EMD-dom om asylsøkere og Dublin-retur

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) avsa i går en dom om at det er i strid med menneskerettighetene å sende asylsøkere tilbake til Italia uten å forsikre seg om at mottaksforholdene er akseptable.

Avgjørelsen i EMD gjelder overføringer etter Dublin-reglene, om at søknader om asyl skal behandles i det første landet asylsøkeren kommer til. Ifølge NRK har Justisdepartementet engasjert seg i saken i EMD. Departementet sendte blant annet et brev til EMD der de argumenterte mot at Italia-returer var i strid med menneskerettighetene.

Saken handler om overføring til Italia av en afghansk familie med seks barn, som etter at ha bodd i Iran i 15 år ankom illegalt til Italia med båt via Tyrkia. Etter registrering i EURODAC og innkvartering i et mottakssenter reiste familien til Østerrike, hvor de søkte om asyl. Søknaden ble avslått og i november 2011 reiste familien til Sveits. Sveitsiske myndigheter avviste også asylsøknaden og traff beslutning om overføring til Italia etter Dublin-reglene. Klagerne har overfor domstolen vist til at forholdene som de var innkvartert under i Italia er i strid med menneskerettighetskonvensjonens artikkel 3.

Juridisk rådgiver i Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas), André Møkkelgjerd, sier til NRK at avgjørelsen bør og vil få konsekvenser for Norge: «Hvis Norge framover ønsker å returnere sårbare asylsøkere til Italia, så må de først få en konkret bekreftelse på at mottaksforholdene er tilgjengelige og akseptable for den enkelte asylsøker».

Europakommisjonen har kommentart avgjørelsen i EMD og sier at de har nær og regelmessing kontakt med italienske myndigheter: «Concrete steps have been taken to support Italy in its efforts to improve the situation on the ground». 

 

Dansk fornybarstøtte til utenlandske produsenter

EU har vurdert om den danske PSO-avgiften, som betaler for dansk fornybaromstilling, er i strid med statsstøttereglene. Resultatet er en avtale mellom EU og den danske regjeringen som åpner for at også utenlandske kraftprodusenter kan motta dansk støtte.

PSO («Public Service Obligation») er en avgift som legges på energiforbruket til private og bedrifter. Inntektene brukes til å finansiere utbygging av fornybar energi, som vindmøller og solceller. Den ble innført i 1998 i forbindelse med at energimarkedet ble liberalisert. Dette er første gang Europakommisjonen har innvendinger mot avgiften. Ifølge et notat fra regjeringen til Folketinget i juni har Kommisjonen hatt en generell gjennomgang av nasjonale støtteordninger til fornybar energi. Lignende problemstillinger er også reist knyttet til avgiftsordninger i Sverige og Norge.

Saken har oppstått siden Kommisjonen mener PSO-avgiften er i strid med forbudet mot diskriminerende avgifter i artikkel 30 og 110 i EU-traktaten. Avgiften legges på alt innenlandsk forbruk av elektrisitet, uansett om den er produsert i Danmark eller i utlandet. Inntektene blir brukt til å finansiere en rekke støtteordninger, men disse har utenlandske el-produsenter hittil ikke hatt tilgang til.

Avtalen som nå er inngått dekker perioden 2015-2016. Den innebærer at solcellekraft produsert i utlandet kan få tilgang til PSO-støtte. Det blir i første omgang en forsøksordning som åpner for at kraft fra solceller med en samlet effekt på 20 megawatt kan motta støtte. Av dette får utenlandske produsenter mulighet til å søke om maksimalt 2,4 megawatt over de to årene. Danmark må innen 2016 tilpasse sin solcellelovgivning til EUs statsstøtteregler.  Hva som vil skje etter 2016 er usikkert, skriver Finans.dk: «Men løsningen kan blive, at Danmark over en bred kam tvinges til at give støtte til udenlandsk strøm fra vedvarende kilder».

