Utenrikskomiteen i House of Commons ser ikke EØS som en løsning. Dersom Storbritannia fortsatt skal være en del av det indre marked er det to løsninger: enten fortsatt EU-medlemskap eller å arbeide for en omfattende institusjonell endring i Europa, som gir beslutningsmyndighet til alle land som deltar i det indre marked. Det er en av konklusjonene i rapporten som ble lagt fram 11. juni: The future of the European Union: UK Government policy.

Rapporten tar ikke stilling til britisk EU-medlemskap. Den tar utgangspunkt i statsminister David Camerons EU-tale i januar og beslutningen i desember 2011 om å legge ned veto mot EUs finanspakt, og ser på hvilke konsekvenser dette kan ha. Utenrikskomiteen mener det er støtte i EU-land for noen av Camerons reformforslag, og at det er lettere å få støtte til «pan-EU»-reformer enn spørsmål om egne ordninger for Storbritannia. I prinsippet er komiteen enig i at en mer fleksibel og differensiert integrasjonsmodell kan være en fornuftig løsning i dagens EU, men at krav om et ensartet og ikke-diskriminerende indre marked setter grenser for graden av fleksibilitet.

Kapittel 5 i rapporten omtaler den norske og sveitsiske modellen og viser til Europautredningen og også komitemedlemmers besøk i Oslo i høst. I tillegg diskuteres «two-tier»-modeller, et EU med to lag, hvor det ytre laget kan omfatte ikke-medlemmer - ikke bare EFTA-landene men også mulige EU-medlemmer som Tyrkia.

Rapporten har flere interessante vedlegg, blant annet:
- oversikt over planlagte hendelser i EU i 2013-18.
- fleksibel integrasjon i EU + EFTA og Tyrkia - grafisk framstilling (politikkområder og avtaler).
- mulige framtidige tiltak i EU - vil de kreve traktatendring?

 

 

Mindreårige asylsøkere, som reiser alene inn i EU, og som ikke har familiemedlemmer i et EU-land, skal ha særrettigheter, slår EU-domstolen fast. Det skal ikke stilles krav om at asylsøknaden må behandles i det landet hvor de først har søkt om asyl, slik som kravet er i Dublin II-forordningen. Mindreårige asylsøkere er spesielt sårbare og det er viktig med en rask beslutning på hvilket land som er ansvarlig. Det betyr at de ikke skal returneres til førstelandet. Dersom asylsøkeren får avslag, kan saken imidlertid ikke prøves på nytt i et annet EU-land.

«Huvudregeln blir nu att asylansökan från ett ensamkommande bör hanteras i den medlemsstat där barnet befinner sig. Det är ett viktigt och glädjande besked där principen om barnets bästa verkligen stärks», sier EU-kommissær Cecilia Malmström. Dommen bør ikke få betydning for vedtaket av EUs asylpakke, men det kan være nødvendig med en revisjon i framtiden for at regelverket skal være i tråd med domstolens uttalelse.

Det har hittil i år (per 31. mai) kommet 334 enslige mindreårige asylsøkere til Norge. Av disse er 103 fra Afghanistan og 114 fra Somalia. Ifølge NTB har UDI lagt til side søknader fra mindreårige asylsøkere, og ser for tiden på mulige konsekvenser av dommen.

 

 

«EFTA states mull over how to avoid losing out» er overskriften på en artikkel i Europolitics om hvilken rolle EFTA-landene kan spille i frihandelsforhandlingene mellom EU og USA. Det er fortsatt usikkert om EU og USA vil la tredjeland knytte seg til avtalen. I et utkast til mandat fra Europakommisjonen, som Europolitics har fått tilgang til, står det: «the scope for cumulation with neighbouring countries that have concluded Free Trade Agreements (FTAs) with both the EU and the US will be consideredc. Ifølge Europolitics er det bare Chile, Mexico, Peru og Sør-Korea som i dag har frihandelsavtaler med både EU og USA - ikke EFTA-landene.

Næringsminister Trond Giske sa til Nationen i mars at eventuelle forhandlinger med USA ikke er diskutert blant EFTA-landa ennå, men at det er et tema det er naturlig å ta opp på det kommende EFTA-ministermøtet i Trondheim 24. juni.

Det er forventet at EUs ministre skal vedta et forhandlingsmandat 14. juni. Det er gjort vesentlige endringer siden Kommisjonen la fram det første utkastet. Europolitics trekker fram områder som: merking og forbrukerrettigheter, vern av audiovisuell sektor, endring av «Buy American» i offentlige anskaffelser, gjensidig anerkjennelse av yrkeskvalifikasjoner, immaterielle rettigheter og offentlig innsyn.

 

Europaparlamentet vedtok 23. mai en resolusjon som støtter oppstart av forhandlinger mellom EU og USA. Se EU-delegasjonens omtale av parlamentets vedtak.

 

 

Brusselbrev fra Per S. Nestande, Stortingets Brussel-kontor.

