Ideelle organisasjoner har røtter i sivilsamfunnet og
har vært viktige premissleverandører og samarbeidspartnere for det
offentlige i utviklingen av det moderne velferdssamfunnet. Den 3. oktober
2012 undertegnet Ideelt Nettverk, Virke, Frivillighet Norge og KS
bedrift en viktig samarbeidsavtale med den rød-grønne regjeringen
om leveranser av helse- og sosialtjenester. Samarbeidsavtalen anerkjenner,
styrker og synliggjør den viktige rollen som ideelle aktører i dag
spiller i den norske velferdsstaten. Forslagsstillerne mener at
samarbeidsavtalen, som får sterk støtte av alle parter, må videreføres og
følges opp.
Forslagsstillerne vil understreke behovet for
å beholde de ideelle aktørene på barnevernsfeltet. I dag utgjør
det ideelle innslaget om lag 25 pst. av institusjonstilbudet. Dagens
ordning er at staten ved Bufetat fyller opp de statlige institusjonsplassene,
så får de ideelle organisasjonene ta del i et skjermet anbud, og
til sist er det en tredje runde der alle private aktører kan levere
inn anbud. Forslagsstillerne mener at dersom man skal sikre at ideell
sektor-andelen ikke reduseres, er det avgjørende at ordningen med
skjermede anbud opprettholdes.
I dokumentet fremmes følgende forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen
videreføre og følge opp samarbeidsavtalen inngått 3. oktober 2012 mellom
regjeringen og ideelle organisasjoner om leveranser av helse- og
sosialtjenester.
2. Stortinget ber regjeringen videreføre
ordningen med skjermede anbud for ideelle tilbydere innen barnevernet
i minst samme omfang som i dag.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Hege Haukeland Liadal, Sonja Mandt, Jorid Holstad Nordmelan og Rigmor
Aasrud, fra Høyre, lederen Svein Harberg, Kårstein Eidem Løvaas og
Mette Tønder, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Ib Thomsen, og
fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser til
forslaget fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Liv Signe Navarsete
og Marit Arnstad om å videreføre samarbeidsavtalen inngått 3. oktober
2012 mellom regjeringen og ideelle organisasjoner av helse- og sosialtjenester,
og om å videreføre ordningen med skjermede anbud for ideelle tilbydere
innen barnevernet i minst samme omfang som i dag. Forslagsstillerne
viser til at samarbeidsavtalen anerkjenner, styrker og synliggjør
den viktige rollen ideelle aktører i dag spiller i den norske velferdsstaten.
I dag gir ideelle organisasjoner rundt 25 pst. av institusjonstilbudet
i barnevernssektoren.
Komiteen er enig med barne- og
likestillingsministeren som i sitt svar (vedlegg) uttaler at ideelle
organisasjoner yter en viktig innsats som tjenesteleverandør på
ulike tjenester i helse-, sosial og barnevernssektoren, og at disse
organisasjonene har høy kompetanse og stort engasjement som kan
bidra til nye løsninger på velferdsutfordringene. Regjeringen anerkjenner ideell
sektor som en viktig samarbeidspartner for offentlig sektor, og
statsråden viser til at regjeringen nå vurderer om det skal inngås
en ny samarbeidsavtale. Statsråden viser også til at andre private
aktører utfører en god jobb og at regjeringen i løpet av 2014 vil
vurdere hvilke rammebetingelser som skal legges til grunn for kjøp
av tjenester fra private aktører slik at barn og unge sikres best
mulig tilbud.
Komiteen er kjent med EUs revisjon
av direktivene om offentlige anskaffelser som fører til innføring
av nye regler for anskaffelser av helse- og sosialtjenester, som
også statsråden viser til i sitt svar. I henhold til de nye reglene
kan ikke Norge videreføre unntak om å reservere konkurranser for
ideelle organisasjoner ved innkjøp av en verdi på over 750 000 euro. Statsråden
vil foreta en gjennomgang av hvordan disse endringene påvirker kjøp
av institusjonsplasser i barnevernet. Komiteen merker seg
dette og vil fremheve at det er svært viktig at denne gjennomgangen
skjer raskt slik at nødvendige endringer og tiltak kan iverksettes.
Komiteen mener at ideelle organisasjoner
er med på å øke mangfoldet og sikre gode tilbud til barn og unge
i barnevernssektoren, sammen med offentlige og private kommersielle
aktører. Det er viktig å bevare dette mangfoldet og sikre at ideelle
organisasjoner kan fortsette sitt arbeid. Komiteen er
opptatt av at barn og unge i barnevernet skal få et godt tilbud,
og viser til at arbeid i barnevernet er relasjonsbasert og dermed krever
forutsigbarhet og kontinuitet. Komiteen ser behovet
for gode vilkår og langsiktighet for de ideelle organisasjonene
som tilbyr barnevernstjenester.