Kommisjonens varsling om at PSO-avgiften kan være i strid med støttereglene kom i sommer mens regjeringen var i ferd med å inngå en avtale med de andre politiske partiene om en vekstpakke. Den inneholdt en lettelse i PSO-avgiften for blant annet kraftkrevende industri. Avtalen som nå er inngått med EU betyr at denne delen av vekstpakken nå kan settes i verk, men den vil foreløpig bare gjelde ut 2016. 

 

En videreutvikling av EFTAs handelsavtale med Canada

EU og Canada har nylig ferdigstilt en omfattende frihandelsavtale (CETA). I lys av dette ønsker EFTA å videreutvikle avtalen med Canada, og se på mulighetene for å oppnå like gode vilkår som det EU har oppnådd.

Dagens avtale er fra 2009 og dekker i hovedsak varehandel. Allerede i 2012 ble EFTA og Canada enige om å se på en mulig utvidelse av avtalen, men først etter at prosessen med EU var sluttført. 29. og 30. oktober ble det årlige møtet mellom Canada og EFTA arrangert. Partene ble enige om å se på en mulig utvidelse til områder som handel med tjenester, investeringer, immaterielle rettigheter, offentlige anskaffelser og bærekraftig utvikling. Samtidig skal man også vurdere en modernisering av dagens avtale.

Ifølge pressemeldingen fra Nærings- og handelsdepartementet er partene enige om å møtes igjen i løpet av våren 2015. Det vises til at EFTA ønsker å oppnå like gode vilkår for EFTA-landenes eksportører i Canada som EU.

EUs avtale med Canada (CETA) er EUs første handelsavtale med et G8-land, og også første gang investeringer står sentralt. Den har møtt stor motstand, særlig gjelder det beslutningen om å inkludere en mekanisme for investor-stat tvisteløsning (ISDS). Mens kritikken av ISDS tidligere kom fra et utvalg interesseorganisasjoner, høres den nå også fra enkelte medlemsland og politiske grupperinger i Europaparlamentet. Det er derfor knyttet stor spenning til ratifiseringen av avtalen i EU. Den blir sett på som en første test på hva som kan bli mulig å oppnå i de pågående TTIP-forhandlingene med USA. 

 

Kommisjonen skisserer nye regler for merverdiavgift

I et arbeidsdokument publisert 30. oktober, presenterer Europakommisjonen alternativer for felles regler for merverdiavgift. Målet er å erstatte det midlertidige og utdaterte systemet som har vært brukt i EU i over to tiår.

De nye reglene for merverdiavgift skal møte behovene til bedrifter i det indre marked, og systemet skal være bedre rustet mot svindel enn dagens regelverk. EUs nå avgåtte skattekommissær Algirdas Semeta sier Kommisjonen har gjort mye for å forbedre dagens system: «However, there comes a point when it is time to buy a new car, rather than tinkering with spare parts. We need to redesign the EU VAT system from scratch, and today we have presented first ideas on how this could be done».

Dagens system har vist seg å være komplisert for handel over landegrensene, og det har vært en prioritering for Kommisjonen å lage et regelverk som er tilpasset moderne økonomi og handel innen EU. En grønnbok om fremtidens system for merverdiavgift ble lansert i 2010, etterfulgt av en bred høring.

Merverdiavgift er ikke en del av EØS-avtalen, men EØS-avtalen pålegger imidlertid Norge å gjennomføre samme regelverk som EU med hensyn til de fire frihetene.

Kommisjonen publiserte nylig en rapport som viste at gapet mellom forventet merverdiavgift, og det som faktisk blir innkrevet var på 177 milliarder euro for 2012, noe som tilsvarer 16 prosent av samlet inntekt fra merverdiavgift for medlemslandene.

