Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet,
Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian
Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Aud Herbjørg Kvalvik, fra Kristelig
Folkeparti, Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Lars Peder Brekk,
viser til at vernet mot diskriminering pga. kjønn og diskriminering
av minoriteter er nedfelt i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen,
i FNs Menneskerettighetserklæring og i FNs konvensjon om sivile
og politiske rettigheter, men ikke i Grunnloven.
Komiteen vil vise til FNs Menneskerettighetserklæring
av 1948 hvor det i artikkel 1 første punktum slås fast:
"Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd
og menneskerettigheter."
Videre til artikkel 2 første punktum hvor det
står:
"Enhver har krav på alle de rettigheter og friheter som
er nevnt i denne erklæring, uten forskjell av noen art, f. eks.
på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller
annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse eiendom, fødsel eller
annet forhold."
Komiteen viser til at FNs Menneskerettighetserklæring
ikke er rettslig bindende, men at den legger grunnlaget for senere
bindende FN-konvensjoner som verner mot diskriminering, blant annet
på grunnlag av nedsatt funksjonsevne. Prinsippet om alle menneskers
likeverd er utgangspunktet for regelverk som tar sikte på å verne
mot diskriminering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til at menneskerettighetene er nedfelt i Grunnloven § 110 c,
som lyder "Det paaligger Statens Myndigheder at respektere og sikre
Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennemførelsen af
Traktater herom fastsættes ved Lov."
Flertallet er enig i at det kan
være ønskelig med en mer detaljert grunnlovsbestemmelse når det
gjelder menneskerettighetene og det vern disse gir mot diskriminering. Flertallet vil
imidlertid vise til at spørsmålet om grunnlovsfesting av et generelt
diskrimineringsvern er til utredning i Diskrimineringslovutvalget,
som skal legge fram sin innstilling innen 1. juli 2009.
Flertallet mener det vil være
naturlig å avvente innstillingen fra Diskrimineringslovutvalget
og foreta en samlet vurdering av menneskerettighetenes plass i Grunnloven,
før det tas stilling til om og hvorledes et eventuelt vern mot diskriminering
skal komme til uttrykk.
På denne bakgrunn vil flertallet anbefale
at forslaget ikke bifalles.
Et annet flertall, komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil
vise til at selv om formell likestilling langt på vei er på plass
i den ordinære lovgivningen, skjer diskriminering fortsatt. Vernet
mot diskriminering pga. kjønn og vern mot diskriminering av minoriteter,
slik det er formulert i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen,
i FNs Menneskerettighetserklæring og i FNs konvensjon om sivile
og politiske rettigheter, er ikke nedfelt i Grunnloven.
Dette flertallet mener det er
en svakhet ved Grunnloven at diskriminering av minoriteter og diskriminering
pga. kjønn ikke er nedfelt slik det er gjort i grunnlovene for Sverige,
Finland og Island.
Dette flertallet vil påpeke at
Likestillingsombudet finner det naturlig at prinsippet om likestilling
mellom kjønnene blir nedfelt i Grunnloven, og viser til at flere
internasjonale organisasjoner har påpekt overfor Norge at det ville
være hensiktsmessig å gi grunnlovsmessig vern mot etnisk diskriminering,
noe som også ble støttet av Senter mot etnisk diskriminering. Dette
flertallet vil videre vise til at Norges Handikapforbund
støtter en grunnlovsfesting av forbud mot diskriminering av funksjonshemmede. Dette
flertallet vil også trekke fram at flere FN-organer har
fokusert på den utstrakte diskriminering og de overgrep som finner sted
i mange land på grunn av seksuell orientering, og behovet for å
styrke vernet også for denne gruppen. Dette flertallet viser
til at et økende antall land i flere verdensdeler har gått foran
Norge ved å inkludere bestemmelser om vern mot diskriminering på
grunn av seksuell orientering i sine grunnlovsbestemmelser.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at det er foreslått to alternative
forslag til ny § 110 i Grunnloven. Disse medlemmer viser
for øvrig til forslagsstillernes begrunnelse og anbefaler at forslaget
i Dokument 12:16 (2003-2004) – alternativ 1 – bifalles.
Disse medlemmer finner det naturlig
at grunnlovsbestemmelsen plasseres i en ny § 110 d etter menneskerettighetsbestemmelsen
i § 110 c, og som en viktig utdyping og presisering av § 110 c.