EU forenkler visumreglene for Kina

Det skal bli enklere å søke om Schengen-visum fra Kina, ved at søkerne skal slippe å legge fram kvittering for flybilletter og hotellreservasjoner. Det vil være en seks måneders prøveordning. Turister fra Kina omfattes ikke av unntaket.

EU-kommissær Cecilia Malmström presenterte de nye reglene 27. oktober, og la vekt på at man ønsket at kinesiske forretningsfolk skal få enklere adgang til EU: «The European Union and the Chinese authorities are both aiming to facilitate people-to-people contacts which will also have an important favourable economic impact». Reglene skal også gjelde deltakere på kultur- og sportsarrangementer og de som ønsker å besøke familie og venner. Kina er det første landet EU innfører en slik forenkling for. Det skal være et prøveprosjekt, og vil bli vurdert etter seks måneder. Ut fra erfaringene vil det bli bestemt om ordningen skal fortsette, om den også skal gjelde turister og om den skal utvides til andre land.

Vedtaket har hjemmel i visumforordningen om felles Schengen-bestemmelser for utstedelse av visum. Norge er forpliktet gjennom Schengen-samarbeidet til å harmonisere visumpraksis og føre en felles visumpolitikk. Tidligere i år la Europakommisjonen fram en «visum-pakke» med forslag til mer fleksible visumregler. Målet er å lette adgangen til Schengen-området. Det foreslås blant annet en ny form for visum, «rundreisevisum», enklere søknadsskjema, kortere behandlingstid, lettelser for de som reiser ofte og særegne ordninger for å utstede visum på grensene. Forslaget er til behandling i EU-institusjonene, og vil også gjelde for Norge.

TTIP og investorbeskyttelse - hva nå?

Næringsministrene i Sverige, Danmark og Finland har sammen med elleve EU-ministre send et brev til EUs kommende handelskommissær Cecilia Malmström om TTIP. De understreker at Rådets mandat er klar på at investorbeskyttelse skal være en del av avtalen.

Skal en framtidig handelsavtale mellom EU og USA (TTIP) inneholde en investor-stat tvisteløsning (ISDS)? Dette er den delen av TTIP som har møtt mest motstand. ISDS betyr at investorer kan gå til en internasjonal voldgiftsdomstol med krav om erstatning dersom et land vedtar nye regler som reduserer verdien av investeringene.

I Europaparlamentets høringer av nye kommissærer dannet det seg et bilde av at det er ulike meninger i Kommisjonen om ISDS. Kommisjonens president Jean-Claude Juncker er kritisk til ISDS, mens Cecilia Malmström, selv om hun var uklar i sin høring, er positiv. Juncker annonserte i forkant av den endelige avstemningen om ny Kommisjon, at det vil være første visepresident Frans Timmermans som vil ha det endelige ordet om ISDS: «Det vil ikke bli noen investor-stat tvisteløsning dersom ikke Frans også er enig».

I brevet fra de fjorten ministrene vises det til at bekymringer for forhandlingene med USA er legitime, men at de også er basert på misforståelser. De mener man bør vente med å ta stilling til ISDS til etter at man har vurdert de 150 000 svarene som kom inn i Kommisjonens høring om saken. I brevet understreker ministrene at Rådets mandat er klar på at ISDS er en del av TTIP-forhandlingene, og at man må arbeide sammen om hvordan man best skal få det til. 

Brevet er datert 21. oktober, mens Junckers tale ble holdt 22. oktober. Financial Times trekker fram at det virker som Juncker direkte irrettesetter de 14 ministrene: «The negotiating mandate foresees a number of conditions that have to be respected by such a regime as well as an assessment of its relationship with domestic courts. There is thus no obligation in this regard: the mandate leaves it open and serves as a guide».

I tillegg til de tre nordiske landene, har også ministrene fra blant annet Storbritannia, Spania, Portugal og Tsjekkia underskrevet brevet. Tyskland og Frankrike er på sin side kritiske til ISDS. Tysklands økonomiminister Sigmar Gabriel (SPD) har truet med å ikke godkjenne den ferske EU-Canada-avtalen om ikke ISDS-reglene tas ut eller endres. Den første «testen» på TTIP kan derfor indirekte komme fra Canada-avtalen.