Et system på skattelegging i opprinnelsesland synes ikke lenger å være aktuelt. Etter lange konsultasjoner med alle interessenter (selskaper, skatteeksperter og medlemsland) foreslår Kommisjonen fem mulige alternativer:

1. Leverandøren vil være ansvarlig for innkreving og betaling av merverdiavgift, og varen vil bli beskattet etter hvor den er levert.
2. Leverandøren vil være ansvarlig for innkreving og betaling av merverdiavgift, men varen vil bli beskattet etter hvor kunden er etablert, uansett hvor varen leveres.
3. Kunden - snarere enn leverandøren - ville være ansvarlig for merverdiavgift, og beskatning vil skje der hvor kunden er basert (Reverse Charge).
4. Kunden, snarere enn leverandøren, vil være ansvarlig for at merverdiavgift og skatt vil finne sted der varene blir levert.
5. Dagens ordning videreføres, med enkelte forbedringer (forenkling av prosedyrer, spesielt for kjedetransaksjoner og bevis for at varene er levert). 

Kommisjonen vil fortsette med en vurdering av hva hvert alternativ vil bety for bedrifter og medlemsland, og forventer å ha detaljerte konsekvensutredninger klare innen våren 2015. 

 

EUs nye avfallspolitikk - første diskusjoner

Stortinget mottok i sommer forslag til et direktiv som skal harmonisere EUs regler for håndtering av avfall. Forslaget er blant Folketingets syv prioriterte saker  i 2014. Rådets hadde sin første diskusjon om saken den 28. oktober.

Direktivforslaget inneholder en omfattende endring av målene i seks direktiv om avfall, emballasje og deponering. Forslaget berører et stort antall juridisk bindende forpliktelser og det vil styrke Europakommisjonens mulighet til å overvåke gjennomføringen av avfallspolitikken. Forslaget er en del av en større «avfallspakke» med mål om å gjøre EU til en mer «sirkulær økonomi».

Folketinges Miljøudvalg og Europaudvalg sendte i oktober en uttalelse til Kommisjonen om direktivforslaget. Det understrekes at forslaget setter ambisiøse mål og at det er viktig at disse settes på EU-nivå. Valg av metoder bør imidlertid være opp til de enkelte medlemslandene. Håndtering av bioavfall trekkes spesielt fram i denne sammenhengen. Folketinget mener det også er viktig å redusere mengden avfall, og ikke bare måle andelen som gjenvinnes. I tillegg må man se på kvaliteten på gjenvinningen og at produktene kan anvendes høyt i produksjonskjeden.

I den danske regjeringen notat til Europaudvalget (punkt 2) omtales direktivforslaget som «en kompleks revisjon» av avfallslovgivningen, som vil kunne berøre en rekke nasjonal regler. Miljøministeriet har startet arbeidet med å vurdere de økonomiske og miljømessige konsekvensene av forslaget.

Forslaget har vært på høring i Danmark og i notatet til Folketinget er det en oppsummering av høringssvarene. Dansk Industri (DI) mener det er viktig å sikre en ensartet gjennomføring og håndhevelse av målene i alle EU-landene. Kommunernes Landsforening (KL) understreker at målsetningene er svært ambisiøse, og ser fram til Miljøministeriets vurdering av de økonomiske konsekvensene for kommunene. Danmarks Naturfredningsforening (DN) mener Kommisjonens forslag går mye lenger enn den danske ressursstrategien og at det vil være en stor utfordring for Danmark å nå målene.

På rådsmøtet 28. oktober ble forslaget for første gang diskutert på et politisk nivå. Utgangspunktet for diskusjonen var et notat fra det italienske formannskapet med tre overordnede spørsmål. Ifølge konklusjonen fra møtet var miljøvernministrene bekymret for ambisjonsnivået og ønsket mer realistiske mål. Det ble understreket at det må tas hensyn til landenes ulikheter og startsted, og det var ønske om en utdyping av enkelte tema, som beregningsmetode og definisjoner.

