EØS og Sveits: Europaparlamentets rapport  

På mandag ble et utkast til rapport om EØS og Sveits presentert og diskutert i Indre markedskomiteen (IMCO). Det er planlagt en høring i komiteen 7. mai. Norge oppfordres blant annet til å gjennomføre regler knyttet til det indre energimarked.

Saksordfører Andreas Schwab (EPP, Tyskland) har utarbeidet rapportutkastet. Han trekker særlig fram hindringene knyttet til å gjennomføre et effektivt indre marked, og viktigheten av et velfungerende marked for å fremme vekst, sysselsetting og bedre konkurranseevne. EØS-avtalen blir beskrevet som solid, effektiv og velfungerende. Mens det på den ene siden blir vist til at EØS/EFTA-landene har et gjennomføringsunderskudd på 1,9 prosent, blir det også framhevet at det er gjort betydelige framskritt for raskt å gjennomføre indre markeds-regelverket. Spesielt framheves avtalen om deltakelse i EUs finansbyråer.

I rapporten blir det stilt spørsmål ved stadige forespørsler om tilpasninger og unntak. Dette fører til unødvendige forsinkelser og et fragmentert indre markedet. Schwabe har også forståelse for at det er behov for å vurdere EØS-relevans og for tekniske tilpasninger ved ny EU-lovgivning, men EØS/EFTA-landen blir sterkt oppfordret til å gjøre noe med denne situasjonen for å sikre like konkurransevilkår i det indre marked.

For Norges del understrekes det at båndene er styrket de siste årene. Norsk deltakelse i «Frontrunners»-initiativet (se saken nedenfor) framheves som positivt. Norge oppfordres til å gjennomføre regelverket raskere, og en fullføring av det indre energimarkedet framheves spesielt. Ostetollen omtales ikke i utkastet til rapport.

Forholdet mellom Sveits og EU får mest oppmerksomhet i rapporten. Behovet for en institusjonell rammeavtale (FMPA) understrekes, og Sveits oppfordres til å overholde reglene om fri bevegelse av personer. Schwabe skriver at man «fully supports the EU’s rejection of July 2014 of the Swiss Authorities’ request to renegotiate the FMPA with a view to introducing a quota or a national preference system».

I tillegg til Andreas Schwabe er det tre skyggeordførere: Maria Grapini (S&D, Romania), Ulrike Trebesius (ECR, Tyskland) og Ulla Tørnæs (ALDE, Danmark). Sysselsettings- og sosialkomiteen (EMPL) vil også om kort tid legge fram sin rapport. Anne Sander (EPP, Frankrike) er saksordfører i denne komiteen. Plenumsbehandlingen er foreløpig satt til 5. oktober.

 

Kommisjonen vil prioritere det indre marked

EU-kommissær Jyrki Katainen ønsker å slå ned på land som ikke gjennomfører indre marked-regelverket. Han vil ha verktøy for å overvåke og presse EU-landene, og sammenligner dette med verktøy som i dag finnes for håndheving av de finanspolitiske reglene.

Flere planer for utvikling av det indre marked ventes de neste månedene: et digitalt indre marked, en kapitalmarkedsunion og en energiunion. I tillegg skal Europakommisjonen i løpet av året legge fram en handlingsplan for det indre marked, med vekt på tjenestesektoren og SMB-er. Ifølge EUobserver håper Katainen at denne Kommisjonen skal bli husket for å ha utviklet det indre marked, og viser til behovet for en fordypet europeisk integrasjon.

Jyrki Katainen har ansvar for EUs investeringsfond EFSI, og er for tiden på «turne» i EU-landene for å prøve å hente midler til fondet. Kommisjonens mål er å mobilisere 315 milliarder euro i løpet av de neste tre årene. Katainen mener imidlertid at på lang sikt er det tiltak knyttet til det indre marked som vil ha størst effekt på den økonomiske veksten i EU.

Dette underbygges av en oppdatert rapport fra Europaparlamentets European Added Value Unit: Mapping the Cost of Non-Europe 2014-19. Ifølge rapporten kan den europeiske økonomien bli styrket med nesten 1600 milliarder euro i året. Dette vil skje enten ved å utdype eller å utvikle det europeiske samarbeidet på enkelte områder. Størst potensialet har disse områdene: et indre marked for forbrukere og borgere, digitalt indre marked, et integrert energimarked, reformen av markedet for finansielle tjenester og TTIP.

