Konkurransekriminalitet, hvor bedrifter på ulike måter
søker å begrense konkurransen, er svært alvorlig, fordi den fratar
samfunnet de økonomiske og fordelingsmessige gevinstene ved konkurranse.
Konkurransekriminalitet er også alvorlig fordi det er en spesielt
bevisst og kalkulerende form for kriminalitet. Aktørene som er involvert,
foretar en grundig og veloverveid vurdering av forventede gevinster
ved lovbrudd og forventede kostnader ved å få en gitt straff. Konkurransekriminalitet
er trolig en av de formene for forbrytelser hvor den preventive
effekten av straffen er størst, og der det er avgjørende at straffen
er tilstrekkelig avskrekkende for å motvirke lovbrudd.
Konkurransekriminalitet medfører i mange tilfeller
bøter dersom man blir domfelt. Det er, etter alt å dømme, en hensiktsmessig sanksjonsform
for mange av lovbruddene. Utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling
kan for eksempel være vanskelig å skille fra normale tilpasninger
til virksom konkurranse. Dersom sanksjonene for overtredelser er
for strenge, så kunne man risikert at bedriftene generelt la for sterke
bånd på seg av frykt for å gjøre noe galt. Dermed kunne den normale
og nødvendige konkurransen bedriftene imellom bli svekket.
Denne faren eksisterer ikke når det gjelder
kartellvirksomhet eller konkurransebegrensende avtaler mellom foretak.
Når store selskaper bevisst inngår avtaler seg imellom med sikte
på å fastsette priser eller på andre måter begrense konkurransen
i et marked, har det bare én hensikt, nemlig å tilrane seg ressurser
på samfunnets og forbrukernes bekostning. Dette er den mest alvorlige
formen for konkurransekriminalitet, og bør straffes deretter.
Internasjonal erfaring viser at kombinasjonen
av trussel om fengselsstraff og muligheten for amnesti for varslere
som bryter ut av karteller, er avgjørende for å avsløre kartellvirksomhet.
Stadig flere land har innført fengselsstraff for kartellvirksomhet.
Dette gjelder bl.a. Canada, Frankrike, Irland, Japan og Tyskland,
i tillegg til Storbritannia og USA.
Den norske konkurranseloven åpner for fengselsstraff
for kartellvirksomhet, men har en relativt begrenset strafferamme
som innebærer bøter eller fengsel inntil 3 år (jf. konkurranseloven § 30).
Hensynet til lovbruddets grove karakter og store samfunnsmessige
kostnader, betydningen av lovens preventive virkning og muligheten for
å avsløre karteller, tilsier at kartellvirksomhet er særlig straffverdig
kriminalitet. Hensynet til harmonisering av lovverket tilsier at
kartellvirksomhet bør straffes på linje med annen, grov økonomisk
kriminalitet, som grovt bedrageri og grovt underslag. Forslagsstillerne
ber derfor Stortinget anmode Regjeringen om å fremme forslag for
Stortinget om at strafferammen for brudd på konkurranseloven § 10
om konkurransebegrensende avtaler mellom foretak endres til fengsel
inntil 6 år, slik at disse hensynene ivaretas.
Følgende forslag fremmes i dokumentet:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at
strafferammen for brudd på konkurranseloven § 10 om konkurransebegrensende
avtaler mellom foretak endres til fengsel inntil 6 år."