Uenige om forbrukerrettigheter ved pakkereiser

Europakommisjonen la i sommer fram et forslag til revisjon av pakkereisedirektivet. Forbrukerombudet er bekymret for at norske pakketuristers rettigheter blir svekket og mener det er viktig at direktivet åpner for at de ulike landene kan ha strengere regler. Virke mener imidlertid at direktivet må bli et fullharmoniseringsdirektiv, og at alle aktørene i reisebransjen må bli stilt overfor de samme nasjonale reglene. Kommisjonsforslaget er ikke merket som EØS-relevant, og Stortinget har ikke mottatt det. Det står imidlertid i teksten at «Forslaget til direktiv har relevans for EØS og bør derfor omfatte hele EØS-området». Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) sendte i sommer forslaget på høring, der fristen var 31. august.

Forbrukerombudet er spesielt opptatt av forslaget om at reisende som bare kjøper flybillett av pakkereiseselskap ikke skal få erstatning dersom selskapet går konkurs. Norsk regelverk inneholder et slik vern, og «seat only»-turister er inkludert i reisegarantiordningen. Kommisjonen foreslår også at man bare kan holde arrangører ansvarlig dersom reisen er mangelfull. Forbrukerombudet viser til at norske forbrukere i dag kan kreve erstatning fra formidlere. «I mange tilfelle er det formidlaren som er forbrukaren sin primærkontakt, og ei slik avgrensing vil difor kunne få svært uheldige utfall».

Rolf Forsdal i Virke viser til at Kommisjonens forslag er et kompromiss mellom mange sterke oppfatninger, men at det etter hans mening igjen er forbrukersiden som har hatt sterkest gjennomslagskraft. Han mener at et likt regelverk i alle EØS-landene vil være en fordel for forbrukerne, siden de vil ha de samme rettighetene uansett hvor de kjøper pakkereisen. Virke vil ikke akseptere at norske arrangører blir pålagt forpliktelser eller ansvar som konkurrentene i resten av Europa slipper.

Den svenske regjeringen er i hovedsak positiv til forslaget, og ønsker å arbeide for «enhetliga regler på en hög konsumentskyddsnivå», og en god balanse mellom forbrukernes og næringslivets interesser. «Direktivets bestämmelser om resegaranti bör vara förenliga med ett högt konsumentskydd, men kretsen av näringsidkare som måste ställa säkerhet bör inte utformas så att det uppstår onödiga inträdeshinder på marknaden».

Første behandling i Rådets arbeidsgruppe er 13. september. Det er ikke kjent når Parlamentet vil starte behandlingen.

Kjøreplan for skyggebanker lagt fram

Europakommisjonen har lagt fram en meddelelse om skyggebanker, det vil si den uregulerte delen av finanssektoren, også omtalt som parallell bankvirksomhet. Den er en oppfølging av grønnboken om skyggebanker, og inneholder en oversikt over Kommisjonens arbeid til nå og en kjøreplan for tiltak og lovgivning framover. Til forskjell fra grønnboken, er meddelelsen ikke merket som EØS-relevant.

Globalt utgjør skyggebanksystemet 25-30 prosent av det samlede finanssystemet, og halvparten av den samlede bankaktiviteten. Kommisjonen viser til EUs omfattende reformer av sektoren for finansielle tjenester. «Men risiciene må ikke få lov til at samle sig i skyggebanksektoren, for nye bankbestemmelser kunne risikere at skubbe visse bankaktiviteter i retning af skyggebanksektoren, som ikke er reguleret i samme omfang».

Samtidig med meddelelsen la Kommisjonen fram et forslag til forordning om regulering av såkalte pengemarkedsfond (MMF). Begrunnelsen for at dette området blir prioritert er den «systematiska sammankoppling av penningmarknadsfonder med banksektorn och med både företags och den offentliga sektorns finanser, har deras verksamhet varit i centrum för det internationella arbetet rörande skuggbanker», står det i pressemeldingen. Forslaget til forordning er merket som EØS-relevant.

