Vedlegg 2: Brev fra Norges Rederiforbund v/næringspolitisk direktør Arvid Gusland og advokat Hege Ajer Petterson, datert 6. mai 2008

Vedrørende dokument 8:90 (2007-2008) om virksomheten i sjøfartsdirektoratet

Norges Rederiforbund viser til forslag fra stortingsrepresentantene Torbjørn Hansen, Øyvind Halleraker, Finn Martin Vallersnes og Elisabeth R. Nørve om virksomheten i Sjøfartsdirektoratet. Vi ønsker med dette å gi våre kommentarer til forslaget.

Rederiforbundet organiserer rederier med skip i utenriksfart og maritime offshore entreprenører. Norge er verdens femte største skipsfartsnasjon, og vi er anerkjent internasjonalt for å drive kvalitetsskipsfart. Som næring ønsker vi at kvalitet skal være et konkurransemessig fortrinn i markedet. For norsk skipsfart er det derfor avgjørende å ha et Sjøfartsdirektorat som driver sine tilsynsoppgaver på en streng og profesjonell måte og som er pådriver nasjonalt og internasjonalt for en offensiv regelverksutvikling på det maritime området. Kompetansen Sjøfartsdirektoratet har for å gjøre dette, er en viktig del av norsk skipsfarts internasjonale konkurranseposisjon.

Sjøfartsdirektoratets overordnede mål er å oppnå høy sikkerhet for liv, helse, fartøy og miljøet til sjøs, og direktoratets visjon er å være den ledende sjøfartsadministrasjonen i verden. Etter at Sjøfartsdirektoratet ble flyttet til Haugesund i 2005 har Rederiforbundet vært bekymret over bemanningssituasjonen i direktoratet.

Sjøfartsdirektoratet hadde per 14. februar 2008 totalt 38 ubesatte stillinger. I tillegg er det totalt 19 av de som til nå har pendlet som ikke får tilbud om fortsatt pendling og dermed må erstattes i 2008. Potensielt er det dermed nærmere 60 stillinger som må besettes i et stramt arbeidsmarked. Dersom stillingene forblir ubesatte er det åpenbart at dette vil gå utover saksbehandlingen, og i første omgang i form av lengre saksbehandlingstid. Sett fra næringens ståsted er dette bekymringsfullt. I tillegg er vi bekymret for hvordan bemanningsproblemene vil gå utover servicenivå, kvalitet og tilgjengelighet for en næring som i høyeste grad er internasjonal og opererer døgnkontinuerlig.

Før direktoratet ble flyttet til Haugesund viste en rapport fra Det Norske Veritas (2003) at direktoratets kapasitet ville kunne bli svekket i en lang overgangsperiode, fordi det var forventet at et stort antall ansatte ikke ville være med på flyttingen og dels fordi det krever betydelig kapasitet å lære opp nytt personell. Rapporten konkluderte med at direktoratets arbeidskapasitet de nærmeste 5 årene etter flyttingen ville ligge på 70 % av normalen. Rapporten spådde videre at kapasiteten ville gå helt ned i 40 % de første 6 månedene etter selve flyttingen.

Kapasiteten til Sjøfartsdirektoratet er forsøkt opprettholdt ved å iverksette tiltak, for eksempel pendleravtaler for nøkkelpersoner. Samtidig har dagens arbeidsmarked bidratt til å gjøre det vanskeligere å rekruttere personell til ubesatte stillinger. Selv om det var vanskelig å forutse dagens arbeidsmarked da flyttingen ble vedtatt, er det riktig å si at det vi nå ser i stor grad er en forventet utvikling.

Forslagsstillerne har rett når de hevder det er viktig at Norge trenger et robust og tillitsvekkende Sjøfartsdirektorat, ikke bare som kystnasjon som forslagsstillerne påpeker, men også som sjøfartsnasjon. Det er derfor viktig at man nå ser på hvilke tiltak som kan iverksettes for å bedre situasjonen både på kort og på lengre sikt. Etter Rederiforbundets oppfatning er det for tidlig å konkludere med om en oppdeling av Sjøfartsdirektoratet der en del av dagens direktorat overføres til et eget sjøfartstilsyn, vil avhjelpe den nåværende mer prekære situasjonen. Det vil ikke, slik vi ser det, hjelpe direktoratet som allerede er sterkt preget av flyttingen, å gå gjennom ytterligere omfattende endringer slik en oppsplitting vil innebære. Vi vil imidlertid ikke motsette oss at dette er et av flere tiltak som utredes, og det er da viktig at økonomiske, praktiske og personellmessige konsekvenser av en slik oppsplitting blir kartlagt.

Rederiforbundet er for øvrig ikke enig i at det som forslagsstillerne omtaler som "rolleblanding" er negativt. Kontakt mellom den delen av Sjøfartsdirektoratet som i dag utfører overordnet tilsyn arbeider med strategisk sikkerhet, internasjonale regler og tegningskontroll osv., og den delen som utfører inspeksjoner er svært viktig av hensyn til utveksling av informasjon og kompetanse mellom disse to hovedgrenene av direktoratet.

Dersom Næringskomiteen og/eller sakens ordfører har spørsmål til dette eller ønsker å drøfte saken nærmere, er dere velkommen til å ta kontakt med oss.