Det er Parlamentet og Rådet som ratifiserer handelsavtaler. Flere av de nasjonale parlamentene i EU ønsker imidlertid at både USA- og Canada-avtalen skal ratifiseres nasjonalt, siden det er snakk om avtaler som er så vidtgående at de dekker områder med delt kompetanse.

UEFA ber EU forby tredjepartseierskap

Økonomisk «fair play» i fotball var tema da EUs sportsministre møttes i Roma forrige uke.

President i Det europeiske fotballforbundet (UEFA) Michel Platini talte ved møtet, og oppfordret EU til raskt å innføre regler som forbyr tredjepartseierskap av fotballspillere. Platini beskrev tredjepartseierskap som et komplekst problem som er i strid med prinsippene nedfelt i EUs charter for grunnleggende rettigheter.

Tredjepartseierskap, eller tredjepartsfinansiering, går ut på at investorer kjøper opp rettigheter eller salgsopsjoner på spillere i bytte mot avkastning av fremtidig salg. I Europa er tredjepartseierskap spesielt utbredt i Øst-Europa, Portugal og til dels i Spania. I Sverige ble nylig fotballklubbene Åtvidaberg og Gefle dømt til bøter for «urettmessig å ha plassert seg i et avhengighetsforhold til en tredjepart, noe som vil kunne true deres selvbestemmelse». Tredjepartseierskap er forbudt i Storbritannia, Frankrike og Polen.

Fagansvarlig for klubblisenser i Norges Fotballforbund (NFF) Rune Nordhaug sier til Dagens Næringsliv at tredjepartsfinansiering er en utbredt og vanlig praksis i Norge, etter retningslinjer som Fotballforbundets styre har vedtatt. Norge følger regelverket til Det internasjonale fotballforbundet, FIFA. Det er kun tredjepartsfinansiering som er lov i Norge, praksisen med å investere direkte i eierandeler av spillere er forbudt: «I Norge har vi tillatt at tredjepartsinvestorer kan motta en opsjon på potensiell fremtidig gevinst om klubben velger å selge spilleren. Motytelsen mot opsjonen er ofte at tredjepartsinvestoren finansierer deler eller hele overgangen for klubben».

I september opplyste FIFA at de ønsker å forby tredjepartseierskap, etter press fra blant annet UEFA. En arbeidsgruppe vil bli nedsatt for å gjennomføre endringen, som vil tre i kraft etter en overgangsperiode.

Tidligere denne måneden signerte UEFA og Europakommisjonen en samarbeidsavtale for å bekjempe kampfiksing, korrupsjon, doping, vold, rasisme og mennesketrafikk i fotball.

Tiden er moden for en energiunion

Maros Sefcovic blir ny visepresident med ansvar for energiunionen i den nye Europakommisjonen. I høringen i Europaparlamentet støttet Sefcovic ideen om et EU-organ som skal forhandle fram avtaler for kjøp av gass på vegne av alle EU-landene.

I den innledende talen i Parlamentet understreket Sefcovic at tiden nå er moden for en energiunion. Han siterte Nelson Mandela: «It always seems impossible until it’s done», og viste til at også bankunionen og en felles valuta ble sett på som helt urealistisk.

Sefcovic mener en energiunion bør bygges på fem pilarer:

• Sikkerhet, solidaritet og tillit: et mer selvsikkert europeisk energidiplomati, forbedret energipolitisk koordinering, felles gasskjøp og diversifisering av EUs energiforsyning. I den sammenhengen omtales en videre utvikling av partnerskapet med Norge og en utbygging av LNG-terminaler.
• Et konkurransedyktig og ferdigstilt indre marked: infrastuktur, regionalt samarbeid, investeringer i større infrastrukturprosjekter.
• Redusert energibehov i EU: «The cleanest megawatt is the one saved».
• Dekarbonisering av EUs energimix: fornybar energi og EUs klimamål.
• Forskning og innovasjon: nye teknologiske løsninger for å nå EU2030-målene.

Maros Sefcovic avsluttet sin introduksjon slik: «If I get your support, I will do my utmost to make sure that we will build a European Energy Union together. A lot can be accomplished in 5 years. I believe that all of us owe to our citizens to make sure that the vision of a European Energy Union becomes a reality».

