EØS-tilpasning til deltakelse i EUs finanstilsyn

Regjeringen har blitt enige med de andre EØS EFTA-landene og EU-landene om et avgrenset samarbeid, som kan løse de utestående utfordringene på tilsynsområdet. Enigheten ble oppnådd på dagens EFTA ECOFIN-møte i Luxembourg. Avtalen må innarbeides i EØS-avtalen, og er avhengig av Stortingets godkjennelse. Se pressemeldingen fra Finansdepartementet.

På gårsdagens møte i Europautvalget orienterte finansminister Svi Jensen om saken. Referat fra møtet vil bli publisert på stortinget.no.

 

Varslar folkeavstemming om dansk justisunntak

Danmark skal halda folkeavstemming om det danske EU-unntaket på justis- og rettsområdet. Det varsla statsminister Helle Thorning-Schmidt i opninga av Folketinget sist veke.

Det danske unntaket gjeld overstatleg justissamarbeid innanfor fleire område: innvandringssaker, grensekontroll, politi, strafferett og sivilrett. Det er særleg dei pågåande forhandlingane om å gi politisamarbeidet Europol ein overstatleg karakter som har aktualisert spørsmålet. Med dagens unntak vil Danmark truleg måtta forlata Europol.

EU-Oplysingen ved Folketinget skisserer to mulege løysingar for Danmark, som begge inneber ei folkeavstemming: Anten oppheva unntaket slik at Danmark er omfatta av heile EU-justissamarbeidet, eller at danskane heller innfører ei «tilvalsordning» kor det frå sak til sak vil bli vurdert kor vidt Danmark vil vera omfatta av rettsakta. Det er dette sistnemnde alternativet den danske regjeringa ønskjer seg, ifølge Thorning-Schmidt: «Jeg lægger vægt på, at vi både kan fastholde Danmarks deltagelse i politisamarbejdet og vores undtagelser på udlændingeområdet».

Thorning-Schmidt varsla også at det vil koma ein konsekvensanalyse av det danske unntaket innan sommarferien neste år.

 

Europapolitikken til den nye svenske regjeringen

Stefan Löfvens regjering varsler en aktiv europapolitikk, med vekt på sysselsetting, «ordning och reda» på arbeidsmarkedet, økt likestilling og en framtidsrettet miljø- og klimapolitikk. Europaministerposten fjernes og utenriksministeren overtar ansvaret.

«Sverige skal vera en engagerad och konstruktiv medlem av den Europeiska unionen», sa statsminister Stefan Löfven (S) da han la fram koalisjonsregjerings erklæringen i Sveriges riksdag 3. oktober. Löfven omtalte blant annet følgende EU-relaterte saker:

• Sysselsetting: Sverige skal ha EUs laveste arbeidsledighet i 2020.
• Arbeidsmarkedet: svenske lønner og arbeidsvilkår skal gjelde for alle som jobber i Sverige.
• Sosial protokoll: regjeringen skal arbeide for en endring av Lisboatraktaten slik at det slås fast at bedriftenes frie bevegelse ikke skal brukes til å omgå nasjonale lover og tariffavtaler.
• Asylsøkere: regjeringen skal arbeide for at det innenfor EU skapes flere lovlige veier for å søke asyl, og å øke mottaket av kvoteflyktninger i andre land. Flere av EU-landene må ta ansvar for mottak av flyktninger.
• Datalagring: regjeringen skal, både i Sverige og EU, arbeide for å styrke rettsikkerheten og den personlige  integriteten, blant annet når det gjelder datalagring. Dagens lover skal gjennomgås.
• Sikkerhetspolitikk og NATO: Sverige skal ikke søke om NATO-medlemskap. Sikkerhetspolitikken skal i stedet bygge på økt samarbeid i Norden, Østersjøområdet, EU og FN. Sverige skal både kunne gi og ta imot sivil og militær støtte.
• Handelsavtaler/TTIP: regjeringen skal arbeide for «progressiva» internasjonale handelsavtaler som fjerner handelshindringer samtidig som man står opp for miljø, helse og arbeidstakernes interesser. Handelsavtaler skal respektere demokratisk fattede vedtak.

