Danmark åpner for systematisk grensekontroll

Den danske regjeringen vil innføre systematisk politikontroll ved de danske grensene. Dette er mulig innenfor rammene av Schengen-samarbeidet, hevder regjeringen, og viser til en EU-dom fra 2012. Venstre kritiserer regjeringen for å ha ventet i to år.

«Menneskesmuglere, illegale indvandrere og kriminelle udlændinge udfordrer vores grænser og skaber utryghed for danskerne. Derfor vil regeringen indføre en mere intelligent og effektiv kontrol i grænseområderne. Vi vil give politiet mulighed for at udføre en ny og skærpet udlændingekontrol i grænseområder og lufthavne», sa statsminister Helle Thorning-Schmidt i sin åpningstale i Folketinget. Et lovforslag vil bli lagt fram i denne sesjonen.

Schengen-reglene forbyr i utgangspunktet en systematisk personkontroll ved grensene. Den danske regjeringen viser imidlertid til at nyere praksis fra EU-domstolen åpner for en mer målrettet og effektiv kontroll ved de indre grensene. Dette kommer fram i et notat fra en arbeidsgruppe under Justisdepartementet.

I notatet vises det til to dommer i EU-domstolen, Melki-saken (C-188/10 og C-189/10) og Adil-saken (C-278/12). Arbeidsgruppen mener EU-dommene åpner for at politiet, innenfor rammene av Schengen-regelverket, kan utføre en mer omfattende kontroll av utlendinger i grenseområdene enn hva man til nå har antatt. EU-dommene tolker artiklene i forordning 562/2006 som omhandler passering av indre grenser og medlemslandenes kontroller på eget territorium. Dommene godkjenner i stor grad lovgivningen som er innført i Frankrike og Nederland.

De nye danske reglene vil ifølge Justisdepartementets pressemelding være inspirert av lovgivningen i Nederland og vil blant annet gi politiet mulighet til å:

• Stanse og kontrollere personer som reiser inn i Danmark, uansett om det skjer med fly, bil, tog eller buss. Kontrollen kan skje ut fra generelle opplysninger, og ikke basert på en konkret mistanke.
• Plassere nummerskilt-skannere og mobile kameraer ved grensene og i grenseområdene. Disse skal kunne gi informasjon som danner grunnlag for bedre og mer målrettet kontroll.

«Vi overholder fuldt ud præmisserne for samarbejdet, men tænker nyt og anderledes og udnytter rammerne inden for Schengen-samarbejdet i et omfang, vi ikke har set før», sier justisminister Karen Hækkerup.

Venstres nestleder, Kristian Jensen, mener den danske regjeringen har gjort seg skyldig i «pligtforsømmelse», dersom den i to år har kjent til avgjørelsene i EU-domstolen, uten å ha brukt muligheten for å innføre en systematisk kontroll. Da den forrige danske regjeringen forsøkte å innføre økt grensekontroll, ble den sterkt kritisert av Europakommisjonen, Sverige og Tyskland. Kommisjonen mente danskene hadde mislyktes i å rettferdiggjøre grensekontrollen og at sikkerhetssystemet på grensene mot Sverige og Tyskland ville krever streng overvåking.

I perioden 13. til 26. oktober foregår Schengenlandenes felles politiaksjon, Mos maiorum. Over 20.000 politifolk fra 26 land blir plasert på stasjoner, grenseoverganger og havner. Aksjonen retter seg mot menneskesmuglere og personer med ulovlig opphold. 

Spillmonopol: Sverige til EU-domstolen

Sverige har ikke endret sin spillpolitikk i tråd med kravene fra Europakommisjonen. Den er ikke konsekvent og selskapene som har monopol er ikke utsatt for tilstrekkelig statlig kontroll, mener Kommisjonen. Regjeringen vil innføre et lisenssystem.

Kommisjonen varslet 16. oktober at EU-domstolen er neste steg, siden svenske myndigheter ikke har gjennomført de tiltakene som lenge har vært planlagt. Det er to saker som Kommisjonen tar til domstolen:

• Spillmonopol: Kommisjonen mener at man på den ene siden ikke kan begrense nettspill for å beskytte forbrukerne, samtidig som man tillater det statlige monopolselskapet Svenska spel å drive reklame og oppmuntre til nettspill. Saken gjelder pengespill knyttet til idrett/veddeløp.
• Nettpoker: Kommisjonen mener vilkårene og muligheten for å drive reklame for nettpoker er for restriktive. Selskapet som har monopol kontrolleres ikke tilstrekkelig av svenske myndigheter og den restriktive politikken er ikke konsekvent.