Komiteen merker seg at høringsuttalelsene
fra Ideelt Barnevernforum, Fagforbundet og Fellesorganisasjonen
støtter forslaget. Hovedorganisasjonen Virke viser til at de har
fått signaler fra regjeringen om at samarbeidsavtalen skal videreføres.
De overnevnte høringsuttalelsene fremhever at ideelle organisasjoner
har en viktig rolle som supplement i den norske velferdsstaten,
og verdien av dette må ikke undervurderes. Det vises også til at
stabilitet og mulighet til langsiktig arbeid er viktig for å kunne
gi barn og unge et godt tilbud og hjelpen de trenger, i tillegg er
dette viktig for å bygge kompetanse, fagutvikling og at tryggheten
samarbeidsavtalen og skjermede anbud gir er viktig for de ansattes
arbeidshverdag.
Komiteen vil også vise til NHO
Service som uttaler i sin høringsuttalelse at:
«dersom utgangspunktet er kvalitet og behovsdekning,
bør flere typer kompetansemiljøer gis mulighet til å være et en
del av det samlede tilbudet innen helse- og omsorg. Et bredere miljø
og flere typer tilbud vil medføre positiv fagutvikling. Konkurranse,
forutsigbarhet og langsiktighet vil igjen positivt påvirke kvalitetsutvikling,
økonomi og kapasitet, dersom dette brukes riktig.»
Komiteen merker seg at den største
utfordringen i ideell sektor nå er pensjonskostnadene. Det er pensjonskostnader
som er den største forskjellen i rammevilkår mellom offentlige og
ideelle aktører på den ene siden, og private kommersielle aktører
på den andre siden. Å rette opp i forskjellene i konkurransevilkår
som er en konsekvens av disse historiske pensjonskostnadene er viktig
for å sikre likebehandling av de ulike aktørene. I dag kan forskjellene
i pensjonskostnader utgjøre opp til 15 pst. regnet av brutto lønn,
noe flere av høringssvarene adresserer i sine uttalelser. Fagforbundet
viser til at det er viktig å adressere denne utfordringen for å
ivareta de ansattes trygghet og gode arbeidsvilkår. Komiteen merker
seg at Hovedorganisasjonen Virke ser på skjermede anbudsrunder og
samarbeidsavtale som nødvendige verktøy for å få til likebehandling
av de ulike aktørene, så lenge ideelle aktører har dårligere rammevilkår
på grunn av de historiske pensjonskostnadene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener et godt barnevern
er et barnevern med stort mangfold av aktører, tiltak og tilbud.
Det må nå arbeides for at den samlede kompetansen i barnevernssektoren
kommer barn og unge med ulike utfordringer til gode. Flertallet vil
påpeke at alle barn som underlegges barnevernets omsorg har krav
på et godt tilpasset tilbud, og mener muligheten til å velge det
tiltaket som hjelper barn best, uavhengig av hvem som gir hjelpen,
bør styrkes.
Flertallet vil fremheve at idealisme
og ønsket om å hjelpe synes å ligge til grunn for alle private tilbydere
av barnevernstiltak. Begrepet ideelle aktører er derfor i liten
grad egnet for å skille mellom profesjonelle tjenesteleverandører
som har skattefritak fordi de ikke tar ut sitt overskudd som utbytte,
og tilsvarende profesjonelle tjenesteleverandører som betaler skatt
på overskuddet før de eventuelt har anledning til å ta ut utbytte. Flertallet mener
derfor både såkalte private ideelle og andre private leverandører
når begrepet private benyttes.
Flertallet vil fremheve at private
tilbydere av hjelpetiltak og institusjonsplasser har opparbeidet
en bred og variert kompetanse og yter verdifulle bidrag for å gi
barn i barnevernet god hjelp til riktig tid. Flertallet mener
derfor det er vesentlig å ta vare på dette mangfoldet som er bygget
opp ved bruk av tjenester fra private barnevernsaktører, fordi disse
sikrer den bredden av institusjoner og hjelpetiltak som er nødvendig for
å kunne skreddersy tiltakene etter barnets behov. Flertallet viser
her til Innst. 14 S (2013–2014), hvor komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Arbeiderpartiet, ba regjeringen følge opp og sikre at private
og ideelle barnevernstjenester blir benyttet.
Flertallet vil påpeke at beboere,
brukere og ansatte i ethvert tiltak har behov for langsiktighet og
forutsigbarhet uavhengig av eier, og viser til sitt forslag i Innst.