Norge er med i det såkalte «Frontrunners»-initiativet. Flere land har gått sammen, utenfor EUs vanlige prosedyrer og institusjoner, om tiltak for å forbedre og effektivisere det indre marked. Det er så langt pekt ut fire prioriterte områder: hindringer for grensekryssende netthandel, økonomiske konsekvenser av at yrker er regulert, erfaringer med indre markeds-sentre og nasjonale kontaktpunkt med informasjon om hvordan selge tjenester.

 

Svensk motstand mot direktiv om enkeltpersonforetak

Den svenske justisministeren fikk flertall i Riksdagen for å arbeide for endringer i et forslag som er til behandling i EU om enkeltpersonforetak med begrenset ansvar. I Norge ønsker regjeringen å hindre at nye regler fører til økt økonomisk kriminalitet.

Europakommisjonen foreslo for ett år siden å opprette en ny nasjonal selskapsformen, omtalt som SUP («Societas Unios Personae»), som skal følge de samme reglene i alle EU-landene. Formålet er å fremme vekst og verdiskapning gjennom å gjøre det enklere for SMB-er å etablere et datterselskap i et annet land. Direktivet skal gjøre det mulig for en «fysisk person» å opprette et SUP-selskap via online-registrering, i løpet av tre dager, og med en minimum kapital på 1 euro.

Et flertall i Civilutskottet i Sveriges riksdag støttet 16. april justisminister Morgan Johansson (S) i de endringene han vil arbeide for i Rådet. Flertallet besto av de rødgrønne partiene og Sverigedemokratene. Bekymringen gjelder blant annet at uærlige selskaper skal omgå nasjonale arbeids- og skatteregler, og at det skal bli lettere å etablere såkalte «postkasseselskaper».

Forslaget har vært på høring i Sverige. Ifølge Svenska Dagbladet er flere tunge høringsinstanser kritiske. Både Ekobrottmyndigheten og Kronofogden er redd for at selskapsformen kan brukes som en plattform for økonomisk kriminalitet. Bolagsverket advarer mot at det blir vanskeligere å oppdage ID-tyveri siden det er problematisk å kontrollere personer som er bosatt i andre EU-land. Säkerhetspolisen er bekymret for at selskapsformen kan brukes ved finansiering av terrorisme.

I Europaparlamentet har de store partigruppene ulike meninger. Den konservative gruppen (EPP) er positiv til tiltaket, som de mener kan gi økt grensekryssende handel og lette de administrative byrdene for SMB-er. EPP har saksordføreren i ansvarlig komite (Rettskomiteen, JURI). Marlene Mizzi (S&D, Malta) har ansvaret i Indre markedskomiteen (IMCO). Mizzi har lagt inn forslag til over hundre endringer, blant annet for å hindre skatteunngåelse, utnyttelse av arbeidstakere og kreditorer gjennom «postkasseselskaper» og «forum shopping» (at saksøkte kan velge den mest gunstige lovvalg/verneting):  «Overall, the initiative is positive but the mechanism chosen is not necessarily the best one. We do not want to create yet another regime over and above national legislation».

Statsråd Monica Mæland (H) svarte nylig på et skriftlig spørsmål fra Svein Roald Hansen (Ap) om holdningen til den norske regjeringen: «Tiltak for å gi SMB tilgang til en foretaksform med begrenset ansvar har også preget den selskapsrettlige utviklingen som har foregått i Norge de siste årene Det er potensial for forenklinger, men samtidig er det behov for å forebygge regelbrudd og økonomisk kriminalitet. Mange av de samme avveiningene som er drøftet om forenklinger for å forbedre norske SMBs mulighet for å benytte aksjeselskap som foretaksform gjelder ved vurderingen av det forslaget som Europakommisjonens fremmet i april 2014».

 

Den tyske regjeringen foreslår «mini-datalagring»

Tysklands regjering har lagt fram et forslag til retningslinjer for datalagring. Det foreslås at trafikkdata fra nett og telefoni skal lagres i ti uker og at mobilposisjoner lagres i fire uker. Data om e-post skal ikke lagres.

Terrorangrepet i Paris har satt fart i arbeidet med å innføre regler for datalagring i Tyskland. «We are bringing the goals of fighting crime in harmony with high data protection standards», sa justisminister Heiko Maas (SPD) da han la fram retningslinjene. Han mente at forslaget er i tråd med vilkårene satt av både den tyske forfatningsdomstolen og EU-domstolen.