På Rådsmøtet i Luxembourg 6. juni drøftet EUs justisministre bl.a. forslaget til nye personvernregler. De gikk inn for det som oppfattes som en næringslivsorientert tilnærming med mer vekt på selvregulering og risikobaserte standarder. Ministrene er enige om viktige deler av forslaget knyttet til bl.a. virkeområde (reglene skal ikke gjelde hjemmeaktiviteten til enkeltindivider) og definisjoner av samtykke (begrepet eksplisitt samtykke foreslås tatt ut). Ministrene ønsker at EU-institusjonene skal omfattes av reglene, men Europakommisjonen mener det ikke er mulig pga. eksisterende regler for dem. Det understrekes i konklusjonene at ingenting er avgjort før man er enige om helheten. Den foreløpige enigheten på de ulike punktene er oppsummert i et dokument som ble lagt fram til møtet.

I Europaparlamentet er det uenighet mellom medlemmer i borgerrettighets-, justis- og innenrikskomiteen (LIBE) om hvorvidt de ulike endringsforslagene som er lagt fram vil bidra til å svekke personvernet. Virkeområdet er ett av temaene det er uenighet om. Enkelte ønsker å unnta virksomhet i EU som er rettet mot borgere utenfor EU. Det er også uenighet om definisjonen av samtykke her. Det er lagt opp til at LIBE skal ha en såkalt orienteringsavstemming om forslaget i juli. Endelig avstemming i komiteen er utsatt flere ganger og vil kanskje først finne sted i desember. Det betyr relativt knapp tid til forhandlinger med Rådet om enighet før Parlamentsvalget i mai neste år.

Parallelt med dette har rapporten om at store amerikanske selskaper som Google og Microsoft skal ha gitt amerikanske myndigheter tilgang til informasjon om europeiske borgere, skapt sterke reaksjoner. Medlemmer i Europaparlamentet har understreket at avtaler mellom USA og EU om utveksling av persondata knyttet til flypassasjerer, bankkunder eller sosiale medier, må være basert på grunnleggende personvernregler. Justisministeren i den tyske delstaten Hessen har oppfordret til boikott av de aktuelle selskapene.

Russiske myndigheter ønsker også en avtale med EU om utlevering av flypassasjerdata. En avtale på dette området har vært sett i sammenheng med diskusjonene om lettelser i visumkravene for reisende mellom Russland og EU. Mangel på enighet innen 1. juli vil føre til at EU-flyselskaper må levere persondata til russiske myndigheter for fortsatt å kunne fly i det russiske luftrommet. Samtidig vil slik utlevering være i strid med gjeldende EU-regler. Russland og EU er uenige om hvem som har ansvaret for situasjonen. Kommissær Malmström orienterte om status i saken på en høring i LIBE mandag, men ifølge EUObserver klart hun ikke å forklare medlemmene i komiteen hvorfor man har endt opp med en slik fastlåst situasjon.

Spørsmålet om personvern kommer også opp i andre sammenhenger. Sjefen for EUs datatilsyn, Peter Hustinx, sa forrige uke at et sterkt personvernregelverk er viktig ikke bare for den enkelte innbygger, men også for samarbeidet mellom politi og påtalemyndigheter. Han ønsker derfor at det nedfelles et sterkt personvernregelverk i den nye forordningen om Europols virksomhet. I en rapport som det britiske Overhuset la fram forrige uke, understrekes det at reglene for personvern i Europol-forordningen må være i samsvar med de generelle personvernreglene i EU.

 

 

Rådet og Europaparlamentet behandler for tiden de tekniske delene av jernbanepakke IV. På rådsmøtet 10. juni ble ministrene enige om en felles holdning til forslaget om endring av direktivet for økt interoperabilitet (samtrafikkevne) til jernbanesystemet i EU. Transportkomiteen i Europaparlamentet (TRAN) hadde en første debatt om saken 29. mai.

Økt interoperabilitet på tvers av landegrensens er viktig for å skape et indre jernbanemarked. Et sentralt spørsmål er hvor mye kompetanse som skal overføres til Det europeiske jernbanebyrået ERA når det gjelder sertifisering og godkjenning av togmateriell og -selskaper. Rådets felles holdning innebærer en betydelig moderering av Europakommisjonens forslag. Ministrene går inn for et felles system for godkjenning, med deling av oppgaver og kompetanse mellom ERA og nasjonale sikkerhetsmyndigheter. ERA skal godkjenne materiell som skal brukes i grensekryssende transport, basert på en vurdering fra nasjonale myndigheter. Rådet er usikker på om ERA har kapasitet til å utføre de nye oppgavene, og ønsker en overgangsperiode på fem år.

TRAN har en mer åpen holdning til å gi ERA økt myndighet, og det blir ikke stilt spørsmål ved en "one-stop-shop" for kjøretøytillatelser og en sentralisert godkjenning av ERA. Flere medlemmer uttalte at en forenkling av reglene vil gjøre jernbane mer konkurransekraftig i forhold til veitransport. Det er imidlertid ikke klart hvor langt komiteen ønsker å gå og om de vil kreve en overgangsperiode. Det er forventet at et utkast til rapport blir lagt fram i september, med votering i komiteen i november.

