Ifølge lov om Riksrevisjonen § 9 første ledd
skal Riksrevisjonen foreta revisjon av statsregnskapet og alle regnskaper
avlagt av statlige virksomheter og andre myndigheter som er regnskapspliktige
til staten.
For regnskapsåret 2006 har Riksrevisjonen avgitt
211 avsluttende revisjonsbrev uten merknader og 19 avsluttende revisjonsbrev
med merknader. Merknadene er knyttet til det avlagte regnskap og/eller
gjennomføringen av disposisjonene som ligger til grunn for regnskapet.
Til sammenligning ble det avgitt 23 revisjonsbrev med merknader
for 2005. Det avgis ikke avsluttende revisjonsbrev til Statsministerens
kontor og departementene.
Det er videre avgitt revisjonsberetning til
sju nordiske virksomheter og FN-sambandet. Etter avtale reviderer
Riksrevisjonen også bruk av fylkesvegmidler som regnskapsføres av
Statens vegvesen, og det er sendt oppsummeringsbrev til 18 fylkesrevisjoner
om resultatet av kontrollen. Riksrevisjonen reviderer også de kommunevise skatteregnskapene,
som er delregnskaper til skatteetatens samlede regnskap.
Riksrevisjonen har ikke merknader til regnskapet
for administrasjonen av Svalbard. Riksrevisjonen har heller ingen
merknader til forvaltningen og gjennomføringen av budsjettet for
2006 for Statsministerens kontor og Kommunal- og regionaldepartementet.
Flere av merknadene for 2006 vedrører forhold som
Riksrevisjonen tidligere har rapportert til Stortinget. I rapporteringen
for 2005 stilte Riksrevisjonen spørsmål ved om departementene i tilstrekkelig
grad fulgte opp tidligere merknader. Riksrevisjonen registrerer
en nedgang i antall virksomheter som har fått avsluttende revisjonsbrev
med merknader to år på rad, men har merket seg at fem virksomheter
har fått revisjonsbrev med merknader for tredje år på rad, og understreker
igjen departementenes oppfølgingsansvar for underliggende virksomheter.
Nåværende regelverk for økonomistyring i staten
trådte i kraft 1. januar 2004 med en bestemmelse om en overgangsperiode
på ett år, og inneholder krav om at styring, oppfølging, kontroll
og forvaltning skal tilpasses virksomhetens egenart, risiko og vesentlighet.
Ved utgangen av 2006 er det fortsatt flere departementer og virksomheter
som ikke har implementert en systematisk og dokumentert risikostyring,
men et flertall av disse departementene opplyser at innføringen
er godt i gang på departementsområdene, og at risikostyring gis
særskilt oppmerksomhet i 2007.
Det enkelte fagdepartement har et overordnet ansvar
for at virksomhetene gjennomfører sine aktiviteter i samsvar med
Stortingets vedtak og forutsetninger, og at virksomhetenes resultatinformasjon
er relevant og pålitelig. Riksrevisjonen har tidligere rapportert
om svakheter ved departementenes styring av underliggende virksomheter,
og revisjonen for 2006 viser at flere departementer fortsatt ikke
har en tilfredsstillende etatsstyring. Merknadene er blant annet
knyttet til svakheter ved utforming av mål, styringsparametere og
resultatindikatorer. Revisjonen viser videre at det er svakheter
og mangler ved rapporteringen fra relativt mange virksomheter, noe
som kan medføre at det er vanskelig å vurdere om virksomhetenes
mål er nådd. Svakheter ved etatsstyringen har i flere tilfeller
vært medvirkende til at Stortingets vedtak og forutsetninger ikke
er fulgt opp i tilstrekkelig grad. Riksrevisjonen har kartlagt status
for implementering av etiske retningslinjer for statstjenesten hos
en rekke departementer og underliggende virksomheter. Dette arbeidet
vil Riksrevisjonen følge opp i den årlige revisjonen.
