Kultur- og kirkedepartementets samlede budsjett for
2006 var på 6,7 mrd. kroner. Budsjetterte inntekter utgjorde 1,1
mrd. kroner.
Departementet har også ansvaret for midler utenfor
statsbudsjettet. Norsk Tipping AS hadde i 2005 et årsresultat på
2,7 mrd. kroner. Av dette fordelte departementet 2,4 mrd. kroner
til idretts- og kulturformål i 2006. I tillegg fordelte Norsk Tipping
AS 195 mill. kroner til stiftelsen Helse og rehabilitering. For
2006 var årsresultatet for Norsk Tipping AS 2,8 mrd. kroner.
Kultur- og kirkedepartementet har ansvar for
32 underliggende virksomheter og to særlovsselskaper. Departementet
forvalter i tillegg Den norske kirkes landsfond, Fond for lyd og
bilde og Norsk-Finsk kulturfond.
Riksrevisjonen har avgitt 36 avsluttende revisjonsbrev
uten merknader og ett avsluttende revisjonsbrev med merknader til
Riksteatret.
Riksrevisjonen har tatt opp flere forhold som
kan knyttes til departementets styring av underliggende virksomheter.
Et gjennomgående revisjonsfunn var at interne styringsdokumenter manglet,
og at internkontrollen ikke var basert på risiko og vesentlighetsvurderinger
og var svak i forhold til å sikre etterlevelsen av anskaffelsesregelverket
og økonomiregelverket. Slike forhold kan øke risikoen for redusert
måloppnåelse i forhold til Stortingets vedtak og forutsetninger, og
til brudd på lover og regler.
Statsregnskapet for 2006 viser at det er uhjemlede
merutgifter på to kapitler under departementets ansvarsområde. Ifølge
forklaringene til statsregnskapet skyldes overskridelsene blant annet
svikt i økonomistyringsrutinene til Arkivverket og Nidaros Domkirkes
Restaureringsarbeider. Departementet uttaler at deler av overskridelsene
vil dekkes av innbetalinger i regnskapet for 2007 og vil bli holdt
udisponert. Departementet har iverksatt flere tiltak for å følge
opp at Arkivverket etablerer en tilfredsstillende internkontroll
i 2007, og har hatt et etatsstyringsmøte med Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider.
Riksrevisjonens kontroll viser at Norsk filminstitutt
har hatt en praksis for utbetaling av tilskudd som ikke er i samsvar
med bevilgningsreglementets bestemmelser om at en bevilgning skal
gjelde for ett år. Departementet har uttalt at det vil følge opp
saken i etatsstyringsmøte med virksomheten for å sikre at dette ikke
gjentar seg.
Revisjonen av regnskapet for 2006 viste at både departementet
og flere underliggende virksomheter ikke har etablert et strukturert
og dokumentert system for vurdering av risiko og vesentlighet som
grunnlag for styringen. Departementet uttaler at det ved ajourføringen
av den overordnede virksomhetsplanen og handlingsplanen vil gjennomføre
en risikovurdering av sannsynligheten for og konsekvensene av manglende
måloppnåelse. I tildelingsbrevene for 2006 og 2007 har departementet
presisert at virksomhetene må etablere interne rutiner for risiko-
og vesentlighetsvurderinger.
Evaluering av tilskudd skal også være basert
på vurderinger av risiko og vesentlighet. Ifølge økonomireglementet
skal departementet også beskrive målet med tilskuddsordninger, angi
kriterier for måloppnåelse og gi bestemmelser om oppfølging og kontroll.
Departementet viser til at tilskuddsporteføljen har et gradert styrings-
og kontrollsystem med tre ulike styringstyper, og at størstedelen
av tilskuddsbevilgningene disponeres som enkelttilskudd. Departementet
stiller av den grunn ikke krav om spesifikke resultatmål og resultatindikatorer,
og tilskuddsmottakerne leverer kun årsrapport og regnskap. Departementet
uttaler at det ofte ikke er annen målsetting med slike tilskudd
enn å gi generell støtte til formålet. Det er derfor ikke etablert
system eller rutiner for evaluering av tilskudd. Departementet vurderer
behovet for evaluering av tilskuddsbevilgningene ut fra løpende
kontakt med tilskuddsforvaltere, tilskuddsmottakere og interesseorganisasjoner,
debatter i media og lignende.
Revisjonen for 2006 viser at enkelte underliggende
virksomheter mangler tilfredsstillende plandokumenter. Kultur- og
kirkedepartementet har i tildelingsbrev for 2007 presisert virksomhetenes
ansvar for å utarbeide virksomhetsplan/strategier med ettårig og
flerårig perspektiv.
Revisjonen av regnskapene for 2006 har avdekket
flere brudd på regelverket for offentlige anskaffelser. Det gjelder
blant annet Norsk Tipping AS som tidligere var ansett unntatt fra
bestemmelsene. Som regelverksforvalter uttalte Nærings- og handelsdepartementet
i 2003 at anskaffelsesregelverket likevel skulle gjelde for Norsk
Tipping AS, og Kultur- og kirkedepartementet ba samme år Norsk Tipping
AS om å innrette seg etter regelverket fra og med 2005. Norsk Tipping
AS foretok i 2006 noen større anskaffelser som ikke var forskriftsmessig
kunngjort, og det var ikke inngått skriftlige kontrakter med flere
større leverandører.