Regjeringen har ikke publisert et EØS-notat om direktivforslaget. I Regjeringens arbeidsprogram for EU/EØS-saker (side 23) står det at det er viktig at Norge følger EUs gjennomgang av regelverk og forslag til endringer nøye. Kriteriene for når avfall blir ressurs trekkes fram. EUs revisjon av avfallspolitikken er blant nye EU-initiativ som UDs tidlig varslingsgruppe mener er spesielt viktig. 

 

Forslag til tysk motorveiavgift

Den tyske regjeringen la 30. oktober fram et forslag til en ny avgift for å kjøre på Autobahn. Det er foreløpig uklart om Europakommisjonen mener den er i tråd med EUs regler om ikke-diskriminering.

I lovforslaget legger regjeringen opp til at utenlandske bilister skal betale vignett for å kjøre på de tyske motorveiene: minst €10 for ti dager, €22 for to måneder og €130 for et år. Den nye avgiften skal gjelde for kjøretøy under 3,5 tonn, mens tyngre kjøretøy allerede har en egen veiavgift.

Det har lenge vært misnøye i Tyskland mot at utenlandske bilister kan kjøre gratis i Tyskland, mens tyske bilister må betale bompenger i andre land, som Østerrike. Tysklands transportminister Alexander Dobrindt (CSU i Bayern) har kjempet for forslaget, mens kansler Angela Merkel har vært skeptisk. Merkel har krevd at en ordning ikke skal føre til økte utgifter for tyske bilister og at den vil kunne bli godkjent av Europakommisjonen. Regjeringen foreslår at også tyske bilister skal betale motorveiavgiften, men at et beløp, tilsvarende den årlige veiavgiften, skal bli trukket fra vektavgiften på kjøretøyet.

Europakommisjonen har vært skeptisk, men nylig avgåtte transportkommissær Siim Kallas har uttrykt at forslaget går i riktig retning. Kommisjonen er positiv til bruksavgifter, men forutsetter at de ikke er diskriminerende. EU-retten tillater ikke at medlemslandene forskjellsbehandler egne borgere og andre EU borgere på veiene. Den danske EU-parlamentarikeren Jens Rohde (V) har sagt at han vil at EU-domstolen bør avgjøre saken. Regjeringene i Østerrike og Nederland har hevdet at ordningen innebærer en diskriminering i strid med EUs regelverk. 

 

Energisikkerhet i EU: infrastruktur og gassavtale

Energisikkerhet står høyt på dagsorden i EU. Forrige torsdag var det gjennombrudd for en gassavtale mellom Ukraina og Russland. Samme uke ble det klart hvilke infrastrukturprosjekter som i første omgang får EU-støtte. Mest støtte går til gassinfrastruktur.

29. oktober vedtok EU å fordele 647 millioner euro til viktige infrastrukturprosjekter for gass og elektrisitet gjennom EU-programmet Connecting Europe Facility (CEF). Mesteparten av midlene skal brukes på gassinfrastruktur, selv om programmet skal gi større investeringer i elektrisitet enn i gass i perioden 2014-2020. Tenketanken E3G mener vedtaket vil føre til for store og unødvendige investeringer i gassoverføring, og at det er langt større behov for investeringer i nye kraftledninger.

Over 295 millioner euro skal brukes til gassrørledningen mellom Polen og Litauen.  I tillegg til gassrørledninger er det også satt av midler til LNG-terminaler i Baltikum, Sentral- og Sørøst-Europa. Mange av prosjektene er nøkkelprosjekter i EUs energisikkerhetsstrategi fra 28. mai i år. De skal binde «energiøyene» til resten av nettverket, og gjøre medlemslandene mindre avhengige av russisk gass.

EU kan finansiere opp til 50 prosent av kostnadene ved prosjekter som gir stor nytte over landegrensene. I enkelte tilfelle kan CEF finansiere opp til 75 prosent.

