Sverige med EU-demokratiutredning

Den svenske regjeringen igangsatte i midten av juli en EU-demokratiutredning. Utrederen skal blant annet se på kunnskapsnivået i Sverige når det gjelder EU og foreslå tiltak for økt innsyn, deltakelse og innflytelse for enkeltpersoner og andre aktører.

I grunnlaget for utredningen pekes det bl.a. på at Sverige har vært medlem siden 1995, noe som har ført til store forandringer for samfunnet rent allment og særlig når det gjelder offentlige beslutninger. Disse nye politiske forutsetninger har imidlertid ikke fått fullt gjennomslag hos samtlige berørte aktører i Sverige. Videre vises det til informasjon fra EU-upplysningen ved Sveriges riksdag om at EU-beslutninger påvirker 30 prosent av alle lover som vedtas av Riksdagen og 60 prosent av kommunestyrers beslutninger. Organisasjoner har uttalt at de savner mulighet til deltakelse på et tidlig tidspunkt når man på svensk side forbereder posisjoner i EU-saker.

Det framholdes også at svenske aktører bør kunne utnytte tilgjengelige kanaler bedre for å fremme sine synspunkter – både direkte til EUs institusjoner og gjennom organisasjoner som driver påvirkning på EU-nivå. Utredningen skal inneholde forslag til tiltak fra den svenske regjeringen og forslag og ideer til enkeltpersoner og organisasjoner. Den skal ikke fremme forslag om endringer i EUs regelverk eller EU-institusjoners måte å arbeide på.

Utredningsoppdraget er gitt til forsker Maria Strömvik ved universitetet i Lund og skal være ferdig innen midten av januar 2016.

Kritikk av EUs arbeid med å styrke rettsstatsprinsipper

Folketingets Europaudvalg ønsker kraftigere virkemidler mot EU-land hvor det er alvorlige og systematiske trusler mot rettsstatsprinsippene. I et svar viser  Europakommisjonen til at EU-traktaten ikke åpner for strengere krav.

Ifølge Altinget.dk er lederen i Europaudvalget, Eva Kjer Hansen (V), misfornøyd med svaret fra Kommisjonen, og viser til Ungarn som et eksempel på at det er bruk for sterkere mekanismer. Hun oppfordrer EU-landenes statsledere om å sette de felles demokratiske spillereglene på dagsorden. I brevet fra Europaudvalget foreslås det tiltak som i økt grad legger et politisk press på EU-land, for eksempel å holde tilbake EU-finansiering.

I svarbrevet fra Kommisjonen pekes det på at det vil være behov for en traktatendring for å kunne innføre de mekanismene som Europaudvalget foreslår. I dag er det artikkel syv i Lisboatraktaten, inndragelse av stemmeretten i Rådet, som er den eneste sanksjonsmuligheten. Den skal tas i bruk ved «grov og vedvarende overtredelse» av EUs felles demokratiske verdier. Denne muligheten har aldri vært brukt.

I mars la derfor Kommisjonen fram de nye reglene om hvordan EU skal håndtere medlemsland som ikke følger rettsstatsprinsippene. Målet er å gripe inn tidlig og å få på plass en tre-trinns dialog som består av vurdering, anbefaling og oppfølging. Dersom landet ikke følger opp anbefalingene, kan EU benytte artikkel syv. Det er disse nye retningslinjene som Folketingets Europaudvalg mener er utilstrekkelige.

Norge stoppet i vår utbetalingen av EØS-midler til Ungarn fordi landet ensidig har endret organiseringen av forvaltningen av midlene. I et innlegg i Financial Times 28. august skriver statsråd Vidar Helgesen om bekymringene for politikken til den ungarske regjeringen: «I am puzzled and disappointed that a response from the EU institutions has been largely lacking». Til Nationen sier Helgesen at EU har et problem når det ikke finnes mekanismer for å håndtere medlemsland som undergraver demokratiske institusjoner og prosesser.

Ungarsk politi gikk 8. september til aksjon mot kontorene til organisasjonen Økotars, som forvalter EØS-midler til frivillige organisasjoner i Ungarn på vegne av Island, Liechtenstein og Norge. Statsråd Helgesen omtaler aksjonen som «uakseptabel» og at den viser at Ungarn ikke har til hensikt å oppfylle avtaler landet har inngått om forvaltningen av EØS-midler.