Revisjonen har vist svak intern kontroll i tilknytning
til anskaffelsesregelverket i flere virksomheter. I tildelingsbrev
for 2007 til underliggende virksomheter har departementet bedt virksomhetene
tilpasse sine anskaffelsesrutiner i samsvar med endret anskaffelsesregelverk.
Når det gjelder Norsk Tipping AS har departementet vist til at selskapet
har vedtatt en ny innkjøpsstrategi og planlegger en full gjennomgang
av innkjøpsordningen med selskapets styre i løpet av første halvår
2007.
Riksrevisjonens kontroll viser at sju underliggende
virksomheter har hatt svak intern kontroll knyttet til etterlevelsen
av økonomiregelverket for regnskaps-/årsavslutningen. Virksomhetene
uttaler at tiltak vil iverksettes for å utbedre forholdene. Departementet uttaler
også at det vil presisere i framtidige tildelingsbrev at det er
virksomhetene selv som har ansvaret for at regnskaps-/årsavslutningen
skjer i samsvar med regelverket.
Riksrevisjonen har tidligere rapportert om departementets
styring og oppfølging av Hundreårsmarkeringen Norge 2005 AS. Selskapets hovedarbeidsoppgave
ble avsluttet ultimo november 2005. Etter dette har selskapets drift
vært redusert for kun å ivareta avviklingsoppgaver, rapportskriving
mv. Det er opplyst at departementet vil gi Stortinget en redegjørelse.
Saken følges opp.
Riksrevisjonen har tidligere stilt spørsmål
ved om eierstyringen av Filmparken AS har vært innenfor prinsippene
for god statlig eierstyring, og om styret har vært i posisjon til
å ivareta en uavhengig kontrollfunksjon overfor selskapets ledelse
på vegne av eierne.
Departementet har i ettertid sett det uheldige
i at advokatfirmaet der styreleder er partner, ble engasjert til
å bistå i salget av selskapet, siden dette er en sammenblanding
av roller som kan svekke tilliten til prosessen og de involverte
personenes integritet. Departementet har opplyst at prinsippene
for god eierstyring er tatt til etterretning, og at det arbeides
med å oppnevne nye statlige styrerepresentanter til styret i Filmparken
AS.
Saken følges opp.
Riksteatret har fått avsluttende revisjonsbrev med
merknader til regnskapet. Merknadene er blant annet knyttet til
feil i Riksteatrets innrapportering til statsregnskapet for 2006
og svakheter ved Riksteatrets interne kontroll. Feilene er beløpsmessig
vesentlige i forhold til Riksteatrets regnskap og gjelder utgifter
og inntekter som ikke er rapportert til bevilgningsregnskapet. Videre
er det svakheter og mangler i forbindelse med virksomhetens kontroller
og avstemminger ved regnskaps-/årsavslutningen.
Kultur- og kirkedepartementet uttaler blant
annet at det i tildelingsbrevet for 2006 har presisert at virksomhetenes
økonomiforvaltning skal følge økonomiregelverket for staten. Departementet
uttaler videre at Riksteatret har inngått fullserviceavtale med
Senter for statlig økonomistyring. Departementet vil følge opp saken.
Kultur- og kirkedepartementet forvalter statens interesser
i ni selskaper; hvorav tre heleide aksjeselskaper og seks deleide
aksjeselskaper. Riksrevisjonen har ikke merknader til statsrådens forvaltning.
For regnskapsåret 2005 rapporterte Riksrevisjonen
om flere forhold som gjaldt departementets styring og oppfølging
av underliggende virksomheters planer for å gjennomføre pålagte oppgaver,
og sikre at disse er i samsvar med mål og føringer i St.prp. nr.
1 og tildelingsbrev.
Riksrevisjonens kontroll viser at det er gjennomført
enkelte forbedringer i virksomhetenes planer og departementets oppfølging
i 2006, men at det fortsatt er mangler og svakheter.
Saken følges opp.
Riksrevisjonen fant det kritikkverdig at kontroll og
styring av kapitalforvaltningen for 2005-regnskapet ikke var i tråd
med interne rutinebeskrivelser og overordnet regelverk. Det ble
pekt på departementets ansvar for å sikre dette. Departementet uttalte
at fondets virksomhet, også kapitalforvaltningen, var gjennomgått av
internrevisor. De konkluderte blant annet med at arbeidsfordelingen
i finansfunksjonen burde forbedres, og Opplysningsvesenets fond
har besluttet å øke kapasiteten ved nyansettelse. Revisjonen har
vist at Opplysningsvesenets fond har iverksatt flere tiltak for
å følge opp fjorårets merknader til gjennomføringen av budsjettet, men
flere av endringene vil først iverksettes i 2007.
Saken følges opp.
