Rådet utsetter liberalisering av jernbanen

Det latviske formannskapet har gitt opp å få til et kompromiss om EUs fjerde jernbanepakke. På tross av at kompromissforslaget er mindre ambisiøst enn det opprinnelige forslaget, blir den politiske delen av «pakken» sett på som svært sensitiv.

Ifølge Europolitics er det en ting som er sikkert: offentlige myndigheter vil fortsatt ha betydelig handlingsrom til å fortsette med direkte tildelinger av kontrakter for persontransport, uten anbudsprosedyrer. Dette vil være tilfelle for små kontrakter. Definisjonen av «små» har blitt utvidet fra Europakommisjonens opprinnelige forslag. Mindre EU-land gikk sammen på rådsmøtet i mars og fikk også inn unntak for små markeder og for isolerte markeder, som de baltiske landene.

Tilgangen til rullende materiell (lokomotiver og vogner) er et annet område hvor det har vært en innstramming. Kommisjonen foreslo opprinnelig løsninger som skulle gjøre det lettere for nye aktører å legge inn anbud, blant annet en plikt for offentlige myndigheter til å sette opp et leasingselskap for utstyr. Dette har forsvunnet i kompromimssforslaget. Ifølge Europolitics kan det ende opp med at den eneste forpliktelsen oppdragsgivere har er å måtte gjøre en vurdering om hvorvidt det er behov for å vedta tiltak for å lette tilgang til utstyr. 

På rådsmøtet i juni vil det latviske formannskapet presentere en framdriftsrapport. Målet er et vedtak på møtet i oktober, under Luxembourg sin formannskapsperiode.  Luxembourg har vært en pådriver for å få på plass unntak for små markeder. Mest sannsynlig vil det være Nederland, som tar over 1. januar 2016, som avslutter saken.

 

EU naboskapspolitikk på høyring – revisjon til hausten

For tida pågår det ei omfattande høyring om EUs naboskapspolitikk. På bakgrunn av høyringssvara vil Europakommisjonen presentera eit revidert politikkforslag til hausten.

Naboskapspolitikken gjeld utvikling av EU sitt samarbeid med 16 naboland i aust og sør: Algerie, Egypt, Israel, Jordan, Libanon, Libya, Marokko, Palestina, Syria, Tunisia, Armenia, Aserbajdsjan, Kviterussland, Georgia, Moldova og Ukraina. I eit bakgrunnsnotat frå Folketinget blir det vist til at sjølv om naboskapslanda og EU har auka samhandelen sidan 2004, så har utviklinga gått motsett veg når det gjeld økonomiske og sosiale reformer.

EUs naboskapspolitikk er særleg blitt kritisert for å forholda seg altfor einsarta til EU-samarbeid for 16 ofte svært ulike land. Det einaste desse landa har til felles er geografisk nærleik til Europa – forskjellane er derimot store når det gjeld behov og utfordringar.

Naboskapspolitikkens manglande fleksibilitet i møte med uføresette omveltingar, som den arabiske våren og Ukraina-krisen, har også blitt kritisert. Det same har eit manglande samarbeid med andre aktørar i regionane, som for eksempel Den afrikanske union og Den arabiske liga. EUs utanrikssjef Federicia Mogherini skal under høyringslanseringa ha signalisert at naboskapspolitikken har vore noko naiv og konfronterande, og at dette skal rettast opp i det nye forslaget til hausten.

Sist veke var det møte mellom EU og landa som deltar i det austlege partnarskapssamarbeidet. Der blei det slått fast at møtet var første steg mot styrka samarbeid som tar omsyn til dei ulike interessene til partnarlanda. På rådsmøtet i april bad EUs utanriksministrar om at Kommisjonens revisjonsforslag også blir sett i samanheng med EUs utanriks- og sikkerheitspolitikk. Utanrikskomiteen i Europaparlamentet arbeider for tida med sin rapport om saka, og i utkastet blir det mellom anna føreslått å peika ut eigne spesialutsendingar som skal koordinera politikken med naboskapslanda.

Høyringa er retta mot aktørar i både EU- og naboskapslanda, og tar utgangspunkt i fire område:
- Differensiering: Kan det samarbeidast med EU på ulikt nivå?
- Fokus: I kva sektorar er det viktigast med betre samarbeid?
- Fleksibilitet: Kva reiskap treng EU i møte med ulik utvikling?
- Eigarskap og synleggjering: Korleis kan ein møta interesser frå både naboskapslanda og EUs medlemsland?
Høyringsfristen er 30. juni.