Sverige «vokter» nærhetsprinsippet

Stadig flere nasjonale parlamenter kommenterer Kommisjonens forslag til lovgivning dersom de mener at det bryter med nærhets- og proporsjonalitetsprinsippene. Sverige er blant de mest aktive.

Nærhets- og proporsjonalitetsprinsippene skal sørge for at beslutninger som kan tas på nasjonalt, regionalt eller lokalt nivå ikke tas på overnasjonalt nivå.

	Samtlige uttalelser	Grunngitte uttalelser
2013	621	88
2012	663	70
2011	622	64
2010	387	34
2009	250	0

De ti mest aktive landene står for 80 prosent av alle uttalelsene til Kommisjonen, og de mest aktive er Portugal, Italia, Tsjekkia, Sverige og Tyskland ifølge EU-note 30 (2013/14).

Temaene som utløser flest uttalelser er EUs justispolitikk, det indre marked, transport, helse, forbrukerspørsmål og kommunikasjons- og informasjonsteknologi.

Gult kort-mekanismen er utløst bare en gang i 2013, da 20 parlamenter uttalte seg om en felles europeisk påtalemyndighet. 14 land avga grunngitte uttalelser om dette forslaget. Kommisjonen tok imidlertid ikke hensyn til «det gule kortet».

Mens den svenske Riksdagen er svært aktiv, med 42 uttalelser i 2013, er Folketinget mer tilbakeholdent, med fire uttalelser. Formannen i Folketingets Europaudvalg, Eva Kjer Hansen, uttalte til Altinget.dk: «Jeg synes, det er en undersøgelse, vi skal kikke nærmere på, og finde ud af, hvorfor vi har så få i forhold til andre lande.» Hun mener at det kan tyde på at Riksdagen har en bredere engasjement, og at Folketinget kanskje burde la seg inspirere av det.

Hvordan de nasjonale parlamentenes rolle i EU kan styrkes har vært et sentralt tema de siste årene. I sommer sendte 29 kamre fra 22 EU-land et felles brev til  Jean-Claude Juncker, med oppfordring om å etablere en arbeidsgruppe som skal skissere muligheter. De foreslår at arbeidsgruppen skal la seg inspirere av forslagene som allerede er lagt fram av Folketinget, Tweede Kamer og House of Lords. Europautvalget i Tweede Kamer har også sendt brev til de andre europautvalgene hvor de ber utvalgene oppfordre medlemmer i Europaparlamentet til å stille spørsmål om de nasjonale parlamentenes rolle i EU i forbindele med høringen av de nye kommissærkandidatene.

Høring om styrket EU-finansiering i Arktis

Europakommisjonen ønsker innspill fra medlemsland, naboland, regioner og andre aktører om hvordan EU-støtte best kan samkjøres i europeisk Arktis.

Høringen er Kommisjonens svar til Rådet og Europaparlamentet, som tidligere i år etterlyste en bedre sammenheng mellom de ulike EU-instrumentene som kan brukes. I tillegg til regionale fond og programmer innenfor samhørighetspolitikken, vises det blant annet til forskningsprogrammet Horisont 2020, programmet for investeringer i infrastruktur («Connecting Europe Facility») og programmet for sysselsetting og sosial innovasjon (EaSI).

I høringsbrevet understreker Kommisjonen behovet for en bærekraftig utvikling. Samtidig pekes det på økt bevissthet om hvordan havområdene i Arktis kan bidra til vekst og sysselsetting. Det gjelder både innenfor tradisjonelle aktiviteter, som fiskeri, akvakultur og turisme, og innenfor voksende sektorer som fornybar energi og marin bioteknologi. Kommisjonen ønsker blant annet innspill om hvordan finansiering fra andre kilder, som privat sektor, best kan benyttes for å støtte opp om den regionale økonomiske utviklingen.

Høringsfristen er 1. desember.

EU-domstolen ser på begrensning av vikarbruk

En finsk sak i EU-domstolen gjelder tariffavtaler og begrensning ibruk av midlertidige ansatte. Saken forventes å skape presedens siden det er første gang EU-domstolen vurderer vikarbyrådirektivet. Den kan derfor også få betydning for tolkningen av direktivet i Norge.