I 2010 slo den tyske forfatningsdomstolen fast at loven som gjennomførte datalagringsdirektivet var i strid med den tyske grunnloven. Det har i lang tid vært uenighet mellom regjeringspartiene om datalagring. Det er varslet at et lovforslag vil bli lagt fram om kort tid. I retningslinjene som ble lagt fram 15. april er det blant annet enighet om:

• Trafikkdata for telefonsamtaler og internettbruk skal lagres i maksimum ti uker.
• Informasjon om posisjon/sted skal lagres i maksimum fire uker.
• E-posttrafikk skal ikke lagres.
• Det skal ikke være tillatt å opprette en personlig fil for en person eller spore personens bevegelser.
• Flere yrkesgrupper, som parlamentsmedlemmer, journalister, advokater og leger unntas fra lagringskravet.
• Kun sikkerhetsmyndigheter skal ha tilgang til dataene. Det vil kreve en dommeravgjørelse for å få utlevert data.
• Datalagringssenter skal ligge i Tyskland.

Retningslinjene blir kritisert av flere av opposisjonspartiene. De viser til at på tross av at det innføres minimums og maksimums lagringstid, så er det fortsatt snakk om en grunnløs og storskala overvåking av trafikkdataene til alle tyske borgere. Også enkelte i regjeringspartiet SPD er kritiske og stiller spørsmål ved om det vil bli godkjent av den tyske forfatningsdomstolen.

 

EUs borgerinitiativ slår ikke an i Danmark

Europakommisjonens borgerinitiativ skal gi EU-borgere mulighet til å sette saker på den politiske dagsorden. Etter tre år har ingen dansker tatt initiativ for å bruke verktøyet.

Siden ordningen ble lansert i 2012 er det registrert rundt femti påbegynte initiativ, og av dem har tre nådd kravet om 1 million underskrifter fra syv forskjellige land. I Danmark har man ikke klart å samle det nødvendige antall danske underskrifter (9750) ved noen av tilfellene. Den svake oppslutningen forklares med EU-skepsis og en for komplisert prosedyre, sammen med en manglende tradisjon i Danmark for denne typen direkte demokrati.

Ifølge Lisboatraktaten skal et borgerinitiativ vedrøre et område hvor Kommisjonen har mandat til å foreslå lovgivning. Hvis initiativet får nok underskrifter skal Kommisjonen drøfte spørsmålet og offentliggjøre et svar i form av en meddelelse. ECI Campaign, en grasrotbevegelse som arbeider for å forbedre ordningen, hevder borgerinitiativet står i fare for å bryte sammen. De mener det har vært for vanskelig å få godkjent initiativ fordi de skal falle inn under EUs gjeldende kompetanseområde, og at en altfor snever tolking av regelverket kveler debatten. «Nesten halvparten av alle initiativene har blitt erklært for ikke-gyldige, og ofte på et grunnlag som man må stille spørsmålstegn ved», sier leder Carsten Berg.

Borgerinitiativet kritiseres også for at verktøyet er for komplisert og bare brukbart for godt organiserte interessegrupper. Kun to initiativ («Right2Water», «One of us») har nådd det siste stadiet av prosessen, som har medført en formell reaksjon fra Kommisjonen, uten at det har ledet til lovforslag. Kommisjonen presenterte nylig en rapport om ordningen, hvor det hevdes at det at to initiativ har gått gjennom hele prosessen viser at det nye regelverket er gjennomført i praksis. Undersøkelsen etterlyser også forbedringer, og Kommisjonen ønsker blant annet å se på tiltak for å bedre registrering av underskrifter online. I juni forventes Kommisjonens respons på det siste initiativet som har tilfredsstilt kravene, Stop Vivisection, som vil stanse bruk av dyreforsøk i forskning. Ordningen med borgerinitiativ skal etter planen evalueres til neste år.

 

Svensk klage kan føre til økt åpenhet i EU

Tidligere EU-parlamentariker Carl Schlyter (De Grønne, Sverige) vant nylig en sak i EU-domstolen. I praksis kan det føre til mer åpenhet om Europakommisjonens arbeid.

