Representantforslag - Dokument 8:38 (2007-2008) - forslag om handlingsplan for døvblinde og døve

Jeg viser til brev av 10. januar 2008 til arbeids- og inkluderingsministeren fra Arbeids- og sosialkomiteen angående forslag om å utforme en handlingsplan for døvblinde og døve. Brevet er blitt overført meg som rette fagminister.

Jeg har mottatt bidrag fra arbeids- og inkluderingsministeren, helse- og omsorgsministeren og kunnskapsministeren.

Jeg velger å besvare representantforslaget punkt for punkt slik stortingsrepresentantene har listet det opp i åtte områder/tiltak.

Det økonomiske ansvaret for bo - og omsorgstilbud for døvblinde og døve med ulike funksjons­hemninger flyttes over på folketrygden og rettighetsfestes

Ansvaret for omsorgstilbudet til personer med nedsatt funksjonsevne er lagt til kommunene og lovfestet i kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven. Det er lagt til grunn at det kommunale tjenestetilbudet skal være likeverdig og gis ut fra behov, uavhengig av diagnose, alder eller funksjonshemming. Derfor vil det være i strid med grunnleggende prinsipper for våre velferdsordninger å flytte ansvaret for enkelte diagnosegrupper eller enkelte funksjonshemminger fra kommunen til folketrygden, på samme måte som Fremskrittspartiets representanter tidligere også har foreslått å ta ut de eldste aldersgruppene og overføre finansieringen av omsorgstilbudet for dem til staten.

Jeg viser i denne sammenheng til behandlingen av Innst. S. nr. 50 (2007-2008) og Innst S. nr. 126 (2006-2007), der det ble advart mot at et diagnosebasert finansieringssystem både vil skape unødvendig byråkrati, større ulikhet og høyere kostnader, og der flertallet ønsker at omsorgstjenestene også i framtida skal være forankret i kommunene med stor nærhet til brukerne og med god mulighet og rom for å utforme tjenestetilbudet ut fra lokale forhold. Det ble vist til at kommunal forankring også stimulerer til forebyggende tiltak, gir insentiver til å styrke det tette samspillet med familie og pårørende, og ser tjenestetilbudet i nær sammenheng med utviklingen av et levende lokalsamfunn. Omsorgstilbudet til personer med døvblindhet eller annen nedsatt funksjonsevne vil tape mye på å bli tatt ut av en slik sammenheng.

Det utarbeides en egen brosjyre, eller informasjonshefte, for foreldre og rådgivere om rettigheter som er aktuelle

Det finnes et nasjonalt kompetansesystem for døvblinde som utarbeider informasjonsmateriale om døvblinde og et statlig spesialpedagogisk støttesystem som utarbeider informasjon om døve og hørselshemmede. Eikholt nasjonalt ressurssenter for døvblinde har en hjemmeside som informerer om rettigheter for døvblinde, både de generelle rettigheter som personer med nedsatt funksjonsevne har, og de spesielle som døvblinde har.

I tillegg har Sosial- og helsedirektoratet i 2005 publisert et hefte "Barn og unge med nedsatt funksjonsevne - hvilke rettigheter har familien?" Heftet omtaler generelle rettigheter som familier med funksjonshemmede barn har - også døve og døvblinde barn. Dette heftet kan lastes ned fra Sosial- og helsedirektoratets hjemmesider. Jeg vil gjerne også vise til www.familienettet.no som er en nettside for familier med barn med nedsatt funksjonsevne og/eller kronisk sykdom.

Døve og døvblinde gis rett til ett ekstra skoleår i grunnskole, og inntil to ekstra år i den videre­gående skole

Opplæringsloven gir ikke en eksplisitt rett til et ekstra år i grunnskolen, men opplæringsloven er ikke til hinder for at kommunen kan gi et slikt tilbud. Dette kan være aktuelt i helt spesielle tilfeller når hensynet til eleven tilsier det.

Jeg vil understreke at opplæringsloven har et sikkerhetsnett for elever som ikke får tilstrekkelig utbytte av den ordinære opplæringen i reglene om spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-1. Elever som er døve eller døvblinde og som har behov for særskilt tilpasset opplæring omfattes av denne bestemmelsen. Elevene har etter reglene om spesialundervisning rett til et opplæringstilbud som har et slikt innhold at det samlede tilbudet kan gi eleven et forsvarlig utbytte av opplæringen.

