Mandatet for EOS-utvalet er forankra i lov 3. februar
1995 nr. 7 om kontroll med etterretnings-, overvåknings- og sikkerhetstjeneste,
og i instruks om kontroll med etterretnings-, overvåknings- og sikkerhetstjeneste
(EOS), fastsett ved stortingsvedtak 30. mai 1995. EOS-utvalet skal
føre kontinuerleg kontroll med etterretnings-, overvakings- og tryggingsteneste
(EOS-teneste) som offentlege styresmakter utøver, eller som offentlege
styresmakter styrer eller gir oppdrag om å gjennomføre. I lov om
forebyggende sikkerhetstjeneste 20. mars 1998 nr. 10 § 30 og i lov
om Etterretningstjenesten 20. mars 1998 nr 11 § 6 er det teke inn
føresegner som viser til kontrolllova, og som slår fast at utvalet
skal kontrollere tenestene.
Den viktigaste oppgåva for utvalet er å sjå
til at det ikkje blir gjort urett mot einskildmenneske ved utøving
av EOS-tenestene, jf. kontrollova § 2. Utvalet skal også føre ein
alminneleg legalitetskontroll med tenestene, sia føresegna også
pålegg utvalet å sjå til at tenesta held verksemda si innanfor ramma
av lov, direktiv og rett som ikkje er lovfesta.
Det primære verkemiddelet i kontrollverksemda er
å inspisere alle typar arkiv, datasystem og installasjonar som tenestene
har hand om, jf. kontrollinstruksen § 11 nr. 2. Kontrollen med enkeltsaker
og operasjonar skal vere etterfølgjande, og han skal vere til minst
mogleg ulempe for den pågåande operative verksemda i tenestene.
Når utvalet handhevar innsynsretten, skal det ta utganspunkt i det
som er nødvendig ut frå kontrollformålet, og utvalet skal spesielt
ta omsyn til behovet for å verne opplysningar som tenestene har
fått frå utanlandske samarbeidande tenester.
Utvalet skal undersøkje alle klager frå enkeltpersonar
og organisasjonar. Alle klager eller førespurnader der det blir
hevda at tenestene gjer eller har gjort urett, blir undersøkte i
den eller dei tenestene som klaga rettar seg mot.
EOS-utvalet har sju medlemmer, medrekna leiar og
nestleiar. Det blir ikkje oppnemnt varamedlemmer. Funksjonsperioden
er normalt fem år. Medlemmene kan nemnast opp igjen.
Utvalet gjer det pågåande arbeidet sitt uavhengig av
Stortinget, og stortingsrepresentantar kan ikkje vere medlemmer
i utvalet. Stortinget har lagt vekt på at utvalet bør vere breitt
sett saman, der både politisk erfaringsbakgrunn og erfaring frå
andre samfunnsområde er representerte.
Helga Hernes leier i dag utvalet. Ho er seniorrådgivar
i PRIO, tidlegare statssekretær i Utanriksdepartementet og ambassadør
til Wien og Bern. Nestleiar i utvalet er Svein Grønnern, generalsekretær
for SOS-barnebyer i Noreg, tidlegare generalsekretær i Høgre. Dei
andre medlemmene i utvalet er Kjersti Graver, lagdommar i Borgarting
lagmannsrett og tidlegare forbrukarombod; Trygve Harvold, direktør i
Lovdata; Gunhild Øyangen, tidlegare stortingsrepresentant og statsråd
for Arbeidarpartiet; Knut Hanselmann, ordførar i Askøy kommune og
tidlegare stortingsrepresentant for Framstegspartiet, og Theo Koritzinsky,
førsteamanuensis i samfunnsfag ved Høgskolen i Oslo og tidlegare stortingsrepresentant
og partileiar for Sosialistisk Venstreparti. Koritzinsky erstatta
Stein Ørnhøi som i 2007 ba seg friteke frå vervet som medlem av
utvalet. Stein Ørnhøi blei vald inn i EOS-utvalet ved opprettinga
av utvalet i 1996.
I kontrollen med PST har utvalet behandla ei
sak om registrerings- og slettingsomgrepet i arbeidsregisteret for
tenesta. Utvalet fann at etterretningsinformasjon om personar som
blir sletta i registeret, framleis ligg i registeret og kan søkjast
på namn så framt informasjonen er lenkja til andre personar. Utvalet
har oppmoda tenesta om å endre praksisen eller å få regelverket
endra, slik at det blir samsvar mellom omgrepsbruk og realitetar.
I samband med undersøkinga av ein samarbeidsoperasjon mellom PST
og E-tenesta har utvalet gitt uttrykk for at reglane som gjeld for
metodebruk, ikkje er retta inn mot fellesoperasjonar og ansvarsoverføring
mellom tenestene, og at det er nødvendig å sjå på spørsmål om regelendringar.