Den finske arbeidsretten har bedt EU-domstolen om en uttalelse i en sak (C-533/13) mellom det finske transportarbeiderforbundet (AKT) og Shell Aviation. AKT mener firmaet bryter en rammeavtale i den finske hovedoverenskomsten som begrenser arbeidsgivers mulighet til å ansette vikarer. Midlertidige ansettelser kan bare skje i spesielle tilfeller, som i perioder med stor belastning eller i forbindelse med  begrensede oppgaver. Arbeidsgiverne mener imidlertid at avtalen er i strid med artikkel 4 i vikarbyrådirektivet, som sier at begrensninger bare kan begrunnes i «almenne hensyn».

EU-domstolen er bedt om å uttale seg om tre spørsmål:

• Skal vikarbyrådirektivet forstås slik at det hindrer en nasjonal bestemmelse som sier at vikarer bare kan ansettes i spesielle tilfeller?

• Har nasjonale myndigheter, inkludert domstolene, plikt til løpende å sørge for at det ikke finnes bestemmelser i tariffavtaler og lovgivning som er i strid med direktivet?

• Hvilke midler rår domstolen over dersom tariffavtaler har bestemmelser som er i strid med direktivet?

9. september arrangerte EU-domstolen en høring i saken. Den europeiske faglige samorganisasjonen, ETUC, støtter den finske fagforeningen og mener at artikkel 4 ikke krever at medlemsland må fjerne restriksjoner eller forbud i nasjonal lovgivning eller tariffavtaler.

Saken kan få betydning for den norske gjennomføringen av vikarbyrådirektivet. Et sentralt spørsmål har vært om gjeldende vilkår for innleie kan opprettholdes. I Klassekampen 12. desember 2013 omtalte advokatene Bent Endresen og Kjell M. Brygfjeld den finske saken. De viste til at saken bekrefte deres standpunkt om at vikarbyrådirektivet seter § 14-9 i arbeidsmiljøloven om begrensninger i bruk av midlertidig ansettelse under press.

I tillegg mente advokatene at spørsmålene som er reist i saken også åpner for at tariffavtaler blir gjenstand for sensur av myndighetene, inkludert domstolene. EUfagligt.dk peker også på dette: «Det er med andre ord, den nordiske aftalemodel, som er i skudlinjen, når Domstolen til sin tid tager stilling til den finske sag».

Ifølge EU & arbetsrätt, som utgis av Institutet för social civilrätt ved Stockholms universitet er saken viktig også med tanke på gjennomføringen av vikarbyrådirektivet i Sverige.

I tillegg behandler EU-domstolen en annen sak (C-115/14), som ifølge et notat fra den danske regjeringen også kan få betydning for avtaler mellom arbeidslivets parter. Saken er knyttet til utstasjoneringsdirektivet og stiller spørsmål ved om man kan stille krav om minstelønn i offentlige anbud, når et tilsvarende krav ikke stilles til avtaler som inngås mellom private. I Danmark fastsettes minstelønnen av arbeidslivets parter. Den danske regjeringen mener saken er prinsipiell og vil avgi innlegg i saken.

Arbeidsfordeling i den nye Europakommisjonen

Den påtroppande kommisjonspresidenten, Jean-Claude Juncker, presenterte i dag fordelinga av ansvarsoppgåver i det nye kommisjonskollegiet for perioden 2014-2019.

I tillegg til høgrepresentant for utanriks- og sikkerheitspolitikk Federicia Mogherini, består kommisjonen av 6 visepresidentar med ansvar for særskilde politikkområde som ligg under ansvarsområdet til andre kommissærar. Dette omfattar:

• Frans Timmermans (Nederland), fyrste visepresident som har ansvar regelforenkling, tilhøve til andre EU-institusjonar, rettsstatsprinsipp og charteret for grunnleggjande rettar.
• Jyrki Katainen (Finland) som har ansvar for auka jobbskaping, vekst og investering og konkurranseevne
• Andrus Ansip (Estland) som har ansvar for den digitale indre marknaden
• Alenka Bratušek (Slovenia) som har ansvar for energiunionen og ein framtidsretta politikk mot klimaendring
• Valdis Dombrovskis (Latvia) som har ansvar for ein meir omfattande og rettferdig økonomisk union
• Kristalina Georgieva (Bulgaria) som har ansvar for budsjett og personalpolitikk intern i Kommisjonen

Det har ikkje tidlegare vore så klart spesifisert kva ansvar dei ulike visepresidentane har. Nyskapinga kan sjåast som eit steg i retning av eit A- og B-lag av kommissærar.

