Stortinget og EØS-avtalen

Faktaark fra stortingsbiblioteket. Kort notat om hvor omfattende EØS-avtalen er og om Stortingets arbeid med EØS-saker.

EØS-etterslepet redusert med 30 prosent

Antall utestående rettsakter som EØS EFTA-landene ikke har tatt inn i EØS-avtalen («backlog») har blitt redusert med 30 prosent siden forrige møtet i EØS-rådet. Etterslepet er nå på omtrent 400 rettsakter. 

Det kommer fram i  rapporten om arbeidet i EØS-komiteen det siste halvåret. Framdriftsrapporten er laget i forbindelse med møtet i EØS-rådet 19. november. Den viser til at EØS-komiteen hittil i år har vedtatt 552 rettsakter. Dette er en betydelig økning i forhold til samme periode i 2013, hvor det ble vedtatt 303 rettsakter. En del av denne økningen skyldes at EUs lovgivning om plantevernmidler (140 rettsakter) ble tatt inn i EØS-avtalen i september.

Rapporten viser også til andre viktige rettsakter som er tatt  inn i EØS-avtalen det siste halvåret, blant annet veipakken, Horisont 2020, EU-byrået for nett- og informasjonssikkerhet (ENISA), gruppeunntak for statsstøtte, pasientrettighetsdirektivet og tilleggspensjonsdirektivet.

Når det gjelder viktige utestående rettsakter så understrekes det at EU og EØS EFTA-landene har blitt enige om prinsippene for innlemmingen av reglene for finanstilsyn. Det arbeides for tiden med et utkast til EØS-komitebeslutning og målet er et vedtak i EØS-komiteen så raskt som mulig.

Listen over viktige rettsakter som det ennå ikke er funnet en løsning på er den samme som for et halvt år siden, bortsett fra plantevernmidler og finanstilsyn: bankinnskuddsdirektivet, ny mat-forordningen, tredje energimarkedspakke, telekompakken (BEREC), postdirektivet, barnemedisinforordningen, regelverket om økologisk produksjon, havstrategidirektivet og direktivet om sikkerhet til havs (offshore-direktivet).

For de to siste direktivene er EU og Norge uenige om EØS-relevans. Uenigheten gjelder hva som er EØS-avtalens geografiske virkeområde. I regjeringens melding om EØS-avtalen, Meld. St. 5 (2012-13), slås det fast at EØS-avtalen ikke omfatter økonomisk sone, kontinentalsokkel eller det åpne hav. 

Telekom: åpner for konkurransefritak på infrastruktur

Den nye kommissæren for digital økonomi og samfunn, Günther Oettinger, etterlyser nye ideer for å stimulere bredbåndsutbygging og foreslår å gi teleselskaper konkurransefritak på infrastruktur. 

Fire av fem hjem i europeiske utkantstrøk mangler høyhastighets bredbåndsforbindelse skriver Oettinger på sin blogg, og etterlyser nye ideer for å stimulere til investeringer. Han åpner opp for muligheten til å gi selskaper fritak fra kravet om å gi konkurrenter tilgang til infrastruktur, begrenset til tilfeller hvor de kan overbevise Europakommisjonen om at investeringen ikke vil finne sted uten et slikt unntak.

«In a village – wouldn't it be better to have the option of broadband with a longer contract, than not to have broadband at all? It should not be a «taboo» to ask such questions and start a public discussion on them. We have to find the right balance between investment predictability and consumer choice».

Europolitics skriver at forslaget bare vil få virkning på områder hvor det ikke finnes private investorer, i henhold til reglene for statsstøtte innenfor den digitale sektor. Bransjeorganisasjonen European Competitive Telecommunication Association (ECTA) hevder den beste drivkraften for investeringer er konkurranse, og at forslaget vil føre til dårligere tjenester til høyere priser.

Ifølge Samferdselsnytt ser det ikke ut til at italienerne vil klare å komme i mål med Telekompakken i løpet av formannskapsperioden. I et forslag til kompromisstekst fra formannskapet fremkommer det at forslaget er betydelig redusert og at formannskapet konsentrerer seg om å oppnå enighet knyttet til frekvensforvaltning, internasjonal gjesting, nettnøytralitet og forbrukerrettigheter.