I Norge er ikke skyggebankvirksomheten så stor, ifølge Finansmarkedsmeldinga 2012. Etter bankkrisen har det grå markedet for kreditt forsvunnet. Finansdepartementet mener likevel at utviklingen av et internasjonalt regelverk er viktig for Norge. «Eit internasjonalt regelverk, som eventuelt må implementerast også i norsk rett, kan føra til større internasjonal finansiell stabilitet. Dette styrkjer utsiktene for finansiell stabilitet også i Noreg».
 
 

EU vil ha meir gjenbruk av offentlege data

Eit nytt direktiv om vidarebruk av offentleg informasjon blei vedtatt i EU denne sommaren.

Direktivet medfører sterkare press på at medlemslanda må leggja til rette for gjenbruk av offentlege data. Det blir mellom anna opna for automatisk vidarebruk av data som er tilgjengeleg etter offentleglova. Regelverket skal også gjelda data frå arkiv, bibliotek og museum (med nokre unntak). Medlemslanda må innføra direktivet innan juli i 2015.

Seksjonssjef i Difi, Bjørn Holstad, meiner det er sannsynleg at direktivet også vil bli gjeldande i EØS: «Det bør ikke være kontroversielt å innføre direktivet i Norge. Men det er et spørsmål om staten bør gå lenger enn direktivet og fullfinansiere offentlige virksomheters kostnader til tilrettelegging for viderebruk slik at det offentlige kan tilby dataene gratis». Holstad er ikkje nøgd med at direktivet opnar for at dataeigarar kan ta betaling: «Her kunne direktivet vært mye tydeligere på at å tilgjengeliggjøre data er en oppgave som følger av behandlingen av dataene». Ein ny rapport bestilt av Kommisjonen viser at fleirtalet av forskingspublikasjonar no blir lagt fram utan krav om betaling.

I førre veke lanserte Kommisjonen ei høyring om retningslinjer for gjenbruk av offentleg informasjon som værdata, trafikkdata, forskingsdata, statistikk og digitaliserte bøker. Nye retningslinjer skal etter planen vera klare i 2014. Denne veka hadde fleire utvalsmedlemmer i det regjeringsoppnemnde Geodatarådet skrive under eit innlegg i Aftenposten, der dei tek til orde for at krav om hemmeleghald av data frå norske sjøkart må lempast på, og at dagens regime hindrar «milliardvekst».
 
 

Aldersdiskriminering i arbeidslivet - to EU-dommer på vei

EU-domstolen skal 26. september avsi dom i to danske saker om brudd på EUs regler om forskjellsbehandling på grunn av alder. I et notat til Folketinget omtaler europaminister Nick Hækkerup begge sakene som prinsipielle.

Den ene saken (C-476/11) dreier seg om at en arbeidsgivers bidrag til pensjonsordninger kan variere ut fra medarbeiderens alder. En 29-årig ansatt i firmaet Experian tok i 2007 saken til domstolen siden arbeidsgivers bidrag til pensjonsordningen var lavere for henne enn for eldre kolleger. En dom som åpner for pensjon på ulike nivåer kan få stor betydning og skape presedens, sier jurist Jeanette Hahnemann i den danske fagforeningen HK til Politiken. Hun viser til at dansk høyesterett tidligere har avgjort at pensjonsbidrag er en del av lønnen, og at arbeidstakere kan få lavere lønn bare på grunn av alder. Også Ældre Sagen mener aldersgraderte pensjonsordninger kan være et problem.

