Antibiotikaresistens på dagsorden i EU

En rapport om sammenhengen mellom bruk av antibiotika og forekomsten av antibiotikaresistens ble lagt fram forrige uke. Nordiske parlamentarikere tar opp spørsmålet i Europaparlamentet, og en ny forordning om veterinærmedisin er til behandling i EU. 

For første gang har EUs smittevernbyrå (ECDC), matsikkerhetsbyrå (EFSA) og legemiddelbyrået (EMA) lagt fram en felles rapport om antibiotikaresistens. I rapporten slås det fast at det er koblinger mellom bruk av antibiotika og forekomsten av antibiotikaresistens, både når det gjelder mennesker og i husdyrproduksjon. I noen tilfeller er det også funnet en sammenheng mellom antibiotikabruk hos dyr og resistente bakterier hos mennesker. Rapporten påpeker imidlertid at det er behov for videre forskning og flere data, blant annet tall brutt ned på alder og kjønn for mennesker, og på dyreart og produksjonsmetode for husdyr. Flere av  landene har ikke statistikk over forbruket av antimikrobielle medikamenter på sykehusene.  

Tall for Norge viser at forbruket av antimikrobielle medikamenter er på 143 mg/kg for mennesker og 3,8 mg/kg for husdyr brukt i matproduksjon. Til sammenligning har Frankrike det høyeste forbruket på mennesker (176 mg/kg) og Kypros det høyeste for husdyr (397 mg/kg).

I en rapport skrevet på oppdrag av Nordisk ministerråd (Könbergrapporten) vises det til at det er store forskjeller mellom EU-landene når det gjelder bruk av antibiotika i husdyrproduksjon. Det er land som bruker 30 ganger så mye antibiotika per kilo kjøtt som det EU-landet som bruker minst, Sverige.

Nordiske medlemmer av Europaparlamentet har blant annet tatt til orde for at veterinærer ikke lengre skal ha rett til selv å selge den antibiotikaen de skriver ut til bøndene. I mange land gir en ordning med direktesalg et økonomisk incentiv til å skrive ut antibiotika. I Danmark gikk forbruket av antibiotika i landbruket kraftig ned etter at veterinærene mistet retten til direktesalg. I et spørsmål til Kommisjonen i september 2014 spurte Fredrick Federly (ALDE, Sverige) bl.a. om Kommisjonen vil foreslå bindende mål for å redusere forbruket av antibiotika i husdyrproduksjon.

Kommisjonen viste i sitt svar til forslag til ny forordning om veterinære legemidler og medisinfôr som ble lagt fram i oktober. Det foreslås blant annet å redusere godkjenning og bruk av visse antibiotikatyper til veterinære formål, dersom de er spesielt viktige som legemiddel for mennesker. I tillegg skal antibiotikaresistens inngå som en ny selvstendig del av risikovurderingen når et legemiddel skal godkjennes.

Forslaget til forordning om veterinære legemidler er svært omfattende, og vil bety at en markant del av de norske reglene oppheves og erstattes av en forordning. Selv om mye er videreført fra dagens direktiv, innebærer en forordning at regelverket nå harmoniseres og blir likt i hele EU. Godkjenningen av medisiner vil bli ytterligere sentralisert.

Det foreligger ikke et EØS-notat fra norske myndigheter, men i et notat fra den danske regjeringen til Folketinget blir det gitt en grundig omtale av forslaget om endringer i godkjenningsprosedyrer og tiltak mot antibiotikaresistens. Den danske regjeringen peker også på deler av forslaget de er kritiske til, blant annet regler for salg via internett, EU-kontroll med landenes tilsynssystemer, felles regler for sanksjoner, gebyrer og utvidet myndighet til Koordineringsgruppen.

Helse- og omsorgsminister, Bent Høie, orienterte 4. januar Europautvalget om forslaget til forordning. (Referatet er tilgjengelig om et par dager.)

Høring om EUs maritime transportpolitikk

Europakommisjonen ber om innspill til den kommende midtveisevalueringen av EUs maritime transportstrategi. Høringen er også åpen for EØS/EFTA-landene. 

EUs maritime transportstrategi ble vedtatt i 2009 og løper til 2018. I 2014 kom EUs transportministre med rådskonklusjoner for sektoren, hvor de ba Kommisjonen om å ta initiativ til å evaluere strategien.

Kommisjonen er spesielt opptatt av hindringer ved tilgang til tredjelandsmarkeder, og vil sikre rettferdig konkurranse med disse, skriver Europolitics. Kommisjonen ønsker også innspill om behovet for å redusere sektorens miljøpåvirkning og muligheter for mer bruk av alternative drivstoff. Andre sentrale tema er effektivisering av havner, rekrutering til maritime yrker og sikkerhet til sjøs. Høringen avsluttes 22. april.