Det var på førehand mange spekulasjonar om kven som ville få kva for portefølje. Det var mange overraskingar i lista som vart presentert i dag. Svensk Cecilia Malmström får ansvar for handel og dermed dei krevjande TTIP-forhandlingane med USA. Danske Margrethe Vesterager har fått ansvar for konkurransepolitikken som også er eit tungt område. Günther Oettinger frå Tyskland får ansvar for den digitale økonomien og det digitale samfunnet. Britiske Jonathan Hill får ansvar for finansiell stabilitet, finansielle tenester og kapitalmarknadane og franske Pierre Moscovici får ansvar for økonomiske og finansielle spørsmål, skatt og toll.

Jamvel om det er mange med lang politisk fartstid, er det mange som ikkje har vore med i Kommisjonen tidlegare. Oettinger, Malmström og Georgieva er saman med Johannes Hahn frå Austerrike (som får ansvar frå naboskapspolitikk og utviding) dei einaste fire som har vore med i den nåverande Kommisjonen i heile perioden. Finske Katainen tok over som kommissær i sommar og kroatiske Neven Mimica har vore kommissær sidan Kroatia vart med i EU 1. juli 2013. Dei 22 andre har ikkje tidlegare vore med i Kommisjonen. Som i den førre kommisjonen er det 9 kvinner og 19 menn. Europaparlamentet har sett dette som krav for å godkjenne kollegiet.

Det er nå klart for høyringar av dei nominerte kommissærane i Europaparlamentet. Høyringane skal etter planen finne stad i veke 40 og skjer i regi av den eller dei komiteane som har ansvaret for dei respektive politikkområda den nominerte har ansvar for. I tillegg til den munnlege høyringa, må dei på førehand i tillegg svare skriftleg på spørsmål frå Europaparlamentet. Dei nominerte må også gje skriftlege fråsegner om eventuelle økonomiske eller andre bindingar. Etter høyringa avgjer dei involverte komiteane om dei finn den nominerte skikka til vervet og gir ei skriftleg fråsegn om dette til presidentskapet i Europaparlamentet. Les meir om prosessen i 2009 på Europaparlamentets heimeside.

Europaparlamentet skal godkjenne Kommisjonen som kollegium gjennom ei avstemming i plenum. Dersom ein eller fleire kandidatar blir funne uskikka, vil Parlamentet kunne sette som vilkår at desse blir erstatta av ein ny kandidat frå det aktuelle landet. Det har skjedd fleire gonger tidlegare. Euractiv skriv i dag om nokre kandidatar som kan møte motstand i Parlamentet. Det skal bl.a. gjelde den spanske Miguel Arias Cañete (klimatiltak og energi) som er skulda for mannssjåvinistiske fråsegner. EUObserver skriv også at Alenka Bratušek blir kritisert fordi ho har nominert seg sjølv utan støtte i eige parti. Det er også venta at Tibor Navracsics som i dag er utanriksminister i Ungarn, vil bli konfrontert med det som blir oppfatta som innstramming i pressefridom og vilkåra til ikkje-statlege organisasjonar i landet. Irske Phil Hogan (landbruk og regionutvikling) kan få spørsmål om store utgifter til konsulentar i eit delvis statseigd selskap han har hatt det konstitusjonelle ansvaret for.

Det er lagt opp til at den nye Kommisjonen skal ta over 1. november, men Mogherini og presidenten for det europeiske Råd, Donald Tusk (som i motsetning til Mogherini ikkje er medlem av Kommisjonen) skal ta over alt 1. desember.

Del 3 av den britiske EU-utredningen

I juli presenterte den britiske regjeringen elleve nye rapporter om kompetansefordelingen mellom EU og Storbritannia. Rapportene er basert på en bred offentlig høring, og dekker blant annet temaene energi, fiskeri og fri bevegelse av personer.

Ifølge et notat fra Folketinget er det overordnede inntrykket fra rapportene at fordelingen av kompetanse er passende og i britisk interesse: «Der er ikke meget hjælp at hente for premierminister David Cameron i denne tredje runde af komptenceundersøgelsen, når han skal formulere en liste af kompetencer, som bør hentes hjem til UK».