Det er også satt av 31 millioner euro til en mulighetsstudie for høyspentkabelen mellom Norge og Storbritannia. Kabelen på 700 kilometer vil være verdens lengste undersjøiske kabel av denne typen. Den norske regjeringen ga 13. oktober Statnett konsesjon til å bygge ut kabelen til Storbritannia og en tilsvarende til Tyskland. Europakommisjonen begrunner sin støtte til mulighetsstudien med at dette er innovativ teknologi innenfor overføring av elektrisitet.

Russland og Ukraina ble torsdag 30. oktober enige om gassleveranser for kommende vinter. Etter syv runder med gassforhandlinger under Europakommisjonens energikommissær Günther H. Oettinger, vil avtalen på 4,6 milliarder amerikanske dollar sikre Ukraina og EU tilgang på gass, og redusere spenningen mellom Russland og Ukraina. Ukraina skal betale sin gjeld for allerede levert gass for en pris på 268,5 dollar/1000m3 (totalt 3,1 milliarder dollar) og skal kjøpe ny gass for en pris på 385 dollar/1000m3 (totalt 1,5 milliarder dollar ut 2014). Kommisjonens president José Manuel Barroso var til stede ved signeringen av avtalen og uttalte: «I am glad that political responsibility, the logic of cooperation and simple economic sense have prevailed». 

 

Arktis, Grønland og arbeidet med en EU-strategi

Innen utgangen av 2015 skal Europakommisjonen og EUs utenrikstjeneste legge fram sitt forslag til EUs arktiske politikk. Samtidig arbeides det med egne Arktis-strategier i flere EU-land.

Frankrikes strategi skal etter planen være klar innen nyttår. André Gattolin (De grønne) la i sommer fram en omfattende rapport om arktisk politikk for det franske Senatet. Rapporten peker på at Frankrike kan bidra inn i EUs strategi gjennom anerkjente forskningsmiljøer og at også store franske selskaper som Total, GDF Suez og Areva allerede er aktive innen arktisk forskning.

Europakomiteen i Senatet drøftet også, på bakgrunn av innledninger fra Gattolin, forholdet til Norge og Island, særlig Arktis, på møter i februar og juli 2014. På spørsmål om fransk engasjement i nord ville være velkommen, svarte Gattolin positivt og trakk fram at oljeselskapet Total var særlig satt pris på. Gattolin pekte her på at forholdet mellom Canada og EU var mer anstrengt på grunn av EUs forbud mot handel med selprodukter. Gattolin besøkte Stortinget for ett år siden for å skaffe seg bakgrunnsmateriale til rapporten.

Gattolin arbeider også med en rapport om Grønland, og i en artikkel i EurActiv sist uke skrevet sammen med forsker Damien Degeorges) understrekes det at Grønland, og også Island, har blitt møtested for amerikanske, europeiske og asiatiske interesser i Arktis. De legger videre vekt på at det er viktig at EU ikke mister «nord»: «After having focused its attention on the East and the South, it is highly time that the European Union looks further at the North,notably through a more ambitious Arctic Window" in its Northern Dimension, and learns to know better the specificities of Nordic countries which are all part of a now globalised Arctic region».

28. oktober undertegnet Grønland og EU programmet for utviklingssamarbeid i perioden 2014-2020, hvor særlig utdannelse står sentralt. I vår ble Grønland framhevet spesielt da Rådet vedtok konklusjoner for det videre arbeidet med Arktis. Rådet ønsker å styrke samarbeidet med Grønland for å fremme en bærekraftig utvikling og mangfoldig næringsliv.

Konferansen Artic Circle ble arrangert i Reykjavik i helgen. Artic Circle ble etablert i fjor på initiativ fra Island og Grønland. Angela Merkel var blant innlederne på årets konferanse, og delegasjoner fra Japan, Frankrike, Storbritannia og Finland presenterte sine lands arktiske politikk. 

