Danmark avventende til bankunion

Den danske regjeringen vil ha avklart flere spørsmål før den anbefaler deltakelse i EUs bankunion.

Regjeringens arbeidsgruppe har i ett års tid analysert konsekvensene av en deltakelse, samtidig som Justitsministeriet har vurdert om dette ifølge grunnlovens § 20 innebærer suverenitetsavsigelse, skriver Altinget.dk

Ifølge arbeidsgruppens rapport vil en deltakelse i bankunionen være en styrke for danske interesser i EU, spesielt på det finansielle området, samtidig som danske kredittinstitusjoner vil kunne dra fordel av en større felles forsikringsordning hvis det skulle forekomme store tap i banksektoren. Rapporten omtaler også områder som krever nærmere avklaring, blant annet status for landets særegne system for realkreditt. Dette er bakgrunnen for at regjeringen ønsker å vente: «Vi vil ta endelig stilling til dansk deltagelse når vi har sett hvordan samarbeidet fungerer i praksis, og når det har skjedd de nødvendige avklaringene», sier erhvervs- og vækstminister Henrik Sass Larsen (S) og økonomi- og indenrigsminister Morten Østergaard (R) i en pressemelding.

Justitsministeriet mener at dansk deltakelse i EUs bankunion ikke vil innebære suverenitetsoverføring. I Danmark krever en suverenitetsoverføring enten et folketingsflertall på 5/6 eller et flertall gjennom en folkeavstemning.

Opposisjonspartiene Dansk Folkeparti, Enhedslisten og Liberal Alliance er imot bankunionen, mens Venstre følger regjeringens linje. Finansrådet, interesseorganisasjonen for danske banker, sier EUs bankunion er en god idé, men peker samtidig på en rekke usikkerhetsmomenter. Danmarks Nationalbank mener det bør søkes om deltakelse i 2015.

EUs bankunion består av et felles overnasjonalt banktilsyn som skal sikre at bankene er økonomisk sunne, og noen felles regler for hvordan man skal avvikle banker som sliter. Den europeiske sentralbanken (ECB) har det overordnede ansvaret for tilsynsmyndigheten, og vil føre tilsyn med de største bankene, mens mindre banker fortsatt kontrolleres av nasjonale tilsynsmyndigheter. Det overnasjonale tilsynet, SSM, skal vurdere bankenes økonomi, og kan om nødvendig begjære en bank avviklet.

Danmark deltakelse i bankunionen er frivillig siden landet ikke er en del av eurosamarbeidet. Storbritannia har allerede sagt nei, mens det er politisk enighet i Sverige om å vente med avgjørelsen. Finansminister Siv Jensen sa i europautvalgsmøtet 7. mai i fjor at bankunionen ikke er åpen for Norge og andre EFTA/EØS-land, og at regelverket som etablerer bankunionen ikke er EØS-relevant: «Men dersom en slik styrking av samarbeidet mellom eurolandene bidrar til økt tillit og større finansiell stabilitet i euroområdet, vil det være positivt for den økonomiske utviklingen i hele Europa».

 

Presisering av EØS-regler for lokal offentlig statsstøtte

Offentlig støtte til aktiviteter som har en rent lokal virkning og som ikke påvirker grensekryssende handel trenger ikke å godkjennes av Europakommisjonen. Denne presiseringen av statsstøttereglene ble gjort kjent sist uke, gjennom syv konkrete vedtak.

Statsstøtte til norske kulturhus har vært på dagsorden de siste ukene. EUs regelverk har et generelt forbud mot statsstøtte for å hindre konkurransevridning og negativ innvirkning på samhandelen. Det kan imidlertid gjøres unntak. EU har de siste årene modernisert statsstøtteregelverket og Kommisjonen la i fjor fram nye regler for gruppeunntak. Sist ukes presisering fra Kommisjonen er en konkretisering av gruppeunntaksreglene, og skal hjelpe medlemslandene til å bedre vurdere hvilke statsstøttesaker som skal meldes inn til Kommisjonen. For Norge er det EFTAs overvåkingsorgan ESA som håndhever statsstøttereglene.