Ifølge økonomiregelverket skal alle virksomheter
etablere systemer og rutiner som har innebygd internkontroll for
å forhindre styringssvikt, feil og mangler. Revisjonen for 2006
har vist at både departementer og underliggende virksomheter ikke
har etablert en tilfredsstillende internkontroll, og at dette i
flere tilfeller har medført brudd på bevilgningsreglementet og
andre sentrale bestemmelser. Riksrevisjonen vil framheve viktigheten
av at departementene sikrer at alle virksomhetene har en tilfredsstillende
internkontroll.
Riksrevisjonen har tidligere rapportert om mangelfull
sikkerhet ved virksomhetenes bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi,
og det er avgitt avsluttende revisjonsbrev med merknader på dette
området også for 2006. Det er fortsatt mangler ved katastrofe- og
beredskapsplaner, og det er svikt i rutiner for å sikre konfidensialitet,
integritet og tilgjengelighet. Videre rapporteres det om forsinkelser
og feil i forbindelse med innføring av nye ikt-systemer, der merknadene
blant annet er knyttet til prosjektstyring og mangelfull testing
før produksjonssetting.
Det er påvist svakheter ved forvaltningen av flere
tilskuddsordninger. Merknadene er i hovedsak knyttet til mangler
ved tilskuddsforvalternes utforming av mål, oppfølging og kontroll.
Riksrevisjonen understreker viktigheten av at tilskuddsordningene
sikres en hensiktsmessig utforming, og at det etableres tilfredsstillende oppfølgings-
og kontrollrutiner slik at Stortingets intensjoner med ordningene
blir oppfylt. Uklare mål og mangelfull oppfølging og kontroll kan
øke risikoen for misbruk av offentlige midler og misligheter.
Revisjonen for 2006 viser at flere virksomheter ikke
har tilfredsstillende rutiner for registrering av eiendeler, og
at det er mangler ved systemer for lagerstyring. Dette kan medføre
at virksomhetenes ressurser ikke nyttes på beste måte, og at risiko
for misligheter øker.
Riksrevisjonen har i flere år rapportert om
brudd på anskaffelsesregelverket i staten. For 2006 rapporteres
det fortsatt om svakheter og mangler ved anskaffelsesprosesser hos
virksomheter under flere departementer. For åtte av virksomhetene
er funnene så vesentlige at det er avgitt avsluttende revisjonsbrev
med merknader, og dette antallet er uendret fra 2005. Fire av virksomhetene
fikk merknader til anskaffelser for begge de to foregående årene.
Merknadene vedrører blant annet brudd på grunnleggende prinsipper
om konkurranse og likebehandling. Gjennomgående funn er at anskaffelsesprosesser ikke
er tilfredsstillende dokumentert, og dette medfører at kravene til
åpenhet, transparens og etterprøvbarhet ikke ivaretas. Riksrevisjonen
ser alvorlig på at regelverket ikke følges, og understreker at dette
blant annet kan medføre at anskaffelser ikke skjer på en samfunnstjenelig måte,
og at risiko for misligheter øker. Videre er det uheldig at det
også for 2006 er rapportert om svakheter ved etterlevelsen av anskaffelsesregelverket
i Fornyings- og administrasjonsdepartementet som er regelverksforvalter.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet har i
2006 satt i verk en rekke ulike tiltak for å bedre etterlevelsen
av regelverket i statlige virksomheter. Riksrevisjonen understreker
viktigheten av at dette arbeidet fortsetter i 2007, og at departementet
følger opp at tiltakene har den ønskede effekten.
Det tas forbehold om at forvaltningsrevisjoner vil
kunne gi ytterligere funn av betydning for Riksrevisjonens vurderinger.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet,
Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian
Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Kristelig Folkeparti,
Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Lars Peder Brekk, viser
til at Riksrevisjonen har revidert regnskapet for budsjettåret 2006
for til sammen 230 virksomheter. Det er avgitt 211 avsluttende revisjonsbrev
uten merknader, mens 19 av virksomhetene har fått avsluttende revisjonsbrev
med merknader. Riksrevisjonen har også revidert regnskapene for
Statsministerens kontor og departementene.
