Arbeids- og inkluderingsdepartementets (AID) utgiftsbudsjett
for 2006 var på ca. 233,3 mrd. kroner, hvorav 219,5 mrd. kroner
var overføringer til andre. Av dette utgjorde 191,4 mrd. kroner
overføringer til folketrygden.
Departementet har etatsstyringsansvar for 17 virksomheter,
hvor Arbeids- og velferdsetaten er størst. Arbeids- og velferdsetaten
forvalter også vesentlige stønadsordninger under Helse- og omsorgsdepartementet
og Barne- og likestillingsdepartementet.
Riksrevisjonen har avgitt 15 avsluttende revisjonsbrev
uten merknader og 2 revisjonsbrev med merknader. Arbeids- og velferdsetaten
og Sametinget har fått revisjonsbrev med merknader.
Revisjonen av departementets styring, måloppnåelse
og resultatrapportering til Stortinget i forhold til det årlige
budsjettet omfatter sporbarheten mellom mål og strategier i budsjettproposisjonen
og måten disse er videreført på i tildelingsbrev til underliggende
virksomheter. Videre omfatter revisjonen hvordan resultatet av de
årlige bevilgningene kommer fram i virksomhetenes årsrapport til
departementet og i departementets rapportering til Stortinget.
Revisjonen viser at departementet ikke synes
å ha klare rutiner for å avgjøre hvilke dokumenter som er av styrende
karakter. Selv etter en omfattende dialog og korrespondanse er det
vanskelig for Riksrevisjonen å danne seg et fullstendig bilde av
hvilke dokumenter som samlet sett inngår i departementets styring.
Revisjonen av Arbeidstilsynet viser at departementet
ikke har gitt klare styringsparametere når det gjelder tiltak mot
sosial dumping. Riksrevisjonen kan heller ikke se at departementet
i tilstrekkelig grad har stilt krav til innholdet i rapporteringen
fra tilsynet for å kunne vurdere om målene er nådd.
Innsending av årsrapporter fra AIDs underliggende
virksomheter har svært ulike frister, og flere årsrapporter forelå
ikke ved fristens utløp. Riksrevisjonen har derfor manglet årsrapporter for
flere virksomheter eller måttet basere sin revisjon på foreløpige
rapporter.
I granskingen av Utlendingsdirektoratet (UDI) ble
det påpekt at det i styringen av direktoratet har vært uenighet
mellom direktoratet og departementet om hva som kan regnes som styringssignaler.
Årets revisjon viser etter Riksrevisjonens vurdering,
svakheter når det gjelder sporbarhet i departementets styring av
underliggende virksomheter og visse uklarheter vedrørende hva som
er styringssignaler og rapportering ved enkelte virksomheter.
Stortinget vedtok 16. juni 2000 å bevilge 75 mill.
kroner til Samefolkets fond. Fondets avkastning skulle gå til tiltak
for å styrke samisk språk og kultur. På grunn av uklarhet rundt formålet
med fondet er avkastningen av Samefolkets fond ennå ikke tatt i
bruk. Per 31. desember 2006 var akkumulert avkastning av fondet
vel 30 mill. kroner. Forklaringene til statsregnskapet viser at
avkastningen av Samefolkets fond ved en inkurie ikke er utbetalt
til Sametinget i 2006.
Regjeringen har forutsatt at Sametinget i 2006 skulle
ta i bruk Samefolkets fond. Dette er fulgt opp i tildelingsbrevet
til Sametinget for 2006.
Departementet opplyser at Sametinget som politisk
organ avgjør tidspunktet for når fondet skal tas i bruk og finner
det derfor ikke naturlig å kommentere nærmere hva grunnene kan være
til at fondet ikke er tatt i bruk.
Arbeids- og velferdsetaten ble etablert som
ny statlig virksomhet 1. juli 2006. Det ligger store utfordringer
i å etablere en så stor og kompleks virksomhet.
Resultater fra gjennomført revisjon etter seks måneders
drift gir etter Riksrevisjonens oppfatning ikke grunnlag for å trekke
endelige konklusjoner når det gjelder etablerings- og reformarbeidet.
Ved behandlingen av NAV-reformen ba Stortinget
om at det ble utarbeidet konkrete planer for samlet kompetanseutvikling
i den nye arbeids- og velferdsforvaltningen.
Revisjonen viser at en første versjon av samlet plan
for kompetanseutvikling for arbeids- og velferdsforvaltningen ble
ferdigstilt våren 2006. I september 2006 påpekte departementet enkelte forbedringspunkter
og ba Arbeids- og velferdsetaten arbeide videre med planen. Kompetanseplanen
er fremdeles under revidering.