395 L (2012–2013) om å legge til rette for et mangfold av barnevernstilbud ved
å sikre stabile og gode rammevilkår for alle private tilbud, samt
styrke kvalitetskontrollen ved alle barnevernsinstitusjoner. Flertallet finner
det derfor svært uheldig at den rød-grønne regjeringen, med sitt
uttalte mål om å prioritere statlige tiltak foran bruken av private
barnevernstiltak, valgte å sette ideologi foran barnets beste, og
foran behovet for forutsigbarhet for private aktører. Flertallet vil
fremheve at vi i dag har behov for alle gode barnevernsaktører og
det mangfoldet de utgjør, ikke bare fordi behovet øker, men også
fordi den rød-grønne regjeringen satset ensidig på fosterhjem og
startet en politisk omstridt nedbygging av institusjonskapasiteten. Flertallet viser
i denne sammenheng til tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som
viser at det bare fra 2011 til 2012 ble registrert nesten 26 600 færre
oppholdsdager, noe som utgjør en nedgang på over 5 pst. Flertallet vil
her bemerke at ikke alle barn kan plasseres direkte i fosterhjem,
og at det derfor er behov for et bredt tilbud, hvor et mangfold
av gode institusjoner kan benyttes.
Flertallet vil her vise til høringsuttalelsen
fra NHO Service, som påpeker at likebehandling øker mulighetene
for god fagutvikling fordi den ivaretar sterke fagmiljøer, som ellers
kan gå tapt. Likebehandling øker samtidig mulighetene for god faglig
dialog på tvers av eierskapsgrenser. Dette vil være til beste for
både brukere og ansatte.
Flertallet er derfor tilfreds
med at regjeringen er i dialog med private barnevernsaktører om
utfordringene rundt historiske pensjonsforpliktelser, og har merket
seg at organisasjonen Virke under høringen selv karakteriserte dette
representantforslaget «omtrent som å slå inn åpne dører». Flertallet viser
til høringsuttalelsen fra NHO Service, og vil fremheve at utfordringer knyttet
til historiske pensjonsforpliktelser ikke kan avgrenses etter eieform,
ikke alle private ideelle aktører har disse utfordringene, samtidig som
det er andre private aktører som også har dem. Flertallet vil
bemerke at det er viktig å legge til rette for at kommunene fritt
kan velge barnevernstiltak, etter en vurdering av kvalitet, pris
og hva som gir best hjelp til det enkelte barn, uavhengig av hvem
som leverer tiltaket. Flertallet har samtidig merket
seg at driftsutgiftene for barnevernsinstitusjoner hos private ideelle aktører
ifølge SSBs offisielle tall i 2012 var nesten 1 100 kroner lavere
per oppholdsdag enn hos andre private aktører. Dette er etter flertallets syn
et annet moment som nyanserer bildet av bruken av ulike private
aktører.
Flertallet mener det sentrale
argumentet for også å bruke private aktører, sammen med hensynet
til bærekraftig og effektiv bruk av fellesskapets ressurser, alltid
må være at mangfold, valgfrihet og kvalitet er til barnets beste.
Dette sikres etter flertallets syn best ved at alle
private tilbydere av barnevernstjenester likestilles med offentlige
leverandører, sammen med offentlige ordninger for godkjenning, kvalitetssikring,
tilsyn og kontroll for alle tiltak som inngår i statens avtaler
om plassering. For å sikre at det velges riktig tiltak av god kvalitet
for det enkelte barn, vil flertallet samtidig påpeke betydningen
av stor grad av åpenhet om innhold og kvalitet i tilbudet, og er
tilfreds med at regjeringen vil sikre full åpenhet om innhold, kvalitet
og pris i barnevernstilbudet hos alle leverandører, inkludert statlige
tiltak, og innføre godkjennings- og kontrollordninger med kvalitetskriterier
for alle aktører.
Flertallet viser til brev av
24. februar 2014 fra statsråden (vedlegg) hvor det fremkommer at EU
har revidert direktivene om offentlige anskaffelser slik at Norge
etter 1. januar 2016 ikke kan videreføre unntaket om å reservere konkurranser
for ideelle organisasjoner ved innkjøp med en verdi på over 750 000
euro.
Flertallet viser videre til at
den rød-grønne regjeringen den 19. april 2013 la frem sak for Stortinget
der både EUs nye anskaffelsesdirektiv og reserverte anbudskonkurranser
for private ideelle aktører på helse- og sosialområdet er omtalt.
I Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg skrev forrige regjering:
«De ideelle aktørene ønsker seg bedre og mer stabile
rammevilkår som leverandører av helse- og sosialtjenester. Dette
finnes det juridisk handlingsrom for.»