Sveriges nye utenriksminister Margot Wallström (S) skal også ha ansvaret for EU-saker. Det blir dermed ingen egen Europaminister i koalisjonsregjeringen slik det har vært i åtte år under den forrige regjeringen.

Margot Wallström var svensk EU-kommissær 1999-2010 med ansvar for henholdsvis miljøspørsmål og konstitusjonelle og institusjonelle spørsmål. I den siste 5-års perioden var hun også kommisjonen første visepresident. Tidligere statssekretær i Utenriksdepartementet (kabinettssekretær) og svensk FN-ambassadør, Hans Dahlgren, er for øvrig utnevnt til statssekretær ved Statsministerens kontor med ansvar for utenriks- og EU-spørsmål.

 

EU-nämnden bør se til Europaparlamentet

EU-nämnden i Sveriges riksdag får en EU-kritisk leder: Carl Schlyter fra Miljøpartiet. I perioden 2004-2014 var Schlyter svensk medlem av Europaparlamentet.

Carl Schlyter sier til Europaportalen.se at han vil at EU-nämnden på et tidlig stadium skal innhente Europaparlamentets standpunkt i ulike spørsmål. Schlyter mener at det har vært alt for mye fokus på Ministerrådets standpunkter, og foreslår at: «När det hettar till och uppstår problem att hitta en position kan man snegla på vartåt det barkar i parlamentet för att veta vad som är realistiskt och en väg framåt eller om det kanske finns lösningar som vi kanske själv inte tänkt på hemma i Sverige».

Den svenske koalisjonsregjeringen av Sosialdemokratene og Miljöpartiet er en mindretallsregjering. «För mig är det en rolig utmaning eftersom jag är van att jobba med att man inte har en given majoritet», sier Schlyter.

Regjeringen er ikke formelt bundet av hva EU-nämnden sier, men konstitusjonskomiteen i Riksdagen har uttalt at regjeringen bør følge EU-nämdens råd og standpunkt. Dersom den ikke gjør det kan den risikere kritikk i Riksdagen og i ytterste tilfelle et mistillitsforslag.

Carl Schlyter har vært mot at Miljøpartiet fjernet kravet om at Sverige skal melde seg ut av EU fra partiprogrammet, men sier at han respekterer avgjørelsen.

Nestleder i EU-nämnden blir landbruksministeren i den avgåtte regjeringen, Eskil Erlandsson (C). Se også en oversikt over øvrige medlemmer.

 

Energieffektivisering - potensiale og kostnader

IEA publiserte nylig rapporten Energy Efficiency Market Report 2014. Ifølge IEA er energieffektivisering det viktigste tiltaket for å nå klimamålene og togradersmålet. Hele 40 prosent av utslippskuttene i IEAs scenario kommer fra energieffektivisering.

I rapporten anslår IEA at det globale energieffektiviseringsmarkedet var på mellom 310-360 milliarder amerikanske dollar i 2012. Markedet vokser, og i årene fram til 2035 må den årlige energieffektiviseringsraten være på 2,9 prosent per år, ifølge IEA.

Den britiske regjeringen er negativ til et eget mål for energieffektivisering, men ifølge et oppslag i The Guardian 6. oktober vil energieffektivisering gi britene et skikkelig økonomiske løft. En effektivisering på 30 prosent, skape 13 000 nye arbeidsplasser og øke BNP med £17,3 milliarder, mens 40 prosent effektivisering vil skape 40 000 arbeidsplasser og øke BNP med £62 milliarder.

Europaparlamentet har ønsket et energieffektiviseringsmål på 40 prosent. Ifølge Europakommisjonen vil det gi verdifull effekt på energiavhengigheten og redusert import av gass. Disse gevinstene vil likevel bli dyrekjøpte mener Kommisjonen. Ifølge beregninger Kommisjonen har gjort er ikke nødvendigvis 30 prosent energieffektivitet det mest kostnadseffektive målet. Energisystemkostnadene kan øke mer enn besparelsene i fossil energi. Kommisjonen foreslår likevel 30 prosent som mål fordi det reduserer importen av gass.