Når det gjelder videregående opplæring er det i dag en åpning i loven for å gi en utvidet rett til å ta slik opplæring over lengre tid. Elever med rett til spesialundervisning har rett til videregående opplæring i inntil to år ekstra når eleven trenger det i forhold til opplæringsmålene for den enkelte, jf. opplæringsloven § 3-1 femte ledd og privatskoleloven § 3-2 annet ledd.

Det kan også nevnes at opplæringsloven inneholder andre spesielle bestemmelser for elever med særskilt opplæringsbehov. Blinde og sterkt svaksynte elever og hørselshemmede er gitt særskilte rettigheter til henholdsvis tegnspråkopplæring og punkt­skrift­opplæring, jf. opplæringsloven §§ 2-6, 2-14,3-9 og 3-10. Videre er det regler om rett til inntak på særskilt prioritert utdanningsprogram og fylkeskommunens plikt til å tilby annet opplæringsopplegg dersom det valgt kurset viser seg å være særlig vanskelig for eleven.

På bakgrunn av ovenstående ser jeg ikke behov for å fremme forslag i tråd med representantforslaget.

Personer som har hatt en utvikling og som ikke har nådd nødvendig kunnskapsnivå etter at de avsluttet videregående opplæring, gis rett til voksen­opplæring i de tilfellene der det er klart at de har et utviklingspotensial som kan utnyttes og gis mulig...

Jeg vil presisere at med begrepet "avsluttet videregående opplæring" legger jeg til grunn at det menes "fullført videregående opplæring".

Etter opplæringsloven § 4A-1 har de som er over opplæringspliktig alder og som har behov for grunnskoleopplæring, rett til slik opplæring. Videre har voksne født før 1978 med fullført grunnskole eller tilsvarende, men uten fullført videregående opplæring, rett til videregående opplæring, jf. opplæringsloven § 4A-3 første ledd. Opplæringen skal tilpasses den voksnes behov.

Kunnskapsdepartementet sendte 12. oktober 2007 på høring forslag om å oppheve opplæringslovens bestemmelse om at bare voksne født før 1978 har rett til videregående opplæring, og å innføre en aldersgrense på 25 år. Departementets høringsforslag innebærer at alle voksne som ikke har fullført videregående opplæring, får rett til slik opplæring fra og med det året de fyller 25 år. Samtidig har ungdom rett til videregående opplæring fram til og med det året de fyller 24 år, jf, opplæringsloven § 3-1. Høringsforslaget sikrer dermed alle som ikke har fullført videregående opplæring, rett til slik opplæring.

Opplæringsloven inneholder ingen unntaksbestemmelse som gir voksne som allerede har fullført videregående opplæring, rett til å ta videregående opplæring på nytt. På bakgrunn av opplæringslovens generelle utforming, finner jeg det ikke hensiktsmessig å innføre unntaksbestemmelser for særskilte grupper. Jeg mener derfor at de døvblindes behov er godt nok ivaretatt i dagens generelle regelverk. Det vises også til lovens bestemmelser om spesialundervisning som kommer denne gruppen til gode i deres grunnskoleopplæring.

Jeg vil videre vise til at opplæringsloven § 13-3 annet ledd fastsetter at fylkeskommunen skal gi tilbud også til søkere uten rett til videregående opplæring etter §§ 3-1 og 4A-3.

For øvrig vil jeg peke på at døve og døvblinde kan ha rettigheter etter annet lovverk, for eksempel til ytelser under yrkesrettet attføring etter folketrygdloven.

Jeg finner det på bakgrunn av ovenstående ikke påkrevd med ytterligere utvidelse av lovverket i tråd med representantforslaget.

Helsetilsynet blir pålagt å sikre at tilgjengeligheten til tegnspråkkyndig personell eller tolk, innarbeides i sykehusenes internkontroll i henhold til lov om statlig tilsyn med helsetjenester

Det følger av pasientrettighetsloven § 3-5 at informasjon til pasienter skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur og språkbakgrunn.

Av rundskriv IS-12/2004 om lov om pasientrettigheter og merknadene til § 3-5 følger det at "bestemmelsen gjelder for alle pasienter og må ses i sammenheng med § 3-2 første ledd og § 4-1, om at pasienten skal ha informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og i innholdet av helsehjelpen. Enkelte grupper kan ha særlig behov for tilpasset informasjon. Disse kan være barn, personer med redusert eller manglende evne til å ivareta sine interesser, samt personer fra minoritetskulturer og personer med manglende kunnskaper i norsk." Og videre: "Også personer med funksjonshemminger, blant annet døve og blinde, har rett til spesielt tilpasset informasjon. Det er behandlingsansvarlig helsepersonell som har ansvaret for å tilrettelegge eller gi informasjonen."