Og videre:
«EU-kommisjonen har nylig foreslått et nytt anskaffelsesdirektiv
som også omfatter helse- og sosialtjenester. I følge forslaget må
nasjonale myndigheter fastsette passende nasjonale prosedyreregler
for anskaffelser. Blant annet på denne bakgrunn har Regjeringen
høsten 2012 nedsatt et offentlig utredningsutvalg for å gjennomgå
den særnorske delen av anskaffelsesregelverket.»
Flertallet finner det svært uheldig
at Stortinget i sakens anledning ikke ble informert om at de nye
direktivene vil medføre betydelige endringer i rammevilkår for private
aktører.
Flertallet vil vise til regjeringens
kvalitetsmål for barnevernet, som beskrevet i Prop. 106 L (2012–2013),
hvor det i det femte kvalitetsmålet er definert at man ved valg
av tiltak bør ta hensyn til barnets behov, alvoret i situasjonen,
forventet nytte og kostnadene forbundet med tiltaket. Flertallet vil
understreke at større åpenhet og mer konkurranse, hvor det stilles
samme krav til kvalitet og kostnadseffektivitet for alle leverandørene
av barnevernstiltak, vil bidra til bedre bærekraft og ressursutnyttelse,
og slik vil kunne hjelpe flere barn. Samtidig tilsier hensynet til
barnets beste at forutsigbare rammevilkår som sikrer et mangfold
av barnevernsaktører, bør opprettholdes.
Flertallet ber derfor regjeringen
på hensiktsmessig måte bidra til at alle private aktører ivaretas,
slik at de er klare for EU-kravet om full likebehandling når de
nye reglene i EUs anskaffelsesdirektiv trer i kraft 1. januar 2016.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
at regjeringens standpunkt om å likebehandle de kommersielle og
ideelle aktørene ikke er forenlig med intensjonen bak samarbeidsavtalen,
som den rød-grønne regjeringen inngikk med ideell sektor. Disse medlemmer viser
til at man under den rød-grønne regjeringen har satset både på fosterhjem og
institusjonsplasser. Tanken bak dette er at barn har det best når
de kan vokse opp i en familie. Disse medlemmer viser
til at den rød-grønne regjeringen har vridd institusjonsplasseringen
fra kommersielle aktører til ideelle aktører.
Disse medlemmer viser til at
det fra den rød-grønne regjeringens side ble lagt ned et omfattende
arbeid, hva gjelder oppfølging av denne saken overfor EU/ EØS og
arbeidet med nye anskaffelsesregler i EU.
Disse medlemmer viser til at
den rød-grønne regjeringen både hadde egne posisjonpapirer sammen
med de andre EFTA-landene, utarbeidet såkalt «non-papers», samt
hadde en egen arbeidsgruppe knyttet til det nå vedtatte anskaffelsesdirektivet
i EU. Dette for å sikre at norske interesser for gode vilkår for
ideelle organisasjoner ble best mulig ivaretatt.
Disse medlemmer har merket seg
at det har vært stor uenighet mellom råd, kommisjon og EU-parlament
i denne saken, og det var lenge stor usikkerhet knyttet til om direktivet
i det hele tatt ville bli vedtatt. Frem til de såkalte triolog-forhandlinger
i EU startet opp rett før ferien i 2013, var den rød-grønne regjeringen
aktiv i prosessen. Disse medlemmer viser til at direktivet
først ble vedtatt i EUs råd i februar 2014, etter at det ble behandlet
i EU-parlamentet i januar 2014.
Disse medlemmer har merket seg
at det ved flere anledninger er hevdet at Stortinget ikke har blitt
orientert om prosessen. Disse medlemmer viser til
at det har vært redegjort for saken i flere sammenhenger:
Utenriksminister Jonas Gahr Støre redegjorde for
saken i Europautvalget 27. mars 2012 og understreket til slutt:
«Videre er det behov for fleksibilitet i organiseringen
av offentlig-offentlig samarbeid, særlig når det gjelder anskaffelse
av helse- og sosialtjenester.
Forslagene skal nå
behandles i EUs råd og i Europaparlamentet. Kommisjonen legger opp
til at de reviderte reglene skal gjelde i medlemsstatene senest
30. juni 2014. Regjeringen ved FAD følger prosessen.»
Prop. 1S (2012–2013) Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet:
«I desember 2011 la EU-kommisjonen fram forslag til
et nytt direktiv om offentlige anskaffelser og et nytt direktiv
om innkjøpsregler i forsyningssektorene (vann- og energiforsyning, transport
og posttjenester), som skal erstatte eksisterende anskaffelsesdirektiver.