Naboskapspolitikken er også relevant for Noreg sidan EUs assosieringsavtalar med nye land delvis gir tilgang til den indre marknaden og EU-program. Noreg har også forhandla fram frihandelsavtalar med fleire av naboskapslanda gjennom EFTA. I årets arbeidsprogram for EU-saker står det mellom anna at regjeringa «støtter EUs naboskapspolitikk, og vil føre en tett dialog med Kommisjonen og EUs medlemsland når den skal revideres i 2015».

 

Lovavdelingens vurdering av ACER og Grunnloven

Justisdepartementets lovavdeling vurderte i 2011 forholdet til Grunnloven dersom ACER-forordningen blir en del av EØS-avtalen. Vurderingen har vært unntatt offentlighet, men en sladdet versjon er nå tilgjengelig.

I forbindelse med at den tredje energimarkedspakken skal innlemmes i EØS-avtalen, forhandler EØS/EFTA-landene om deltakelse i EUs energiregulatorbyrå ACER. Byrået har myndighet til å gjøre vedtak og ilegge bøter på en slik måte at det krever myndighetsoverføring. I Europautvalget i desember 2014 sa Helgesen at selv om spørsmålet om vedtakskompetanse er en del av forhandlingene, er den konkrete problemstillingen av en helt annen karakter enn i saken om deltakelse i EUs finanstilsyn.

Lovavdelingen ble i juni 2010 bedt om å vurdere om vedtaket i Stortinget ville kreve vedtak etter Grunnlovens § 93 (nå § 115) eller om det er tilstrekkelig med § 26 («lite inngripende» myndighetsoverføring). Uttalelsen har vært unntatt offentlighet. I Europautvalget i oktober 2012 sa olje- og energiminister Ola Borten Moe at det skyltes «hensynet til norsk posisjon i samtalene med EU om EØS-tilpasningene».

Departementet har nå offentliggjort en versjon hvor selve vurderingene i stor grad er sladdet. I uttalelsen beskrives ACERs kompetanse og de områdene som reiser konstitusjonelle spørsmål, det vil si områder hvor byrået kan fatte bindende vedtak. Det vises også til at det er EU-domstolen som i siste instans skal avgjøre klager på ACER-vedtak. Det betyr at innlemmelse i EØS-avtalen også medfører en overføring av myndighet til EU-domstolen.

I kapittelet om forholdet til Grunnloven viser lovavdelingen til to tidligere uttalelser om «lite inngripende» myndighetsoverføring: GMO-forordningen (2009) og deltakelse i EUs flysikkerhetsbyrå (2010). Lovavdelingen slår fast at ACERs myndighet gjelder et avgrenset saksområde (kraftbransjen). Vurderingen av om myndighetsoverføringen reiser viktige eller omstridte politiske og samfunnsmessige spørsmål er unntatt offentlighet. Lovavdelingen skriver videre at i hvilken grad norske myndigheter kan delta i beslutningsprosessen og hvilke tilpasninger man kan få er av betydning for om myndighetsoverføringen kan regnes som «lite inngripende».

I den europapolitiske redegjørelsen i høst sa statsråd Vidar Helgesen at: «Regjeringen arbeider for en to-pilarløsning, det vil si en løsning der eventuelle vedtak overfor den norske regulatoren, som er Norges vassdrags- og energidirektorat, skal treffes av et EFTA-organ». I regjeringens posisjonsnotat står det at et forslag til EØS-vedtak ble oversendt EU høsten 2013. Det har  pågått samtaler mellom Kommisjonen og EFTA våren og høsten 2014, og det tas sikte på et EØS-vedtak i 2015. I EØS-rådsmøtet i november la representanten fra EU vekt på at energimarkedspakken må inlemmes i EØS-avtalen: «a swift solution will be identified for the appropriate level of EEA EFTA participation in the Agency for the Cooperation of Energy Regulators (ACER)».

 

TTIP: Bred EU-støtte for ISDS-forslag

EUs utenriksministre diskuterte 7. mai TTIP-forhandlingene med fokus på investor-stat tvisteløsning (ISDS).