Kompromissforslaget skal opp i Rådets arbeidsgruppe 20. november, før Coreper skal ta stilling til teksten. Målet er å få ferdig et foreløpig utkast til rådsmøtet 27. november. 

Forslag om selskapsskatt igjen aktuelt

Europakommisjonen varsler at de vil ta opp igjen arbeidet med å få på plass et felles konsolidert grunnlag for beskatning av selskaper (CCCTB). Det opprinnelige forslaget fra 2011 møtte motstand, blant annet i flere av de nasjonale parlamentene. 

EU-kommissær Pierre Moscovici holdt 13. november en tale i Europaparlamentet om Kommisjonens arbeid mot skatteunndragelse og aggressiv skatteplanlegging. Han varslet at Kommisjonen vil prioritere å gjenoppta prosessen med CCCBT. Moscovici understreket at dette ikke er et rent teknisk forslag, og at det kan føre til en grunnleggende endring innenfor selskapsskatt i Europa. Det skal sikre en tettere kobling mellom beskatning og økonomisk virksomhet, og stenge hovedkanalene for skatteunndragelse. Planen er å legge fram et nytt forslag så fort som mulig.

Kommisjonens opprinnelige forslag dreide seg om å etablere et felles selskapsskattegrunnlag for selskaper som opererer i flere EU-land. Hovedformålet var å forenkle skatteinnkrevingen og gi selskapene mulighet til å forholde seg til ett regelverk og rapportere til ett land. Det inneholdt regler for hvordan skatt skulle beregnes og fordeles, og skisserte hvordan selskapene kunne velge om de ville bruke den felleseuropeiske skattemodellen eller den nasjonale skattemodellen i ett av landene de er etablert i. Harmonisering av skattesatser var ikke tema.

Forslaget var ikke merket som EØS-relevant, men Kommisjonen foreslo at CCCTB-løsningen også skulle tilbys filialer i EU-land som er etablert av selskaper i tredjeland.

Forslaget fra Kommisjonen har vært behandlet i Rådet. Det kreves enstemmighet, og så langt har dette ikke vært mulig. Størst uenighet er det om kriteriene for hvordan skatten skal fordeles mellom de ulike landene. Europaparlamentet ønsket å gå lengre enn Kommisjonen og mente at CCCTB-reglene etter hvert skulle gjøres obligatoriske. I alt åtte nasjonale parlament kom med innvendinger mot forslaget, blant dem Sverige. Skattekomiteen i Sveriges riksdag mente forslaget delvis var i strid med nærhetsprinsippet og at det ville uthule medlemslandenes suverenitet.

I en artikkel i Ukeavisen Ledelse 27. mai 2011 kommentere NHO Kommisjonens forslag: «For at det ikke skal bli mindre attraktivt å videreføre og etablere ny virksomhet i Norge, må norske bedrifter få ta del i det felles skattesystemet. Fordi CCCTB-direktivet ikke er EØS-relevant vil dette kreve en frivillig tilslutning fra Norges side. Nå må norske myndigheter derfor kjenne sin besøkelsestid!». 

Folketinget spør om Ungarn og EU-midler

Folketingets Europaudvalg har sendt brev til Europakommisjonens visepresident med spørsmål om EU-midler til tiltak for inkludering av romfolk i Ungarn. Nylig var også utenriksministeren i utvalget for å diskutere utviklingen i Ungarn. 

Europaudvalget var på reise i Ungarn i begynnelsen av november. Formålet var å få oversikt over den politiske utviklingen i landet, spesielt når det gjelder rettsstatsprinsipper, demokrati, menneskerettigheter og minoritetsrettigheter. Komiteen møtte blant andre representanter for Ungarns romfolk.

I brevet, som er rettet til visepresident Frans Timmermans, stiller Europaudvalget tre spørsmål:

• Hvor mye av EU-midlene var satt av til inkludering av romfolk i EU-landene i årene 2008-2013?
• Hvordan har EU-midler blitt fordelt, og hvem har ansvaret for forvaltningen av programmene?
• Hvilken dokumentasjon har Kommisjonen på at EU-midler har blitt brukt i samsvar med det tiltenkte formålet (å bedre situasjonen for, og inkluderingen av, romfolk)?