Kommisjonen påpeker at EU-landene kan ha restriksjoner på visse typer spilltjenester for å beskytte forbrukere og hindre kriminalitet, dersom det er i tråd med EU-retten. Tiltakene må være hensiktsmessige, nødvendige og proporsjonale. En EU-dom i februar i fjor slo fast at monopol på pengespill bare er forenelig med EU-retten dersom monopolisten er underlagt en effektiv og streng kontroll fra myndighetenes side.

Civilminister Ardalan Shekarabi (S) sier til Sveriges radio at regjeringen vil innføre en form for lisenssystem. Det vil bety at utenlandske spillselskap får innpass på markedet fra svenske myndigheter. De må betale lisensavgift og følge svenske regler.

I Norge har regjeringen varslet endringer i spillpolitikken. I september bestilte Kulturdepartementet en konsekvensutredning av lisens for pengespill i Norge, og nylig sendte departementet et forslag til endringer av lotteriregelverket på høring. Den siste saken gjelder Postkodelotteriet, hvor EFTAs overvåkingsorgan ESA har stilt spørsmål ved om den norske godkjenningsordningen for å arrangere lotteri er i strid med EU-retten. Regjeringen foreslår å tillate et begrenset privat lotterimarked. Advokat Thomas Nordby uttalte tidligere i år at åpning for postnummerlotteri i Norge er første steg mot slutten for Norsk Tippings spillemonopol i Norge. Nordby mener situasjonen i Norge blir stadig likere Svenska Spels posisjon i Sverige: «Modellen har ikke falt, men debatteres stadig oftere. Det kommer i Norge også. Vi vil kunne se nye rettslige prøvinger av grensene for eneretten». 

Utvalg foreslår regelfritak for småbedrifter

Et spesialutvalg for å redusere byråkrati presenterte 14. oktober sitt forslag til smartere regulering, mindre av administrative byrder og forbedret gjennomførelse av EUs lovgivning. Fagbevegelsen hevder forslaget vil føre til svekket arbeidsmiljø.

Utvalget har vært i virksomhet i sju år under ledelse av den konservative tyske politikeren Edmund Stoiber, og hevder at små- og mellomstore bedrifter (SMB) vil spare 41 milliarder euro årlig hvis deres forslag gjennomføres. «Jeg kan kun anbefale på det varmeste, at gruppens forslag blir vedtatt og ført ut i livet. Kun på den måten kan løftene fra det seneste valget til Europaparlamentet om et borgervennlig og mindre byråkratisk Europa bli gjort til virkelighet», sa Stoiber ved overrekkelsen av rapporten til Europakommisjonens president José Manuel Barosso.

Det var dissens i utvalget, fire av femten medlemmer er uenige i de fleste av de tolv forslagene som fremmes i rapporten, skriver Europolitics. De representerte forbrukerne, fagforeningen, miljøbevegelsen og organisasjoner innenfor offentlig helse. Fagbevegelsen reagerer spesielt på forslaget om å fjerne EUs forpliktelser for SMB-er «så langt som dette er mulig». Ifølge frifagbevegelse.no vil dette medføre en svekkelse av arbeidsmiljø.

Sverige har tidligere vært kritisk til at SMB-er skal unntas fra visse regler, blant annet arbeidsmiljølovgivning. Den danske regjeringen har gitt uttrykk for at de administrative byrdene bare skal reduseres når det ikke går ut over de grunnleggende beskyttelsesnivåene i lovgivningen, særlig når det gjelder arbeidsmiljø.

UEAPME (europeisk interesseorganisasjon for SMB-er) er også kritisk til Stoiber-utvalgets flertallsinnstilling: «Det gir ingen mening. Det høres fint ut, men er ren populisme. Vi ønsker ingen fritak, vi vil ikke behandles som annenrangs bedrifter. Hva er vitsen med lovgivning hvis 99 prosent ikke skal omfattes av den? Dette er sprøyt, et rent ideologisk utspill», sier UEAPMEs direktør for næringspolitikk Luc Hendrickx til The Guardian.

Flertallet i Stoiber-utvalget foreslår også opprettelsen av et nytt myndighetsorgan for å overvåke konsekvensene av forslag fra Kommisjonen, og sjekke grunnlaget for kostnader og eventuelle fordeler ved framtidige reguleringer. Utvalget går også inn for at EU får en egen ombudsmann for byråkrati.

Britiske myndigheter skal være svært fornøyd med utvalgets flertallsinnstilling. Heidi Rønne Møller, dansk medlem blant mindretallet i utvalget, sier til The Guardian at sluttrapporten er et forsøk på å beholde Storbritannia i EU. 

EU uten russisk gass - hva skjer?

