Kommisjonen anbefaler frivillig opprinnelsesmerking

De fordelene som obligatorisk opprinnelsesmerking gir forbrukerne, oppveier ikke for ulempene knyttet til økte priser, administrative byrder og et indre marked som fungerer dårligere, slår Kommisjonen fast.

Da EU vedtok matinformasjonsforordningen i 2011 ble det stilt krav om at Europakommisjonen skulle ha utarbeidet en rapport om en eventuell ytterligere utvidelse av kravene om obligatorisk opprinnelsesmerking og merking av opphavssted. Nylig ble det lagt fram to rapporter som dekker følgende matvarer:

• melk og melk brukt som ingrediens i meieriprodukter
• uforedlede næringsmidler (for eksempel ferdigpakket grønn salat)
• næringsmidler som bare består av en ingrediens (for eksempel mel og sukker)
• ingredienser som utgjør mer enn 50 prosent av et næringsmiddel (for eksempel hvete i brød)
• annet kjøtt (kanin, hest, vilt)

Rapportene tar for seg fordeler og ulemper med obligatorisk merking. Kommisjonen mener at en frivillig merkeordning er en god løsning. Krav om obligatorisk merking vil bidra til økte administrative byrder for matindustrien og myndighetene, gi økte priser og gripe inn i avtaler med tredjeland. Rapporten skal nå behandles i Rådet og Parlamentet, som vil bestemme om Kommisjonen skal gå videre med konkret lovgivning.

FoodDrinkEurope, som representerer den europeiske matindustrien, ønsker Kommisjonens anbefalinger velkommen, og understreker at industrien allerede foretar merking på frivillig basis der dette er gjennomførbart og et ønske fra forbrukerne.

Den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC, som ønsker obligatorisk merking, er skuffet over Kommisjonens konklusjon. De viser til at forbrukerne ønsker å bli informert om landet eller regionen maten kommer fra. BEUC har liten tro på at industrien vil inngå frivillige merkeordninger av større skala: «Such an approach is a little too close to asking turkeys to vote for Christmas».

Europaparlamentet ba tidligere i år Kommisjonen om å legge fram lovforslag om obligatorisk opphavsmerking av kjøtt brukt i bearbeidet mat, for eksempel lasagne. Den danske EU-parlamentarikeren Christel Schaldemose (S&D) sier til Altinget.dk at hun ikke er overrasket over Kommisjonen konklusjon, som er i tråd med ønsket om mindre regulering. Schaldemose mener imidlertid at mange i Parlamentet, i hvert fall i den sosialdemokratiske gruppen, vil støtte obligatorisk merking av bearbeidet kjøtt, melk og de mer sjeldne typene kjøtt. 

I mars ba Stortinget regjeringen sørge for å ta initiativ til bedre merkeordninger for mat som også stiller krav til opprinnelsesmerking på bearbeidede kjøttprodukter og meieriprodukter.

 

Pasientbehandling over landegrensene

Europakommisjonen har undersøkt hvor mange EU-borgere som har mottatt helsetjenester i andre EU-land, om de kjenner mulighetene for å motta helsetjenester i utlandet, hvor villige de er til å motta slik behandling og under hvilke omstendigheter.

Bakgrunnen for gjennomføringen av undersøkelsen har vært å vurdere situasjonen for grensekryssende helsetilbud etter at det i 2011 ble vedtatt et direktiv for å sikre pasienters rett til bruk av helsetjenester i andre land enn sitt bostedsland. Pasientrettighetsdirektivet, som ble gjort gjeldende i Norge i mars, har som mål å fastsette klare regler og gi pålitelig informasjon til pasienter angående tilgang til og refusjon av helsetjenester mottatt i andre EU-land. Andre mål er å møte pasienters forventninger om høy kvalitet på helsetjenester i utlandet, samt å sikre at EU-land samarbeider tettere av hensyn til pasientene. 

