Tre nederlendere prøvde forgjeves å få tilsidesatt nasjonale avgjørelser som nektet deres ektefeller fra land utenfor EU å bosette seg i Nederland. De hevdet at fordi de selv utøvet sin rett til fri bevegelighet, måtte EU-retten, nærmere bestemt direktiv 2004/38/EF (unionsborgerdirektivet), som gir familiemedlemmer av unionsborgere rett til bosettelse, gå foran nasjonal rett. Denne påstanden førte ikke fram da EU-domstolen traff sine avgjørelser 12. mars. Domstolen fant nemlig at ingen av de tre klagerne kunne påberope seg EU-retten til støtte for ektefellenes bosettelsesrett i Nederland.
To av nederlenderne hadde flyttet til andre EU-land for å bo sammen med sine ektefeller. Da de ikke fikk jobb der flyttet de imidlertid tilbake til Nederland, men de reiste regelmessig på besøk til sine ektefeller. Det forhold at de ikke kunne bli fulgt av familien skulle etter Domstolens syn ikke hindre unionsborgeres frie bevegelighet i EU. Regelmessige reiser til andre EU-land for å besøke sine ektefeller var imidlertid ikke tilstrekkelig til å kunne anse ektefellene for å utgjøre en familie i EU-rettslig forstand. Domstolen uttalte at man for å kunne utlede EU-rettslige rettigheter for familiemedlemmer må vise at man har «settled, and, therefore, genuinely resided» i et EU-land, noe Domstolen fant ikke var tilfelle for disse klagerne.
Den tredje klageren bodde i Nederland, men jobbet i Belgia. Domstolen var enig i at klageren utøvde sin rett til fri bevegelighet ved å bo i ett EU-land og jobbe i et annet, og at dette ga visse rettigheter etter EU-retten. Domstolen uttalte imidlertid at EU-retten bare kunne gå foran nasjonale innvandringsregler dersom det å nekte klagerens ektefelle bosettelse i Nederland ville hindre utøvelsen av retten til fri bevegelighet. Dette var ikke tilfelle her, og de nasjonale innvandringsreglene gikk derfor foran også i dette tilfellet.
Danmark har hatt skriftlige innlegg i begge sakene. I et notat til Folketingets Europaudvalg omtales sakene som viktige, siden det gjelder tolkningen av rekkevidden av Metock-dommens bosettingskrav og den tolkningen som er lagt til grunn i dansk praksis.
I Metock-dommen ble det slått fast at unionsborgerdirektivet hindrer nasjonale krav om at tredjelandsborgere som er ektefelle til en EØS-borger må ha oppholdt seg lovlig i et annet EØS-land før ankomsten til vertslandet. En tredjelandsborger som er gift med en EØS-borger kan derfor dra fordel av direktivets bestemmelser uavhengig av når og hvor ekteskapet er inngått.
Da unionsborgerdirektivet gjelder innenfor EØS, har dommen ikke relevans bare for unionsborgere, men også for EØS-borgere. I januar kom en ny instruks for UDIs tolking av oppholdsrett for familiemedlemmer.
Skrevet av Daksha Sriragulan, stipendiat i Stortingets utredningsseksjon.
EU/EØS-nytt - 19. mars 2014
EP-komite ber Kommisjonen lage ny alkoholstrategi
Nasjonale innvandringsregler trumfer EU-retten
Må endre støtten til tannhelsetjenester i utkantstrøk
EØS-avtalen: løsningen er ikke skippertak eller fagre løfter
Kommisjonen positiv til første borgerinitiativet i EU
EU-statsborgerskap blir stadig billigere
Islands regjering prioriterer EØS-avtalen
Del 2 av den britiske EU-utredningen er klar
Folketingets Europautvalg vil sikre danske interesser
EP-komite ber Kommisjonen lage ny alkoholstrategi
Europaparlamentets komite for miljø-, folkehelse- og matvaretrygghet (ENVI ) stemte 10. mars over en resolusjon, som ber Europakommisjonen om å starte arbeidet med en ny alkoholstrategi for perioden 2016-2022, samt presentere en handlingsplan med klare virkemidler innen september i år.