Den nye etaten har en organisering av regnskapsarbeidet
som involverer mange systemer, hvor ansvaret er spredt på en rekke
enheter. Revisjonen viser:
utfordringer ved
den helhetlige kontrollen med regnskapet
uavklarte differanser på til sammen over
200 mill. kroner
svakheter ved kvaliteten på arbeidet med sjekklister
for dokumentasjon av kontroll med regnskapet i ytre etat
Arbeids- og velferdsdirektoratet vil på sikt
gjennomgå hele organiseringen av utbetaling og regnskapsføring i
Arbeids- og velferdsetaten. Det vil bli satt ned en arbeidsgruppe
med mandat å utrede hvilken forbedring i kvaliteten på økonomisk
styringsinformasjon etaten vil få ved å implementere et internregnskap
etter regnskapsprinsippet og/eller et disposisjonsregnskap. Dette
arbeidet skal etter planen være ferdig i løpet av 2007.
Etter etableringen av Arbeids- og velferdsetaten ble
det høsten 2006 identifisert et behov for å videreutvikle et helhetlig
grep om virksomhetsstyringen i etaten.
Departementet uttaler at arbeidet med å utforme virksomhetsstyringsprosessene
i Arbeids- og velferdsetaten ferdigstilles i løpet av 2007.
Arbeids- og velferdsetaten har fått avsluttende revisjonsbrev
med merknader knyttet til følgende forhold:
Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral krever
inn og videreformidler ca. 2,5 mrd. kroner i barnebidrag hvert år.
For dette formålet ble det innført et nytt reskontro- og innkrevingssystem (Elin)
1. april 2006.
Innkrevingssystemet ble besluttet produksjonssatt
til tross for manglende gjennomført testing.
Revisjonen viser at det ikke ble gjennomført fullstendige
avstemminger i 2006. Etaten har i 2007 arbeidet for å avklare differansene
og forbedre avstemmingsrutinene.
Problemer med innføringen av innkrevingssystemet
har medført sviktende måloppnåelse i innkrevings- og videreformidlingsarbeidet.
Hovedvekten av ytelsene i Folketrygden behandles
i saksbehandlingssystemet Infotrygd. Systemet tilfredsstiller ikke
kravene til økonomisystemer. Senter for statlig økonomistyring (SSØ)
har gitt midlertidig dispensasjon fra bestemmelsene fram til Stortingets behandling
av SATS og pensjonsreformen, under forutsetning av at det da skulle
bli sendt en ny søknad med angivelse av dato for Infotrygds tilpasning
til økonomiregelverket.
Departementet påpeker at det er etablert en
rekke kompenserende tiltak for å sikre en god internkontroll.
Revisjonen viser brudd på anskaffelsesregelverket
når det gjelder ikt- og konsulentavtaler og hjelpemiddelområdet
i Arbeids- og velferdsetaten.
Flere store løpende ikt- og konsulentavtaler
er enten forlenget i strid med anskaffelsesregelverket, gitt et
annet innhold eller mangler kontrakter. Etaten har startet en gjennomgang
av disse avtalene. Arbeids- og velferdsetaten har ved egne undersøkelser
identifisert svakheter i styringen av anskaffelser av ikt- og konsulenttjenester,
som mangelfulle styringsdokumenter, mangelfulle rutiner og manglende
avklaringer av roller og fullmakter.
Hjelpemiddelsentralene forvalter hjelpemidler som
er folketrygdens eiendom. Hjelpemiddelsentralene skal, i henhold
til forskrift om hjelpemiddelsentralens virksomhet og ansvar, ha oversikt
over hjelpemidler som tilhører folketrygden, og føre register over
utlån. Revisjonen av 6 av 19 hjelpemiddelsentraler viser bl.a. at sentralene
har manglende oversikt over hjelpemidler på lager og utlån.
AID viser til at det skal gjennomføres en bred gjennomgang
av hjelpemiddelområdet der blant annet finansieringsordningen, organisering
og ansvarsforhold skal vurderes. Departementet har opplyst at det
i tillegg vil bli iverksatt nødvendige kortsiktige tiltak.
Det er tre større uavklarte differanser blant
interimskontiene i Arbeids- og velferdsetatens regnskap. Differansene
har utgangspunkt i forhold som strekker seg flere år tilbake i tid.
Alle differansene inngår i etatens mellomværende med FIN. Mellomværendet
i statsregnskapet blir dermed ikke korrekt.