Undersøkingane av den konkrete operasjonen er ikkje avslutta.
Da utvalet inspiserte personellsikringstenesta
i Utanriksdepartementet, viste det seg at departementet ikkje hadde
forsvarlege rutinar for autorisasjon av eigne tilsette. Departementet
hadde også følgt ein avvikande og regelstridig praksis for kva det
skulle ha å seie for tryggleiksklareringa av tilsette, dersom dei
gifta seg eller flytta saman med personar utan 10 års kontrollerbar personhistorikk.
I kontrollen med Forsvarets tryggleiksavdeling (FSA) har utvalet
behandla ei sak om vilkåra for klarering av personell som er under
omstilling i Forsvaret. Utvalet hadde merknader til den tilsynelatande
passive haldninga FSA hadde til problemstillinga, som etter det
utvalet fekk opplyst, kunne vere svært viktig for kva høve dette
personellet hadde til å få ny stilling i Forsvaret.
Samarbeidsoperasjonen mellom E-tenesta og PST
som er nemnd over, reiste spørsmål av same karakter knytte til E-tenesta,
og utvalet har også overfor denne tenesta gitt uttrykk for at regelverket
er uklart, og at det kan vere nødvendig å sjå på spørsmålet om regelendringar.
Undersøkingane av den konkrete operasjonen er heller ikkje avslutta
i høve til E-tenesta. Overfor Forsvarsdepartementet har utvalet
funne grunn til å knyte merknader til sider ved dokumentasjonen
av den politiske godkjenningsprosessen av operasjonen.
I 2007 gjennomførte utvalet totalt 28 inspeksjonar.
Av desse er seks haldne i Den sentrale eininga i PST (DSE), fire
er haldne i NSM og tre i Etterretningstenesta sentralt. Det er halde
15 inspeksjonar av ytre ledd i tenestene, medrekna tre inspeksjonar
i FSA. På åtte av inspeksjonane har den teknisk sakkunnige i utvalet
teke del.
Utvalet har gjennom året hatt 20 interne arbeidsmøte.
I tillegg er det med delar av utvalet gjennomført eitt møte i Etterretningstenesta
sentralt.
Følgjande ytre einingar og lokale ledd o.a.
har vore inspiserte i 2007: PST Agder, PST Vest-Oppland, PST Aust-Finnmark,
PST Gudbrandsdal, Utanriksdepartementet, Fylkesmannen i Vest-Agder,
FSA Jørstadmoen, Heimevernet, forsvarsstasjonane i Fauske og Kirkenes
og Koordinerings- og rådgivingsutvalet for etterretnings- og tryggingstenestene
(KRU).
Utvalet har fått 22 klager i 2007, mot 16 i
2006. 18 av klagene retta seg mot PST, to mot FSA, éin mot NSM og
éin mot Etterretningstenesta. Utvalet har gjennom året teke opp
18 saker på eige tiltak.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet,
Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian
Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Kristelig Folkeparti,
Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Lars Peder Brekk, viser
til at EOS-utvalgets viktigste oppgave er å sikre at det ikke øves
urett mot enkeltmennesker under gjennomføring av etterretnings-,
overvåkings- og sikkerhetstjenester. Gjennom kontrollen av tjenestene bidrar
utvalget til å sikre at virksomheten skjer innen de rammer folkevalgte
organ har fastsatt. Komiteen har med tilfredshet
merket seg at det heller ikke i 2007 er avdekket alvorlig rutinesvikt
eller graverende forhold.
Komiteen viser til sine merknader
til årsmeldingen for 2006 hvor det ble uttrykt ønske om at Stortingets
styringssignaler ble eksplisitt kommentert i det påfølgende års
årsmelding, og registrerer med tilfredshet at dette er gjort i årsmeldingen
for 2007.
EOS-utvalgets årsmelding kan vise til en omfattende
virksomhet. Samarbeidet mellom utvalget og tjenestene fungerer godt,
og tjenestene forholder seg profesjonelt til kontrollorganet. Komiteen vil
også for 2007 uttrykke stor tilfredshet med det arbeidet utvalget
har utført.
Komiteen registrerer at det
har vært gjennomført en rekke inspeksjoner i samtlige tjenester
og at det er avholdt en rekke interne arbeidsmøter i utvalget. Videre
har utvalget hatt utstrakt kontakt med tilsvarende organer i andre
land.
Komiteen har videre merket seg
at antall klager har økt fra 16 i 2006 til 22 i 2007, og at utvalget av
eget tiltak har funnet grunn til å reise 18 saker.