Flere maritime ulykker i det siste kan få Kommisjonen til å lansere nye sikkerhetsinitiativ, mener Europolitics. Fotis Karamitsos ved generaldirektoratet for mobilitet og transport, hintet om dette da han nylig møtte Europaparlamentets transportkomite (TRAN). Han sa at lovgivning om passasjerlister bør revideres, og tiltak iverksettes for å lette lokalisering av personer om bord: «We want to examine the current legal framework, to check that it is adequate».

Karamitsos sa videre at Kommisjonen fremdeles arbeider med spørsmålet om tilfluktssteder for skip i nød, og at det kan komme nye retningslinjer på området. Han viste til hendelsen med det tyske skipet MSC Flaminia i 2012, som etter en brann drev rundt på Atlanterhavet i ukesvis fordi franske og britiske myndigheter nektet skipet adgang til sine kyster. Den gang kritiserte TRAN landene for manglende ansvar, og ba Kommisjonen komme med lovgivning som pålegger land å hjelpe skip i nød.

Sverige ber EU om lov til å stoppe alkoholreklame

Svenske myndigheter ønsker å stanse alkoholreklame i svenske tv-program som sendes fra Storbritannia. I et brev til Europakommisjonen ber de om godkjenning. Saken gjelder AMT-direktivet. Kommisjonens avgjørelse kan få konsekvenser for Norge. 

Sverige har, på samme måte som Norge, forbud mot alkoholreklame på TV. Storbritannia har ikke et slikt forbud, og ved å sende derfra omgår fem svenske kanaler det svenske regelverket. Det er direktivet for audiovisuelle mediatjenester (AMT-direktivet) som åpner for dette, gjennom det såkalte senderlandsprinsippet.

Det svenske Konsumentverket og Myndigheten för radio och tv (MRTV) ønsker å stoppe alkoholreklame i slike rettede tv-sendinger. De viser til at kanalene bare sender til et svensk publikum, sendingene er på svensk, tekstes på svensk og inneholder reklame rettet mot det svenske markedet.

AMT-direktivet åpner for en omgåelsesprosedyre. Det er denne prosedyren svenske myndigheter nå benytter seg av. Første steg er gjennomført ved at MRTV har sendt en formell henvendelse til den britiske reguleringsmyndigheten Ofcom og bedt om at de oppfordrer Viasat og SBS, som står bak kanalene, om å følge det svenske regelverket. De to bedriftene har valgt å ikke følge oppfordringen.

Sverige kan, som en siste mulighet, iverksette «egnede tiltak», men disse må godkjennes av Europakommisjonen. Tiltakene kan bli godkjent dersom kringkasteren har etablert seg i senderlandet med den hensikt å omgå de strengere reglene i mottakerlandet.

Konsumentverket og MRTV sendte brev til Kommisjonen 19. desember. De informerer om at de ønsker å gi bøter dersom det er alkoholreklame i rettede sendinger fra Storbritannia. Myndighetene håper at Kommisjonen kommer fram til at tiltakene er forenelig med EU-retten. Gjennom prøvingen ønsker Sverige også å få vite hvilke bevis som kreves: «Sådana beskjed skulle vara vägledande i eventuella framtida processer i alla medlemsstater».

Ved inngåelse av EØS-avtalen fikk Norge et unntak slik at forbudet mot alkoholreklame kunne opprettholdes. Det var imidlertid ikke mulig å beholde unntaket da AMT-direktivet ble tatt inn i EØS-avtalen. I Innst. 143 L (2012–2013) om gjennomføringen av direktivet skriver flertallet (alle partiene unntatt FrP): «det er av stor betydning å vite at regjeringen mener alkohollovens forbud mot alkoholreklame, som også omfatter alkoholreklame i rettede sendinger fra utlandet, er forenlig med direktivet og kan bestå, og at eventuelle brudd kan håndheves i samsvar med direktivets prosedyrer».

Kanalene TV3, Viasat4, TV6, Max og Fem sender norske tv-program fra Storbritannia. I forbindelse med at det nylig ble tillatt å sende reklame for e-sigaretter i Storbritannia, skrev Kampanje at dette kan åpne for tilsvarende reklame i norske kanaler.

Kan helsetjenester forbeholdes frivillige organisasjoner?

En avgjørelse i EU-domstolen kan ha interesse for den norske debatten om man kan forbeholde leveransen av offentlige helse- og omsorgstjenester til ideelle organisasjoner.