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Eastern European Borders Annual Risk Analysis 2014 - Frontex sin årlege rapport over yttergrensene i Aust-Europa omtalar også utviklinga ved den norske grensa til Russland: «The northernmost section of common borders (Finland, Norway) remained peaceful in terms of illegal border-crossings, with only four detections of non-regional migrants, all Syrian nationals in 2013».

På gang i EØS – høstens KS-hefte som gir oversikt over EU/EØS-saker som vil få innvirkning på norsk kommunesektor. Det kan skje ved at eksisterende regelverk endres eller nytt kommer til, eller ved at det lanseres nye samarbeidsordninger (programmer), som norske kommuner og fylkeskommuner kan delta i.

Økonominytt – rapport fra EU-delegasjonen. Den omtaler den økonomiske utviklingen i EU, stresstesten av banker, Frankrikes og Italias budsjettplaner for 2015, aktuelle skattespørsmål, som automatisk informasjonsutveksling, debatten om energiskattedirektivet og saker om skattesystemer i EU-landene.

TTIP: the question of data protection – oppsummering frå European Parliamentary Research Service.

Försvarspolitiskt samarbete - effektivitet, solidaritet, suveränitet - rapport fra Utredningen om Sveriges internationella försvarspolitiska samarbete, skrevet av Tomas Bertelman. Rapporten handler om hvordan Sveriges internasjonale forsvarspolitiske samarbeid i Norden ser ut, innenfor EU og med Nato, og gir forslag til hvordan disse kan utvikles.

Doing business 2015 : going beyond efficiency - rapport fra World Bank Group som vurderer om nasjonale reguleringer forbedrer eller begrenser næringsvirksomhet. Sammenligner tall for 189 land, Danmark er med sin fjerdeplass rangert høyest av EU-landene, Norge er rangert som nummer seks.

EU 2030 – hva ble de egentlig enige om? – oppsummering fra Energi og Klima: «Toppmøtekonklusjonene på ti sider er et rammeverk. Viktige detaljer må ennå utpensles. Energi og Klima har fått hjelp fra eksperter til å tolke noen av de mest sentrale punktene».

En av fire EU-borgere risikerer fattigdom – nye tall fra Eurostat viser at mer enn 120 millioner mennesker i EU-landene står i fare for å bli fattige eller sosialt utestengt, noe som tilsvarer nær en fjerdedel av befolkningen. Undersøkelsen viser at Island (13 prosent) og Norge (14.1 prosent) har lavest risiko for fattigdom/sosial utestengelse.

Children of the Recession : The impact of the economic crisis on child well-being in rich countries – rapport frå UNICEF: «The impact of the economic crisis on child well-being in rich countries, ranks 41 countries in the OECD and the European Union according to whether levels of child poverty have increased or decreased since 2008 […] In 23 of the 41 countries analysed, child poverty has increased since 2008. In Ireland, Croatia, Latvia, Greece and Iceland, rates rose by over 50 per cent».

The Space Economy at a Glance 2014 – rapport fra OECD: «Space budgets are down somewhat in OECD countries but up significantly in the BRICS. Governments should keep up their spending on space R&D, which can yield big returns in new technology». Norge trekkes blant annet fram som et land med høy positiv spin-off-effekt av investeringer både nasjonalt og gjennom ESA (European Space Agency).

#ligefor – kampanje lansert av Dansk Erhverv og Landbrug & Fødevarer for å sette fokus på overimplementering: «Skal dansk erhvervsliv være i stand til at bevare og skabe vækst og beskæftigelse, kræver det nemlig, at vi ikke gør tingene sværere for os selv, når vi indfører nye love og regler. Det gælder både, når vi indfører nye bestemmelser fra EU, og når vi indfører særregler, som vores nabolande ikke har».

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen, Håvard Tvedte (stortingsbiblioteket), Tore Berge (utredningsseksjonen).