Av tilsynsloven § 3 følger det at alle som yter helsetjenester skal etablere et internkontrollsystem som sikrer at krav i helselovgivningen etterleves.

Det følger således allerede av gjeldende lovgivning at helsetjenesten skal sørge for at informasjonen blir tilrettelagt i forhold til den enkelte pasients behov. Det er videre et grunnleggende prinsipp i helselovgivningen at den er utformet generelt, og at ikke bestemte pasientgrupper framheves. Det vises også til at det i Oppdragsdokument 2008 til de regionale helseforetakene er presisert at de regionale helsefore­takene skal sørge for- og finansiere tolketjenester til pasienter som har behov for dette.

På denne bakgrunn mener jeg at det følger av dagens lovgivning at også døvblinde pasienter har rett til tilpasset informasjon og at helsetjenesten skal sikre at dette lovkravet etterleves blant annet gjennom sine internkontrollsystemer.

Det bygges opp et system som kan gi avlastnings­tilbud i tegnspråklige miljøer, spesielt i forbindelse med (sommerferier og lengre) ferier

Den enkeltes rett til og kommunenes plikt til å tilby avlastningstiltak for personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid er lovfestet i sosialtjenesteloven §§ 4-3 og 4-2. Bestemmelsene gjelder uavhengig av diagnoser og vil omfatte avlastning for døvblinde dersom vilkårene er oppfylt. Det er kommunen som i utgangspunktet velger det nærmere innholdet i avlastningstilbudet, men tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med brukeren og det skal legges stor vekt på hva vedkommende mener.

Former for avlastningstilbud i tegnspråklige omgivelser finnes i noe omfang i det statlige spesialpedagogiske støttesystemet og på Eikholt nasjonalt ressurssenter for døvblinde. I det stadige spesialpedagogiske støttesystemet finnes det overnattingstilbud for barn og unge med synshemning, hørselshemning og døvblindhet. Eikholt har hvert år en ukes leirskole for døvblinde barn og unge og kulturelle aktivitetstilbud for døvblindfødte.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at aldersgruppen 0-17 år utgjør over 2/3 av det totale antall mottakere av avlastning. Andelen mottakere mellom 0-17 år har økt betraktelig de siste årene og det viser at avlastning er blitt en viktig omsorgstjeneste for barn og unge med nedsatt funksjonsevne og deres familier. Det ligger et stort potensiale i å utvikle bedre rammevilkår og legge forholdene bedre til rette for familier og andre som utfører frivillig omsorgsarbeid. Som et ledd i en strategi for partnerskap med familie og frivillige, jf. St. meld. nr. 25 Omsorgsplan 2015 har regjeringen uttalt at den vil stimulere til utbygging av avlastningsordninger og dagtilbud.

Tolketjenesten rustes opp

Jeg er kjent med at det er utfordringer innen tolketjenesten. Arbeids- og velferdsdirektoratet fikk derfor 5. oktober 2007 i oppdrag å sette i gang et utredningsarbeid på tolkeområdet. Direktoratet skal innen utgangen av mai 2008 levere en rapport der det gis en samlet og framtidsrettet oversikt over området tolking og kommunikasjonstjenester med forslag til en helhetlig plan for videreutvikling av tjenestetilbudet. Utredningen omfatter også honoreringssystemet for frilanstolker.

I tillegg kan det nevnes at finansieringen av ordningen Tolk på arbeidsplass ble endret i 2007. Fra 1. august 2007 dekkes administrative merutgifter på 50.000 kroner per tolk i full stilling per år. For virksomheter som er lokalisert geografisk flere steder, eller som har inngått samarbeidsavtaler med andre virksomheter, skal det i tillegg refunderes reiseutgifter etter regning. Dette vil komme i tillegg til det som også før 1. august 2007 ble dekket (lønnsutgifter med mer).

Fra 1. januar 2008 fikk frilanstolkene hevet det lønnstrinnet som timesatsen beregnes på basis av, fra lønnstrinn 22 til lønnstrinn 24 i det statlige lønnsregulativet.

Konkrete løsninger med tanke på å legge til rette for at døvblinde kan forbli i arbeid/komme ut i arbeid

Arbeids- og velferdsetaten er gitt ansvaret for å finne konkrete løsninger for å legge til rette for at døvblinde kan forbli i arbeid/komme ut i arbeid. Arbeids- og velferdsdirektoratet opplyser at døvblinde er en svært uensartet gruppe, og at døvblinde arbeidssøkere, i tråd med Arbeids- og velferdsetatens prinsipper, blir betjent ut fra sine individuelle ønsker og behov. Dette innebærer at man arbeider mot ulike mål fra sak til sak, med en differensiert bruk av virkemidler.