I siste nummer av Europarett, utgitt av Senter for Europarett, omtales EU-domstolens avgjørelse, C-113/13, fra 11. desember i fjor, om ambulansetjenester som er forbeholdt frivillige organisasjoner. Saken gjelder en regional rammeavtale italienske myndigheter har inngått med en del frivillige organisasjoner. To lokale leverandører mente avtalen var i strid med EU-retten, og en italiensk domstol ba EU-domstolen om en uttalelse.

EU-domstolen sier at dersom avtalen har et grenseoverskridende element vil en avtale som forbeholder ambulansetjenester til frivillige organisasjoner  være indirekte diskriminerende, men den kan tillates dersom den er begrunnet i tvingende allmenne  hensyn.

Ifølge Eurorett konkluderte domstolen med at «det er innenfor medlemsstatenes skjønnsmargin å forbeholde ambulansetjenester for frivillige organisasjoner når det er begrunnet i folkehelsen». Det forutsettes at frivillige organisasjoner ikke oppnår fortjeneste ut over dekning av variable, faste og løpende omkostninger.

I sommer ble det lagt fram en rapport, skrevet av Fredrik Sejersted, som konkluderte med at det norske unntaket for ideelle organisasjoner til å foreta kjøp av helse- og sosialtjenester ikke kan videreføres etter innføringen av nytt anskaffelsesdirektiv fra EU.Det ble imidlertid pekt på at det finnes et visst handlingsrom for å ivareta hensynet til de ideelle aktørene.

Varsler grønnbok om en kapitalmarkedsunion 

Europakommisjonen skal i høst legge fram en handlingsplan for oppbygging av en kapitalmarkedsunion. Allerede denne måneden vil det bli presentert en grønnbok. Den skal på en bred høring, hvor også nasjonale parlament oppfordres til å delta.

EUs kommissærer (kollegiet) hadde 28. januar den første orienterende debatten om en framtidig kapitalmarkedsunion. Debatten omtales som «startskuddet for prosjektet». EU-kommissær Jonathan Hill sa at formålet med unionen er: «A true single market for capital in all 28 Member States would help support that goal by linking savers and investors with businesses, big and small, that want to grow. It would also help broaden sources of funding, complementing the important contribution already made to our economy by the banking system. We need to identify the barriers that are stopping capital from flowing and work out how to knock them down one by one».

Kapitalmarkedsunionen skal supplere bankunionen, men i motsetning til denne skal kapitalmarkedsunionen gjelde alle EU-landene. Kommisjonen ønsker å øke den markedsbaserte finansieringen, senke omkostningene med å framskaffe kapital, og fjerne barrierer for grensekryssende aktivitet.

Kommisjonen viser spesielt til at det skal bli billigere for små- og mellomstore bedrifter å skaffe finansiering, samtidig som de blir mindre avhengig av bankene. I dag står banker for 80 prosent av utlånene til bedrifter. Et velfungerende kapitalmarked vil også gjøre det lettere å mobilisere privat finansiering i forbindelse med EUs investeringsfond (EFSI).

Ifølge Reuters ønsker EU å få på plass kapitalmarkedsunionen i 2019. Dette samme sa Jonathan Hill i høringen i Europaparlamentet i oktober. Dokumentet som Reuters har fått tilgang til presenterer en tidsplan, hvor man starter opp med «quick wins». På lang sikt ser man for seg å endre regler for kapitalforvaltning og pensjonsfond og tiltak for å styrke husholdningenes investeringer i kapitalmarkedet. Det presiseres imidlertid at det er nødvendig å balansere ambisjoner med politisk realisme.

Endringer i overvåking av makedet nevnes ikke i dokumentet. Det skyldes, ifølge Reuters, at Storbritannia vil motsette seg en ny «super-watchdog». Eurogruppens leder, Jeroen Dijsselbloem mener at det er avgjørende at man får på plass et europeisk tilsynsbyrå, og at det må vedtas felles insolvenslovgivning som erstatter nasjonale lover.

Hvor mange lover og forskrifter er EU-relaterte?

De siste årene har mer enn 40 prosent av nye lover i Storbritannia blitt påvirket av eller pålagt gjennom EU-lovgivning eller EUs traktater. Tallet er lavere for forskrifter. 

Det kommer fram i et notat fra House of Commons Library. I perioden 1993 til 2014 er det i gjennomsnitt 24 prosent av lovene som er EU-relaterte. Disse er definert på to måter. Enten er det lover som helt eller delvis implementerer EU-direktiver/beslutninger og krav i EUs traktater, eller det er lover som på en eller annen måte refererer til en EU-rettsakt eller et pålegg fra EU. Den siste definisjonen utgjør de aller fleste av lovene.