EU kan klare seg uten russisk gass i seks måneder slår Kommisjonen fast etter å ha gjennomført en gass-stresstest. En markedsbasert tilnærming bør være det ledende prinsippet. Kommisjonen anbefaler i alt 17 kortsiktige tiltak, hvor bl.a. LNG er sentralt.

Kommisjonens anbefalinger blir lagt fram i forbindelse med EU-toppmøtet 23. oktober, hvor energisikkerhet er et av temaene. I rapporten vurderes ulike scenarier for EU-landene samt ti naboland. Det blir spesielt lagt vekt på hva som vil skje dersom gassimporten fra Russland skal stoppe helt opp. EUs energikommissær Günter Oettinger mener at dersom landene jobber sammen, viser solidaritet og gjennomfører anbefalingene i rapporten vil ingen husholdning i EU «be left out in the cold» i vinter.

Ifølge rapporten vil Finland og Estland bli hardest rammet, men generelt er utsiktene optimistiske. Det skyldes blant annet at gasslagrene er fulle (90 prosent), tilgangen til flytende naturgass (LNG) i Polen og Litauen har økt, og mulighetene for å reversere gasstrømmen (også for å forsyne Ukraina). Dette vil være nok dersom medlemslandene er forberedt på å vise solidaritet. Kommisjonen understreker at: «Approaches based on isolation and suspicions go against the solidarity that is needed to create a true Energy Union».

Norge har, sammen med USA, Canada, Japan, Sveits og Tyrkia, bistått Kommisjonen i arbeidet med stresstesten. I en egen rapport omtales bidragene, som blant annet gjelder analyser, modellering og informasjon om kapasitet og LNG.

I rapporten understreker Norge at beslutninger om olje- og gassproduksjon blir tatt av de kommersielle aktørene. Norge har lite å bidra med i en eventuell gasskrise i EU. Norsk gassproduksjon henger nøye sammen med oljeproduksjonen, siden økt gassuttak reduserer trykket i oljebrønnene. I tillegg vises det til at både produksjonskapasiteten og gassrørene er nesten fullt utnyttet i vinterhalvåret.

Rapporten inngår i EUs strategi for økt energisikkerhet som ble lagt fram i mai. Kommisjonens anbefalinger kommer i tillegg til de mer langsiktige tiltakene som anbefales i strategien. Det er i denne sammenhengen det har kommet forslag om en felles innkjøpsmekanisme for gass og en energiunion. 

Store forskjeller på studieavgift, stipender og lån i Europa

En ny rapport fra Europakommisjonen viser at det fortsatt er store variasjoner i antall studenter som betaler studieavgift. Rapporten omfatter 33 land, blant andre Norge. Studieavgift for internasjonale studenter omtales også for noen av landene.

Eurydice utga 17. oktober rapporten National student fee and support systems in European Higher Education 2014/2015. Rapporten omhandler ordninger for studieavgifter, stipender og lån til EU/EØS-borgere. Den viser at studieavgiftsordningen har vært forholdsvis stabil. Tyskland er det eneste landet som nylig har avskaffet studieavgiftene, selv om de først ble innført i 2007. Estland har også endret finansieringsordningene, og knytter studieavgiftene til om man gjennomfører et visst antall studiepoeng hvert år.

EUs utdanningskommissær, Androulla Vassiliou, sier i pressemeldingen at: «Når medlemsstaterne beslutter at indføre studieafgifter, bør de altid have truffet foranstaltninger, herunder indført stipendier, for at sikre lige adgang til videregående uddannelse for alle, især dårligt stillede studerende».

Rapporten inneholder ingen samlet oversikt over studieavgifter for internasjonale studenter. I omtalen av de enkelte landene finner man imidlertid en kort omtale av om internasjonale studenter betaler den samme eller en annen avgift enn egne studenter og studenter fra EØS-landene. 

EU-dom om forordningers direkte virkning i Norge

EUs forordninger har ikke direkte virkning i EØS EFTA-landene. I en avgjørelse i EU-domstolen legges det imidlertid til grunn at forordninger vedtatt i EØS-komiteen får direkte virkning, uten at man trenger å vente på forskriften eller lovvedtaket.

Dette kommer fram i en artikkel i siste nummer av Lov og rett (8/2014) av advokat Jan Magne Juuhl-Langseth. Forfatteren viser til at det i en ett år gammel avgjørelse i EU-domstolen (sak C- 431/11) står at en EU-forordning skal gjøres til en del av den «interne rettsorden», uten at det er nødvendig med en «gjennomføringsforanstaltning». Dette er i strid med artikkel 7 i EØS-avtalen, skriver Juuhl-Langseth.