Spørsmålet er om innføringen av direktivet i virkeligheten har hatt betydning for situasjonen for det grensekryssende helsetilbudet i EU. For å kartlegge dette har Europakommisjonen gjennomført en opinionsundersøkelse i de 28 EU-landene. 

På spørsmål om de har mottatt medisinsk behandling i et annet EU-land de siste 12 månedene svarer bare 5 prosent ja. Av de som har gjennomgått slik behandling svarer storparten (69 prosent) at de ikke har hatt problemer med å få refusjon i hjemlandet. Bare 15 prosent oppgir at de har hatt slike problemer. 

Resultatene fra spørsmål om villighet til å reise til et annet EU-land for å motta medisinsk behandling deler respondentene i to. 49 prosent oppgir at de er villige til det (en liten del sier at det avhenger av type behandling og i hvilket land behandlingen gjennomføres), 46 prosent oppgir at de ikke er villige til det. Det at behandlingen ikke finnes i hjemlandet oppgis som hovedgrunnen til å ville søke behandling i utlandet, mens tilfredshet med medisinsk behandling i hjemlandet oppgis som hovedgrunnen til å ikke ville søke behandling i utlandet. 

Når det gjelder kunnskaper om egne rettigheter til medisinsk behandling i andre EU-land viser svarene at EU-borgere har manglende kunnskaper om dette. Storparten av de spurte kjenner imidlertid til noen av sine rettigheter. For eksempel oppgir flere at de er klar over muligheten for å motta behandling i utlandet og retten til refusjon, men at de ikke er sikre på hvordan de eventuelt skal gå fram i en slik prosess. Under to av ti svarer at de føler seg velinformerte når det gjelder egne rettigheter for refusjon av medisinsk behandling gjennomført i andre EU-land. Bare en av ti oppgir at de har hørt om det nasjonale kontaktpunktet for opplysning om grensekryssende medisinsk behandling i EU.

 

Investeringsbeskyttelse: Påvirker ISDS «retten til å regulere»?

Vil Sveriges mulighet til å gi lover og fatte vedtak bli svekket gjennom en framtidig TTIP-avtale? I en ny rapport vurderes to artikler knyttet til «retten til å regulere»: ekspropriasjon og «rimelig og rettferdig behandling». 

Investeringsbeskyttelse og tvisteløsning (ISDS) har vært sentral i diskusjonene om en ny handelsavtale mellom EU og USA (TTIP). Kritikerne mener ISDS gir bedrifter mulighet til indirekte å hindre EU-landene i å endre lover, for eksempel å gi strengere miljøregler.

Kommerskollegium, svensk myndighet for handelspolitiske spørsmål, publiserte nylig «Rätten att reglera» i handelsavtalet mellan EU och Kanada : och hur kan det bli i avtalet med USA?. Konklusjonen er at avtaler om investeringsbeskyttelse i liten grad påvirker Sveriges mulighet til å gi lover.

I rapporten sammenlignes svensk rett med teksten i den ferdigforhandlede avtalen mellom EU og Canada (CETA) og USAs modellavtale for investeringsbeskyttelse. Det er spesielt  to artikler i CETA som kan påvirke «retten til å regulere»:

• «rimelig og rettferdig behandling»:  artikkelen i CETA inneholder ikke noe som ikke allerede finnes i svensk rett (for eksempel rettferdig rettergang og beskyttelse mot diskriminering). Det er imidlertid forskjeller mellom CETA og USAs modellavtale. Blant annet har CETA en uttømmende liste over hva artikkelen dekker, og det er også forskjeller knyttet til såkalt «berettigede forventninger».
• ekspropriasjon: - regulering av direkte ekspropriasjon (nasjonalisering) er stort sett i overensstemmelse med svensk rett. Når det gjelder indirekte ekspropriasjon er det områder som dekkes i CETA og som ikke dekkes i svensk rett. Det kan gi en noe høyere beskyttelse for bedriftene enn det som er tilfellet i dag. Ser man på praksis vil det mest sannsynlig være en svak påvirkning av Sveriges «rett til å regulere». Det er sannsynlig at en tilsvarende artikkel i TTIP vil få en lignende utforming som i CETA.

