Departementenes
oppfølging
Statsrådene for Olje-
og energidepartementet, Klima- og miljødepartementet og Landbruks-
og matdepartementet viser i svarbrevene til at Riksrevisjonens undersøkelse
er et nyttig innspill i det videre arbeidet med bioenergi. Statsrådene
er opptatt av at virkemidlene er godt koordinert mellom departementene,
og forutsigbare for næringsaktører og brukere.
Statsråden for Landbruks-
og matdepartementet peker på at satsing på bioenergi krever tiltak
og virkemidler i mange ledd av verdikjeden fra råstoff til energi, og
at flere departementer tar del i satsingen, ut fra sitt ansvar.
Statsråden peker på at Landbruks- og matdepartementets ansvar er
særlig knyttet til produksjon og leveranse av råstoff til bioenergi,
mens virkemidlene for å utvikle markedene for bioenergi primært
ligger i andre departementer.
Statsråden for Olje-
og energidepartementet understreker at bioenergi er en viktig fornybar
energiressurs i det norske energisystemet. Statsråden viser til
at det er etablert målrettet virkemiddelbruk for både produksjon
og bruk av bioenergi med støtteprogrammer forvaltet av Enova og
Innovasjon Norge, gjennom avgiftssystemet og reguleringer. Statsråden
viser til at samlet bruk av bioenergi var høyere i 2016 enn i 2008,
da bruken av bioenergi i transportsektoren og innen fjernvarme økte
betydelig, mens den har falt i treforedlingsindustrien. I husholdningene
kan bruken variere avhengig av vintertemperatur. Statsråden mener
videre at alle tiltakene i Strategi for økt bioenergi fra 2008 ble
fulgt opp, og viser til at en egen strategi for transportsektoren ble
lagt fram i revidert nasjonalbudsjett for 2007 og utdypet i St.meld.
nr. 34 (2006– 2007). I 2014 kom det i tillegg en nasjonal tverrsektoriell
biogasstrategi og i 2016 en nasjonal satsing på bioøkonomi.
Statsråden for Klima-
og miljødepartementet trekker, i tillegg til ordningene forvaltet
av Innovasjon Norge og Enova, særlig fram ordningen med omsetningskravet
for biodrivstoff som et sterkt virkemiddel for biodrivstoff,
og viser til planer for videre opptrapping av omsetningskravet.
Delkravet om andel avansert biodrivstoff gir insentiver
til å benytte for eksempel biodrivstoff fra skogråstoff,
som kan være mest aktuelt for økt norsk produksjon. Statsråden viser
også til at regjeringen i Nasjonal transportplan 2018–2029 varslet
å innføre et omsetningskrav for innblanding av bærekraftig biodrivstoff
i luftfart.
Statsråden for Landbruks-
og matdepartementet mener at departementets investeringsprogram
med mål om å legge til rette for å utvikle landbruket som leverandør
av biovarme til andre sektorer og å legge om til bioenergi i landbruket
har hatt høy måloppnåelse isolert sett.
Statsrådene for Olje-
og energidepartementet og Klima- og miljødepartementet peker på
at flere ytre faktorer har motvirket en økning i bruken av bioenergi
og dermed redusert effekten av virkemiddelbruken. Blant disse har
særlig lave strømpriser og nedleggelser i treforedlingsindustrien
gjort bioenergi mindre konkurransedyktig. Statsrådene viser til
at situasjonen var en annen da bioenergistrategien ble utformet,
både i kraftsektoren og i skog- og trenæringene. I tillegg har det
vært en utvikling i alternative teknologier innen varme- og transportsektoren
og en utvikling i kunnskap om bærekraft og reell klimaeffekt. Statsrådene
konstaterer at disse momentene er nevnt i rapporten, men mener at
de i større grad burde vært synliggjort i Riksrevisjonens vurderinger.
Statsrådene for Olje- og energidepartementet og Klima- og miljødepartementet
mener også at vurderingene i rapporten i større grad burde reflektere
de nærings- og energipolitiske hensynene som lå bak satsingen for
å sikre målrettet og koordinert virkemiddelbruk for økt bioenergi
med inntil 14 TWh innen 2020. Statsråden for Olje- og energidepartementet
påpeker at bioenergisatsingen er ett av mange virkemidler for å
nå klimamålene, og at klimamåloppnåelse ikke kan vurderes løsrevet
fra den øvrige klimapolitikken.