En EU-forordning er en bindende rettsakt som gjelder direkte i EU-landene. De skal, i motsetning til direktiver, ikke gjennomføres i nasjonal rett. EØS EFTA-landene har en annen løsning., hvor forordninger ikke har direkte virkning. I Norge gjennomføres de fleste forordningene i form av egne forskrifter, men av og til krever de lovendringer eller nye lover. Det betyr at Stortinget også kan få EU-forordninger til behandling.

Juuhl-Langseth mener at EU-dommen i sak C-431/11 er den første hvor man har en potensiell motstrid mellom norsk forfatningsrett og EØS-retten: «EU-domstolens dom er, om man skal legge ordlyden i premissene til grunn og ikke foreta en innskrenkende fortolkning, etter dette i strid med Grl. § 115 fordi lovgivningskompetansen i så fall er forutsatt overført til EØS-komiteen uten at prosedyrene i Grunnloven er fulgt».

Likevel konkluderer forfatteren med at EU-forordninger ikke kan ha direkte virkning i Norge før nasjonal gjennomføring er vedtatt av Stortinget. Han viser til en sikkerhetsventil i ODA-avtalen som gir hjemmel til å se bort fra en dom i EU-domstolen. Her står det at dommene ikke er bindende, men at det skal tas «tilbøyelig hensyn» til «relevante» avgjørelser avsagt etter undertegning av EØS-avtalen. Dersom problemstillingen noen gang skulle bli aktuell for norske domstoler, kan denne sikkerhetsventilen benyttes til å se bort fra EU-domstolens uttalelse i denne saken, mener Juul-Langseth. 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Referat fra møtet i Europautvalget 13. oktober – Finansministeren redegjorde for EØS-tilpasninger for deltakelse i EUs finanstilsyn. EU/EØS-ministeren redegjorde for EUs klima- og energirammeverk fram mot 2030, betydningen for Norge av en ny Kommisjon, forhandlinger om EØS-midler og markedsadgang for fisk, TTIP, deltakelse i BEREC og ASEM-toppmøtet.

Council Conclusions on the EU and EEA-EFTA Ministers of Finance and Economy – enigheten mellom EU og EØS EFTA-landenes finansministere 14. oktober om EØS-tilpasninger for deltakelse i EUs finanstilsyn.

Internasjonal handel med mat – artikkel av Hans Peder Hvide Bang i Tidsskrift for forretningsjus 1/2014: «Artikkelen gir en oversikt over lovgivningen om internasjonal handel med mat. Temaet er bl.a. aktuelt i forbindelse med Russlands utestengelse av norske laksebedrifter fra det russiske markedet». Det er også et kapittel om handel med mat innenfor EU/EØS-området.

EU og grunnlovene - ARENA inviterer til politisk debatt på Litteraturhuset om dagens Europa og de skandinaviske landenes EU-tilknytninger: «Dagens sammenveving av europeisk og nasjonal lovgivning savner historisk sidestykke og har gitt opphav til en ny politisk orden i Europa. Dette har konsekvenser for nasjonale demokratier og grunnlover. Tas utviklingen alvorlig nok?». Parlamentarikere fra Sverige, Norge og Danmark deltar i panelet. Tid: 4. november kl. 18-20.

EPICENTER (European Policy Information Center) – ny markedsliberal tankesmie i Brussel. Den svenske tankesmien Timbro og fem tankesmier fra andre EU-land skal samarbeide om overvåking og kampanjer, og ønsker å «öka trycket på ofta undergranskade parlamentariker och beslutsprocesser i Bryssel». De har allerede publisert korte notater om blant annet energisikkerhet, arbeidsmobilitet og velferdsstaten, TTIP og regulering av finanssektoren.

The Impact of TTIP: The underlying economic model and comparisons – rapport fra The Centre for European Policy Studies (CEPS): «What are the economic and other impacts of the Transatlantic Trade and Investment Partnership? At the request of the European Parliament, CEPS has provided an appraisal of the TTIP Impact Assessment carried out by the European Commission, with special elaboration of the underlying economic model».

Trafficking in human beings : 2014 edition – statistisk rapport fra Eurostat som dekker perioden 2010-2012. Rapporten omfatter også tall for Norge. Siden menneskehandel ikke er spesifisert i norsk kriminalstatistikk, er tallene ikke publisert i en norsk statistikk. SSB understreker at kvaliteten på tallene er usikker.

Increasing the EU’s Energy Independence : a No-Regrets Strategy for Energy Security and Climate Change - rapport fra Ecofys: «This paper argues that cost-effective measures in efficiency and realistic developments in renewables could halve the EU’s imports of natural gas, while reducing emissions of greenhouse gases
by 49 per cent by 2030 (compared to 1990)».

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen og Håvard Tvedte (stortingsbiblioteket).