Formålet med forslagene er blant annet å forenkle regelverket og
gjøre det mer fleksibelt, fremme bruk av elektronisk handel og å
legge bedre til rette for at oppdragsgivere skal kunne vektlegge
hensyn til miljø, innovasjon, etc. gjennom sine anskaffelser. Endringene
skal etter planen gjelde i EU-landene senest 30. juni 2014. Departementet
følger denne prosessen tett.
Departementet skal også
ha et særlig fokus på å følge utviklingen i EU når det gjelder anskaffelse
av sosiale tjenester.»
Meld.St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg:
«EU-kommisjonen har nylig foreslått et nytt anskaffelsesdirektiv
som også omfatter helse- og sosialtjenester. I følge forslaget må
nasjonale myndigheter fastsette passende nasjonale prosedyreregler
for anskaffelser. Blant annet på denne bakgrunn har Regjeringen
høsten 2012 nedsatt et offentlig utredningsutvalg for å gjennomgå
den særnorske delen av anskaffelsesregelverket. Utvalget skal blant
annet vurdere hvilke særlige regler som skal gjelde for tjenester
som helse- og sosialtjenester.»
Prop. 1S (2013–2014) Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet:
«Reglene om offentlige anskaffelser må være i samsvar
med Norges internasjonale forpliktelser. Samtidig er det muligheter
for tilpasninger i den konkrete utformingen av de norske reglene. Myndighetene
skal sørge for riktig og hensiktsmessig utforming og tolkning av
regelverket, og følge opp det internasjonale samarbeidet om offentlige
anskaffelser i EØS og WTO.
EUs organer har sommeren
2013 kommet til enighet om innholdet i nytt direktiv om offentlige
anskaffelser og nytt direktiv om innkjøpsregler for forsyningssektorene
(vann- og energiforsyning, transport og posttjenester), som skal
erstatte reglene i eksisterende direktiver. Formålet med de nye
reglene er blant annet å forenkle regelverket og gjøre det mer fleksibelt, fremme
bruk av elektronisk handel og å legge bedre til rette for at oppdragsgivere
skal kunne vektlegge hensyn til miljø, innovasjon, etc. gjennom
sine anskaffelser.
I tillegg har de kommet til enighet
om et helt nytt direktiv om tjenestekonsesjonskontrakter. En tjenestekonsesjonskontrakt
er det samme som en tjenestekontrakt, men vederlaget for tjenesten som
skal utføres består enten utelukkende av retten til å utnytte tjenesten,
eller en slik rett sammen med betaling. Det har tidligere ikke vært særskilt
lovgivning om tjenestekonsesjonskontrakter, men EU-domstolen har
fastslått at EU-traktatens, og følgelig EØS-avtalens, grunnleggende
regler gjelder også ved tildeling av tjenestekonsesjonskontrakter
som kan påvirke samhandelen innenfor EØS-området. Formålet med de
nye reglene er å klargjøre gjeldende rettspraksis og hindre konkurransevridning.
Direktivene
ventes formelt vedtatt i løpet av høsten 2013. Etter at de nye direktivene
er innlemmet i EØS-avtalen skal de gjennomføres i Norge.
Departementet
vil særlig følge utviklingen i EU når det gjelder anskaffelser av
sosiale tjenester.
Regjeringen oppnevnte i desember
2012 et offentlig utvalg som skal vurdere behovet for forenkling
av den særnorske delen av regelverket om offentlige anskaffelser.
Utvalget skal vurdere behovet for grunnleggende bestemmelser som
skal gjelde for alle anskaffelser, som krav til konkurranse, gjennomsiktighet
og likebehandling. Videre skal utvalget vurdere behovet for, eventuelt
omfang av og innhold i, særnorske prosedyreregler, og eventuelt
hva som vil være en passende nasjonal terskelverdi. Utvalget skal også
vurdere hvilke regler som skal gjelde for visse tjenester, som helse-
og sosialtjenester, utdanningstjenester mv. og i hvilket omfang
det er behov for helt å unnta visse anskaffelser fra regelverket.
Utvalget skal levere utredningen sommeren 2014.»