Danmarks energi-, klima- og bygningsminister Rasmus Helveg Petersen, mener økt energieffektivisering uansett er kostnadseffektivt. Hans erfaring er at de virkelig flinke bedriftene, som reduserer energiforbruket med 30, 40 og 50 prosent, finner større effektiviseringspotensial jo mer effektive de blir. Ifølge Petersen, kan energieffektivisering bli like lukrativt som olje.

Denne uken la Kommisjonen fram en rapport om EU-landenes kostnader knyttet til energiproduksjon og subsidier. Rapporten skulle være et innspill til møtet i Det europeiske råd i slutten av oktober. Kommisjonen omtaler imidlertid rapporten som «interim» og peker på at den har mange mangler, blant annet tall for medlemslandenes historiske subsidier. Kommisjonen oppfordrer derfor aktører til å komme med innspill til rapporten.

 

Jernbanepakke IV: delte meninger om liberalisering

Den politiske delen av Jernbanepakke IV ble for første gang debattert på ministernivå i forrige uke.

EU-landenes transportministre diskuterte 8. oktober Europakommisjonens forslag om å åpne opp nasjonale markeder for persontransport med jernbane, og nye regler for styring av infrastrukturforvaltere. Debatten viste at det er et delt syn blant medlemslandene på om en slik liberalisering av jernbanen vil føre til forbedret ytelse og kvalitet. Samtidig var det stor enighet om at løsningene må være fleksible og tilpasse seg nasjonale situasjoner. Kommisjonen presenterte forslaget for Rådets landtransportgruppe i juli, og viste vilje til å innføre større fleksibilitet for å imøtekomme medlemslandenes individuelle forskjeller, ifølge et notat fra Folketingets EU-oplysning.

Flere små land er skeptiske til Kommisjonens forslag om obligatorisk anbud ved tildeling av kontrakter om offentlige jernbanetjenester, skriver Europolitics. Også større land som Frankrike og Polen ønsker mer fleksibilitet rundt kontraktstildeling og muligheten for å fortsette med direkte tildeling. Transportkommissær Siim Kallas uttalte mot slutten av debatten at han ikke forstod hvorfor så mange stater forsvarte direkte tildeling av kontrakter.

For å hindre at operatører bare velger de mest lønnsomme linjene, er det tilsynelatende bred enighet om at stater kan samle profitable og ikke-profitable linjer i en offentlig tjenestekontrakt. Mange understreket også viktigheten av å prioritere forhandlingene med Europaparlamentet om den tekniske delen av pakken. Latvia som tar over formannskapet etter Italia, uttalte at hvis forhandlingene ikke var avsluttet før årets utløp, ville de prioritere den tekniske delen først.

 

Nye EU-reglar: enklare å oppnå fleirtal i Rådet

Frå 1. november blir reglane for avstemmingar i Rådet endra slik at eit kvalifisert fleirtal vil kunna gjerast med «dobbelt fleirtal». Dette skal sikra handlekrafta til eit stadig større EU.

I forhandlingane om Lisboa-traktaten var vektinga av eit lands stemmer i Rådet blant dei mest omstridde spørsmåla. Det blei til slutt einigheit om at terskelen for kvalifisert fleirtall  skulle seinkast, men at vedtaket først skulle tre i kraft i november i år. I eit «dobbelt fleirtal» må 55 prosent av medlemslanda stemma for forslaget, det vil seia minst 16 av dei 28 medlemslanda. I tillegg må eit avstemmingsresultat også representera minst 65 prosent av den totale EU-befolkninga.

Tre store land som Tyskland, Frankrike og Storbritannia representerer åleine rundt 35 prosent av EU-befolkninga. Difor er reglane også slik at eit blokkerande mindretal må bestå av minst fire medlemsland.

Samtidig skal EU utvida bruken av kvalifisert fleirtal til fleire saksområde enn før, mellom anna i saker som gjeld den indre marknaden, justissamarbeid og strukturfonda.

Fram til 31. mars 2017 kan medlemslanda framleis krevja at det skal brukast «gamle» fleirtalsreglar, altså at resultata blir rekna ut etter stemmevekt fordelt på medlemslanda sin storleik og at eit fleirtal av landa støttar forslaget.