Den svenske EU-parlamentarikeren Max Andersson (Miljöpartiet) mener det er vanskelig å ta rapportens konklusjon som en garanti, og viser til at rapporten ikke tar tak i den kritikken som 120 akademikere har framlagt mot ISDS-klausulen. Andersson peker også på at rapporten ikke omtaler den makten de private voldgiftsdomstoler gis til å tolke uklart definerte begrep og unntak.

Debatten om investeringsavtaler er relevant også for Norge. Regjeringen sendte 13. mai et utkast til modellavtale for fremtidige forhandlinger på bilaterale investeringsavtaler (BITs) på høring. Regjeringen ønsker å øke bruken av BITs der dette er hensiktsmessig. Norge har ikke inngått BITs siden midten av 1990-tallet. I arbeidet med mandatet har regjeringen tatt utgangspunkt i modellen som var på høring i 2008, og søkt å finne løsninger som imøtekommer de viktigste innvendingene den gangen. Samtidig skal statens rett til å regulere styrkes. Regjeringen har vurdert utviklingen i EU, spesielt CETA-avtalen, samt arbeidet som er gjort, og gjøres i forbindelse med TTIP. Forrige uke la regjeringen fram en melding til Stortinget om muligheter og utfordringer for Norge i handelspolitikken.

Et flertall i Europaparlamentets utenrikshandelskomite INTA vedtok 28. mai å si ja til at Kommisjonen kan starte forhandlinger med USA om en ISDS-løsning. For å bli enige ga sosialdemokratene (S&D) opp sin opprinnelige motstand mot å inkludere ISDS i TTIP, mens EPP godtok S&Ds krav om at Parlamentet «takes into account the EU’s and the US’ developed legal systems … to provide effective legal protection based on the principle of democratic legitimacy, efficiently and in a cost-effective manner». Kompromisset inkluderer også et nedtonet krav om å etablere en internasjonal handelsdomstol for investeringssaker. Forhandlingene skal være basert på EU-kommissær Cecilia Malmströms consept paper om ISDS. Avstemningen i plenum er 10. juni.

 

EU-retten utfordrer den svenske velferdsmodellen

Denne uken forsvares Jaan Paju sin doktoravhandling «Suveränitetserosjon? : om EU-rättens påverkan på nationella sociala trygghetsmodeller». Han kritiserer svenske politikere for ikke å tilpasse nasjonal lovgivning til EU-rettens utvikling.

«Rättspraxis kan inte fortsatt utgöra basen för en framtida hållbar välfärd innom EU», sier Jaan Paju i pressemeldingen fra Stockholms universitet. Paju har gått gjennom 550 saker i EU-domstolen, og mener at EUs lovgivgivere i over 50 år har overlatt ansvaret for å samordne de nasjonale velferdssystemene til EU-domstolen. På grunn av manglende veiledning i EUs trydgeforordnin er domstolen henvist til åfølge EUs grunnleggende prinsipper. Det fører ofte til at medlemslandenes egne systemer for sosiale trygder settes til side, siden de anses som hindringer for fri bevegelse av personer. 

Paju mener at EU-retten utfordrer gamle sannheter om hvem som fortjener vår solidaritet. Spesielt gjelder det EU-migranter som ikke er økonomisk aktive, og som ikke tilfører noen direkte «nytte» i form av skatteinntekter og avgifter. I Dano-saken åpnet EU-domstolen for at man kan stille krav til ikke-økonomisk aktive EU-borgere. Imidlertid peker Paju på at den nordiske modellen har spesielle utfordringer siden de er basert på bosted og på skatteinntekter. I en artikkel i Svenska dagbladet understreker han at man ikke lenger kan lukke øynene for EU-rettens påvirkning av modellen.