Utgangspunktet for diskusjonen var et foreløpig notat fra handelskommissær Cecilia Malmström med forslag til reform av ISDS-mekanismer i TTIP og andre fremtidige investeringsavtaler. Malmström ønsker å sikre investorers rettigheter, men ikke på bekostning av «governments’ right to regulate». Forslagene innebærer at en stat ikke kan bli tvunget til å endre lovverket, men kun å gi kompensasjon i tilfeller der investor anses å ha blitt urettferdig behandlet (f.eks. som følge av diskriminering eller ekspropriasjon). «I want the rule of law, not the rule of lawyers» skriver Malmström på bloggen sin. Det mest omfattende forslaget er på sikt å opprette en permanent, internasjonal domstol for investeringer. Forslaget inkluderer også innføring av ankemulighet samt etiske prinsipper for voldgiftsdommere.

Edgars Rinkēvičs, utenriksminister i Latvia og leder av rådsmøtet dette halvåret, uttalte at det er viktig å få et endelig forslag raskt på plass: «Defining a common position on ISDS will allow us to inject new momentum into TTIP and to engage fully with the US in all areas of negotiation. It will enable us to make every effort to conclude negotiations on an ambitious, comprehensive and mutually beneficial agreement». Malmström indikerte at hun vil sluttføre et lovforslag innen utgangen av sommeren. 

Ifølge Europolitics var ministrene generelt sett positive. Østerrike fremhevet den sterkere betoningen av retten til å regulere som en viktig forbedring, mens notatet skal ha imøtekommet Berlins forventninger som er oppsummert i et posisjonsnotat.

Den sosialdemokratiske gruppen (S&D) i Europaparlamentet, som har vært blant de mest høyrøstede kritikerne av ISDS, beskrives som «moderat positive». I et møte i Utenrikshandelskomiteen (INTA) 6. mai påpekte S&D at enkelte elementer må forbedres, men at reformforslagene fra Malmström går i riktig retning. Ifølge Europolitics holder de andre politiske gruppene fast ved sine kjente posisjoner.

 

Blandet mottakelse for digital strategi

Europakommisjonens strategi for det digitale indre marked (DSM) får stort sett positiv mottagelse av bransjen og forbrukerorganisasjoner, mens reaksjonene er delte i Europaparlamentet.

Strategien for et digitalt indre marked ble presentert 6. mai, og har form som en arbeidsplan med oversikt over Kommisjonens digitale planer de neste fem årene. Det ble ikke lagt frem forslag til lovreguleringer, noe som innebærer at behandlingen i Parlamentet vil ende opp med en resolusjon, mens det ventes en generell kommentar fra Rådet. Siste utgave av Samferdselsnytt har mer om strategien, men hovedtrekkene har vært kjent lenge. Politico spår vanskelige forhandlinger med medlemslandene, slik tilfellet har vært tidligere på dette området, og mener det kan ta opp til tre år før det blir politisk enighet, og ytterligere to år før det nye regelverket er realisert. I Parlamentet har de politiske gruppene varslet om ulike prioriteringer, og det ventes spesielt diskusjoner knyttet til opphavsrettsreform, forbrukerbeskyttelse og åpenhet. De første reaksjonene på strategien er også blandet, skriver Europolitics.

Den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC er positiv til strategien, og nevner spesielt standpunktet på «geoblocking» som viktig. De er mindre fornøyd med at Kommisjonen har utelatt spørsmålet om avgifter knyttet til opphavsrett. Også kultursektoren er opptatt av opphavsrettsspørsmål, og etterlyser konkrete handlinger for å sikre et rettferdig vederlag for opphavsmenn. Bransjeorganisasjonen Digital Europe understreker viktigheten av å bedre Europas teknologiske evne uten å krysse linjen til proteksjonisme.

USA har uttrykt bekymring for at DSM vil føre til at amerikanske bedrifter utestenges fra det europeiske markedet. Kommisjonen har tidligere varslet at den vil granske store amerikanske nettselskap som Google, Amazon og Facebook for å se om det er behov for strengere regulering, noe som har skapt dårlig stemning over Atlanteren. Europeisk IT-industri vil ikke vokse ved å holde amerikanske selskaper ute, sier sjeføkonom i IKT-Norge Roger Schjerva. Han advarer mot å bygge en «digital Festung Europa», hvor begrensinger i bruk av informasjon og spesielle krav om åpenhet kan skremme de amerikanske selskapene ut.