Det var meldt inn over 150 endringsforslag til den egen-initierte rapporten, og diskusjonen var preget av store motsetninger mellom partigrupperingene, skriver Europolitics. I resolusjonen bes det om bedre implementering av virkemidler for å begrense salg av alkohol til mindreårige, og det etterlyses også virkemidler for å regulere grenseoverskridende online-salg. Ønsket om en minstepris på alkohol, et tiltak som har blitt innført i Skottland for å begrense alkoholforbruket, ble derimot avvist. Komiteen avviste også forslaget om etiketter med informasjon om aldersgrense og advarsler knyttet til graviditet og bilkjøring.
Leonardo Palumbo fra The European Public Health Alliance viste til de mange identiske endringsforslagene som var lansert av representanter fra forskjellige nasjoner, og mente dette kunne skyldes lobbyvirksomhet fra bransjen: «The initial amendments submitted to the vote raise questions about whose interests are being prioritised: the economic profits of the industry or protection of everyone's health». Et endringsforslag som rettet søkelyset mot risikoen for at strategien kan bli utsatt for utilbørlig påvirkning fra bransjeinteresser, ble ikke vedtatt.
EUs nåværende alkoholstrategi ble lansert i 2006, og har som mål å bekjempe de negative helseeffektene av skadelig alkoholkonsum. Strategien ble evaluert i 2013, og Kommisjonen forventes å publisere en oppdatering av strategien i 2014, ifølge Euractiv.
De nordiske helseministrene har tidligere rettet en felles oppfordring til Kommisjonen om å ta opp arbeidet med å utforme en ny alkoholpolitikk for EU/EØS-området. I brevet overrakt Kommisjonen i juli 2013 står det at en ny felles strategi vil hjelpe medlemslandene i deres videre arbeid for å redusere alkoholrelaterte helseskader.
Saken skal opp til plenumsbehandling 3. april. Ifølge Europolitics er det da mulig at EPP og ALDE går sammen å endre komiteens rapport slik at de får gjennomslag for hver sin sak, henholdsvis et skille mellom forbruk og misbruk, og merking av næringsinnhold.
Nasjonale innvandringsregler trumfer EU-retten
Må endre støtten til tannhelsetjenester i utkantstrøk
Subsidiering av tannhelsetjenester i spredtbygde strøk kan føre til kryssubsidiering og utgjør dermed statsstøtte som er i strid med EØS-avtalen. Det slår EFTAs overvåkingsorgan ESA fast i et brev til norske myndigheter. ESA foreslår:
ESA mener at gratis tannhelsetjenester til blant andre barn, som en del av velferdstilbudet, ikke er i strid med statsstøtteregelverket. Det er finansieringen av offentlige tannhelsetjenester som utøves mot betaling som bør endres. ESA mottok i 2011 og 2012 klager om kryssubsidiering knyttet til den norske offentlige tannhelsetjenesten.
Det siste året har ESA anlagt flere saker mot Norge knyttet til statsstøtte til kommunale virksomheter, blant annet på grunn av kryssubsidiering. På oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet har ALT advokatfirma skrevet en omfattende rapport om kommunal virksomhet i lys av EØS-avtalens statsstøtteregler. Her omtales også tannhelsetjenesten (side 54). Ifølge rapporten har norske myndigheter informert ESA om at tannhelsetjenestene i utkantstrøk koster mye mer. Det er dyrere å drifte små praksiser og å tilby mobile tjenester. I disse områdene dekker ikke betalingen kostnadene for tjenesten.
I en artikkel i Samfunnsspeilet 3/2013 omtales tre rapporter fra Statistisk sentralbyrå om udekte behov for tannhelsetjenester (de som ikke har vært hos tannlege det siste året selv om de har hatt behov for det). I Norge, som ellers i Europa, er det udekte tjenestebehovet høyest blant de med lavest inntekt. I Norge er det også slik at det er blant de som er bosatt i Nord-Norge at nivået er høyest. Rapporten omtaler finansieringsordninger i andre nordiske land. Blant annet vises det til at Sverige har utvidet subsidieringene på regionalt og nasjonalt nivå med spesielle og universelle finansieringsordninger.
