brochure lists the 10 main ones – and what the realityactually is».

I frihandelns goda namn : en genomlysning av debatten och forskningsläget om konsekvenserna av TTIP – rapport fra de to svenske tenketankene Cogito og Katalys. De har gått gjennom syv analyser av TTIP-avtalens betydning for økonomisk vekst, sysselsetting og husstandenes økonomi i EU.

Samferdselsnytt nr 2/2015 – fra transportråden i EU-delegasjonen: «På samferdselsområdet er det varslet «pakker» på flere områder – en ny luftfartspakke og ny veitransportpakke er under arbeid. Det er satt i gang høringer både når det gjelder maritim transport og luftfart. Den sosiale dimensjonen i transportsektoren – særlig innenfor luftfart og veitransport – står sentralt i dette arbeidet». Også arbeidet med foslagene til et indre digitalt marked omtales.

EU-Russia energy relations – stuck together? – kortnotat, At a Glance, fra European Parliament Research Service.

The Portfolio of Organised Crime in Europe – samandrag av sluttrapport frå ein europeisk fellesstudie: «The aim of the project is to carry out an exploratory study of the economics of organised crime in Europe». Rapporten viser at den årlege inntekta frå organisert kriminalitet utgjer ein prosent av EUs samla økonomi.

The EU and Azerbaijan: Game on for a more normative policy? – notat frå Centre for European Policy Studies: «The author presents and assesses the respective positions of Azerbaijan and the EU and offers recommendations for a more solid EU policy to address the repressive developments in Azerbaijan».

Finland’s Prospects in Arctic Economic Growth – omtale av en rapport skrevet av den tidligere finske statsministeren Paavo Lipponen: «The Arctic region can develop into Europe’s biggest target for investment. It is estimated that investments worth around €140 billion are planned in the Barents area alone. Finland now has a window of opportunity to ensure that we get a share of northern economic growth». 

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen og Håvard Tvedte (stortingsbiblioteket).