«Vi vil følge EUs arbeid med strategien tett og ta dette med oss i vårt eget arbeid med stortingsmeldingen om en ny Digital Agenda. Når vi jobber med digitalisering av offentlige tjenester for innbyggere og næringsliv, må vi også se over landegrensene», sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.

Regjeringen sendte i slutten av februar et brev til Kommisjonen, sammen med et «non-paper» som presenterer Norges syn på et digitalt indre marked. DSM var også tema på europautvalgsmøtet 28. april, og kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner sa ved den anledning at Norges innspill var blitt godt mottatt av EU: «Så er det også slik at det er etablert et nettverk på embetsmannsnivå om det digitale indre markedet, hvor vi også forsøker å komme med innspill og være i dialog for å utnytte de mulighetene som er». I samme møte ble det etterlyst en egen melding til Stortinget om DSM.

Harald J. Andersen, direktør for samfunnspolitikk i handelens interesseorganisasjon Virke, sier til Aftenposten at EU har lagt frem en spennende digitalplan. Han mener Norges momsfritak på netthandel med utenlandske selskaper (under 350 kroner) viser at Norge går stikk motsatt vei enn det EU legger opp til. Virke vurderer å melde det norske momsfritaket for netthandel med utenlandske selskaper inn for ESA, for å undersøke om det er i strid med EUs regler for det indre marked.

 

ESA: statsstøtte til Nettbuss var ulovlig

Aust-Agder fylkeskommune har betalt Nettbuss for tjenester som ikke er utført eller som ikke var en del av avtalen, hevder EFTAs overvåkingsorgan ESA. Norske myndigheter må pålegge Nettbuss å betale tilbake den ulovlige statsstøtten.

ESA skriver i pressemeldingen at det er opp til norske myndigheter å beregne hvor mye som skal tilbakebetales. Dette skal skje «uten forsinkelse». Overkompensasjonen gjelder driftsstøtte som Nettbuss har mottatt i perioden 2004-2014. ESAs avgjørelse kan ankes til EFTA-domstolen.

Ifølge Fædrelandsvennen vil ikke fylkesrådmann Arild Eielsen uttale seg om hvilke tjenester det dreier seg om. Han understreker at dette er en komplisert sak og at beløpet ikke er ubetydelig. Da ESA åpnet saken i 2013 sto det i pressemeldingen at: «Selskapet har mottatt årlige tilskudd på NOK 1 million siden 2004 (NOK 2 millioner siden 2010) basert på et interkommunalt prosjekt som har som mål å videreutvikle et bedre transporttilbud i de aktuelle områdene». 

Det er busselskapet Konkurrenten som i sin tid tok saken til ESA. «Vi har jo vært en av hovedkonkurrentene til Nettbuss Sør. Oversubsidieringen har gått ut over vår forretning», sier Konkurrenten til Fædrelandsvennen. Nettbuss er et heleid datterselskap i NSB, og er Norges største busselskap.

ESA har også vurdert om tildeling av kontrakter for lokale bussruter og skolebussruter er i strid med EUs statsstøtteregler.Tildelingen var imidlertid del av en støtteordning som eksisterte før EØS-avtalen trådte i kraft. ESA vil derfor ikke gripe inn mot støtten som gis under denne ordningen. Konkurrenten er kritisk til vedtaket, og vil vurdere om ESA har lagt seg på en mildere linje enn Europakommisjonen har gjort i tilsvarende saker.

Aust-Agder fylkeskommune har også tidligere vært i ESAs søkelys. Saken gjaldt tildeling av busskontrakter uten noen form for anbud eller kunngjøring. Etter en siste advarsel (grunngitt uttalelse) fra ESA i 2012 innrømte Samferdselsdepartementet brudd på EØS-reglene.

 

EP-høyring om Noreg, Sveits, Island og Liechtenstein

Indre marknads- og forbrukarkomiteen (IMCO) gjennomførte sist veke i høyring i samband med den eigeninitierte rapporten om den indre marknaden og tilhøve til EFTA/EØS-landa og Sveits.