Presiseringen gjelder lokale/regionale saker, og den grensekryssende virkningen står sentralt. Hva menes med «an activity which has a purely local impact, there may not be an effect on intra-EU trade»? Kommisjonen viser til at dette for eksempel er tilfeller hvor støttemottakeren leverer varer eller tjenester til et begrenset område i medlemslandet og det er usannsynlig at man tiltrekker seg kunder fra andre EU-land. Videre bør støtten ha ingen, eller høyst marginal, effekt på grenseoverskridende investeringer i sektoren eller etablering av bedrifter innenfor EUs indre marked.

Samtidig med presiseringen av regelverket, la Kommisjonen fram vedtak i syv statsstøttesaker. Disse er eksempler på saker som faller utenfor EUs statsstøtteregelverk, og som derfor ikke skal meldes til Kommisjonen. Det gjelder blant annet støtte til et lokalsykehus i Tsjekkia, en rådgivingstjeneste for SMB-er i Tyskland, modernisering av en fiskehavn i Nederland og støtte til SportScotland for kurs knyttet til friluftsaktiviteter.

 

Regelforenkling i EU: ny agenda lekka to veker før tida

Europakommisjonen vil gjera EUs lovgivingsprosess enklare. Fleire høyringar og konsekvensanalysar er blant tiltaka som er venta føreslått i ny agenda om to veker. 

Kommisjonen skal leggja fram ein lovpakke om betre EU-lovgiving 19. mai. Euractiv har publisert eit lekka utkast til meldinga, som har fått tittelen Better Regulation For Better Results. Utkastet viser at det kan ventast fleire nye forslag:

• Kommisjonen ønsker ny avtale med både Europaparlamentet og Rådet om betre lovgiving i løpet av året. Særleg konsekvensanalysar blir trekt fram. I utkastet blir det vist til at Parlamentet og Rådet alt for sjeldan tar omsyn til konsekvensane av endringsforslaga dei kjem med i lovgivingsprosessen: Mens Kommisjonen skal ha gjennomført 700 konsekvensanalysar etter 2007, har Parlamentet gjennomført 20 og Rådet ingen.
• Eit uavhengig ekspertpanel på seks medlemmer («Regulatory Scrutiny Board») skal mellom anna godkjenna kommisjonens eigne konsekvensanalysar før det går vidare som politikkforslag. Dette er ei skjerping frå dagens praksis, og både samansetninga av panelet og oppgåvene har fått mykje merksemd i forkant av lanseringa.
• Kommisjonen vill leggja til rette for fleire høyringar, både for EU-borgarar, bedrifter og interesseorganisasjonar. Også når det gjeld meir detaljerte rettsakter som blir vedtatt av Kommisjonen. I tillegg skal det lanserast ei offentleg nettside kor det kan meldast inn tilbakemeldingar til all EU-lovgiving. I utkastet står det mellom anna at høyringsinnspela vil bidra til å utfylla innspela som kjem frå nasjonale parlament i nærleikskontrollen.
• Styrking av REFIT-programmet, som forpliktar Kommisjonen til å oppheva reglar som er overflødige eller forelda. Den årlege resultattavla over aktuelle saker skal publiserast saman med meldinga 19. mai. Det skal opprettast ein eigen REFIT-«plattform» som skal sikra at alle interessentar får koma med sine innspel til korleis EU-reglar kan betrast. Kommisjonens visepresident Frans Timmermans vil leia denne nyordninga, som skal inkludera ekspertar frå både næringsliv og det sivile samfunn, samt deltakarar frå dei 28 medlemslanda.
• EU skal leggja betre til rette for små og mellomstore bedrifter i lovgivingsprosessen. Eit «Think Small First»-prinsipp skal liggja til grunn.