Arbeids- og velferdsdirektoratet uttaler at
det vil oversende en rapport til AID vedrørende videre behandling
av differansene. Departementet vil vurdere hvilke tiltak som må
iverksettes, og eventuelt legge saken fram for FIN og Stortinget, når
det i løpet av sommeren 2007 har mottatt et beslutningsgrunnlag
om differansene.
Sametinget har for 2006 fått avsluttende revisjonsbrev
med merknader vedrørende tilskuddsforvaltningen. I Riksrevisjonens
rapportering til Stortinget for 2004 og 2005 ble det også påpekt svakheter
ved Sametingets tilskuddsforvaltning.
En gjennomgang av beholdningskontiene viser at
Sametinget har gitt tilsagn om, men ikke utbetalt tilskudd på, til
sammen 73 527 709 kroner. Av dette er 17 553 705 kroner leverandørgjeld fra
2004 og tidligere. I henhold til regelverket skal gitte tilsagn
som ikke er benyttet innen to år, trekkes tilbake.
Tilskuddsforvalter skal kontrollere informasjonen
som mottakeren sender inn. Det gjelder både i forbindelse med søknader
og for rapporter som tilskuddsmottakeren senere sender inn om måloppnåelsen.
Gjennomførte kontrolltiltak skal dokumenteres på en tilfredsstillende
måte.
Revisjonen viser at dokumentasjonen av nevnte kontrolltiltak
manglet i Sametinget.
Sametinget har igangsatt et arbeid med å rydde opp
i eldre tilsagn (leverandørgjeld) og tar sikte på å sluttføre dette
arbeidet i 2007.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ansvar
for ett heleid statlig aksjeselskap. Riksrevisjonen har ikke merknader
til statsrådens forvaltning.
I rapporteringen til Stortinget tok Riksrevisjonen opp
svakheter innenfor høreapparatformidlingen. Svakhetene har vært
kjent siden 2003, uten at det er iverksatt tiltak for å bedre situasjonen.
AID opplyser at departementet har bedt Arbeids- og
velferdsdirektoratet gjennomføre en rekke tiltak for å bedre høreapparatformidlingen.
Sosial- og helsedirektoratet har opprettet en
arbeidsgruppe som skal komme med konkrete anbefalinger og forslag
til løsninger/tiltak som skal sikre en god formidling av høreapparater
og andre hørselstekniske hjelpemidler. AID har opplyst at målsettingen
er at endringene skal kunne presenteres i statsbudsjettet for 2008
og ha virkning fra 1. januar 2008.
Riksrevisjonen vil følge saken videre og se
den i sammenheng med departementets gjennomgang av hjelpemiddelområdet.
I rapporteringen til Stortinget for 2005 tok
Riksrevisjonen opp mangler og svakheter ved informasjonssikkerheten
i trygdeetatens stormaskinmiljø.
Som ledd i sin behandling av rapporteringen
om AID for 2005 holdt kontroll- og konstitusjonskomiteen åpen kontrollhøring
om ikt-sikkerhet i trygdeetaten. Komiteen uttalte at den så svært
alvorlig på de svakhetene som er avdekket.
Arbeids- og velferdsetaten satte høsten 2006
i gang et sikkerhetsprosjekt for å utbedre de konkrete svakhetene
som ble påpekt av Riksrevisjonen, og for å redusere risiko for tilsvarende svakheter
i andre deler av etatens sentrale it-miljø.
Riksrevisjonen vil følge dette arbeidet i revisjonen
av regnskapet for 2007.
Riksrevisjonen ser alvorlig på mangelfull sporbarhet
i departementets styring av underliggende virksomheter. Riksrevisjonen
har merket seg at statsråden opplyser at departementet har klare rutiner
for hvilke dokumenter som er av styrende karakter. Revisjonen viser
imidlertid at det er svakheter i hvordan rutinene etterleves i styringen
av de ulike underliggende virksomhetene.
Stortinget har påpekt at sporbarhet i departementenes
styring er grunnleggende for all forvaltningspraksis. Departementets styringssignaler
rettet mot underliggende virksomheter bør være entydige, og de skal
omfatte konkrete styringsparametere som gjør det mulig å vurdere
måloppnåelse og resultater.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet har
gjennomført et omfattende prosjekt om en bedre utlendingsforvaltning
som følge av granskningen av Utlendingsdirektoratet.
Riksrevisjonen konstaterer at Samefolkets fond vil
tas i bruk fra 1. januar 2008 under forutsetning av at regler for
bruk av fondets midler blir fastlagt i Sametingets plenum i september.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at etaten har
mangelfull internkontroll på stønadsområdet. Dette svekker brukernes
sikkerhet for å få utbetalt beløpsmessig korrekte ytelser og øker risikoen
for misligheter.