Alle arbeidssøkere, uavhengig av funksjonsnedsettelse eller årsak til dette, skal få sitt tjenestebehov dekket ved NAV-kontoret. I begynnelsen av 1990-tallet ble det opprettet en spesialisert andrelinjetjeneste til arbeidssøkere med sansetap. Tilbudet ble opprettet fordi man innså at en fullverdig attføringsbistand til disse gruppene krever spesiell kompetanse. Spesialtjenesten ved NAV Senter for yrkesrettet attføring (SYA) og NAV Arbeidsrådgivning i Troms, Sør-Trøndelag og Hordaland ivaretar samlet sett et landsdekkende andrelinjetilbud til arbeidssøkere med synshemming og hørselshemming, herunder også døvblinde.

Målgruppen for spesialtjenesten er personer som er særlig utsatt på arbeidsmarkedet, og som ofte kan trenge omfattende bistand for å komme eller forbli i jobb. Dette tilsier at spesialenhetene ikke bare yter bistand til personer som ønsker å komme inn i arbeidslivet, men også til personer som på grunn av sansetap står i fare for å falle ut av arbeid.

Arbeidet med yrkesrettet bistand til døvblinde fordrer innsikt i individets totalsituasjon, sansetapenes egenart og konsekvenser. En helhetlig tilnærming krever parallell innsats fra ulike aktører og faglige instanser. Statlige regionale kompetansesentre er en sentral ressurs i denne sammenheng. Kommunikasjon med døvblinde brukere fordrer blant annet kompetanse i tegnspråk/tegnstøttet kommunikasjon, håndalfabeter og mobility (oppmerksomhets- og bevegelsesfremmede tiltak).

Døvblinde utgjør som nevnt en uensartet gruppe med ulike bistandsbehov, blant annet beroende på grad av sansetap. Fordi synsreduksjonen begrenser mobilitet og tilgjengelighet, har erfaring vist at en stasjonær arbeidssituasjon oftest er best egnet for arbeidssøkere innen gruppen døvblinde. I kompetansemiljøene skiller en også mellom døvblindfødte og døvblindblitte. Dette er grupper som ofte vil ha ulike forutsetninger og tjenestebehov i forhold til yrkesrettede tiltak.

Erfaringer fra arbeidet med døvblinde arbeidssøkere er, i følge Arbeids- og velferdsdirektoratet, at det ligger mange skjulte ressurser i denne gruppen. Den enkeltes kompetanse og arbeidspotensiale må imidlertid ligge til grunn for konkrete løsninger i hvert enkelt tilfelle.

Generell statusorientering i forbindelse med overordnede planer/tiltak for døve og døvblinde i spesialisthelsetjenesten

Som et ledd i arbeidet med å tilknytte kompetansesentrene for personer med sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger til regionale helseforetak, ble det nasjonale kompetansesystemet for døvblinde overført til Helse Øst RHF fra 1. januar 2006. Døvblindesystemet består av fire sentre med regionansvar og to sentra med landsdekkende funksjoner. Helse Sør-Øst RHF skal gjennom avtaler med disse aktørene, også på vegne av de øvrige regionale helseforetak, sørge for kompetansetjenester. Sent­rene er tverrfaglige. De tjenester som ytes skal blant annet ivareta utredning, råd og veiledning i tillegg til kommunikasjon og informasjon til brukerne, der pedagogiske tilnærminger er sentrale. Videre skal sentrene ivareta kunnskaps- og kompetanseutvikling.

Når det gjelder tolketjenesten i spesialisthelsetjenesten er det, som tidligere nevnt, i Oppdragsdokument 2008 til de regionale helseforetakene presisert at de regionale helseforetakene skal sørge for, og finansiere, tolketjenester til pasienter som har behov for dette.

Avslutningsvis viser jeg til at tiltak overfor personer med nedsatt funksjonsevne hører til de sentrale satsingsområdene for denne regjeringen, jf. St.prp. nr. 1 (2007-2008) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Jeg ønsker også å vise til arbeidet med ny handlingsplan for økt tilgjengelighet, revidering av strategiplanen for familier med barn med nedsatt funksjonsevne og kommende antidiskrimineringslov. Disse tiltakene, samt lovreguleringen, vil bidra til å bedre forholdene for alle personer med nedsatt funksjonsevne, inkludert døve og døvblinde.

På denne bakgrunn ser jeg ikke behov for å fremme forslag om at det lages en egen handlingsplan på dette området.