I arbeidsprogrammet for 2015 står det at regjeringa skal følgja opp EUs og Timmermans arbeid med regelforenkling: «Regjeringen vil føre en tett dialog med Kommisjonen for å bidra til, og lære av, dette arbeidet. Vi har ambisjon om å bidra med forslag om EU-regler som kan gjøres enklere, eventuelt slettes. Samtidig skal vi være årvåkne for å hindre at forenklingsarbeidet ikke resulterer i svekkede standarder på områder som helse, miljø, forbrukervern og mattrygghet». Evalueringa av arbeidsmiljøreglar og sikkerheitsreglar for passasjerskip er blant aktuelle REFIT-saker som Noreg vil følgja særleg med på i år. 

 

Kabotasje - Finland får siste advarsel

Finland har fått en siste advarsel fra Europakommisjonen for sin tolkning av EUs regler for kabotasjekjøring. Dersom Finland ikke endrer regelverket kan saken havne i EU-domstolen. 

Kabotasje er transport mellom steder i et annet land enn der hvor transportøren hører hjemme. EUs regelverk åpner for at transportører fra EØS-land kan utføre midlertidig kabotasje.

Kommisjonen sendte forrige uke en begrunnet uttalelse til Finland for å ha en for snever tolkning av hva som utgjør en kabotasjetur. Finland har blant annet innført en grense på ti kabotasjeturer i løpet av tre måneder. I tillegg utgjør et kabotasjeoppdrag kun én lasting og én lossing. Det vil etter denne forståelsen ikke være mulig å utføre flere oppdrag på samme kjøretur. Kommisjonen viser til at EU-reglene sier at hver kabotasje-tur kan omfatte flere lasse- og lossesteder.

Finland har to måneder til å svare Kommisjonen. Dersom Finland ikke gjennomfører endringer kan Kommisjonen ta saken til EU-Domstolen.

Den norske definisjonen innebærer at en utenlandsk godstransportør kan utføre tre turer internt i Norge i løpet av sju dager etter lossing av en internasjonal last. Det har vært en kraftig økning i utenlandske transportører som utfører oppdrag internt i Norge. I Europautvalget 14. juni 2014 omtalte samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen problemene knyttet til kabotasje og sosiale forhold i vegtransporten. På spørsmål om norsk holdning til den finske tolkningen av reglene, sa ministeren at de følger saken mot Finland veldig nøye: «Det er ingen tvil om at her er de vesteuropeiske landene og de østeuropeiske landene i en slags konflikt fordi de østeuropeiske ser store fordeler med å kunne drive transport i Vest-Europa». 

Det er forventet at Kommisjonen mot slutten av året skal legge fram forslag til nye regler for godstransport på veg. Formålet er å hindre sosial dumping og sikre at regelverket praktiseres likt. «Det er viktig fra norsk side å følge nøye med på det som skjer og komme med konstruktive innspill», står det i regjeringens arbeidsprogram. Norge ønsker også at regelverket for persontransportkabotasje skal klargjøres.

 

Viktige EU-saker for norske kommuner

Arbeidstidsordninger i helsesektoren og tiltak mot radikalisering er blant temaene som KS framhever i sin halvårlige oversikt over EU-saker de  mener kommer til å få betydning for kommuner, fylkeskommuner og kommunale selskaper.

I oversikten, med tittelen På gang i EØS, omtales kommende EU-tiltak og nye forslag, EU-regler som er i ferd med å gjennomføres i Norge og nye samarbeidsordninger/programmer som norske kommuner og fylkeskommuner kan delta i. Det vises til at kommunesektoren har et betydelig ansvar for å følge lover og regler utviklet i EU. Nedenfor er en opplisting av noen av sakene KS omtaler.

Kommende forslag og nye forslag til behandling i EU:

• Arbeidstidsreglene - Europakommisjonen vurderer om de skal fremme et nytt forslag til direktiv. KS er blant annet opptatt av mulige konsekvenser for helse- og omsorgssektoren.
• Avfallspolitikk - Kommisjonen skal presentere et nytt forslag i løpet av året. KS ønsker en tydelig definisjon av kommunalt avfall. Kommunene må få bestemme om de vil håndtere avfallet selv eller sette det ut på anbud.
• Klimapolitikk - regjeringen foreslår å knytte norsk klimapolitikk til EUs klimamål. KS er opptatt av målene for utslipp fra ikke-kvotepliktig sektor, som transport, bygg, landbruk og avfall.
• Energiunionen - Kommisjonens melding om EUs energiunion skal følges opp av konkrete lovforslag. KS mener det er positivt at tiltak på energiområdet sees i sammenheng med klima-, avfalls- og transportpolitikken, og framhever at det er viktig at offentlig eiere av slik infrastruktur får gode rammevilkår.
• Havnepolitikk - behandlingen av Kommisjonens forslag til et nytt regelverk for havner har stoppet opp. KS har engasjert seg i arbeidet, og mener blant annet at reglene må ivareta havnenes rett til å drive forretningsmessig, og beklager at det ikke er foreslått tiltak for å myke opp havnearbeidermonopolet.
• Radikalisering og ekstremisme - det vil komme tiltak fra Kommisjonen på dette området, og KS er opptatt av kommunenes rolle som lokal forebygger.
• TTIP-forhandlingene - offentlige anskaffelser og liberalisering av tjenester opptar KS. I avtaleteksten må det ikke være tvil om hvilke offentlige tjenester som unntas fra liberalisering.

Vedtatte EU-regler som skal gjennomføres i Norge:

• Regler om offentlige anskaffelser - tre nye direktiver skal gjennomføres. KS ønsker at unntak for kontrakter som tildeles ideelle organisasjoner skal videreføres. Det bør også vurderes et unntak for offentlig-offentlig samarbeid (kommuner kan anskaffe tjenester av hverandre).
• Organisering av strømnettet - som en del av gjennomføringen av tredje elektrisitetsmarkedsdirektiv, foreslår Reitan-utvalget å innføre fullt selskapsmessig og funksjonelt skille for energiselskaper. KS mener Norge bør benytte direktivets unntaksmulighet, hvis ikke vil Norge få Europas strengeste regelverk på dette området.
• Godkjenning av utdanning - gjennomføring av yrkeskvalifikasjonsdirektivet gjelder blant annet helsepersonell. KS mener Norge må innføre krav om språkprøve for alt helsepersonell.
• Solvensdirektivet - gjennomføringen vil få konsekvenser for hvilke krav som stilles til egenkapital i forsikringsselskapene når disse gir lån til kommuner og fylkeskommuner, noe som igjen har betydning for hvor dyre lånene blir.

EFTAs overvåkingsorgan ESA håndhever EUs statsstøtte- og konkurranseregler. I notatet omtales tre pågående ESA-saker: innføring av nye rutiner ved analysesenteret i Trondheim for å hindre kryss-subsidiering, undersøkelse av havneavtalen mellom Color Line og Sandefjord kommune, og endringer i virkeområdet for differensiert arbeidsgiveravgift.

 

Domstolen støttet forbud mot homofile som blodgivere

Folkehelse går foran risikoen for å diskriminere homofile menn, slår EU-domstolen fast.

En ny uttalelse fra EU-domstolen fastslår at det bør tas hensyn til Frankrikes spesielle epidemiologiske situasjon, og at det kan være berettiget permanent å utelukke homofile menn fra å være blodgivere. Uttalelsen legger vekt på at Frankrike er det landet i Europa med flest homofile, HIV-positive menn, og at det dermed er høy risiko for at homofile blodgivere overfører alvorlige sykdommer gjennom blodet. Ifølge underlagsmateriale levert til domstolen er HIV-forekomsten 200 ganger større hos seksuelt aktive franske homofile menn enn hos den heterofile befolkningen. Uttalelsen fastslår også at nasjonal rett må vurdere om det finnes relevant teknologi som kan påvise HIV, og dermed utelukke blodgiveren uten å diskriminere.

Saken, som har gått for fransk rettsvesen, handler om en homofil mann som etter fransk lov ble nektet å donere blod fordi han var seksuelt aktiv. EU-domstolen ble bedt om å vurdere om en slik permanent utelukkelse er forenelig med direktiv 2004/33/EF (om bruk av blod og blodkomponenter fra mennesker).  Ifølge dette direktivet er personer, hvis seksuelle atferd utsetter dem for stor risiko for å pådra seg alvorlige smittsomme sykdommer som kan overføres med blodet, permanent utelukket som blodgivere.