Europaudvalget håper Kommisjonen har mulighet til å svare på spørsmålene for på den måten å bidra til Folketingets vurderinger i denne saken. Norge stoppet i vår utbetalingen av EØS-midler til Ungarn fordi landet ensidig har endret organiseringen av forvaltningen av midlene.

Utenriksminister Martin Lidegaard (R) var i Europaudvalget 14. november for å gi sin vurdering av den politiske utviklingen i Ungarn. Utvalget ønsket også svar på hva regjeringen hadde gjort for å legge press på Ungarn, og hva som skjer framover.

På det samme møtet ble Folketinget konsultert i forkant av diskusjonen i Rådet 18. og 19. november, om Kommisjonens meddelelse om nye retningslinjer for hvordan EU skal håndtere medlemsland som ikke følger rettsstatsprinsippene. Europaudvalget mener retningslinjene er utilstrekkelig. Den danske regjeringen ønsker at Rådet skal få en større rolle i situasjoner hvor EUs grunnleggende verdier er under press. 

Dansk mediestøtte i EU-domstolen

Den danske gratisavisen Søndagsavisen har tatt Europakommisjonens godkjenning av den dansk mediestøtteordningen til EU-domstolen. I et nytt notat til Folketingets Europaudvalg opplyser regjeringen at den vil intervenere i saken til støtte for Kommisjonen. 

Kommisjonen godkjente den danske støtteordningen i november 2013, og slo fast at statsstøtten som inngikk i ordningen ikke medførte urimelig konkurransevridning. «Den danske ordning er et perfekt eksempel på, hvordan disse grundlæggende værdier kan beskyttes på en måde, der tilgodeser det stigende behov for digital adgang til information», sa daværende EU-kommissær Joaquin Almunia. Et viktig element i den nye ordningen var å gå fra distribusjonsstøtte til produksjonsstøtte.

Søndagsavisen mener Kommisjonens avgjørelse er feil, og viser spesielt til bestemmelsen i mediestøtteloven som krever at avisene ikke må ha over 50 prosent annonser. På den måten utestenges gratis husstandsomdelte aviser, og stikk i strid med lovens formål vil en stor gruppe bli avskåret fra å motta redaksjonelt innhold. Søndagsavisen ønsker at avgjørelsen skal annulleres og at saken vurderes på nytt.

Regjeringen informerte Folketinget 14. november om at den ville intervenere i saken og støtte Europakommisjonens påstand om frifinnelse. Behandlingen av klagen i EU-domstolen påvirker ikke mediestøtteordningen, som derfor vil fortsette uendret så lenge saken pågår. 

Storbritannia tillater TV-reklame for e-sigaretter

Mandag 10. november ble den første reklamen for e-sigaretter sendt på britisk TV (ITV). Det er første gang på 50 år at en reklame viser personer som «røyker» på TV. Norsk selskap i utlandet vurderer nå å følge etter. 

De nye reklamereglene for e-sigaretter ble lansert i oktober, og skal evalueres om ett år. Reglene er midlertidige, i påvente av det britiske helsedepartementets vurdering av hvordan det reviderte tobakksdirektivet skal gjennomføres i nasjonal lovgivning. Det britiske reklametilsynet tillater reklame for e-sigaretter, så lenge reklamen ikke retter seg mot ikke-røykere eller mindreårige, og ikke viser personer som er relatert til ungdomskultur eller er under 25 år. Reklamen må heller ikke påberope seg helsegevinster, eller hevde at e-sigaretter kan hjelpe ved røykeslutt.

Det nye britiske regelverket åpner opp for at norske kanaler som sender fra England kan vise reklame for e-sigaretter, skriver Kampanje. TV-kanaler som TV3, Viasat4, TV6, Max og Fem, følger britiske Ofcom-regler og kan i praksis følge i fotsporene til ITV.

