Hver tredje danske lov er EU-relatert

Altinget.dk har gjennomgått alle lovene Folketinget vedtok forrige sesjon. Opptellingen viser at 76 av 224 lover var påvirket av EU. I tillegg er det en rekke lover som er delvis påvirket.

Undersøkelsen tar utgangspunkt i merknadene i lovforslagene. Elleve av lovene innebar en indirekte påvirkning. For eksempel må en lov om støtte til solcelleanlegg først godkjennes av Europakommisjonen, siden støtten må være i tråd med EUs statsstøtteregler.

Dorte Sindbjerg Martinsen, professor i statsvitenskap ved Københavns universitet, mener resultatet av undersøkelsen ikke er overraskende. Hun understreker samtidig at opptellingen ikke dekker alt. En stor del av EUs påvirkning skjer gjennom forordninger. Disse har direkte virkning og krever ingen lovendring. Undersøkelsen fanger heller ikke opp EU-domstolens påvirkning, siden dette skjer uten at det nødvendigvis fører til en lovendring.

ESA mener Norge bryter regler om pasientrettigheter

EFTAs overvåkingsorgan ESA har på eget initiativ åpnet en sak mot Norge. Det dreier seg om krav om forhåndstillatelse for å benytte retten til nødvendig helsehjelp i et annet EØS-land, og er knyttet til spesialisthelsetjenester og sykehusbehandling.

Åpningsbrevet fra ESA er ikke publisert, men i referatet fra møtet i ESAs kollegium vises det til pasientrettighetsloven og prioriteringsforskriften. ESA mener Norge ikke oppfyller kravene i artikkel 20 i EUs trygdeforordning og/eller artikkel 36 i EØS-avtalen om fri bevegelse av tjenester.

Konkret viser ESA til fire områder hvor det er brudd med EU-retten:

• Norske regler forbyr pasienter å henvende seg direkte til sykehus i andre EØS-land for medisinsk behandling, selv om behandlingsfristen har utløpt.
• Norske regler sikrer ikke at en pasient får godkjenning og/eller refusjon ved henvendelse for medisinsk behandling i et annet EØS-land, når det er slått fast at det ikke kan gis nødvendig helsehjelp innenfor behandlingsfristen i Norge.
• Norge opprettholder lovgivningen og praksis, som ikke på en fullgod måte sikrer at man for hver enkelt sak vurderer om en like forsvarlig behandling kan bli gitt til den individuelle pasienten innenfor behandlingsfristen, sett i relasjon til godkjenning og refusjon av behandling i et EØS-land.
• Norge sikrer ikke kravet om at det eneste gyldige kriterium for godkjenning/refusjon er en overordnet vurdering av hvorvidt en tilsvarende effektiv behandling kan tilbys den enkelte pasient innenfor en medisinsk forsvarlig tidsramme i Norge.

Rådet bekrefter EU-engasjement i Arktis

EUs utenriksministre vedtok 12. mai en konklusjon om Arktis. EU skal styrke og utvikle sin politikk mot Arktis, og ber Europakommisjonen og EUs utenrikstjeneste legge fram forslag til EUs arktiske politikk innen desember 2015.

Rådskonklusjonen viser til Kommisjonens meddelelse fra 2012 og Europaparlamentets resolusjon om en Arktis-strategi fra mars i år, og ønsker at EU engasjerer seg aktivt sammen med andre partnere i Arktis for å bidra til en bærekraftig utvikling. Samtidig understrekes det at styrket deltakelse skal skje i overensstemmelse med FNs havrettstraktat.

Rådet anerkjenner Arktis Råd som det viktigste organet for det regionale samarbeidet, og vil at EU skal arbeide aktivt som en observatør. Canada oppfordres til å bidra til å løse de gjenstående problemene, slik at EU kan sikres full observatørstatus før neste toppmøtet mellom EU og Canada.

Kommisjonen blir bedt om å vurdere forslaget om å opprette et «EU Arctic Information Centre». Målet er å fremme tilgangen til informasjon, dialog og kommunikasjon om Arktis.

Grønland framheves spesielt. Rådet støtter et styrket samarbeid for å fremme en bærekraftig utvikling og mangfoldig næringsliv.