Disse medlemmer er forundret
over at komiteens flertall ikke har satt seg inn i informasjonen som
er gitt Stortinget, når de kritiserer den forrige regjeringen for
håndteringen av anskaffelsesdirektivet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil understreke at Stortinget
flere ganger har blitt informert om prosessen, men ikke om at Norges mulighet
for unntak og skjermede anbud ikke kunne videreføres. I april 2013
skrev regjeringen Stoltenberg at det finnes juridisk handlingsrom for
dette, i oktober 2013 skrev samme regjering i statsbudsjettet ikke
noe om at man ikke så ut til å få gjennomslag for et unntak for
ideelle aktører.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til brev fra statsråd Solveig Horne til Arbeiderpartiets stortingsgruppe
av 28. april 2014, der statsråden redegjør for regjeringens posisjon
i saken. I brevet sier statsråden:
«Regjeringen mener i utgangspunktet at produksjon
av velferdstjenester skiller seg lite fra andre tjenester. Bruk
av konkurranse stimulerer til verdiskapning, bedre tjenester og
effektivisering. Det er derfor helt nødvendig at konkurranse blir et
gjennomgående element i offentlig virksomhet.»
Videre sier statsråden i sitt brev:
«For å legge til rette for at de ideelle aktørenes rammevilkår
som tjenesteleverandører kan ivaretas og sikre at de kan konkurrere
på like vilkår med private kommersielle aktører, vil regjeringen
blant annet vurdere om tidligere samarbeidsavtale skal videreføres.»
Disse medlemmer har videre merket
seg næringsminister Monica Mælands reaksjon i en pressemelding etter
at vedtaket i EU ble kjent, hvor hun – uten forbehold – konkluderer
med at direktivet er et skritt i riktig retning.
Disse medlemmer viser til at
regjeringens ulike uttalelser ikke er betryggende for samarbeidsavtalens
videre eksistens.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti er opptatt av å ta vare på de ideelle
aktørene, fordi den idealismen og de verdiene de står for, har en
egenverdi i velferdssamfunnet.
Disse medlemmer mener det er
svært viktig å beholde de ideelle aktørene på barnevernsfeltet.
Disse medlemmer viser til at
ideelle aktører i barnevernet har ledig kapasitet og høy kompetanse. Disse
medlemmer ønsker derfor at ideelle aktører brukes i økt
grad, for å styrke den spisse enden av barnevernet og bidra til
høyere tjenesteproduksjon.
Disse medlemmer viser til statsminister
Erna Solbergs svar til representant Hans Olav Syversen på brev om
samarbeid med ideelle organisasjoner som leverer helse- og sosialtjenester,
hvor hun skriver at regjeringen nå jobber med flere tiltak for å
styrke ideelle organisasjoners posisjon, slik at de fortsatt skal
kunne være viktige samarbeidspartnere for det offentlige. Disse medlemmer vil
også peke på statsråd Solveig Hornes svar til representant Geir
Jørgen Bekkevold i Stortingets spørretime 15. januar 2014 om at
regjeringen vil videreføre samarbeidsavtalen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener disse uttalelsene fra regjeringen ivaretar
intensjonen i forslag 1 fra forslagsstillerne og vil derfor ikke
støtte dette. Dette medlem vil videre peke på at
en videreutvikling av avtalen bør innebære gode og fleksible avtaler for
ideelle aktører, arbeid for å løse pensjonsproblemet, samt å involvere
ideelle aktører mer i forskning, utvikling, og i å utvikle et mangfold i
behandlingstilbudet.
Dette medlem viser til brev av
24. februar 2014 fra statsråden (vedlegg) hvor det fremkommer at
EUs råd den 11. februar 2014 vedtok det aktuelle anskaffelsesdirektivet
som innebærer regler om at Norge etter 1. januar 2016 ikke kan videreføre
unntaket om å reservere konkurranser for ideelle organisasjoner
ved innkjøp med en verdi på over 750 000 euro. Dette medlem er kjent
med at regjeringen i brev til EUs formannskap har gitt uttrykk for
sin bekymring i saken og forsøkt å videreføre unntaket som gir mulighet
til å reservere konkurranser for ideelle organisasjoner.
Dette medlem merker seg også
høringsuttalelse fra Hovedorganisasjonen Virke som viser til at
Virke i møte med regjeringens kontaktutvalg har fått bekreftet en
videreføring av avtalen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
dette står i kontrast til svarbrev fra statsråden 28. april 2014,
der man vil vurdere om man skal videreføre samarbeidsavtalen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti viser videre til at den rød-grønne
regjeringen den 19. april 2013 la frem sak for Stortinget der både EUs
nye anskaffelsesdirektiv og reserverte anbudskonkurranser for ideelle
aktører på helse- og sosialområdet er omtalt. I Meld. St. 29 (2012–2013)
Morgendagens omsorg, skrev regjeringen:
«De ideelle aktørene ønsker seg bedre og mer stabile
rammevilkår som leverandører av helse- og sosialtjenester. Dette
finnes det juridisk handlingsrom for.»