SBS Discovery ser ikke bort fra at de vil sende reklame for e-sigaretter, med unntak av TVNorge sender alle selskapets kanaler fra Storbritannia. Kommersiell direktør Bjørn Erik Broady Aasebø i konkurrenten MTG TV, sier dette ikke er aktuelt: «Vi følger koden som gjelder i Norge med tanke på hva som er innenfor og utenfor å reklamere for, og der har vi vurdert at dette er utenfor. Vi opplever ikke at det er hensiktsmessig å reklamere for dette i Norge».

Senderlandsprinsippet og prinsippet om fri videreformidling er slått fast i AMT-direktivet. I forbindelse med at direktivet ble gjennomført i Norge var det debatt om et norsk unntak for alkoholreklame. I det reviderte tobakksdirektivet står det at kommersiell audiovisuell kommunikasjon som faller inn under AMT-direktivet er forbudt for e-sigaretter og gjenoppfyllingsbeholdere, og det oppfordres til å innta «en restriktiv holdning til reklame for elektroniske sigaretter». Medlemslandene har frist til mai 2016 med å gjennomføre direktivet i nasjonal lovgivning.

Helse- og omsorgsdepartementet har satt i gang utredninger av mulige regelverksendringer som følge av Tobakksdirektivet, og vil da også vurdere om salg av nikotinholdige e-sigaretter skal tillates i Norge. Departementet vil sende saken ut på høring i 2015. 

Ønsker å diskutere Tisa-forhandlingene 

Tidligere EU-kommissær Vivian Reding ønsker å sette Tisa-avtalen om handel med tjenester på dagsorden. Hun er nå ansvarlig for Tisa i Europaparlamentets EPP-gruppe og planlegger blant annet et felles møte med de nasjonale parlamentene i februar neste år. 

Norge er ett av omtrent 50 land som deltar i forhandlinger om Tisa  («Trade in Services Agreement»). I spørretimen 5. november sa utenriksminister Børge Brende (H) at: «Tjenestemarkedet er et enormt stort marked, og Norge har mange offensive interesser der, bl.a. gjennom energisektoren og maritim sektor, og vi har det innenfor sjøassuranse o.l.».

Vivian Reding mener, ifølge Europolitics, at det vil være i EUs interesser å få på plass Tisa-avtalen. Siden EU allerede har liberalisert tjenestemarkedet, vil det ikke være nødvendig med en ytterligere åpning: "On the contrary, its partners need to catch up".

Imidlertid er Reding bekymret for rammene for forhandlingene og for manglende åpenhet, og ga tydelige innspill på flere områder:

• Offentlige tjenester (helse og utdanning): Dette har indirekte vært et tema, men Kommisjonen må forplikte seg til at dette ikke skal være en del av forhandlingene. «They are non-negotiable».
• Finansielle tjenester: Kommisjonen må forplikte seg til at lovgiving fortsatt skal skje på EU-nivå.
• Personvern: dette ble utelatt fra TTIP-forhandlingene og kan ikke komme inn bakveien gjennom Tisa.
• Åpenhet: parlamentet må få full tilgang til Rådets forhandlingsmandat.

En endelig avstemning om Tisa-avtalen i Parlamentet kan skje i slutten av 2015. Reding mener det er verdt å merke seg at Parlamentet har etterlyst en konsekvensvurdering og at resultatene av denne er ventet om kort tid. 

EU-landene skal involveres i arbeidsprogrammet

Europakommisjonen ønsker at medlemslandene, via Rådet, skal bli hørt i forkant av at arbeidsprogrammet blir vedtatt. Det er også ønske om å identifisere en liste over prioriterte forslag som institusjonene kan forplikte seg til å gjennomføre raskt. 

Det kommer fram i et brev til Europaparlamentet og Rådet. Avsendere er Kommisjonens president, Jean-Claude Juncker, og visepresident, Frans Timmermans. De mener det er viktig å konsentrere seg om færre prioriterte tiltak. I den sammenhengen vises det til nærhets- og proporsjonalitetsprinsippet og at det skal være tiltak som vil bety en forskjell for bedrifter og EU-borgere. 

Kommisjonen har allerede en samarbeidsavtale med Parlamentet, men det er første gang at det åpnes for å utvide avtalen til også å gjelde Rådet. I tillegg til de årlige arbeidsprogrammene ønsker Kommisjonen også å få på plass et samarbeid om det flerårige programmet. For disse 5-årsprogrammene er det et mål å få til en felles forpliktelse om rask gjennomføring av særlige viktige forslag og også et nærmere samarbeid om implementering.

