Det dreier seg om en europaparlaments- og rådsforordning. Kommisjonen skriver i sin pressemelding at formålet med å regulere pengemarkedsfond (MMF) er å gjøre dem bedre rustet til å motstå innløsningspress under stressede markedsforhold. Dette skal skje gjennom styrket likviditetsprofil og økt stabilitet. Begrunnelsen for at dette blir prioritert er den systematiske sammenkoblingen Kommisjonen ser mellom pengemarkedsfond, finansinstitusjoner, næringsliv og myndigheter. Pengemarkedsfond utgjør en viktig kilde til kortsiktig finansiering for de tre sistnevnte. I Europa er om lag 22% av kortsiktige gjeldspapirer som er utstedt av statlig myndigheter eller næringsliv holdt av pengemarkedsfond. De holder 38% av kortsiktig gjeld utstedt av banksektoren. På bakgrunn av denne sterke tilknytningen har pengefondenes virksomhet stått i sentrum for det internasjonale arbeidet med skyggebanker.

Forslaget ble da også presentert sammen med en meddelelse om skyggebanker. Begge sakene ble dekket i Stortingsbibliotekets EU/EØS-nytt 4. september. Mens pengemarkedsfondsforordningen er merket som EØS-relevant er ikke skyggebankmeddelelsen det, selv om grønnboken (mars 2012) som gikk forut for sistnevnte ble sett på som EØS-relevant fra Kommisjonens side.

Forslaget til pengemarkedsfondsforordning vil nå bli behandlet av Europaparlamentet og Rådet i den ordinære lovgivningsprosedyren.
 
Rettsakten er sendt Stortinget i tråd med ordningen hvor Stortinget mottar Europakommisjonens lovforslag via EFTA-sekretariatet i Brussel. Fra norsk side er det Finansdepartementet som vil ha ansvaret for oppfølging av forslaget.