Og videre:
«EU-kommisjonen har nylig foreslått et nytt anskaffelsesdirektiv
som også omfatter helse- og sosialtjenester. I følge forslaget må
nasjonale myndigheter fastsette passende nasjonale prosedyreregler
for anskaffelser. Blant annet på denne bakgrunn har Regjeringen
høsten 2012 nedsatt et offentlig utredningsutvalg for å gjennomgå
den særnorske delen av anskaffelsesregelverket.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti finner det svært uheldig dersom Stortinget i
sakens anledning ikke ble informert om at de nye direktivene ville
medføre at Norge ikke lenger vil få noen mulighet til å videreføre
adgangen til reserverte anbudskonkurranser, eller om regjeringens
arbeid i dette viktige spørsmålet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti er opptatt av at regjeringen raskt
må utrede handlingsrom og konsekvenser i det nye direktivet om offentlige
anskaffelser, med tanke på å sikre gode avtaler for ideelle aktører.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at ideelle aktører helt siden 1970-tallet
har møtt krav fra offentlige myndigheter om samme lønns- og arbeidsvilkår,
herunder pensjonsvilkår, for ansatte i sine institusjoner, som ansatte
i stat og kommune. Dette har kommet de ansatte til gode, men har
også ført til at virksomhetene har forpliktelser nå og i framtiden
som må oppfylles. Dette pålegget har det siste tiåret gitt dramatiske
konsekvenser og kostnader som ingen kunne se for førti år siden.
Dette er en økonomisk bagasje private, kommersielle aktører ikke
har med seg inn i anbudskonkurranser. Konkurranse der både ideelle
og kommersielle aktører deltar, vil dermed bli en skjev konkurranse
og ikke konkurranse på like vilkår. Pensjonskostnadene til ideelle
er ytelsesbasert, slik de også er i offentlig sektor, og utgjør samlet
sett 15–20 pst. av en virksomhets personalkostnader, mens det for
en kommersiell aktør med såkalt innskuddspensjon utgjør 4–5 pst. Dersom
en virksomhet har en lang fartstid, hvilket er karakteristisk for
de ideelle aktørene, er pensjonskostnadene akkumulert i samsvar med
dette og blir en forpliktelse de ideelle aktørene må bære med seg
i framtiden.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti vil vise til statsbudsjettet for
2014 og Stortingets vedtak III ved behandlingen av Innst. 2 S (2013–2014):
«Stortinget ber regjeringen vurdere rammevilkårene
for ideelle organisasjoner som leverer helsetjenester i henhold
til avtale med regionale helseforetak, herunder forhold knyttet til
pensjon.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil be regjeringen om å inkludere sosialtjenester
i denne vurderingen, og at også ideelle som leverer tjenester for
det offentlige på barnevernsområdet inkluderes i forhandlingsmøtene
statsministeren varsler i sitt svar til representant Hans Olav Syversen. Dette
medlem mener det er viktig at disse aktørene inkluderes
i løsningen på pensjonsproblemene, da disse har samme utfordring
som ideelle organisasjoner som leverer helsetjenester.
Dette medlem erkjenner at pensjonsproblemet
er den største trusselen mot ideell sektors eksistens, regjeringen
må derfor bruke de 24 månedene Norge har på seg til å innføre direktivet,
til å finne en permanent løsning på pensjonsproblemet.
Dette medlem viser til at hvis
kommende anbudskonkurranser om barnevernsplasser som i dag drives
av ideelle aktører ikke forbeholdes disse, vil ulikhetene i pensjonskostnadene
mellom ideelle og private barnevernsaktører kunne føre til at det
ideelle innslaget på barnevernsfeltet blir nedlagt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti vil peke på at det innen de 24 månedene
er utløpt, er viktig at nødvendige endringer er gjort slik at ideelle fortsatt
sikres gode avtaler. Disse medlemmer er kjent med
at etter EUs anskaffelsesdirektiv er implementert, vil dagens avtale
og skjermede anbudsrunder bli definert som ulovlig statsstøtte,
og dermed må pengene kreves tilbake til oppdragsgiver. Dette vil
kunne påføre ideelle store kostnader. Disse medlemmer vil
at unntaket i regelverket om offentlige anskaffelser, som gir oppdragsgiver
mulighet til å begrense konkurransen til å omfatte ideelle organisasjoner,
blir benyttet frem til 24-månedersfristen utløper, slik at kommende
anbudskonkurranser om plasser i barnevernet som i dag drives av
ideelle organisasjoner, forbeholdes ideelle organisasjoner.