Han mener at både den svenske socialtjänstelagen og socialförsäkringslagen bør endres. Samtidig oppfordrer han svenske politikere til å ta initiativ til ny lovgivning på EU-nivå, slik at man ikke overlater ansvaret til EU-domstolen. Paju er opptatt av at de demografiske endringene, og at det på lang sikt vil lønne seg å åpne opp de nasjonale systemene, siden egen arbeidskraft ikke vil være nok til å opprettholde dagens velferdsnivå.

 

Tobakksindustrien går til sak mot Storbritannia

To internasjonale tobakksprodusenter har klaget det britiske vedtaket om nøytral tobakksemballasje inn for High Court. De mener Storbritannia burde ventet på utfallet av en sak i EU-domstolen – en sak Norge også har engasjert seg i.

Philip Morris International og British American Tobacco utfordrer Storbritannias nye lov om standardisert tobakksemballasje, som trer i kraft fra 20. mai 2016. Det britiske vedtaket innebærer at tobakksemballasje kun kan ha en farge, og være uten illustrasjoner som varemerke og logo. Tobakksprodsentene mener de nye reglene er ulovlige, fordi de fratar selskapene deres immaterielle rettigheter («intellectual property») til varemerket. De hevder også at den nye britiske loven hindrer fri flyt av varer.

Philip Morris mener Storbritannia burde utsatt lovvedtaket til EU-domstolen har avgjort en sak som for tiden er til behandling. I denne saken bestrider flere tobakksprodusenter lovligheten av det reviderte tobakksdirektivet, og en britisk domstol har bedt EU-domstolen avgjøre om direktivet er i overenstemmelse med EUs grunnleggende rettigheter og nærhetsprinsippet. En dom i saken ventes innen to år. I europautvalgsmøtet 28. april sa statsråd Vidar Helgesen at Norge er engasjert i denne saken, og har gitt innlegg: «En sak forelagt av en britisk domstol gjelder adgangen til å innføre standardiserte tobakksinnpakninger i medhold av EUs reviderte tobakksdirektiv. Spørsmålet er viktig for Norge, ettersom et forslag til standardisert tobakksinnpakning nylig ble sendt på høring».

Det reviderte tobakksdirektivet, som ble vedtatt i fjor, medførte blant annet større helseadvarsler med tekst og bilde (65 prosent) på begge sider av tobakksemballasjen. Direktivet angir kun minimumsregler, og artikkel 24 gir hjemmel for å «opprettholde eller innføre» nye krav til standardiseringen av tobakksemballasje, forutsatt at tiltakene er forholdsmessige, begrunnet og ikke-diskriminerende. Tre EU-land har vedtatt å innføre standardisert tobakksemballasje (Irland, Frankrike og Storbritannia), mens Finland vurderer muligheten.

 

Transport: EU stiller spørsmål ved tysk minstelønn

Europakommisjonen har åpnet en traktatbruddsak mot Tyskland for å ha innført krav om minstelønn også for internasjonal transport og transittkjøring. NHO mener saken er spesielt interessant siden den har mange paralleller til norske allmenngjøringssaker.

Tyskland innførte fra nyttår en minstelønn på 8,5 euro i timen. Ordningen gjelder også på transportområdet. Bakgrunnen er blant annet at mange store transportfirmaer bruker østeuropeiske underleverandører (med lavere lønninger), når de frakter varer i EU. Det fører til tapte markedsandeler og arbeidsplasser.

Kommisjonen sendte et åpningsbrev til Tyskland 19. mai. Det understrekes at man ikke er mot innføring av minstelønn. Kommisjonen mener imidlertid at kravene om minstelønn ved internasjonal transport og transittkjøring er i strid med reglene om fri bevegelse av varer og tjenester. Kommisjonen mener det finnes mer proporsjonale tiltak for å sikre sjåførenes sosiale rettigheter og en rettferdig konkurranse. Tyskland har to måneder på å svare. 