- Det må klargjøres hvilke områder det er nødvendig med subsidiering for å sikre tannhelsetjenester til en rimelig pris.
- Regnskaper må holdes adskilt for å sikre at subsidier ikke brukes til å gi den offentlige tannhelsetjenesten en fordel som er konkurransevridende.
ESA mener at gratis tannhelsetjenester til blant andre barn, som en del av velferdstilbudet, ikke er i strid med statsstøtteregelverket. Det er finansieringen av offentlige tannhelsetjenester som utøves mot betaling som bør endres. ESA mottok i 2011 og 2012 klager om kryssubsidiering knyttet til den norske offentlige tannhelsetjenesten.
Det siste året har ESA anlagt flere saker mot Norge knyttet til statsstøtte til kommunale virksomheter, blant annet på grunn av kryssubsidiering. På oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet har ALT advokatfirma skrevet en omfattende rapport om kommunal virksomhet i lys av EØS-avtalens statsstøtteregler. Her omtales også tannhelsetjenesten (side 54). Ifølge rapporten har norske myndigheter informert ESA om at tannhelsetjenestene i utkantstrøk koster mye mer. Det er dyrere å drifte små praksiser og å tilby mobile tjenester. I disse områdene dekker ikke betalingen kostnadene for tjenesten.
I en artikkel i Samfunnsspeilet 3/2013 omtales tre rapporter fra Statistisk sentralbyrå om udekte behov for tannhelsetjenester (de som ikke har vært hos tannlege det siste året selv om de har hatt behov for det). I Norge, som ellers i Europa, er det udekte tjenestebehovet høyest blant de med lavest inntekt. I Norge er det også slik at det er blant de som er bosatt i Nord-Norge at nivået er høyest. Rapporten omtaler finansieringsordninger i andre nordiske land. Blant annet vises det til at Sverige har utvidet subsidieringene på regionalt og nasjonalt nivå med spesielle og universelle finansieringsordninger.
EØS-avtalen: løsningen er ikke skippertak eller fagre løfter
«Det hviler et stort ansvar på Island, Liechtenstein og Norge dersom avtalen skal stå seg gjennom sitt tredje tiår», skriver ESA-president Oda Helen Sletnes i forordet til den nye årsrapporten fra EFTAs overvåkingsorgan ESA. Sletnes viser til at man de to siste årene har åpnet hundrevis av formelle traktatbruddsaker, sendt et rekordhøyt antall saker til EFTA-domstolen, og at det er et etterslep på omtrent 500 rettsakter som ikke er tatt inn i EØS-avtalen.
Ifølge Sletnes er løsningen hverken skippertak eller fagre løfter: «Poenget er å fastholde gode arbeidsformer som sikrer den nødvendige oppmerksomhet, langsiktighet og utholdenhet fra både politikere og byråkrater».
I årsrapportens sammendrag trekkes fem norske saker fram blant hovedpunktene for 2013:
Ifølge Sletnes er løsningen hverken skippertak eller fagre løfter: «Poenget er å fastholde gode arbeidsformer som sikrer den nødvendige oppmerksomhet, langsiktighet og utholdenhet fra både politikere og byråkrater».
I årsrapportens sammendrag trekkes fem norske saker fram blant hovedpunktene for 2013:
- Oppheving av forbudet mot bonuspoeng på innenriks flyruter
- Endrede regler for eierskap i oppdrettsnæringen
- Tiltak for å bringe finansiering av offentlig eide sykehusapotek i tråd med statsstøttereglene
- Unntak for anskaffelsesreglene for aktiviteter knyttet til olje- og gassproduksjon
- Undersøkelse av Telenor og uanmeldt kontroll hos Statoil
Kommisjonen positiv til første borgerinitiativet i EU
Europakommisjonen presenterte i dag en meddelelse hvor de stiller seg positive til det første vellykkede europeiske borgerinitiativet «Right2Water» innenfor de områder hvor EU har kompetanse til å fremsette forslag, og forplikter seg til konkrete tiltak og handlinger.