I Danmark har det vært debatt om hvorvidt homo- og bifile fortsatt skal være utelukket som blodgivere, etter at flere partier har uttrykt ønske om å fjerne forbudet. Sundhedsstyrelsen vil ikke endre reglene, og påpeker at HIV-forekomsten hos danske homofile menn er 13 ganger større enn hos heterofile. Ifølge DR.dk vil ikke EU-domstolens uttalelse få noen konsekvenser for Danmark, fordi den er spesifikt rettet mot Frankrike. Heller ikke i Norge har menn som har sex med menn lov til å gi blod, men ifølge NRK er alle partier for en lovendring.

Flere EU-land (Spania, Italia, Slovakia, Finland, Sverige og Storbritannia) har tilpassede regler slik at sex mellom menn ikke gir permanent utelukkelse som blodgiver.

 

EU undersøker el-markedet i EU-land

Europakommisjonen har startet en undersøkelse av energisektoren i Sverige, Danmark, Tyskland og åtte andre EU-land. Det stilles spørsmål ved om ordninger som skal sikre tilstrekkelig kapasitet for el-produksjon er ulovlig statsstøtte.

Kommisjonen viser til at stadig flere land er i ferd med å innføre såkalte kapasitetsmekanismer. Dette er ulike former for støtte til kraftverk for at de skal være en «back-up» i perioden hvor det produseres mindre vind- og solenergi. Statsstøtte kan være berettiget i visse situasjoner, erkjenner Kommisjonen, men landene må i så fall vise til at det er nødvendig og at det er innrettet slik at det ikke vrir konkurransen i EUs indre marked.

Ifølge EurActiv støtter miljøbevegelsen Kommisjonens undersøkelse og mener kapasitetsmekanismer ofte er skjult subsidiering av fossile kraftverk. Samtidig kritiserer de Kommisjonen for ikke å undersøke situasjonen i Storbritannia. European Wind Energy Association er positive og mener kapasitetsmekanismer ikke må sees som en erstatning for å investere i nettforbindelser og økt samtrafikk, eller som et hinder for regionalt samarbeid mellom medlemslandene. Eurelectrics, som representerer energiselskapene, mener kapasitetsmekanismene må være riktig utformet for å være en del av et europeisk energimarked. De oppfordrer politikere til å sørge for at støtteordningen ikke stopper ved nasjonale grenser.

Landene skal rapportere til Kommisjonen innen utgangen av 2015. De endelige resultatene skal offentliggjøres i midten av 2016.

Undersøkelsen skal supplere og støtte gjennomføringen av de nye retningslinjene for statsstøtte til miljø og energi, som trådte i kraft i juli 2014. Retningslinjene beskriver hva som må til for at støtte til kapasitetsmekanismer kan godkjennes. Blant annet skal de ikke ødelegge insentiver for bygging av mellomlandsforbindelser. Samtidig er undersøkelsen også en del av arbeidet med et lovforslag om utforming av et elektrisitetsmarked innenfor rammene av EUs strategi for en energiunion. Lovforslaget er ventet andre eller tredje kvartal i 2016. Ett av forslagene som har vært vurdert er å gi EUs energibyrå ACER en overordnet beslutningsmyndighet knyttet til kapasitetsmekanismer. 

Den danske regjeringen la nylig fram sin årlige energipolitiske redegjørelse. Det blir pekt på utfordringer ved at kraftverk har problemer med å tjene penger, og at deler av kapasiteten vil falle bort fram til 2020. Regjeringen har satt i gang to prosjekter, med deltakelse fra sentrale aktører innenfor energisektoren, for å vurdere utviklingen i elforsyningssikkerheten på kort og mellomlang sikt. Resultatet fra prosjektene ventes i september.

 

EU undersøker diskriminering av romfolk

Både Slovakia og Tsjekkia blir etterforska av Europakommisjonen for muleg diskriminering av romfolk. I begge landa finst det integreringstiltak som får støtte gjennom EØS-midlane.