Denne uken møttes ledere fra et utvalg nordiske bedrifter i København for å ta et første steg i utviklingen av en strategi for nordisk næringsliv i Arktis. Bedriftene ønsker at nordiske bedrifter skal ha en større andel av næringsutviklingen, blant annet i gruvedrift. Målet er at det nye forumet skal legge fram en strategi i løpet av 2015, med konkrete forslag til hva myndighetene kan gjøre for å fremme næringsvirksomhet i Arktis. Dette kan eventuelt skje i regi av Arktis Råd. «Hvis vi ikke gør noget fra nordisk side, vil mange af de muligheder, der byder sig til i Arktis, formentlig gå til canadiske, amerikanske og russiske selskaber. I forhold til dem er vores virksomheder ikke så store, så vi har større chancer, hvis vi står sammen», sier Peter Bay Kirkegaard i Dansk Industri til Politiken.

Ny strategi for utviklingsarbeid i privat sektor

Europakommisjonen med nye retningslinjer for å styrke private bedrifters rolle i utviklingsland.

Meddelelsen som ble presentert 13. mai skisserer et nytt strategisk rammeverk med sikte på å oppnå inkluderende og bærekraftig vekst for privat sektors engasjement i utviklingsland.

Rammeverket består av to nivåer: 6 kriterier for å tildele støtte til aktører i privat sektor, og 12 konkrete tiltak som skal bidra til å bedre forholdene for næringsvirksomhet i samarbeidsland.

Meddelelsen informerer ikke om hvordan kriteriene skal overvåkes, eller hvordan overtredelser skal straffes, skriver Euractiv. I følge nettstedet har utviklingsarbeid i privat sektor vært kritisert for mangel på åpenhet og ansvarlighet. Blant kritikerne er utviklingsorganisasjonen Oxfam, som hevder Kommisjonen tar penger fra knappe bistandsbudsjetter for å fremme privat sektor.

Det norskeide gjødselselskapet Yara er blant selskapene som ønsker de nye retningslinjene velkommen: «This new strategy is very timely as we approach the date for MDG (Millennium Development Goal) compliance and the launch of the post-2015 development agenda», sier Natalia Federighi, Yara’s direktør for samfunnskontakt.

EUs utviklingsminister Andris Piebalgs sier at privat sektor har en avgjørende rolle i å hjelpe mennesker til å hjelpe seg selv ut av fattigdom, men at det må komme hele samfunnet til gode: «That’s why today’s new Communication is so important - ensuring that businesses find an enabling environment to invest more, and more responsibly, in developing countries to help everyone enjoy the economic opportunities which the private sector can bring».

Den private sektoren utgjør rundt 90 prosent av arbeidsplassene i utviklingsland, men møter ofte hindringer sammenlignet med konkurrenter i andre fremvoksende markeder, som mangel på finansiering, svak infrastruktur og korrupsjon. Det siste tiåret har EU i snitt delt ut over 350 millioner euro hvert år til utviklingsarbeid i regi av privat sektor.

Integritet og gjennomsiktighet i energimarkedet

Olje- og energidepartementet mener forordningen om integritet og gjennomsiktighet i energimarkedet (REMIT) krever lovendringer i relevant norsk lovverk om elektrisitet- og gassmarkedet i Norge. Nylig publiserte departementet et foreløpig posisjonsnotat.

REMIT-forordningen skal avdekke misbruk av markedsmakt og innsidehandel. Forordningen setter krav til rapporteringsplikt, tilsyn og sanksjoner. EUs energitilsyn ACER har en sentral rolle. Norges forhold til ACER vil bli avgjort gjennom EØS-vedtaket som innlemmer tredje energimarkedspakke i EØS-avtalen.

Departementet understreker at strafferettslige sanksjoner ikke automatisk innlemmes i EØS-avtalen, men at sanksjoner likevel må reguleres etter nasjonal lovgivning.

Forordningen trådte i kraft 28. desember 2011, og det er forventet at full implementering i EU skal skje i begynnelsen av 2015.

Litauen utfordrer EU på salg av energidrikker

Litauen har vedtatt 18-års aldersgrense for kjøp av energidrikker, og håper med det å skape presedens i EU, slik at andre land følger etter. I Norge ble forbudet mot salg av energidrikken Red Bull opphevet i 2009, med begrunnelse i EU-domstolens praksis.

Det litauiske parlamentet, Seimas, vedtok lovendringen 15. mai, og den vil tre i kraft i november. EU har blitt varslet om endringen. Begrunnelsen er relatert til helse og det vises til at koffein blant annet kan føre til hyperaktivitet og avhengighet. For ett år siden vedtok Litauen et forbud mot reklame for energidrikker.

Energidrikker defineres som ikke-alkoholholdige drikker som inneholder mer enn 150 mg koffein per liter ferdig drikke. Også andre stoffer, som taurin, omfattes av definisjonen. Det vil også bli forbudt å kjøpe energidrikker til ungdom under 18 år.