Ifølge Europolitics gjorde Sefcovis et godt inntrykk i den tre timer lange utspørringen i Parlamentet. På spørsmål om det er motstrid mellom traktatens tekst om nasjonal styring av energimiksen og ideen om en energiunion, svarte Sefcovic at status quo ikke er en akseptabel løsning og at en energiunion bør gå lengre enn den tredje energimarkedspakken og «dagens ordninger».

Marcos Sefcovic var opprinnelig nominert til transportkommissær, men ble flyttet til posten som visepresident med ansvar for energiunionen etter at slovenske Alenka Bratusek ikke ble godkjent av Parlamentet. 

SINEEA-leder valgt etter politisk kamp

Dansk Folkepartis Jørn Dohrmann ble 23. oktober valgt til leder av Europaparlamentets delegasjon for samarbeid med Sveits, Island, Norge og EØS (SINEEA). Partikollega Morten Messerschmidt fikk tidligere i oktober ikke støtte fra de to store partigruppene.

Det blir et nordisk lederskap i SINNEA. I tillegg til Dorhmann kommer de to nestlederne fra Sverige: Anna Hedh (S&D) og Marit Paulsen (ALDE). Se en oversikt over alle de nye medlemmene av SINEEA.

Ifølge nyhetsbyrået Ritzau skal Morten Messerschmidt forjeves ha forsøkt å få den konservative gruppen (EPP) til å gjøre om vedtaket om å vrake ham som leder av delegasjonen. Bakgrunnen for den manglende støtten er hans uttalelser om at medlemslandene selv bør avgjøre kontrollen av nasjonale grenser og at man bør begrense utbetalinger av velferdsgoder til borgere fra andre EU-land. Ifølge nyhetsbyrået mener flere at det vil være upassende å la Messerschmidt representere Parlamentet overfor Sveits, og viser til den sveitsiske beslutningen om å begrense innvandringen til Sveits. 

Jørn Dohrmann er nyvalgt medlem av Europaparlamentet og omtales av danske medier som ukjent. Før avstemningen i SINEEA var han gjennom en minihøring. Andreas Schwab (Tyskland, EPP) mener Jørn Dohrmann uttalte seg klart og forsvarte Schengen-samarbeidet og fri bevegelse av arbeidskraft. Samtidig viste han til at lederstillingen ikke har stor politisk betydning: «Disse delegasjonene er kun nødvendige for å arrangere sammenkomster i en vennskapelig atmosfære med representanter for disse landene. Det skal ikke vedtas noe politisk her».

SINNEA møter Stortingets delegasjon en gang i året. I tillegg til samarbeidet med EØS/EFTA-landene har de også ansvar for Parlamentetes relasjoner til Nordisk råd, delegasjon for arktisk parlamentarisk samarbeid og den parlamentariske Østersjøkonferansen, hvor de har faste seter.  

ESA gransker stadionutbygging i Sandefjord

ESA undersøker om bygging av ny fotballstadion i Sandefjord involverte ulovlig statsstøtte.

EFTAs overvåkningsorgan ESA har åpnet en formell undersøkelse knyttet til byggingen av en ny stadion for Sandefjord Fotball AS. I 2006 overførte Sandefjord kommune to tomter gratis til datterselskaper av klubben, mot at klubben forpliktet seg til å bygge et nytt anlegg med bane, tribuner og garderober. Eiendomsoverdragelsen ble aldri notifisert til ESA. For å finansiere byggingen av anlegget solgte klubben den ene eiendommen til private investorer for 40 millioner.

På bakgrunn av klager vil ESA nå undersøke om dette medførte statsstøtte, og om støtten i så fall kan være forenlig med EØS-avtalen. ESA er ikke overbevist om at overføringen av eiendommene ble gjort på markedsvilkår. Det er også reist spørsmål om markedsverdien av eiendommene. ESA har dessuten behov for ytterligere informasjon fra norske myndigheter for å vurdere om eventuell støtte gitt til klubben er forenlig med statsstøttereglene i EØS.

«Det som er gjort i denne saken, er ikke i strid med reglene for statsstøtte», sier rådmann i Sandefjord kommune Gisle Dahn til Sandefjord Blad. Han forteller at kommunen i to omganger har sendt omfattende dokumentasjon til ESA angående tomtekjøpene og stadionavtalen, siste gang i februar i år. Dahn skal også i møte med ESA angående stadionavtalen i begynnelsen av november. Ifølge avisen, kjøpte Sandefjord kommune landbruksarealet uten takst for 3,2 millioner kroner i 2006. Etter ESAs henvendelse til kommunen i februar, har kommunen fått tomteverdien vurdert av to ulike takstmenn som konkluderte med at verdien var lik null, blant annet fordi det var bestemt at en stadion til 50 millioner skulle bygges her, og at det derfor ikke er en næringstomt som siden kan omsettes fritt.