Det har i prioden 1993-2014 vært en klar øking i andelen av lover som er EU-relaterte. På 1990-tallet var andelen i hovedsak under 20 prosent, og lavest i 1996 og 1997 hvor andelen var kun 9 prosent. Etter en jevn stigning har andelen vært på over 40 prosent siden 2011, med høyeste andel i 2012 (48 prosent).

Notatet gir også tall for forskrifter (Statutory Instruments). Gejnnomsnittet for antallet EU-relaterte forskrifter er i perioden 1993-2014 på 13 prosent. Det har omtrent vært på samme nivå hele perioden.

Det presiseres at det å finne tall for hvor stor andel av lovgivningen som implementerer EU-rettsakter eller andre EU-krav er komplisert og metodene er usikre. EUs forordninger er ikke tatt med, siden disse har direkte virkning i EU-landene og skal ikke gjennomføres i nasjonal rett på samme måte som direktiver og beslutninger.

Europautredningen kom fram til at ca. 30 prosent av norske lover i større eller mindre grad inneholder EU/EØS-regler.

Sverige vil samordne tiltak for utsatte EØS-borgere

Den svenske regjeringen har utnevnt en «nasjonal koordinator» for å støtte kommunene og de frivillige organisasjonene i arbeidet overfor romfolk og andre sosialt og økonomisk utsatte EØS-borgere. 

Det er tidligere statssekretær og justisråd i Brussel, Martin Valfridsson, som 29. januar ble utnevnt til «nasjonal koordinator». Han skal senest innen ett år rapportere om oppdraget til Regeringskansliet.

Saken gjelder EØS-borgere som ikke har oppholdstillatelse, og som benytter seg av retten til fri bevegelse ved å oppholde seg i Sverige i opp til tre måneder. Mange av disse er fra Romania og Bulgaria. Regjeringen viser til at kommunene støtter disse personene på ulike måter. Noen legger vekt på oppsøkende arbeid, mens andre gir økonomisk støtte til ideelle organisasjoner, starter herberger eller gir akutt bistand til hjemreise.

Regjeringen ønsker å bedre samarbeidet slik at den tilfeldige støtten som i dag gis til utsatte personer utformes på en mer formålstjenelig måte. «Forhåpentlig skal arbeidet føre til en langsiktig bedret situasjon for denne gruppen», sa Valfridsson til Sveriges radio.

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Euro Health Consumer Index 2014 – rapport fra Health Consumer om helsevesenet i ulike europeiske land. Norge havner på tredjeplass: «Norwegian wealth and very high per capita spend on healthcare seem to be paying off – Norway has been slowly but steadily rising in the EHCI ranking over the years. Traditionally, Norwegian patients complained about waiting times – this has subsided significantly. Good outcomes, but sometimes surprisingly restrictive on innovative pharmaceuticals on grounds, which can hardly be financial».

An Employment Oriented Investment Strategy for Europe – rapport fra International Labour Organisation (ILO). Ifølge rapporten vil 2,1 millioner nye jobber bli skapt innen midten av 2018 som følge av Eus investeringsplan (EFSI). Det vil imidlertid avhenge av utformingen og tildelingen av midlene.

The post-crisis EU financial regulatory framework: do the pieces fit? –  rapport fra House of Commons, European Union Committee: «Although the EU legislative process worked well in reforming the regulatory framework, political pressure to take swift action – or to be seen to be punishing the financial sector – has led to flaws in the new system, particularly in AIFMD and CRD IV. The rush to legislate means that the high standards of consultation and impact assessment were not always adhered to. There must be better impact assessments during the legislative process and post-implementation. The European Supervisory Authorities are being hampered by a lack of authority and independence; marginal influence over primary legislation and insufficient flexibility to correct legislative errors; and inadequate funding and resources».

TTIP Impacts on European Energy Markets and Manufacturing Industries– rapport skrevet på oppdrag av Europaparlamentet: «Although the negotiations are currenly on-going, the analysis shows that the TTIP will improve the EU’s security of energy supply through adding liquidity and competition to the natural gas market. The TTIP will not directly lower either environmental or social legislation, but the study recommends the ITRE Committee to be aware of the potential for weakening of legislation implementation such as REACH and FQD».

Europakommisjonens arbeidsprogram for 2015 : rapport fra EU-delegasjonen. Rapporten redegjør kort om de viktigste sakene for Kommisjonen i 2015. Arbeidsprogrammet består av 23 punkter som tar utgangspunkt i de ti politiske hovedprioriteringene som Juncker-kommisjonen ble valgt på i 2014. Gjennomgående fokus er på økonomisk vekst, sysselsetting, investeringer og regulatorisk effektivisering.

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen (stortingsbiblioteket).