 

ESA ber Island fjerne restriksjoner på kjøttimport

Island blir pålagt å endre reglene som krever at all import av kjøtt og kjøttprodukter skal gjennom en godkjenningsprosedyre. EFTAs overvåkingsorgan ESA mener ordningen er i strid med direktivet om veterinærkontroll.

ESA sendte 8. oktober en siste advarsel, grunngitt uttalelse, til Island. Dersom reglene ikke endres kan saken ende i EFTA-domstolen.

Islandske myndigheter pålegger importørene å søke om godkjenning før de importerer kjøtt og kjøttprodukter. Det skal legges fram dokumentasjon på at kjøttet blant annet har vært frosset ved minus 18 grader i 30 dager og at det er fri for salmonella. ESA peker på at ordningen er i strid med EUs regler for veterinærkontroll.

I sitt svar til ESA argumenterte den islandske regjeringen for at tiltakene er nødvendige. Blant annet vises det til at EØS-reglene ikke gir beskyttelse mot smittestoffer som buskapen i EU-landene allerede har bygd opp immunitet mot og hvor det samme ikke er tilfelle på Island. En rapport fra Islands mattilsyn (MAST) konkluderer med at det ikke kan utelukkes at import av kjøtt fra svin, kylling og storfe fra EU kan ha negativ virkning på folkehelsen. I tillegg viser islandske myndigheter til at EØS-avtalen ikke omfatter EUs landbrukspolitikk, og at det derfor ikke er et grunnlag for å kreve at Island skal sikre fri bevegelse av landbruksvarer på samme måte som EU-land.

ESA mener at de islandske tiltakene ikke er egnede og nødvendige for beskyttelse av helse eller for å hindre smitte, og at godkjenningsordningen medfører handelsrestriksjoner.

EUs veterinærkontrolldirektiv (dir. 89/662) ble tatt inn i EØS-avtalen i 2007 gjennom den såkalte «hygienepakken» og trådte i kraft i 2010. Direktivet opphever den veterinære kontrollen ved grensepassering og erstatter denne med andre former for kontroll, blant annet skjerpet produksjonskontroll og innføring av nye produksjonsstandarder. Kontrollen skal skje i avsenderlandene, mens mottakerlandene bare kan gjennomføre kontroll gjennom stikkprøver. Norge, Sverige og Finland har forhandlet fram en salmonellagaranti som betyr at man kan videreføre ekstra kontrolltiltak for å unngå salmonella i importert mat.

 

Matmerking - «trafikklys» ikke i tråd med EU-reglene?

Europakommisjonen mener Storbritannias «trafikklys»-merking av hvor sunne matvarer er strider mot EU-reglene. Forbrukerrådet støtter imidlertid bruk av fargekoder i matmerking. En revisjon av det nordiske Nøkkelhullet er nå til vurdering i EU.

Kommisjonen åpnet nylig en traktatbruddsprosedyre mot Storbritannia og viser i åpningsbrevet til at denne forenklede merkingen kan skape forvirring hos forbrukerne. Det vil gjøre det vanskeligere å markedsføre visse matvarer og dermed hindre handel mellom landene. Det er italienske matvareprodusenter som har klaget på den britiske «trafikklys»-merkingen. De viser til at det blant annet vil skade eksporten av parmesan, som har fått rødt og oransje merke på grunn av salt- og fettinnhold. Den britiske regjeringen skal svare på brevet i løpet av to måneder.

Den britiske merkingen ble innført i 2012 som en frivillig løsning. De røde, oransje og grønne merkene skal stå på framsiden av ferdigpakkede produkter. Alle de store matvarekjedene er med, i tillegg til flere store produsenter. I løpet av 2014 er det forventet at 60 prosent av produktene vil bruke systemet. Begrunnelsen for å innføringen merkeordningen er at Storbritannia har store problemer med overvekt og livsstilsrelaterte sykdommer. Merkingen skal indikere hvor sunne matvarene er utfra salt-, sukker- og fettinnhold (rødt= høyt, oransje=medium, grønt= lavt).

Den europeiske forbrukerorganisasjonen, BEUC, sendte i februar et brev til Kommisjonen hvor de støtter Storbritannia. Ifølge BEUC viser forskning at forbrukerne foretrekker enkel og forståelig merking på forsiden av matvarene. En fargekodet merking letter sammenligningen både i butikken og online.