Det nye anlegget Komplett.no Arena ble ferdigstilt i juli 2007 til en samlet kostnad på 100 millioner kroner. Sandefjord Fotball AS har senere solgt eiendommen til klubbens investorer, skriver Sandefjord Blad. 

I Europautredningen fra 2012 står det at salg av kommunale eiendommer er den typen statsstøttesaker det har vært mest av de siste årene. Bare i løpet av 2009 og 2010 fattet ESA vedtak i 13 saker som gjelder slikt salg. De aller fleste sakene ble klarert innenfor rammene av retningslinjene. Det pekes på at det er et klart kontrollbehov i slike saker, men at de er relativt små og uten særlig grensekryssende effekt: «De mange klagesakene på dette feltet er en betydelig belastning for ESA, og her kunne man tenke seg at de i stedet kunne vært kontrollert på nasjonalt nivå».

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips 

NATO: a unique Alliance with a clear course – Jens Stoltenbergs første tale som generalsekretær i Nato. I talen presenterte han tre hovedprioriteringer: et sterkt NATO (politisk og militært), økt stabilitet i nærområdene og at allierte på begge sider av Atlanteren må bidra fullt ut: «North America needs a stronger Europe.  And Europe needs continued strong engagement by North America. We all need to invest in our Alliance politically and financially».

Samferdselsnytt nr 6/2014 - fra samferdselsråden ved EU-delegasjonen. Inneholder blant annet omtaler av den nye Kommisjonen, jernbanepakke IV, Single Sky II+, telekompakken, infrastrukturprosjekter, sosial dumping innenfor vegtransport og vegbruksavgifter.

Mot et tredelt arbeidsliv : norsk arbeidsliv ti år etter øst-utvidelsen av EU - rapport fra De facto 4/2014, skrevet av Paul Bjerke og Roar Eilertsen: «Et hovedpoeng i denne rapporten er at store, seriøse selskaper og offentlige virksomheter bidrar til etableringen av et «lovlig» B-lag i arbeidslivet. De er ofte utenlandske arbeidstakere, er ansatt på kortvarige kontrakter i bemanningsselskaper og hos underleverandører og lønnes i beste fall på tariffavtalenes minstesatser».

The Importance of the Internet and Transatlantic Data Flows for U.S. and EU Trade and Investment  – rapport fra Brookings: «The first part of this paper provides an overview of the U.S.-EU economic relationship and how growth in Internet access and data flows are driving an increasing amount of transatlantic trade and investment. The second part calculates the economic value of the free flow of data for U.S. and EU services trade and investment».

Legal implications of the EU-US trade and investment partnership (TTIP) for the Acquis Communautaire and the ENVI relevant sectors that could be addressed during negotiations – rapport skrevet på oppdrag fra Europaparlamentets Policy department. Den tar blant annet for seg temaene: GMO, giftige stoffer, klorkylling og luftfart.

Priorities for the Juncker Commission: Policy recommendations and advice – rapport frå The Centre for European Policy Studies (CEPS): «a series of 14 separate commentaries prepared by senior CEPS researchers, offering their assessment of […] profound changes underway and their policy advice to the new commissioners».

Fundamental rights at airports: border checks at five international airports in the European Union – samandrag av komande rapport frå European Union Agency for Fundamental Rights (FRA): «examine the treatment of third-country nationals during entry checks to the EU».

EU og grunnlovene - ARENA inviterer til politisk debatt på Litteraturhuset om dagens Europa og de skandinaviske landenes EU-tilknytninger: «Dagens sammenveving av europeisk og nasjonal lovgivning savner historisk sidestykke og har gitt opphav til en ny politisk orden i Europa. Dette har konsekvenser for nasjonale demokratier og grunnlover. Tas utviklingen alvorlig nok?». Parlamentarikere fra Sverige, Norge og Danmark deltar i panelet. Tid: 4. november kl. 18-20.

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen og Håvard Tvedte (stortingsbiblioteket).