Riksrevisjonen ser alvorlig på avdekkede svakheter
i hjelpemiddelforvaltningen. Manglende oversikt over hjelpemidler
på lager og i utlån kan svekke brukernes tilgang til hjelpemidler.
Riksrevisjonen konstaterer at etaten ved implementering
av nytt reskontro- og innkrevingssystem for bidrag, hadde betydelige
utfordringer som også fikk negative konsekvenser for etatens brukere.
Riksrevisjonen understreker betydningen av at en etat med en så
omfattende ikt-portefølje har god ikt-forvaltning, som sikrer gode
rutiner ved framtidige systemimplementeringer.
Riksrevisjonen finner det uheldig at eldre differanser
i regnskapet ikke ble avklart før opprettelsen av ny etat. Riksrevisjonen
finner det videre kritikkverdig at Arbeids- og velferdsetaten har brutt
anskaffelsesregelverket. Arbeids- og velferdsetaten forvalter om
lag en tredel av statsbudsjettet, og Riksrevisjonen understreker
betydningen av at etaten har rutiner og systemer som sikrer etterlevelse
av krav i det statlige økonomiregelverket.
Riksrevisjonen har ikke vesentlige merknader
til gjennomføringen av NAV-reformen i dens innledende fase. Stortinget
har imidlertid bedt om en orientering om status i arbeidet. Riksrevisjonen
konstaterer at Arbeids- og velferdsetaten ennå ikke har etablert
et system for integrert virksomhetsstyring, og at etaten har utfordringer med
kontroll og oversikt over det totale regnskapet. Helhetlig økonomi-
og virksomhetsstyring er en viktig forutsetning for effektiv drift
av etaten og for framdriften i det videre reformarbeidet.
Stortinget har vektlagt vellykket kompetanseutvikling
som en avgjørende faktor for å realisere intensjonene med NAV-reformen.
Riksrevisjonen konstaterer at det ikke foreligger konkrete planer
for en samlet kompetanseutvikling i arbeids- og velferdsforvaltningen.
Riksrevisjonen har siden 2004 påpekt mangler
i Sametingets tilskuddsforvaltning. Riksrevisjonen understreker
betydningen av at planlagte tiltak gjennomføres med effekt for tilskuddsforvaltningen
fra 1. januar 2008.
Riksrevisjonen vil følge opp forhold vedrørende informasjonssikkerhet
i tidligere trygdeetatens stormaskinmiljø.
Forslag til forbedringer av avdekkede svakheter i
høreapparatformidlingen skulle opprinnelig presenteres i statsbudsjettet
for 2008. Statsråden opplyser at arbeidet nå er forsinket. Riksrevisjonen
vil følge saken videre.
Komiteen viser til
at Riksrevisjonen for 2006 har avgitt 15 avsluttende revisjonsbrev
uten merknader mens to virksomheter som Arbeids- og inkluderingsdepartementet
har ansvaret for, Sametinget og Arbeids- og velferdsetaten, har mottatt
revisjonsbrev med merknader.
Riksrevisjonen har ingen merknader til statsrådens
forvaltning i ett heleid statlig aksjeselskap.
Komiteen finner grunn til bekymring
når Riksrevisjonens revisjonen av departementets styring av underliggende
virksomheter avdekker at rutinene for å avgjøre hvilke dokumenter
som er av styrende karakter, ikke er på plass. Komiteen vil
understreke at rett til innsyn og sporbarhet av beslutningsprosesser,
er avgjørende for at Stortinget gjennom sitt kontrollorgan, Riksrevisjonen,
skal kunne foreta en reell kontroll med forvaltningen. Komiteen forutsetter
derfor at departementet i samarbeid med Riksrevisjonen etablerer
rutiner som sikrer mulighet for reell kontroll med forvaltningen.
Komiteen vil videre understreke
departementets ansvar for å gi klare styringssignaler til underliggende
virksomheter og forutsetter at dette gis høy prioritet.
Komiteen har merket seg mangler
i Sametingets tilskuddsforvaltning og at rutinene for internkontroll
fortsatt ikke virker som forutsatt. Komiteen forutsetter
at Riksrevisjonen følger saken.
Komiteen viser til at Arbeids-
og velferdsetaten ble registrert som statlig virksomhet fra 1. juli 2006
og at det følgelig ikke kan forventes at alle rutiner er på plass
i løpet av utgangen av 2006. Komiteen ser betydelige
utfordringer i forbindelse etableringen av den nye etaten. Målet
om egne NAV-kontorer i samtlige av landets kommuner innen utgangen
av 2009 er ambisiøst.