I debatten om «trafikklys»-merkingen har det vært vist til Nøkkelhull-merket i Norden, som også er en forenklet og frivillig løsning. Nøkkelhullsforskriften skal revideres og utkast til forskriftsendring er til notifisering i EU.  Målet er å få inn flere produktgrupper og strengere regler for salt.Kommisjonen mener at «trafikklys» er en mer negativ merking enn Nøkkelhull. Den britiske ordningen er den første som Kommisjonen reagerer på for å hindre at andre land ikke også tar i bruk en slik merking. 

Norske myndigheter anbefaler Nøkkelhullet, og trekker fram at det gir forbrukerne en samlet vurdering av matvaren. Forbrukerrådet ønsker imidlertid «trafikklys» lik den britiske. I mai la Forbrukerrådet fram en undersøkelse som viste at en av tre forbrukere har problemer med å forstå dagens merking av mat. Fire av ti ønsker sunnhetsmerking i form av fargekoder. I forbindelse med at Nøkkelhullet er 25 år, publiserte nylig Livsmedelverket i Sverige en undersøkelse om kjennskapen til Nøkkelhullet.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Europaudvalget har 'gået sin sejrsgang' – artikkel i altinget.dk i samband med at Europaudvalget i Folketinget fylte 20 år 1. oktober: «Det er blevet kaldt Folketingets mest magtfulde udvalg. Til møderne bestemmes den danske EU-politik, og ministrene klædes på til forhandlingerne i Bruxelles. Alligevel er der igen debat om, hvorvidt udvalget skal nedlægges.».

På gång inom EU – hösten 2014 – publikasjon frå Sveriges Kommuner och Landsting som mellom anna presenterer dei nye svenske europaparlamentarikarane. Tar også opp bærekraftig byutvikling, ny europakommisjon, Europa 2020-strategien og ny utjamningspolitikk.

Klimafrokost om Europas energiomstilling - 15. oktober kl. 8-10. Norsk Klimastiftelse presenterer rapporten Klimapolitikk i krysspress, som belyser det europeiske energiskiftet. Leiv Lunde, direktør ved Fridtjof Nansens Institutt, holder hovedinnledningen, og vil gi sin analyse av EUs energi- og klimapolitikk og Norges posisjon og rolle.

Who lives where in Europe? Nationalities across the continent mapped – The Guardian har laga ei grafisk framstilling, også med tal for Noreg: «Pick a country and the map will tell you how many people from that country live in each European state».

Handbook on EEA EFTA procedures for incorporating EU acts into the EEA Agreement – EFTA Bulletin: «a handbook for all those involved in the daily processing of EEA-relevant acts. For other readers, it will give an introduction to the EEA Agreement and the procedures».

Overvejelser om deltagelse i bankunionen – rapport fra Finansrådet, interesseorganisasjonen for danske banker: «Finansrådet er grundlæggende positivt stemt over for intentionerne med bankunionen. Der er imidlertid en række usikkerhedsmomenter, der gør, at beslutningen om dansk deltagelse bør afvente en nærmere afklaring».

The Cost of Non-Europe in the Single Market – femte del i rapportserien frå European Parliamentary Research Service (EPRS) handlar om forbrukarregelverk: «This particular study […] analyses the gaps in European consumer legislation. It provides a qualitative appreciation of the existing legislation, identifying areas where further EU legislative action could be beneficial, and provides tentative estimates of the costs of failure to legislate».

Making the Most of EU Labour Mobility – rapport frå Centre for European Policy Studies (CEPS): «National governments should keep in mind that their ability to tap into an attractive foreign labour supply also hinges upon the perception of how mobile workers are treated in destination countries».

Teachers' and School Heads' Salaries and Allowances in Europe 2013/14 – rapport fra Europakommisjonen: «The minimum basic statutory salary for school heads in primary and lower secondary education is higher than the GDP per capita in almost all countries. The same is true for upper secondary education, where school heads are better remunerated than those in lower education levels, and only a few countries register a minimum salary lower than GDP per capita». Rapporten har også tall for Norge.

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen, Håvard Tvedte (stortingsbiblioteket), Tore Berge (utredningsseksjonen).