Regjeringens EØS-notat omtaler norske høringsinnspill. NSB mener forslaget inneholder positive tiltak for å videreutvikle det europeiske jernbanemarkedet. Statens jernbanetilsyn stiller seg i utgangspunktet positivt, ut fra visse forutsetninger, og trekker spesielt fram at reglene må ta hensyn til klimatiske og geografiske forhold og andre eksisterende særegenheter ved det norske jernbanesystemet. Regjeringen viser til at forslaget, slik det foreligger fra Kommisjonen, medfører overføring av myndighet til ERA, og at forholdet til Grunnloven vil bli vurdert særskilt.

 

  

Den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC går mot Europakommisjonens forslag om merking av opprinnelsesland for forbrukervarer (ikke matvarer). Ifølge Europolitics kommer dette overraskende på Europaparlamentet og den delen av næringslivet som støtter forslaget. BEUC mener at merkingen, slik den er foreslått, vil være villedende for forbrukere. Heller ikke den danske og svenske regjeringen støtter forslaget. Næringslivet er delt i spørsmålet ifølge posisjonsnotatet fra BusinessEurope.

Forslag til produktsikkerhetsforordning ble lagt fram i februar, som en del av en større «pakke» om produktsikkerhet og markedsovervåking. Det er importører og produsenter som skal sikre at produktene er merket med opprinnelsesland. Produkter som er produsert i et EU-land kan man velge å merke som «Made in EU». Opprinnelsesland skal fastsettes med henvisning til EUs tollkodeks. BEUC viser til at opprinnelsesland kan bety det landet hvor den siste vesentlige bearbeidingen foregikk. «Dersom en t-skjorte er produsert i India, men farget i Tyskland, kan den merkes med «Made in Germany», noe som vil være misvisende for forbrukere», sier direktøren i BEUC til Europolitics.

BEUC foreslår at opprinnelseslandmerking fjernes fra forslaget, og at man ser på det i en større sammenheng, siden det ikke bare gjelder forbrukerbeskyttelse. BEUC er også opptatt av sporbarheten i hele verdikjeden, med kontaktinformasjon til produsenter og importører. Kommisjonen bør i stedet utvide regelverket som gjelder for merking av mat, mener BEUC.

Den danske regjeringen tviler også på at merkingen vil øke forbrukerbeskyttelsen, samtidig som de viser til økte administrative byrder og at reglene vil være vanskelige å håndheve. Den svenske regjeringen peker på at merking av opprinnelsesland ikke gir opplysninger om produksjonsforholdene, for eksempel arbeidsvilkår og miljøpåvirkning.

Europaparlamentet har vært en pådriver i arbeidet med opprinnelseslandmerking. Kommisjonen foreslo dette allerede i 2005, men etter stor uenighet i Rådet og motstand fra de nordeuropeiske landene, ble forslaget trukket tilbake i 2012. Parlamentet har vært spesielt opptatt av sporbarhet innenfor tekstilindustrien, og fikk støtte for at Kommisjonen skal legge fram en rapport innen september 2013 som ser på muligheten til å ha regler om full sporbarhet av varer innenfor dette området. Les mer i Library Briefing fra Europaparlamentet.

 

 

Grenseverdiene for parabener i EUs kosmetikkdirektiv er trygge, slår en ny studie fra EUs vitenskapskomite på kosmetikkområdet SCCS fast. Hormonforstyrrende stoffer, som parabener og bisfenol A, har vært tema i norsk og nordisk debatt. Blant annet har Forbrukerrådets hormonsjekk-app fått oppmerksomhet. App'en ble i 2011 klaget inn for EFTAs overvåkingsorgan ESA.

SCCS har gjennomført en ny kvantitativ sikkerhetsvurdering, og har i tillegg spesielt sett på bruk av solkrem hos barn. Komiteen kommer fram til samme konklusjon som i tidligere undersøkelser: det er trygt å bruke parabener i kosmetikk så lenge ikke konsentrasjonen i et produkt overstiger 0,19%.

Sylvia Maurer i den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC er kritisk til konklusjonen, og mener SCCS undervurderer den samlede mengden kosmetiske produkter som forbrukere er eksponert for. Europaparlamentet vedtok i mars en resolusjon som krever strengere EU-lovgivning for hormonforstyrrende stoffer, og at det tas hensyn til føre-var-prinsippet. Christel Schaldemose (S, DK) vil ta studien fra SCCS opp med Europakommisjonen. Hun er blant annet bekymret for at Kommisjonen skal kreve at Danmark opphever forbud mot parabener i produkter til barn under tre år.

Bisfenol A er et annet stoff som er mistenkt for å være hormonforstyrrende. Mattilsynet har nylig tatt prøver av en rekke produkter på det norske markedet. Det er ikke funnet Bisfenol A i tåteflasker eller tutekopper. I skrukorker og hermetikk ble det funnet svært lave nivåer, slår Mattilsynet fast. Bisfenol A er forbudt i tåteflasker i Norge og i EU. I Sverige og Danmark er stoffet også forbudt i barnematemballasje.