Tjenestepensjon omtales i Danmark som arbeidsmarkedspensjon, og er ordninger avtalt i det enkelte foretak mellom arbeidsgiver og arbeidstakere, og ordninger basert på avtaler mellom partene i arbeidslivet. Da direktiv 2000/78 om forbud mot diskriminering i arbeidslivet ble innført i dansk lovgivning, var det en forutsetning at arbeidsmarkedspensjoner kunne opprettholdes uendret. EUs generaladvokat har konkludert med at unntaket i direktivet åpner for at det er lov å bruke aldersgrenser i forbindelse med "erhvervstilknyttet social sikringsordning", og at ulik behandling på grunn av alder er lovlig i dette tilfellet.

Direktivet er ikke en del av EØS-avtalen. Norge har imidlertid besluttet å gjennomføre kravene i norsk rett. I den forbindelse står det i Innstilling O. nr. 52 (2003-04): «Det er departementets vurdering at forbudet mot forskjellsbehandling på grunn av alder, ikke kan gjelde absolutt og i alle situasjoner - det ville i en del tilfeller føre til uheldige og utilsiktede konsekvenser. Departementet benytter derfor direktivets adgang til å oppstille en særskilt, generell og skjønnsmessig unntaksadgang i forhold til denne diskrimineringsgrunnen. Per i dag synes det hensiktsmessig og nødvendig at den nærmere avgrensning av vernet mot aldersdiskriminering skjer ved fremtidig domstolpraksis».

Den andre saken (C-546/11) dreier seg om «rådighetdsløn», en dansk ordning hvor en tjenestemann som blir oppsagt på grunn av at stillingen fjernes, har rett på lønn i tre år. Denne retten gjelder ikke hvis personen har fylt 65 år. EUs generaladvokat mener ordningen går ut over hva som er nødvendig for å sikre at lønnen bare utbetales til personer som står til rådighet for en ny stilling.

Se også artikkelen Lønn i EU-retten - Begreper, funksjoner og gjennomføring i norsk rett i siste nummer av Arbeidsrett (1/2013)
 
 

Statsstøtte til flyplasser - Nord-Sverige krever unntak

Statlig støtte til flyplasser i Nord-Sverige er av største betydning, og situasjonen er annerledes enn i sentrale deler av EU. Dette må det tas spesielt hensyn til, skriver Europaforum Norra Sverige i sitt innspill til Näringsdepartementet om Europakommisjonens forslag til retningslinjer om statsstøtte til flyplasser. De tar utgangspunkt i at den endelige utformingen av retningslinjene vil bli stort sett den samme som i forslaget fra i sommer, og at den svenske regjeringen må sikre at de regionale flyplassene består og videreutvikles.

Europaforum Norra Sverige er et partnerskap og nettverk for politikere i de fire nordligste regionene. I uttalelsen vises det til at det åpnes for unntak fra retningslinjenes hovedregel om at driftsstøtte til flyplasser skal fases ut i løpet av 10 år Unntaket gjelder flyplasser som er definert som SGEI-flyplasser, det vil si flyplasser som utfører tjenester av allmenn økonomisk betydning. Alle flyplassene i de nordlige svenske regionene, bortsett fra fire, er allerede definert som SGEI-flyplasser. «Vår tolkning av kommissionens förslag är att dessa även fortsättningsvis behåller denna SGEI-status och därmed tillåts att få offentligt driftstöd om så krävs. Detta förutsätter dock att regeringen inte förändrar SGEI-statusen».

Sundsvall, Högakusten, Örnsköldsvik og Skellefteå er ikke SGEI-flyplasser, men mottar i dag statlig støtte. Europaforum Norra Sverige vurderer at det fortsatt vil være behov for statsstøtte, også etter en overgangsperiode på 10 år. For å sikre at flyplassene opprettholdes forutsetter de at regjeringen også definerer disse som SGEI-flyplasser.