Ifølge Litauens helseminister er landet det første EU-landet som innfører et forbud mot salg av energidrikker til mindreårige: «I believe it will be an impulse to other EU countries. Many countries stumble and may be influenced by the energy drink industry, which is very wealthy. This may help them decide».

I Norge var energidrikken Red Bull forbudt fram til 2009, på grunn av et for høyt innhold av koffein og taurin. Opprinnelig (1997) ble Red Bull definert som et legemiddel. Etter klager og en lang saksbehandling endte det med at Helse- og omsorgsdepartementet omgjorde avgjørelsen fra Statens legemiddelverk om at Red Bull var et legemiddel. Avgjørelsen åpnet for at Red Bull kunne selges i Norge. Departementet begrunnet avgjørelsen med praksis i EU-domstolen.

Det er en nasjonal vurdering om et stoff eller et produkt er legemiddel eller ikke. Avgjørelsen skal imidlertid gjøres etter en konkret helhetsvurdering av hvert produkt, hvor det tas hensyn til EU-domstolens praksis. Hensynet til helse skal balanseres mot hensynet til fri flyt av varer.

EU vil forhandle om grønn handelsliberalisering

EUs utenriksministre ga 8. mai støtte til at EU skal delta i forhandlinger om en avtale om markedsadgang for miljøvarer. EU og 13 andre land, blant dem Norge, har vedtatt en intensjonserklæring om forhandlinger. En norsk utredning ble lagt fram i mars.

Det var i forbindelse med Davos-møtet i januar at Australia, Canada, Kina, Costa Rica, Taiwan, EU, Hong Kong, Sør-Korea, New Zealand, Norge, Sveits, Singapore og USA undertegnet erklæringen om å starte forberedelsene til forhandlingene om å sikre bedre markedsadgang for miljøvarer. Avtalen skal forhandles innenfor WTO-rammen og vil være åpne for alle landene. Det forventes at forhandlingene vil starte i løpet av høsten.

I Rådskonklusjonen vises det til at en liberalisering i handelen med miljøvarer og tjenester vil gi et viktig bidrag til internasjonalt miljø- og klimaarbeid, samt til vekst og sysselsetting. «EU will work together on the green goods initiative with WTO Members similarly committed to liberalisation».

Initiativet bygger på en enighet mellom landene i Apec (Asian-Pacific Economic Cooperation) om å redusere tollsatsen på en liste med 54 kategorier av miljøvarer innen utgangen av 2015. Rådet peker på at de støtter målet om å fjerne toll på andre produkter som direkte eller positivt medvirker til grønn vekst, miljøvern og bærekraftig utvikling.

«Norge er tjent med friere handel med disse produktene, og er samtidig opptatt av at liberaliseringen av miljøvarer faktisk bidrar til et bedre miljø», står det i pressemeldingen fra Utenriksdepartementet. Vista Analyse A/S har på oppdrag fra departementet vurdert listen over miljøvarer som Apec-landene har vedtatt å redusere tollsatsene på. I utredningen konkluderes det med at 46 av de 54 produktgruppene i hovedsak inneholder produkter som ikke er primært brukt til et miljøformål. Det vises blant annet til at produkter knyttet til fornybar vann- og vindkraft i hovedsak ikke finnes i listen, mens gass-turbiner er inkludert.

Rapport: «Brexit kan være en sjanseseilas»

Dersom Storbritannia går ut av EU vil det, ifølge en ny rapport, medføre betydelige kostnader og «be a very risky gamble». Rapporten ser spesielt på konsekvensene for handelen. Dersom en «norsk modell» velges, vil de økonomiske konsekvensene være mindre.

Rapporten Brexit or Fixit? The Trade and Welfare Effects of Leaving the European Union er utgitt av Centre for Economic Performance, som er en del av London School of Economics.

Forfatterne viser i innledningen til at over halvparten av all britisk eksport går til EU-land, noe som tilsvarer 15 prosent av BNP. Det presenteres to ulike scenarier og hvilke konsekvenser dette vil ha for BNP:

• «Den optimistiske» - hvor tilknytningen til Det indre marked er som i dag, mye likt den norske og sveitsiske ordningen. Ut fra hvilken beregningsmetode som benyttes viser rapporten til fall i BNP på mellom 1,1 og 2,2 prosent.
• «Den pessimistiske» - med tollbarrierer og ulik regulering og standarder. Tilsvarende beregninger som ovenfor viser fall i BNP på 6,3 til 9,5 prosent - et tap i samme størrelsesorden som følgene av den globale finanskrisen i 2008/2009.