Arbeidsprogrammet for 2015 skal legges fram i midten av 2015. I brevet vises det til de ti prioriterte politikkområdene som Kommisjonen presenterte i juli. Det nye er at under hver av de ti punktene er det kulepunkter som spesifiserer forslag som Kommisjonen vurderer å ta inn i arbeidsprogrammet for 2015. Dette omfatter blant annet:

• Digitalt indre marked - en pakke som også inneholder en reform av telekommarkedet.
• Forslag til copyrightreform.
• Tiltak for å styrke energisikkerheten.
• En målrettet gjennomgang av utstasjoneringsdirektivet.
• En ny politikk for lovlig migrasjon som starter med en gjennomgang av «Blue Card»-direktivet.
• Operative tiltak for å bekjempe terrorisme og motvirke radikalisering.
• En gjennomgang av lovgivningen for godkjenning av GMO. 

Mekanisme for å stabilisere marknaden for utsleppskvoter

Miljø-, helse- og matsikkerheitskomiteen (ENVI) i Europaparlamentet arrangerte 5. november eit seminar om mekansimer for å stabilisere marknaden for utsleppskvoter (MSR). Bakgrunnen er Europakommisjonens framlegg til ein slik mekanisme som kom i januar i år:

• Tidspunkt for innføring, terskelverdiar, handtering av tilbakehaldne kvotar og av karbonlekkasje er sentrale tema
• Involverte komitear vil drøfte framlegget fram til slutten av februar og deretter innleie tingingar med Rådet med sikte på vedtak før sommaren 2015
• Kommissær for klimatiltak og energi, Miguel Arias Cañet, opna for tidlegare innføring av ein stabiliseringsmekanisme i eit separat møtet med Miljøkomiteen 11.11.

Les meir i oppsummeringa frå Per S. Nestande, Stortingets Brusselkontor. 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Research & Development in 2013 – nye tall fra Eurostat. Finland, Sverige og Danmark er de eneste landene i EU som brukte mer enn tre prosent av BNP på forskning og utvikling (FoU) i 2013. EU-landene bruker i gjennomsnitt litt over 2 prosent av BNP på FoU. Tallet for Norge er 1,69 prosent av BNP.

A snapshot of industry in Europe – statistikknotat frå European Parliamentary Research Service: «draws on the recently published study How can European Industry contribute to Growth and Foster European Competitiveness?, aiming to complement it by presenting an overview of specific indicators that further illustrate the current situation of Europe’s industry».

Subsidiarity and Proportionality – rapport lagt fram av European Scrutiny Committee i House of Lords: «It summarises the activities of various EU bodies and national parliaments and examines the application of the principle of subsidiarity in respect of three controversial proposals. It has been produced in the context of increasingly intensive discussion of the role of national parliaments».

A quick and simple guide on current EU budget issues – Europakommisjonens guide til EU-budsjettet: «Autumn and the beginning of winter are traditionally the "EU budget season" as most pending issues of the current year's budget usually are negotiated together with the following year's budget. However, the number of such pending issues couples with their technicalities may combine to make it difficult to understand what is negotiated and why. Hence this quick and (hopefully) simple guide».

Rethinking the Attractiveness of EU Labour Immigration Policies: Comparative perspectives on the EU, the US, Canada and beyond – rapport frå Centre for European Policy Studies (CEPS): «the book identifies a number of priorities for policy formulation and design in the next generation of EU labour migration policies. In particular, it highlights important initiatives that the new European Commission should focus on in the years to come».

Report on potentially trade-restrictive measures identifies in the context of the financial and economic crises – rapport fra Europakommisjonen: «The tendency to impose trade-restricting measures remains strong among the EU's commercial partners […] In the 13 months covered by the report, G20 members and other key EU trading partners adopted a total of 170 new trade-unfriendly measures. The countries that have adopted the most such measures were Russia, China, India and Indonesia».

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen, Håvard Tvedte(stortingsbiblioteket), Per S. Nestande (Internasjonalt sekretariat).