«Europas borgere har talt, og i dag avga Kommisjonen en positiv reaksjon. Forslaget er et skritt fremover for vannkvalitet, infrastruktur, sanitet og åpenhet – det er til gavn for mennesker i Europa og i utviklingslandene, og det er en direkte følge av dette første forsøket med tverreuropeisk, borgerstyrt demokrati. Jeg vil gjerne ønske initiativtakerne til lykke med resultatet», uttalte visepresident Maroš Šefčovič.
EU-borgerinitiativet skal gjøre det mulig for borgere å be om ny lovgivning hvis de klarer å samle en million underskrifter fra et tilstrekkelig antall medlemsland. Right2Water er det første initiativet som har nådd dette målet, og har samlet inn i underkant av 1,7 millioner underskrifter for å endre lovgivning for vanntjenester. Initiativet ber Kommisjonen foreslå lovgivning som gjør tilgang til vann og sanitet til en menneskerett, og at medlemsland pålegges å tilby alle borgere nok rent drikkevann og sanitære forhold. De ønsker ingen liberalisering av vanntjenestene i EU, og ber om at vannforsyning og forvaltning av vannressurser ikke underlegges reglene for det indre marked.
Kommisjonen har frist til 28. mai for å svare på et annet og kontroversielt borgerinitiativ, «One of us», som ønsker å stoppe EU-finansiering til aktiviteter som medfører ødeleggelse av menneskefostre (embryo).
EU-statsborgerskap blir stadig billigere
Bulgaria selger nå statsborgerskap for kun 150 000 pund, skriver Fagligt.eu. Det kreves ikke at vedkommende bor eller arbeider i landet, kun et opphold på to dager trengs for å starte prosessen for å få statsborgerskap og et pass som gir fri tilgang til alle land i Schengen-området.
Det er journalister fra britiske The Telegraph som har avdekket ordningen, som i stillhet ble innført noen uker før bulgarere og rumenere fikk samme rettigheter til fri bevegelse som andre EU-borgere. Avisen skriver at det antas at flere hundre borgere fra tredjeland allerede har benyttet programmet for å søke om EU-statsborgerskap.
For å få oppholdstillatelse låner borgeren fra tredjeland 450 000 pund i en bulgarsk bank, og betaler et renteforskudd på 150 000 pund. Etter seks måneder tildeles permanent oppholdstillatelse, og etter fem år tildeles statsborgerskap. Det er også mulig å betale 235 000 pund og få tildelt statsborgerskap etter kun to år.
Bulgaria følger dermed Malta og andre EU-land som tilbyr ulike ordninger for salg av statsborgerskap. EUs justisminister Viviane Reding har tidligere kritisert slike programmer, og uttalt at statsborgerskap ikke skal ha en prislapp.
Islands regjering prioriterer EØS-avtalen
Den islandske regjeringen vil styrke arbeidet med EØS-avtalen for å ivareta Islands interesser og effektivisere implementeringen av EØS-regelverket. Det er hovedinnholdet i meldingen om Islands europapolitikk som ble lagt fram 11. mars, og som også inneholder en konkret handlingsplan for gjennomføringen av EØS-avtalen. Meldingen er regjeringens strategi, og skal ikke behandles i Altinget.
I tillegg til et «uavhengig, proaktivt og nært» samarbeid med EU og medlemslandene, prioriterer regjeringen også EFTA-samarbeidet (internasjonal handel), et sterkt nordisk samarbeid og en styrking av det vest-nordiske samarbeidet (Island, Grønland og Færøyene). Når det gjelder EØS-avtalen, skal samarbeidet med Norge og Liechtenstein styrkes, og innenfor områder som sikkerhet, handel, forsking og kultur ønsker man å styrke det bilaterale samarbeidet med europeiske land.