Rapporten viser til at «brexit» mest sannsynlig også vil påvirke migrasjon, utenlandske investeringer og reguleringer. Disse er vanskeligere å kvantifisere, men kan også virke negativt på BNP.

Flere matvarer bør unntas fra «best før»-merking

Etter initiativ fra Sverige og Nederland var matsløsing og matavfall tema da EUs landbruksministre møttes 19. mai. Sverige, sammen med Danmark, hadde også satt dyretransport og -velferd på dagsorden. Landene ønsker å få fortgang i EUs lovgivningsarbeid.

I dag inneholder EUs matinformasjonsforordning (vedlegg X) en liste over noen få matvarer hvor merking av «best før»-dato ikke kreves, blant annet koksalt, sukker i fast form, eddik, vin og tyggegummi. Europakommisjonen arbeider for tiden med å se på mulige tiltak for å redusere matavfall, og skal i løpet av mai legge fram en meddelelse om «Sustainable Food».

Sverige og Nederland ønsker fortgang i EUs arbeid med regler for å hindre unødvendig kasting av mat. I et notat støtter de arbeidet i Kommisjonen og viser til et forslag om å nedsette en egen arbeidsgruppe som skal se på matsløsing. I tillegg ønsker de to landene at Kommisjonen skal:

• Vurdere å utvide listen over matvarer som har unntak fra kravet om best før-merking. Dette gjelder matvarer med svært lang holdbarhet.
• Se på mulige tiltak for at forbrukere bedre skal forstå hva som menes med holdbarhetsdatoer.
• Gjennomgå dagens regler for å identifisere mulige rettslige hindringer som kan føre til unødvendig matsløsing og avfall.

Saken ble diskutert på rådsmøtet 19. mai, men det var ingen felles konklusjon. På forhånd hadde det svensk-nederlandske initiativet fått støtte fra Danmark, Luxembourg, Tyskland og Østerrike.

Før møtet hadde Danmark og Sverige tatt initiativ til at Kommisjonen skulle orientere om oppfølgingen av arbeidet med dyrevelferd, spesielt om transport av dyr. I notatet vises det blant annet til Europaparlamentets resolusjon fra 2012 om at transporttiden for dyr til slakteri skal være på maks åtte timer. Danmark og Sverige spør Kommisjonen om den vil foreslå endring av forordningen og om den vil legge fram en ny dyrevelferdslov.

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Statsråd Vidar Helgesens innlegg på EØS-rådsmøtet 13. mai - omhandler blant annet deltakelse i EU-byråer, uenighet om EØS-relevans, etterslep av rettsakter, norske prioriteringer, differensiert arbeidsgiveravgift, handel med landbruksvarer og TTIP.

IT-anvendelse i befolkningen - EU-sammenligninger 2013 - rapport fra Danmarks statistik som viser at innbyggerne i Norden og Nederland er de mest ivrige brukerne av internett og smarttelefoner i EU. Norge er det landet hvor flest bruker nettbank, og hvor flest bruker mobiltelefon eller smarttelefon når de er på nettet.

Amerikansk landbruks- og handelspolitikk - seminar 11. juni arrangert av Statens landbruksforvaltning (SLF). Foredrag av Jason Hafemeister, økonom i USAs landbruksdepartement, om TTIP (forhandlingene om en handelsavtale mellom USA og EU) og Farm Bill 2014 (den nye jordbruksavtalen for USAs bønder).

Crisis in Ukraine: What implications for the European Union, for Eastern Europe and for the relationship with Russia? - ARENA lecture 2. juni, av tidligere president i Europaparlamentet Jerzy Buzek

Frontex Annual Risk Analysis 2014 - rapport fra EUs grensekontrollbyrå Frontex. I 2013 ble 107 000 personer pågrepet da de forsøkte å ta seg inn i EU uten å gå via en grensestasjon. Det er en økning på 48 prosent sammenlignet med 2012. Et flertall av de som lyktes med å nå et EU-land flyktet via Middelhavet til Sør-Italia. En av fire flyktet fra Syria.

Country Resource Maps Report - fra Global Sustainability Institute (GSI), ved det britiske Anglia Ruskin University. Rapporten presenterer kart for energi, mat, vann og kapital. Forfatterne sier til BBC at: «The EU is becoming ever more reliant on our resource-rich neighbours such as Russia and Norway, and this trend will only continue unless decisive action is taken».

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere. Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen, Håvard Tvedte og Tore Berge.