Et gjennomgående tema er ulike konkurranseforhold på grunn av manglende implementering og håndhevelse av EU-regelverk i andre EU-land, samtidig som man har en «overimplementering» i Storbritannia. Mange mener EU-regler har fornuftige formål, begrunnelse og intensjon, men at de blir for komplekse, byråkratiske og uoversiktlige.

Notatet fra Folketinget har et kort sammendrag av alle elleve rapportene. Det er rapporten om fri bevegelse av personer som har fått mest oppmerksomhet i media. Blant annet har innspillet i rapporten fra liberaldemokratenes leder, Nick Clegg, blitt omtalt som en ny linje fra partiet med fokus på bekjempelse av illegal migrasjon og begrensning av innvandring ved kommende utvidelser av EU. Dette kommer også fram i en tale holdt 5. august.

Energirapporten omfatter mange undertema, blant annet energisikkerhet, som blir sett på som et viktig tema framover. Mange aktører fra ulike sektorer understreket behovet for at EU taler med en stemme overfor eksterne energileverandører.  Andre pekte på at dette kunne føre til forsinkelser og at medlemsland kan ha konkurrerende interesser.

Se også et eget notat fra Folketinget om sommerens to rapporter om de økonomiske konsekvensene av at Storbritannia forlater EU: Boris Johnson-rapporten og en rapport fra tenketanken Centre for European Reform (CER).

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Nye retningslinjer for forvaltningens arbeid med EØS- og Schengensaker - Utenriksdepartement har fastsatt nye retningslinjener som gjelder fra identifisering av nye initiativer i EU og formulering av norske posisjoner, til innlemmelse og gjennomføring. Retningslinjene er midlertidige og skal på sikt innarbeides i utredningsinstruksen. I dag er det slik at utredningsinstruksen bare gjelder for gjennomføringen, og ikke for innlemmelsesprosessen.

EUs energipolitikk : rapport fra energiråden i EU-delegasjonen – rapporten omhandler saker denne høsten som vil gi langsiktige føringer for EUs energipolitikk: klima- og energirammeverket 2030, EUs energisikkerhetsstrategi og utviklingen av det indre energimarkedet. Stats- og regjeringsledernes møte i Det europeiske råd (DER) 23. og 24. oktober blir viktig. Rapporten omtaler også debatten om en energiunion i EU.

Europe’s power: Re-energising a progressive climate and energy agenda – rapport fra den britiske tenketanken IPPR. «Europe must act to protect its 'first-mover' advantage in green industries, and take full advantage of the economic opportunities available from the transition to a low-carbon economy. Specifically, enormous savings are available by moving away from an energy system based on expensive fossil fuel imports, and towards one that is cleaner, more efficient and home-grown».

Asylum in Europe: CEAS and the Dublin Regulation : Consequences for Norway – seminar arrangert av Institutt for samfunnsforskning, 23. september kl 9-15. «At this seminar, experts from Europe provide an update on the latest developments in the EU, followed by panel discussions with stakeholders».

Judicial influence on policy outputs? The political constraints of legal integration in the European Union – tysdagsseminar hos ARENA 16. September, ved professor Dorte Sindbjerg Martinsen frå Universitetet i København.

West European Politics 6(2014) med EU som tema:

• Deficits, Democracy, and Demographics - Europe’s Three Crises
• Germany and the Eurozone Crisis
• Don’t Blame the Euro - Historical Reflections on the Roots of the Eurozone Crisis
• Economic Crisis and Institutional Resilience

Sykkelteorien, EU og Norge – innlegg av John Erik Fossum i siste nummer av Nytt Norsk Tidsskrift: «Nettopp fordi vi er så tett integrert i dagens EU, er ikke spørsmålet lenger hvordan Norge skal forholde seg til EU. Vi er nødt til å problematisere både hva Europa er og hva det europeiserte Norge er. Det relevante spørsmålet er derfor «hvilket Norge i hvilket Europa»?» (Artikkelen er tilgjengelig via Stortingets nettverk.)

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Grete Karin Granholt, Håvard Tvedte (stortingsbiblioteket), Jarle Skjørestad (utredningsseksjonen) og Per S. Nestande (internasjonalt sekretariat).