I EØS-handlingsplanen legger regjeringen vekt på at departementet, i samarbeid med Altinget, skal vri innsatsen bort fra en teknisk/administrativ behandling av EU-saker og over til en tilnærming som går ut på å beskytte Islands interesser. Det er viktig at man analyserer lovgivningen på et tidlig stadium i beslutningsprosessen. I tillegg ønsker regjeringen at Island skal gjennomføre EU-direktivene raskere. Innen midten av 2015 skal gjennomføringsunderskuddet være under 1 prosent. I den siste resultattavlen fra EFTAs overvåkingsorgan ESA var det på 3,2 prosent - dårligst blant EØS-landene.
Regjeringen foreslår flere konkrete tiltak:
I tillegg til et «uavhengig, proaktivt og nært» samarbeid med EU og medlemslandene, prioriterer regjeringen også EFTA-samarbeidet (internasjonal handel), et sterkt nordisk samarbeid og en styrking av det vest-nordiske samarbeidet (Island, Grønland og Færøyene). Når det gjelder EØS-avtalen, skal samarbeidet med Norge og Liechtenstein styrkes, og innenfor områder som sikkerhet, handel, forsking og kultur ønsker man å styrke det bilaterale samarbeidet med europeiske land.
I EØS-handlingsplanen legger regjeringen vekt på at departementet, i samarbeid med Altinget, skal vri innsatsen bort fra en teknisk/administrativ behandling av EU-saker og over til en tilnærming som går ut på å beskytte Islands interesser. Det er viktig at man analyserer lovgivningen på et tidlig stadium i beslutningsprosessen. I tillegg ønsker regjeringen at Island skal gjennomføre EU-direktivene raskere. Innen midten av 2015 skal gjennomføringsunderskuddet være under 1 prosent. I den siste resultattavlen fra EFTAs overvåkingsorgan ESA var det på 3,2 prosent - dårligst blant EØS-landene.
Regjeringen foreslår flere konkrete tiltak:
- Gjennomføringen av EØS-avtalen skal regelmessig på regjeringsmøtenes dagsorden.
- Det skal etableres en styringsgruppe for gjennomføring av EØS-avtalen, ledet av statsministerens kontor, og med deltakelse fra Altingets administrasjon.
- Islandske statsråder skal delta på alle uformelle EU-rådsmøter.
- Jevnlige konsultasjoner om EØS-saker mellom Altingets fagkomiteer og Utenriksdepartementet.
- Det skal etableres en kontaktgruppe mellom regjeringen og arbeidslivets parter for å fange opp EØS-saker av interesse for Island.
- I løpet av høsten skal Utenriksdepartementet legge fram en evaluering av EØS-avtalen, og det vil bli holdt en egen debatt om rapporten i tilknytning til EØS-avtalens 20-årsjubileum.
Del 2 av den britiske EU-utredningen er klar
Andre del av den omfattende britiske undersøkelsen av kompetansefordelingen mellom EU og Storbritannia har blitt lagt fram. Del 2 inneholder i alt åtte rapporter om følgende tema: det indre marked for varer, sivilrett, handel og investeringer, miljø og klima, forskning og utvikling, transport, og asyl og migrasjon. Rapportene er basert på en bred offentlig høring. Ifølge et notat fra Folketinget er den overordnede konklusjonen at kompetansefordelingen er en fordel for Storbritannia. Det er imidlertid deler av EU-samarbeidet som bør justeres eller som bekymrer britene.
Rapportene har tre deler:
Kompetanseundersøkelsene, som ble lansert i juli 2012 og går fram til sommeren 2014, skal danne grunnlag for statsminister David Camerons vurdering av landets rolle i Europa. Britene skal etter planen holde folkeavstemning om EU-medlemskapet i løpet av 2017. I en artikkel i Daily Telegraph 16. mars presenterte David Cameron syv av de kravene han vil stille for at han skal kunne støtte et fortsatt britisk EU-medlemskap. Blant disse er kravet om å fjerne prinsippet i EU-traktaten om «en stadig tettere union», ny og større innflytelse til de nasjonale parlamentene, samt mekanismer for å begrense migrasjon fra nye medlemsland. Cameron påpeker at dette vil ta tid og krever tålmodighet, men dersom det lykkes så vil han «campaign for Britain to remain in this reformed EU in 2017».