Per S. Nestande ved Stortingets Brusselkontor har oppsummert høyringa, og trekker spesielt fram følgjande:

• Det var mest merksemd om Sveits. Mange understreka fri rørsle av personar som grunnleggjande viktig og at Sveits må respektere sine internasjonale plikter
•  I høve til EFTA/EØS-landa vart det framheva at etterslepet må vidare ned, men det vart lagt merke til at det har gått ned frå 2013. Saksordførar Andreas Schwab var villig til å endre omtalen av at EFTA/EØS-landa ber om stadig fleire unnatak og tilpasningar

Også Arbeids- og sosialkomiteen (EMPL) i Europaparlamentet hadde EØS og Sveits på dagsorden sist veke. Komiteen skal gje ei fråsegn til IMCO, og det var særleg Sveits som blei drøfta på møtet.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Innovation Union Scoreboard 2015 – årlig oversikt fra Europakommisjonen: Sverige, Danmark og Finland ligger øverst, mens Norge fortsatt kommer i gruppen «moderate innovators». På side 74 oppsummeres de norske resultatene: «Norway's performance, as compared to the EU, increased until 2012, peaking at 89%, but relative performance has since then been in decline and is at 86% of the EU average for 2014». 

To intervju med statsråd Vidar Helgesen i EurActiv:

• Our EEA contribution costs almost as much as EU membership: «Norway has no intention of becoming an EU member, although being part of the EEA costs the country almost as much as being a full EU member, says Vidar Helgesen».
• Norway minister: Brexit debate overlooked impact on foreign policy, security: «The UK debate about leaving the European Union has overlooked its consequences in terms of security, foreign policy and transatlantic relations, says Vidar Helgesen». 

To rapportar frå Europakommisjonen om forsvarssektoren i forkant av toppmøtet i juni:

• Report on the Implementation of the European Commission's Communication on Defence: «provides an update on the EU's progress in promoting a European Defence and Technological Industrial Base, most notably in the areas of the internal market, research and industrial policies».
• High Representative and Head of the European Defence Agency report ahead of the June 2015 EC: «presents an overview on the EU's activities in security and defence since December 2013 and makes initial proposals to increase the effectiveness, impact and visibility of the CSDP». 

To rapportar om TTIP frå Centre for European Policy Studies:

• The Geostrategic Implications of TTIP: «Daniel Hamilton and Steven Blockmans argue that TTIP has the potential to be a catalyst for trade liberalisation at the global level, but only if the US and the EU are proactive about making the ‘open architecture’ of TTIP a reality».
• The Services Dimension: «First, it looks at the political and economic context and the various alternatives in terms of political support, stressing that only a partnership that ensures substantial economic gains will attract the support of the top policy-makers. Second, the paper makes the point that large economic gains in services require deep discussions on regulatory issues, and third, such discussions cannot rely on the negotiating techniques normally used for goods». 

To rapporter fra Den norske EU-delegasjonen i Brussel:

• Samferdselsnytt nr 3/2015. Omtaler blant annet den nye strategien for et digital indre marked, Kommisjonens ønsker om veiprising, EU-dom om førerkort, behandlingen av forslaget til havneforordning og høring om ny luftfartspakke.
• Økonominytt nr 4/2015. Omtaler blant annet den økonomiske utviklingen i EU, krisen i Hellas, regelverket knyttet til Junckers investeringsplan (EFSI),  diskusjonen om strukturreformer og kort om merverdiavgiftsforslagene som ble lagt frem sammen med Kommisjonens strategi for det digitale indre markedet.

Report on the 2014 European Parliament elections - rapport frå Europakommisjonen: «The report reviews the 2014 elections, including measures taken to enhance their transparency, democratic conduct and the European dimension. It assesses citizens’ awareness of the elections and the associated rights, action taken by Member States and EU institutions in this respect, and actual turnout. It also looks at the enforcement of EU citizens’ electoral rights». 

Combating Sexual Orientation Discrimination in the European Union - rapport frå Europakommisjonen: «The particular focus of the report is on the relevant provisions of the Employment Equality Directive, the case-law of the Court of Justice of the EU and on the practical implementation at national level in all Member States».

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen, Håvard Tvedte (stortingsbiblioteket), Janne Irene Einan (utredningsseksjonen) og Per S. Nestande (internasjonalt sekretariat).