Komiteen vil understreke at det
er av stor betydning å sikre gode rutiner for økonomiforvaltning
og viktigheten av at de ansatte gis relevant opplæring og at kompetanseutvikling
derfor gis høy prioritet.
Komiteen legger til grunn at
Riksrevisjonen holder seg underrettet om utviklingen både når det
gjelder innføring av nytt reskontro- og innkrevingssystem på bidragsområdet
og internkontroll på stønadsområdet og forutsetter å bli orientert
i de årlige rapporter om revisjon og kontroll.
Komiteen viser videre til at
alle statlige virksomheter har plikt til å følge statens anskaffelsesregelverk
og forutsetter at arbeidet med å sikre gode anskaffelsesrutiner
gis høy prioritet.
Komiteen registrerer at Arbeids-
og inkluderingsdepartementet opplyser at det gjennomføres en bred
gjennomgang av hjelpemiddelområdet og ber om å bli informert om
resultatene av denne på egnet måte.
Komiteen har merket seg at åtte
av ti forhold som ble rapportert i Dokument nr. 1 (2006-2007) for
budsjettåret 2005 nå er utkvittert. Svakheten i forvaltningen av
høreapparater og bedring av informasjonssikkerheten i trygdeetatens
stormaskinmiljø, er derimot ennå ikke brakt i orden.
Komiteen viser til at alvorlige
svakheter i forvaltningen av ordningen av høreapparater har vært
kjent i mange år. Under kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling
av Dokument nr. 1 for budsjettåret 2005 ble det opplyst at målsettingen
var at tiltak skulle presenteres i forslag til statsbudsjett for
2008 med sikte på å ha en permanent ordning på plass fra 1. januar
2008.
Komiteen uttrykte på den bakgrunn
bekymring for de brukere som fortsatt ikke hadde noe tilfredsstillende
tilbud, og understreket viktigheten av at brukerne fikk et tilfredsstillende
tilbud fram til et permanent system var på plass. Komiteen ba
videre om en særlig tilbakemelding om hvilke tiltak som skulle verksettes
for å sikre brukerne et tilfredsstillende tilbud i den mellomliggende
periode. Saken ble følgelig gitt høy prioritet fra Stortingets side. Komiteen registrerer at
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har bedt direktoratet om å
samarbeide med de regionale helseforetakene om noen tiltak, men
uten at det er satt i verk strakstiltak eller satt frister som sikrer
umiddelbar iverksetting. Hvorvidt de tiltak som er nevnt vil ha
ønsket effekt, gjenstår dessuten å se.
I St.prp. nr. 1 opplyser imidlertid Arbeids-
og inkluderingsdepartementet at arbeidet er forsinket. Det oppgis
ingen årsak. Komiteen finner det kritikkverdig at
sikring av tilbud til hørselshemmede ikke er gitt prioritet i tråd
med Stortingets ønske.
Komiteen har merket seg at Arbeids-
og velferdsetaten høsten 2006 satte i gang et prosjekt for å utbedre
avdekkete svakheter i informasjonssikkerheten i trygdeetatens stormaskinmiljø
og for å redusere risiko for svakheter i andre deler av etatens
sentrale it-miljø. Komiteen forutsetter at Riksrevisjonen følger
arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer
at Arbeids- og velferdsetaten gjør innkjøp i strid med anskaffelsesregelverket.
Det vises til Riksrevisjonens anførsler om at manglende etterlevelse
av regelverket innebærer at det kan bli inngått avtaler som ikke
er gunstige for staten, og som gir økt risiko for misligheter.
Disse medlemmer mener det er
sterkt kritikkverdig at anskaffelsesregelverket er brutt innenfor
hjelpemiddelområdet, både hva angår tjenester og kjøp av hjelpemidler.
Kjøp av hjelpemidler utgjør betydelige utgifter for staten og det
er meget viktig at midlene utnyttes maksimalt slik at flest mulig
kan komme tilbake til arbeidslivet og kunne forsørge seg selv. Disse medlemmer finner
det særlig uheldig at etaten ikke har oversikt over hjelpemidler
på lager og på utlån. Manglende oversikt medfører ineffektiv forvaltning
av tilgjengelige ressurser. Disse medlemmer finner
det bemerkelsesverdig at det kan stilles spørsmål ved om manglende
oversikt har gått ut over måloppnåelsen på hjelpemiddelområdet.
Dette forsterker nødvendigheten av at Arbeids- og velferdsetaten
snarest må utarbeide rutiner som gjør kontroll av måloppnåelse mulig.