Artikkelen kan sees som et svar på en artikkel av Labour-leder Ed Miliband i Financial Times 11. mars. «We strongly believe Britain’s future is in the EU», skrive Miliband, men ønsker å alliere seg med andre medlemsland for å reformere EU. Også Miliband tok til orde for økt innflytelse for nasjonale parlament, og ønsket om å reformere prinsippet om «en stadig tettere union».
Rapportene har tre deler:
- Den historiske utviklingen og dagens kompetansefordeling
- En analyse av betydningen for de nasjonale interessene (basert på høringer)
- Framtidige utfordringer og muligheter
Notatet fra Folketinget oppsummerer konklusjonene på hvert område. For sivilrett har Storbritannia en såkalt «opt-in»-mulighet, som betyr at man kan ta stilling fra rettsakt til rettsakt om man vil være med. Høringsinstansene er i hovedsak fornøyd med modellen og hvordan den anvendes. Det er imidlertid uenighet om når regjeringen skal gi beskjed om at man skal slutte seg til en rettsakt. Skal det være tidlig, slik at man kan få innflytelse på innholdet, eller senere, slik at man kjenner innholdet før man sier «ja»?
Kompetanseundersøkelsene, som ble lansert i juli 2012 og går fram til sommeren 2014, skal danne grunnlag for statsminister David Camerons vurdering av landets rolle i Europa. Britene skal etter planen holde folkeavstemning om EU-medlemskapet i løpet av 2017. I en artikkel i Daily Telegraph 16. mars presenterte David Cameron syv av de kravene han vil stille for at han skal kunne støtte et fortsatt britisk EU-medlemskap. Blant disse er kravet om å fjerne prinsippet i EU-traktaten om «en stadig tettere union», ny og større innflytelse til de nasjonale parlamentene, samt mekanismer for å begrense migrasjon fra nye medlemsland. Cameron påpeker at dette vil ta tid og krever tålmodighet, men dersom det lykkes så vil han «campaign for Britain to remain in this reformed EU in 2017».
Artikkelen kan sees som et svar på en artikkel av Labour-leder Ed Miliband i Financial Times 11. mars. «We strongly believe Britain’s future is in the EU», skrive Miliband, men ønsker å alliere seg med andre medlemsland for å reformere EU. Også Miliband tok til orde for økt innflytelse for nasjonale parlament, og ønsket om å reformere prinsippet om «en stadig tettere union».
Folketingets Europautvalg vil sikre danske interesser
Tre medlemmer fra Folketingets Europaudvalg skal reise til Brussel for å fremme danske interesser i en sak om strengere kapitalkrav. På forhånd har det vært en brevveksling mellom Europaudvalget og EU-kommissær Michel Barnier, og delegasjonen har støtte fra et enstemmig Europaudvalg.
Formålet med reisen er å forklare at danske realkredittobligasjoner er høylikvide, og bør derfor defineres som det når Kommisjonen senere i vår skal vedta regler for likviditetskrav til banker. Saken er vigtig fordi den kan få betydning for prisen på boliglån i Danmark.
«Det er enormt vigtigt, at vi i denne sag sender et entydigt signal til Bruxelles. Vores realkreditsystem ligner ikke de systemer, de har i andre lande. Derfor må vi gøre os umage med at forklare, hvor kriseresistent det faktisk er. Det er mit indtryk, at der bliver lyttet til vores argumenter, så jeg er optimistisk på boligejernes vegne», sier leder av Europaudvalget Eva Kjer Hansen (V).
Formålet med reisen er å forklare at danske realkredittobligasjoner er høylikvide, og bør derfor defineres som det når Kommisjonen senere i vår skal vedta regler for likviditetskrav til banker. Saken er vigtig fordi den kan få betydning for prisen på boliglån i Danmark.