Schlyter tok Kommisjonen til EU-domstolen fordi han ikke fikk tilgang til dokumenter i en sak om nanomaterialer. Frankrike og ni andre land hadde gått sammen om et register for å regulere og merke produkter som inneholdt nanomaterialer. Ifølge EU-regelverket må denne typen nasjonale ordninger meldes/notifiseres. Kommisjonen hadde innvendinger mot initiativet, men Schlyter ble nektet innsyn i dokumentene.

Både den svenske og finske regjeringen har støttet Carl Schlyter i EU-domstolen, mens Frankrike støttet Kommisjonen. Schlyter sier til Europaportalen.se at han vant på alle punkter, og at prosessen i slike saker nå skal være offentlig. Det dreier seg om et hundretalls nasjonale regelendringer hvert år.

For Norges del gjelder dette den såkalte EØS-høringsloven. Mens EU-landene melder nye eller endrede tekniske krav til varer til Kommisjonen, så melder Norge sakene til EFTAs overvåkingsorgan ESA. Formålet med en slik melding er å motvirke at det oppstår handelshindringer. Ferske norske eksempler er avgift på plastposer og matmerkeordningen Nøkkelhullet.

Kommisjonen har to måneder på å anke EU-domstolens avgjørelse. De Grønnes partigruppe i Europaparlamentet ber Kommisjonen om ikke å anke, og viser til at kommisjonspresident Jean-Claude Juncker har uttalt at han vil prioritere å gjøre EU-institusjonene mer åpne: "This landmark ruling has fundamental implication for increasing transparency of how the European Commission works".

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Status på forhandlinger om en transatlantisk frihandelsaftale – notat fra Folketingets EU-oplysning: «I næste uge indledes 9. forhandlingsrunde mellem EU og USA om en frihandelsaftale. Mens kapitlet om investor-stat-konfliktløsning er fast-frosset, sker der i varierende grad fremskridt på de øvrige 23 kapitler. Tidshorisonten for en aftale er uklar».

Small and Medium Sized Enterprises and the Transatlantic Trade and Investment Partners – rapport fra Europakommisjonen: «It presents the results of a survey of small and medium-sized enterprises (SMEs) carried out in 2014 on challenges they face when exporting to the United States. It also uses newly available data to look at the scale of exports by EU SMEs to the United States».

Öppen utfrågning om ett frihandelsavtal mellan EU och USA – høyring i Sveriges riksdag  23. april kl. 8.30-11.55, arrangert av Næringskomiteen og Utanrikskomiteen. Blant innleiarane er EUs handelskommissær Cecilia Malmström. Høyringa kan følgjast via Riksdagens web-tv.

Politico.eu – ny nettside lansert i dag: «Politico, the Washington-based political news organisation founded in 2007, has a clear ambition for its Brussels office: “to be Europe’s leading publication on politics and policy”, says John Harris, co-founder and editor-in-chief of Politico».

Lobbying in Europe: hidden influence, privileged access – rapport fra Transparency International: «This report examines the practice of lobbying and the attempts to regulate it in 19 European countries and within the three core EU institutions».

Yearbook of European Security 2015 – fra The European Union Institute for Security Studies (EUISS): «annual publication compiling key documents and data related to the EU’s Common Foreign and Security Policy (CFSP) and Common Security and Defence Policy (CSDP) for the year 2014. The 2015 edition also includes a chapter on climate change that investigates which regions of the world may be particularly vulnerable to security challenges arising from shifting climatic trends».

Being young in Europe today – publikasjon fra Eurostat som på en oversiktlig måte presenterer statistikk om situsjonen for barn og unge i EU. Omhandler tema som: helse, familie, utdanning, arbeidsmarked, levekår og om å være ung i den digitale verden.

Open Data : Council votes on legislative acts – Rådet har for første gang gitt tilgang til åpne data. De inneholder datasett med voteringer tilbake til desember 2009. Dataene oppdateres daglig, og kan fritt lastes ned og gjenbrukes.

Fremtidens regulering af civile droner - rapport utarbeida i samarbeid mellom tre danske departement: Erhvervs- og Vækstministeriet, Justitsministeriet og Forsvarsministeriet. Bakgrunnen for rapporten er at marknaden for sivile droner er i eksplosiv vekst: «EU-kommissionen forudsiger, at der frem mod 2050 kan skabes 150.000 jobs og en omsætning på 15 mia. euro i Europa». 

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen, Håvard Tvedte (stortingsbiblioteket).