I haust innleidde Kommisjonen etterforsking av Tsjekkia for brot på EUs diskrimineringsreglar når det gjeld forholda for romfolk i landet. Det var første gong det blei starta undersøking rundt brot på desse EU-reglane, skriv europaportalen.se. Sist veke blei etterforskinga utvida til nabolandet Slovakia. Romfolk skal særleg vera diskriminerte i skulesystemet i dei to landa. Mellom anna skal det vera forholdsvis mange elevar som er plasserte i spesialskular.

EØS-midlar blir brukt til å støtta integreringstiltak for romfolk i både Tsjekkia og Slovakia. Ei oversikt frå desember viser at det dreier seg om i alt 51 millionar euro til ulike tiltak i desse to landa.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Should The UK withdraw from The EU: Legal aspects and effects of possible options - notat frå Foundation Robert Schuman.

Digital Single Market – Briefing fra European Parliament Research Service (EPRS). En oversikt og kort sammendrag av rapporter fra EPs Policy Department on Economic and Scientific Policy i tidsrommet 2012-2015.

Annual Risk Analysis 2015 - Frontex sin årlege risikoanalyse: «Last year, the European Union detected the biggest number of illegal border crossings since Frontex data-collection started eight years ago. […] Syrians fleeing their country were the largest group of irregular migrants seeking to enter the EU».

The proposed EU passenger name records (PNR) directive : Revived in the new security context - orienteringsnotat frå European Parliamentary Research Service.

The EU’s Arctic Policy: Eventually Getting Somewhere? - artikkel av Andreas Raspotnik og Andreas Østhagen, The Arctic Institute: «with a mandate to implementing and improving policy areas that reach beyond each MS, the EU’s role in environmental regulation with regards to shipping and fisheries should not be underestimated. This could also be highlighted to the benefit of the Arctic, as the EU sets somewhat loftier goals in its Arctic policy engagement».

No Move without Free Movement : The EU-Swiss controversy over quotas for free movement of persons - notat fra Centre for European Policy Studies (CEPS): «The focus of this Policy Brief is the Swiss referendum of 2014 against ‘mass immigration’ in Switzerland. It identifies the challenges that a quota on EU citizens’ free movement rights to Switzerland would pose to EU-Swiss relations».

Hälsoskyddsregler i TTIP : vad kan EU och USA uppnå tillsammans?  - rapport fra svenske Kommerskollegium: «Syftet med den här skriften är att beskriva hur hälsoskyddsregler han­teras i TTIP. Skriften förklarar WTO:s grundläggande regelverk för medlemsländernas hälsoskyddslagstift­ning, och redogör för vilken typ av kompletterande överenskommelser som kan nås i ett frihandelsavtal».

Financial integration in Europe - årlig rapport fra Den europeiske sentralbanken (ECB): «Financial integration in the euro area has improved steadily and has reached a level close to that before the sovereign debt crisis. Establishment of Banking Union and unconventional monetary policy actions taken by the ECB are major drivers of the improvement. Financial integration is crucial for restoring efficient credit flows to the real economy».

 Youth entrepreneurship in Europe: Values, attitudes, policies - rapport fra Eurofound: «Despite the low share of young self‑employed generally, young people in Europe are quite interested in setting up as entrepreneurs: 48% of this group find this employment form desirable and 41% view it as feasible. While these shares are considerably higher than the share of young self‑employed people, they are considerably lower than those recorded in other parts of the world such as Brazil, China, India and the United States». Tall for Norge er henholdsvis 30 prosent (desirable) og 60 prosent (feasible).

Europeans’ attitudes towards security - eurobarometer-undersøkelse fra Europakommisjonen: «This study first establishes how secure European citizens feel and the impact of various factors on this feeling. […] Additionally, respondents consider whether there has been a price to pay in terms of personal freedom so that governments can effectively fight terrorists and criminals, and whether new technologies might improve – or undermine – the security of European citizens».  Se også kortversjonen (factsheet).

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere. 

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen, Håvard Tvedte (stortingsbiblioteket).