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen videreføre og følge opp
samarbeidsavtalen inngått 3. oktober 2012 mellom regjeringen og
ideelle organisasjoner om leveranser av helse- og sosialtjenester.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen videreføre ordningen med
skjermede anbud for ideelle tilbydere innen barnevernet i minst
samme omfang som i dag.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og til sine merknader
og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:17 S (2013–2014) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Liv Signe Navarsete
og Marit Arnstad om å videreføre samarbeidsavtalen mellom staten
og ideell sektor og om egne anbudsrunder for ideelle organisasjoner
innen barnevernet – vedlegges protokollen.
Det vises til representantforslag fra stortingsrepresentantene
Kjersti Toppe, Liv Signe Navarsete og Marit Arnstad om å videreføre
samarbeidsavtalen mellom staten og ideell sektor og om egne anbudsrunder
for ideelle organisasjoner innen barnevernet.
De konkrete forslagene som fremsettes ligger under
både Nærings- og fiskeridepartementet og Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementets ansvarsområde. Svaret er utarbeidet
i samråd med Nærings- og fiskeridepartementet.
Stortinget ber regjeringen
videreføre og følge opp samarbeidsavtalen inngått 3. oktober 2012 mellom
regjeringen og ideelle organisasjoner om leveranser av helse – og
sosialtjenester.
Mange ideelle organisasjoner yter en viktig innsats
som tjenesteleverandører på ulike tjenester i helse, sosial- og
barnevernssektoren. De ideelle organisasjonene har høy kompetanse
og stort engasjement, og kan bidra til nye løsninger på velferdsutfordringene.
Regjeringen anerkjenner at ideell sektor er en viktig samarbeidspartner
for offentlig sektor i produksjonen av helse- og sosialtjenester
til befolkningen og ønsker fortsatt å samarbeide med ideelle tjenestetilbydere.
Regjeringen er nå i gang med å vurdere om det skal inngås en ny
samarbeidsavtale med ideell sektor og hvordan denne eventuelt kan
videreutvikles. Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for
å følge opp det videre arbeidet med samarbeidsavtalen i samarbeid
med andre berørte departementer.
Stortinget ber regjeringen
videreføre ordningen med skjermede anbud for ideelle tilbydere innen barnevernet
i minst samme omfang som i dag.
Barne-, ungdoms og familieetaten (Bufetat) har ansvaret
for å etablere og drifte barnevern-institusjoner, samt kjøpe institusjonsplasser
fra private. Etaten skal sørge for at alle barn som har behov for
det får et forsvarlig institusjonstilbud. Bufetat kjøper derfor
barneverntjenester for å dekke det samlede behov for denne type
tjenester. Omtrent halvparten av institusjonstiltakene blir i dag
levert av private aktører, det vil si at både ideelle og andre private
aktører er sentrale leverandører til det statlige barnevernet.
Jeg anerkjenner at ideelle organisasjoner har
en lang og verdifull erfaring i arbeidet med å hjelpe utsatte barn
og unge, men vi erfarer også at andre private aktører utfører en
god jobb på dette området. Ideelle aktører i barnevernet har frem
til 1. januar 2015 faste avtaler om kjøp av barnevernplasser. I
løpet av 2014 vil regjeringen vurdere hvordan vi best kan sikre
at utsatte barn og unge får et best mulig tilbud, herunder også
hvilke rammebetingelser som skal legges til grunn ved kjøp av tjenester
fra private aktører i fremtiden. I dette arbeidet vil hensynet til
hva som er barnets beste, herunder også barns krav på et forutsigbart,
godt og stabilt tilbud være viktige premisser.
Jeg vil i denne sammenheng også vise til at
EU har revidert direktivene om offentlige anskaffelser og innfører
nye regler for anskaffelser av helse- og sosialtjenester. I henhold
til de nye reglene kan ikke Norge, etter implementeringen av direktivene,
videreføre unntaket om å reservere konkurranser for ideelle organisasjoner
ved innkjøp av en verdi på over 750 000 Euro.
Regjeringen rettet en henvendelse til det greske formannskapet
i EU før direktivene skulle vedtas. Regjeringen ga der uttrykk for
sitt syn, at offentlige oppdragsgivere bør kunne reservere konkurranser
som gjelder offentlige kontrakter om helse- og sosialtjenester for
ideelle organisasjoner, og anmodet Rådet om å inkludere et slikt
unntak i de nye direktivene. De reviderte direktivene ble vedtatt
av Rådet 11. februar 2014 uten at regjeringens anmodning ble tatt
til følge.
Jeg vil med bakgrunn i dette foreta en gjennomgang
av hvordan disse endrede rammebetingelsene vil kunne påvirke kjøp
av institusjonsplasser i barnevernet.
Oslo, i familie- og kulturkomiteen, den 8. mai 2014
Svein Harberg
|
Geir Jørgen Bekkevold
|
leder
|
ordfører
|