Europakommisjonen la 24. januar fram forslag til en forordning om screening av utenlandske investeringer. Forslaget vil endre en forordning som ble vedtatt i 2019. Denne forordningen er ikke tatt inn i EØS-avtalen, og forslaget som nå foreligger, er ikke merket EØS-relevant av Kommisjonen.

Kommisjonen viser i sin pressemelding at både pandemi, krigen i Ukraina og andre geopolitiske spenninger understreket behovet for å kunne identifisere risiko og styrke beskyttelsen mot visse typer investeringer. En del medlemsland har innført eller styrket nasjonale screeningordninger, men det foreslås nå at alle landene må opprette og vedlikeholde en screeningmekanisme som oppfyller visse krav. Dette skal samlet sett forbedre screeningen i EU og samtidig foreslås det tiltak for å styrke samarbeidet mellom medlemslandene. Regelverket i forordningen ses i sammenheng med en rekke andre regelverk og mekanismer. I to vedlegg til forordningen er det en liste over hvilke typer aktiviteter, teknologier, systemer med mere som kan utløse screening i forbindelse med oppkjøp. 24. januar la Kommisjonen også fram andre forslag knyttet til økonomisk sikkert. Dette omfatter endringer i reglene for eksportkontroll av produkter med dobbel anvendelse og forslag til tiltak mot potensiell risiko for visse EU-investeringer i tredjeland. Kommisjonen har også tatt initiativ til en diskusjon om hvordan forsking og utvikling som involverer teknologi med potensial for flerbruk kan støttes på en bedrer måte og la fram en rådsanbefaling om tiltak for å øke forskningssikkerheten på nasjonalt nivå og sektornivå. Forslagene er nærmere omtalt i Stortingets EU/EØS-nytt 30. januar i år.

Forslaget er til behandling i Europaparlamentet og Rådet.

Forslaget er ikke omtalt på Europalov.

I Norge er det Finansdepartementet som har ansvar for oppfølgingen av dette regelverket.

Forslagene er sendt Stortinget i tråd med ordningen hvor Stortinget mottar Europakommisjonens forslag til antatt EØS-relevante rettsakter via EFTA-sekretariatet i Brussel.