Arbeidsmarkedsforsker Jens Arnholtz ved København Universitet mener Kommisjonens åpningsbrev reiser et prinsipielt spørsmål om EUs forhold til landenes rett til å regulere arbeidsmarkedet. Han peker på at i EUs regler om utstasjonering så er minstelønn omtalt som et nasjonalt anliggende: «Ikke desto mindre har EU-domstolen flere gange været inde og fortolke, hvordan man definerer begrebet mindsteløn. Derfor har de her sager en principiel betydning, for de prikker til spørgsmålet om, i hvor høj grad EU kan gå ind og blande sig i noget, som i udgangspunktet er et nationalt spørgsmål».

Jon H. Stordrange, NHO Transport, viser til at Tariffnemnda nylig har tatt stilling til allmenngjøring av minstelønn for godstransport og turbiler, og at Kommisjonens holdning til den tyske minstelønnsordningen er spesielt interessant for Norge. NHO Transport mener at allmengjøring ikke kan gjøres gjeldende ved transittkjøring og internasjonal transport, men har støttet kravet om allmenngjøring ved kabotasjekjøring.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Myndighetsoverføring og EU – faktaarket fra Stortingsbiblioteket er oppdatert med to nye saker som kan føre til myndighetsoverføring til et EU/EFTA-organ: håndheving i forbrukervernsaker (en del av Digitalt indre marked) og CO2-utslippskrav til biler. Nylig ferdigbehandlet Stortinget ERIC-forordningen om forskingsinfrastruktur som kan innebære myndighetsoverføring til EU-domstolen. Regjeringen ba også Stortinget 22. mai om samtykke til å overføre myndighet til EUs flysikkerhetsbyrå EASA.

Skatteunddragelse og skattely – initiativerne på skatteområdet – EU-note fra Folketingets administrasjon: «Spørgsmålet om skatteunddragelse og skattely er højt på dagsordenen i Kommissionen, Europa-Parlamentet, dele af Rådet, OECD og G20. Regeringerne i EU mister årligt i omegnen af 1.000 mia. euro som følge af skatteunddragelse. Derfor har Kommissionen fremlagt en gennemsigtighedspakke på skatte-området. Det centrale element er et forslag om automatisk udveksling af skatteoplysninger».

Financial Assistance and Support Services for Asylum Seekers across the EU – sammenstilling i serien Spotlight on Parliaments in Europe (Europaparlamentet). Den inneholder opplysninger fra 23 EU-land om finansiell støtte og støtte til bosted, mat, klær, helse, utdanning og retten til å arbeide.

Extent of Farmland Grabbing in the EU – rapport skrevet på oppdrag fra Europaparlamentets Landbruks- og distriktskomite: «This study looks at the rise of large-scale land deals, ‘land grabbing’, in the EU. It finds significant evidence that farmland grabbing is underway in the EU today. It discusses a number of the drivers of farmland grabbing in the EU and examines the impacts of farmland grabbing for European food security and food sovereignty, rural employment and vitality, and environmental sustainability. It argues that farmland grabbing, especially when connected to other burning European land issues, calls for a reform of European land governance».

Sverige följer inte EU:s ersättningsregler – omtale på forskning.se av ny svensk doktoravhandling av Caroline Wehlander ved Umeå universitet: «Det är tveksamt om den svenska regleringen av kommunernas betalning till aktörer inom vård, omsorg och skola överensstämmer med EU:s regler».

Of pragmatism and principles: The EEA Agreement 20 years on – artikkel i Common Market Law Review Nr 3/2015, s. 629-684, av Halvard H.Fredriksen og Christian N. K. Franklin. I artikkelen vises det til eksempler på at EØS-avtalen ikke fungerer så godt som tidligere antatt, for eksempel: implementering av regelverket, forholdet mellom nasjonale domstoler og EFTA-domstolen, og økt myndighet til EU-byråer: «Sooner rather than later, a general overhaul of the Agreement is required».

Frokostmøte om investeringsavtaler - 3. juni. Arrangert av Nærings- og fiskeridepartementet. Næringsminister Monica Mæland vil orientere om forslaget til modell for norske investeringsavtaler, som nå er på høring. Hva er investeringsavtaler og hvorfor er de viktige?

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen, Håvard Tvedte og Sissel Eltvik Wang (stortingsbiblioteket).