«Det er enormt vigtigt, at vi i denne sag sender et entydigt signal til Bruxelles. Vores realkreditsystem ligner ikke de systemer, de har i andre lande. Derfor må vi gøre os umage med at forklare, hvor kriseresistent det faktisk er. Det er mit indtryk, at der bliver lyttet til vores argumenter, så jeg er optimistisk på boligejernes vegne», sier leder av Europaudvalget Eva Kjer Hansen (V).
Ja til personvern og nei til masseovervaking i Strasbourg
Brusselbrev frå Per S. Nestande, Stortingets Brusselkontor
- Europaparlamentet (EP) vedtok med stort fleirtal innstillinga til ny personvernforordning
- EP vedtok med knapt fleirtall innstillinga til nytt direktiv om personvern i justissamarbeid.
- EP vil dermed framleis sjå dei to regelverka i samanheng
- Rådet har ennå ingen felles posisjon og det er uklart når forhandlingar mellom Rådet og Parlamentet kan starte om nytt regelverk eller når det kan vedtakast.
- EP seier USA må endre si masseovervaking av europeiske borgarar eller risikere konsekvensar for handels- og investeringsavtalen mellom EU og USA
Rapporter, artikler, nettsider og andre tips
Berättelse om verksamheten i Europeiska unionen under 2013 - den svenske regjeringen har lagt fra en oversikt over hva som skjedde i EU i 2013. Årsrapporten er svært omfattende og kan brukes som et oppslagsverk over saker som har vært til behandling. Den er inndelt på fagområder og har et godt stikkordregister.
Mapping the Cost of Non-Europe, 2014-19 - studie frå Europaparlamentet: «The analysis so far suggests that the European economy could be boosted by some 800 billion euro – or six per cent of current GDP – by such measures over time. The study is intended as a contribution to the growing discussion about the European Union’s policy priorities for the coming five-year institutional cycle, from 2014 to 2019».
Drop in 2013 EU gas demand emphasises need for swift change - nye tall fra Eurogas. «Total gas consumption in Europe’s 28 Member States has decreased for the third year running. [...] The main external sources of supply were Russia at 27%, Norway at 23% and Algeria with 8%». NTB skriver: «I 2012 var Norge for første gang EUs viktigste utenlandske gassleverandør, ifølge tall fra oljeselskapet BP. Nå er vi altså igjen på andreplass, men også Norges andel av gassmarkedet øker».
Age assessment practice in Europe - rapport frå EUs støttekontor for asylsaker (EASO): «The purpose of this publication is to provide practical support to Member States in the field of age assessment. While the aim of this publication is to address age assessment in the specific field of asylum, it may also serve as a useful reference in other areas where age assessment is key».
Carbon Leakage: Options for the EU - rapport frå The Centre for European Policy Studies (CEPS): «It identifies carbon costs, and the ability to pass through carbon costs, as the main risk factors that could lead from asymmetrical carbon policies to carbon leakage. It also outlines and evaluates [...] options for detecting and mitigating the risk of carbon leakage in three jurisdictions, with special attention to the EU ETS (Emissions Trading Scheme)».
Riksrevisionens rapport om Sverige i Arktis råd - Sveriges riksdag har behandlet rapporten: «det är viktigt att regeringen är tydlig med Sveriges prioriteringar och regelbundet redovisar vilka resultat som uppnåtts. Det för att säkerställa att de resurser som finns används på ett effektivt sätt».
Contractual arrangements applicable to creators: law and practice of selected Member States - rapport skrevet på oppdrag fra Europaparlamentet. Studien ser på de nasjonale opphavs- og avtalerettinghetene som tilbys aktører i kreative næringer i Europa, og som har innvirkning på deres forhandlingsmuligheter og valg av kontraktformer. I del 2 av rapporten legger de fram forslag til hvordan lovverket kan forbedres og samkjøres.
Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.
Kontaktinfo
Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg
Sist oppdatert: 19.03.2014 13:28