Komiteen vil innledningsvis påpeke
at departementenes styring av underliggende virksomheter utgjør
en helt sentral bærebjelke i gjennomføringen av Stortingets vedtak. Komiteen ser
derfor alvorlig på at Riksrevisjonen påpeker at flere departementer
ikke har en tilfredsstillende etatsstyring. Revisjonen for budsjettåret
2006 viser at det er svakheter ved flere sentrale prosesser i tilknytning
til departementenes etatsstyring. Blant annet kommer det frem at
det i flere tilfeller er svakheter ved utforming av mål, styringsparametere
og resultatindikatorer. Komiteen viser til at dette
kan medføre at oppfølging og kontroll vanskeliggjøres, noe som igjen
gjør det vanskelig å se om Stortingets vedtak og forutsetninger
blir oppfylt. Det kommer videre frem at ikke alle virksomheter har
etablert tilfredsstillende systemer for internkontroll. Komiteen viser
også til at revisjonen har avdekket mangelfull sikkerhet ved virksomhetenes
bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi, og at Riksrevisjonen har
hatt merknader til feil og svakheter i forbindelse med innføring
av nye ikt-systemer i flere virksomheter.
Komiteen forutsetter at det tas
overordnede grep for å sikre at de mangler og svakheter Riksrevisjonen
har påpekt ved departementenes styring av underliggende virksomheter,
rettes opp. Komiteen viser for øvrig til sine mer
detaljerte merknader under de respektive departementer.
Komiteen vil videre bemerke at
den ser svært alvorlig på det store antall merknader som knytter
seg til brudd på anskaffelsesreglementet. Til tross for stor oppmerksomhet
på dette området - over flere år, ser det ut til at mange virksomheter har
betydelige problemer med å etterleve regelverket. Komiteen finner
det videre påfallende at Fornyings- og administrasjonsdepartementet,
til tross for at det forvalter regelverket på dette området, også
i 2006 har brutt sitt eget regelverk. Komiteen vil
igjen på det sterkeste anmode om at alt gjøres for at regelverket
følges. En god innkjøpspolitikk i statlige virksomheter er helt
sentralt for å sikre forsvarlig bruk av offentlige midler, og er
av avgjørende betydning for tiltroen til offentlig virksomhet mer
generelt.
Komiteen vil i den forbindelse
vise til sin enstemmige merknad i Innst.S. nr. 155 (2006-2007),
side 10 som lyder:
"Dersom det ikke oppnås vesentlige forbedringer,
vil komiteen komme tilbake til spørsmålet om det er behov for en
egen sak for Stortinget om håndteringen av regelverket for offentlige innkjøp."
Komiteen finner ikke at slike
vesentlige forbedringer har funnet sted og ber derfor Regjeringen
om å komme tilbake til Stortinget med en egen sak om håndteringen
av regelverket for offentlige innkjøp.
Komiteen vil i de følgende kapitler
kommentere enkelte forhold som Riksrevisjonen tar opp i Dokument
nr. 1 (2007-2008). Der det ikke blir gitt merknader fra komiteens
side; kan det legges til grunn at komiteen deler Riksrevisjonens
anførsler.
Som et ledd i sin behandling av dokumentet har komiteen
avholdt kontrollhøringer om saker under Kunnskapsdepartementet og
Utenriksdepartementet. Følgende var tema for disse kontrollhøringene:
Kunnskapsdepartementets håndtering av avsetning bevilgningsfinansiert virksomhet
ved universiteter og høgskoler, og Utenriksdepartementets håndtering
av bistandsområdet og rutiner ved mistanke om korrupsjon og misligheter.
Det gjøres nærmere rede for hvilke problemstillinger som ble belyst
mv. i kapitlene for de respektive departementene.