Regelverket om SGEI - «statsstøtte i form av godtgjøring for offentlig tjenesteyting til visse foretak som er tillagt oppgaven å utføre tjenester av allmenn økonomisk betydning» - ble endret i 2011. Regelverket gjelder flyplasser med mindre enn 200 000 reisende årlig. Ifølge regjeringens EØS-notat er dette en reduksjon fra tidligere regelverk, hvor grensen gikk ved 1 000 000 reisende. Rettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen 30. mars 2012. Ifølge Nationen er det åtte flyplasser i Norge som har flere enn 200 000 passasjerer årlig og som i dag får statsstøtte: Haugesund, Tromsø, Molde, Kristiansund, Harstad/Narvik, Bardufoss, Alta og Kirkenes.
 
 

Svensk uenighet om luftkvalitet

Svenske Naturskyddsföreningen mener at opplysningene som Sverige nylig har sendt Europakommisjonen om luftkvaliteten i byer er ufullstendige og misvisende. De har derfor sendt et eget brev til Kommisjonen.

Sverige ble felt i EU-domstolen i 2011 for brudd på forurensningsnivåene for svevestøv. Ettersom Sverige fortsatt bryter reglene har Kommisjonen fulgt opp saken med et formelt åpningsbrev - denne gangen med bøter som et mulig resultat. I svaret på åpningsbrevet viser svenske myndigheter til tall for 2012. Ifølge Naturskyddsföreningen gir disse tallene et for positivt bilde, blant annet på grunn av mye nedbør, og har derfor sendt tall for 2013 til Kommisjonen.

Kommisjonen skal etter planen legge fram forslag til revisjon av luftkvalitetspolitikken i løpet av høsten. Miljøkommissær Janez Potočnik kritiserte tidligere i år medlemslandene for manglende innsats for å redusere luftforurensningen. Kommissærene viser blant annet til er økt fokus på forurensning fra dieselbiler, og at det er et problem at lokale myndigheter har fått ansvar for å bedre den lokale luftforurensningen uten å ha nødvendig myndighet og ressurser.

I flere av de største byene i Norge blir målet for luftforurensning overskredet, og EFTAs overvåkingsorgan ESA vurderer for tiden en klage om påståtte brudd på luftkvalitetsdirektivet.
 
 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Kureren.no - ny norsk nettavis. Nyhetene er inndelt på verdensdeler (Europa) - og har også egne landsider. Redaktør Rainer Chr. Hennig framhever at de bruker andre kilder enn det som er normalt for norske massemedier, og at de går direkte til kildene i landet der nyheten skjer.

Improving and implementing National Energy Efficiency Strategies in the EU Framework - sluttrapport fra Energy Efficiency Watch som konkluderer med at det er svært store forskjeller i ambisjoner og hvordan EU-landene har gjennomført energieffektivitetspolitikken. Direktivet fra 2006 er ikke tatt inn i EØS-avtalen.

Working Longer: An EU Perspective - en rapport fra Longevity Centre om utfordringene ved en eldende befolkning i Europa. Ifølge Kureren.no konkluderer den med at EU må oppfordre til å stå lengre i arbeid, for eksempel ved å heve pensjonsalderen. Alternativt må innvandringen til EU økes med ytterligere 11 millioner i de neste 20 årene.

Hvem har magten i EU? - Altinget.dks maktanalyse 2013. Topp 5 i Europakommisjonen: 1. Barroso, 2. Reding, 3. Barnier, 4. Rehn, 5. Oettinger.

Artikkel om rolla til nasjonale parlament i EU-saker, henta frå nytt nummer av European Journal of Political Research: Domestic scrutiny of European Union politics: Between whistle blowing and opposition control: «whereas strong opposition parties scrutinise highly politicised law proposals, weak opposition parties tend to scrutinise those proposals that are negotiated under the non-transparent fast-track procedure. In addition, there is ample evidence that the leading minister initiates scrutiny in order to strengthen his or her intergovernmental bargaining leverage».

Valdagen nærmar seg, og tidlegare i valkampen har nokre av partia svara på spørsmål om Noregs forhold til EU/EØS-saker, i regi av ABC Nyheter:

- AP og Høyre

- KrF og SP

- SV og FrP

- Rødt og MDG


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 05.09.2013 08:49