Jeg viser til forslaget fra representantene
Jan Tore Sanner, Svein Flåtten, Per-Kristian Foss, Elisabeth Røbekk
Nørve og Gunnar Gundersen om å sette ned et faglig basert utvalg
som vurderer de dynamiske effektene ved redusert skatt på arbeid
og formue.
Det er riktig som forslagsstillerne hevder,
at skattelettelser kan gi økt arbeidstilbud. Det er imidlertid ikke
slik at alle skattelettelser automatisk gir økt arbeidstilbud. Først
og fremst avhenger virkningen på arbeidstilbudet av hvordan skattelettelsen
utformes. Skattelettelser som påvirker marginalskatten på arbeidsinntekt
vil generelt sett virke positivt på arbeidstilbudet. I tillegg viser
det meste av forskning på området at lavtlønte responderer mest
på skatteendringer, og at skattelettelser rettet mot denne gruppen derfor
kan forventes å ha størst effekt på arbeidstilbudet. Både effektivitets-
og fordelingshensyn trekker dermed i retning av relativt lave marginalskatter
på lave inntekter.
Virkningen vil også avhenge av hvordan skattelettelsen
finansieres. Dersom den finansieres med økte skatter andre steder,
eller reduserte offentlige utgifter, kan dette gi en reduksjon i
arbeidstilbudet, noe som vil motvirke den initiale positive effekten.
I denne sammenhengen må det understrekes at skatt ikke er den eneste
faktoren som påvirker arbeidstilbudet. For eksempel vil økt satsing
på barnehage være vel så viktig som skattelettelser når det gjelder
å øke småbarnsforeldres arbeidstilbud.
Det er ønskelig fra departementets side å ha
best mulig forståelse av indirekte virkninger som er relevante for
provenyanslagene. Som ledd i arbeidet med å forbedre anslag og beregninger følger
departementet derfor med på arbeidstilbudsforskningen, og resultater
fra denne inngår i informasjonsgrunnlaget for departementets vurderinger
av budsjetteffekter. Finansdepartementet har derfor over lang tid
støttet prosjekter knyttet til indirekte effekter av skatte- og
avgiftsendringer gjennom et eget skatteforskningsprogram administrert
av Norges Forskningsråd, og til utviklingen av en mikroøkonomisk
simuleringsmodell (LOTTE-Arbeid) i Statistisk sentralbyrå.
Selv om LOTTE-Arbeid kan gi oss nyttig innsikt i
hvordan skattelettelser påvirker arbeidstilbudet, gjenstår likevel
en del arbeid før modellen kan benyttes direkte i arbeidet med de
årlige budsjettene. Det er stor usikkerhet knyttet til resultatene
fra denne typen modeller, både mht. nivået på effektene og mht.
hvor fort de kommer. Det siste gjør at de fulle, indirekte virkningene fra
LOTTE-Arbeid ikke kan innarbeides allerede i det kommende budsjettåret.
Det er videre et problem, som forskerne også peker på, at man ikke
tar hensyn til hvordan skattelettelser blir finansiert.
Det er også viktig å være klar over at resultatene som
forskerne har kommet frem til bl.a. i Dagsvik, Kornstad, Jia og
Thoresen 2008 "LOTTE-Arbeid – en mikrosimuleringsmodell for arbeidstilbudseffekter",
er spesifikke for de skatteendringene som undersøkes. For andre endringer
kan effektene være annerledes.
Departementet legger ikke arbeidstilbudsvirkninger
inn i anslagene for hvordan skatteendringer påvirker skatteinntektene
i budsjettåret. Skattegrunnlagene justeres imidlertid løpende i lys
av ny informasjon om den økonomiske utviklingen. I den grad indirekte
virkninger som en i utgangspunktet ikke har greid å anslå riktig
gjør seg gjeldende, vil de fanges opp ettersom de kommer til syne
i den faktiske utviklingen i skattegrunnlagene. De vil da også bli
ivaretatt i arbeidet med de løpende skatteanslagene.
Selv om indirekte virkninger av skatteendringer ikke
er tatt med i provenyanslagene i de årlige budsjettene, vil de alltid
være en del av beslutningsgrunnlaget ved skatteendringer. Dette gjelder
særlig ved store endringer i skattesystemet. Ved utformingen av
det norske skattesystemet har hensynet til virkninger på arbeidstilbud, verdiskaping
og økonomisk vekst vært tillagt stor vekt.
Forlagsstillerne er opptatt av at arbeidstilbudseffekter
også tas hensyn til i pensjons- og trygdesystemet. Det er også Regjeringen.
Et av hovedmålene med pensjonsreformen er å gjøre det enklere og
mer attraktivt for eldre arbeidstakere å jobbe lenger. Med levealdersjustering
vil den årlige pensjonen fra folketrygden bli høyere dersom man
venter med å ta ut pensjonen. Det skal være fullt mulig å kombinere
arbeid og pensjon og man kan velge om man vil ta ut hele eller gradert
pensjon. Pensjonen skal ikke reduseres mot arbeidsinntekt. Pensjonsreformen
trer ikke i kraft før 2011, men allerede fra neste år vil Regjeringen
fjerne avkorting av pensjonen for 68-åringer.
Ettersom Finansdepartementet ser på dynamiske virkninger
som relevante og er svært opptatt av å lage så korrekte anslag som
mulig, er det nylig opprettet en arbeidsgruppe hvor Finansdepartementet
i samarbeid med Statistisk sentralbyrå ser nærmere på hvordan dynamiske
virkninger kan beregnes og om effektene i større grad bør synliggjøres
i budsjettmaterialet.
Arbeidsgruppen skal vurdere om arbeidstilbudsendringer
og etterspørselsendringer, og eventuelt andre, dynamiske effekter
er tifredsstillende ivaretatt i dag i de makroøkonomiske anslagene i
de årlige budsjettoppleggene. Arbeidet i gruppen vil basere seg
på LOTTE-Arbeid og makromodellen MODAG, og gruppen skal vurdere hvordan
disse to modellene i felleskap kan gi bedre anslag på dynamiske
effekter. Gruppen skal videre vurdere om effektene i større grad
bør synliggjøres i budsjettmaterialet og hvordan dette i så fall
bør gjøres. Arbeidsgruppen skal også vurdere om økt vekt på og synliggjøring
av partielle virkninger av skatteendringer på arbeidstilbudet tilsier
at også andre sider ved budsjettopplegget som virker inn på arbeidstilbudet, bør
hensyntas og synliggjøres. Resultatene av arbeidsgruppens arbeid
vil bli lagt frem i budsjettet for 2010.
I lys av at det allerede er satt i gang et arbeid
på dette området, mener jeg det ikke bør oppnevnes et faglig utvalg
i tråd med forslaget. Det ville i så fall forsinke prosessen og
neppe bringe nye, viktige momenter til saken siden det sentrale
fagmiljøet på feltet i Norge, SSB og forskere knyttet til SSB, allerede
er involvert i arbeidet. Når det gjelder forslaget om å vurdere
dynamiske effekter av endringer i formuesskatten, er det en separat
problemstilling som ikke er naturlig å vurdere i sammenheng med
dynamiske virkninger gjennom arbeidsmarkedet.