I rapporteringen til Stortinget for 2005 ble
det sett positivt på departementets planlagte oppfølging av tilskuddsforvaltningen
i ABM-utvikling, og at departementet hadde formalisert eksisterende
rutiner og innført nye rutiner for egen tilskuddsforvaltning. Departementets
nye rutiner for egen tilskuddsforvaltning ville først få konsekvenser
for arbeidet med deler av statsbudsjettet for 2007 og i sin helhet
for arbeidet med statsbudsjettet for 2008. Riksrevisjonen forutsatte
at departementet tok i bruk nye retningslinjer for departementets
egen tilskuddsforvaltning umiddelbart, og at etatsstyringen av ABM-utvikling
ble gitt tilstrekkelig prioritet for å sikre en tilfredsstillende
internkontroll.
Departementet har opplyst at de nye retningslinjene
for egen tilskuddsforvaltning er tatt i bruk i forbindelse med budsjettarbeidet
for 2007. Når budsjettsøknadene for 2008 har kommet inn til departementet,
vil retningslinjene være implementert fullt ut. Departementet opplyser
også å ha iverksatt flere tiltak for å forbedre tilskuddsforvaltningen
i ABM-utvikling.
Revisjonen har vist at departementet har iverksatt
flere tiltak for å følge opp fjorårets merknader til tilskuddsforvaltningen,
men endringene vil først få konsekvenser for regnskapsåret 2007.
Saken følges opp.
Riksrevisjonen har tatt opp flere forhold som
kan knyttes til departementets styring av underliggende virksomheter.
Et gjennomgående revisjonsfunn var at interne styringsdokumenter manglet,
og at internkontrollen ikke var basert på risiko- og vesentlighetsvurderinger
og var svak i forhold til å sikre etterlevelsen av anskaffelsesregelverket
og økonomiregelverket. Slike forhold kan øke risikoen for redusert
måloppnåelse i forhold til Stortingets vedtak og forutsetninger, og
til brudd på lover og regler.
Riksrevisjonen konstaterer at risikostyring
er i ferd med å bli implementert på departementets ansvarsområde
både for departementet og de underliggende virksomhetene som Riksrevisjonen har
hatt merknader til. Det er imidlertid fortsatt usikkert når regelverkets
bestemmelser om planverk og styring basert på risiko og vesentlighet vil
være implementert på hele departementets ansvarsområde. Gjeldende
økonomireglement ble iverksatt 1. januar 2004 med overgangsbestemmelser
på ett år. Riksrevisjonen understreker viktigheten av at departementet prioriterer
innføringen av regelverkets bestemmelser om planverk og styring
basert på risiko og vesentlighet på hele ansvarsområdet.
Riksrevisjonen viser til at departementet fra 1997
har praktisert et gradert styrings- og kontrollsystem for tilskudd
som Stortinget ifølge departementet har sluttet seg til. Riksrevisjonen
har dessuten merket seg at fagkomiteen ved budsjettbehandlingen
uttalte at den var enig med departementet i at det verken er ønskelig
eller praktisk mulig å fastsette presise resultatkrav for alle ansvarsområder
til departementet.
Riksrevisjonen viser til at de grunnleggende prinsippene
om mål- og resultatstyring og evaluering gjelder selv om enkelttilskudd
kan avvike fra normalprosedyren i økonomireglementet. Det er viktig
å følge opp at også disse midlene brukes etter forutsetningene.
Riksrevisjonen viser til departementets uttalelse om tilskuddsforvaltningen
på film- og medieområdet. Departementet uttaler der at resultater
av enkelttilskudd kan måles over tid og samlet for alle tiltakene.
I tillegg måles resultater mot de overordnede målsettingene på film-
og medieområdet gjennom evalueringer. Riksrevisjonen ser positivt
på departementets uttalelse og mener at departementet bør tilstrebe
en tilsvarende praksis også på de øvrige politikkområdene.
Evalueringer er et godt virkemiddel for å få
informasjon om måloppnåelse. Riksrevisjonen har merket seg departementets
uttalelse om at risiko- og vesentlighetsvurderinger står sentralt
i vurderingen av behovet for evalueringer av tilskudd, og at det
ikke er etablert system eller rutiner for evaluering av tilskudd
som en følge av styrings- og kontrollsystemet for tilskuddsforvaltningen.
Riksrevisjonen konstaterer at departementet er i ferd med å implementere risikostyring,
og forutsetter at risikostyring også legges til grunn for departementets
evalueringer av tilskudd.
Riksrevisjonen har merket seg departementets uttalelse
om at det vil bli gjennomført en rekke forskjellige tiltak for å
bedre Riksteatrets økonomiforvaltning og for å sikre at virksomheten
avlegger et korrekt regnskap for 2007. Riksrevisjonen har videre
merket seg at departementet fortsatt vil følge opp Riksteatret i
etatsstyringsmøter for å sikre at økonomireglementet blir fulgt.
Riksrevisjonen understreker departementets overordnede ansvar for
korrekt innrapportering til statsregnskapet.
Riksrevisjonen har også merket seg at Norsk Tipping
AS har iverksatt flere forbedringstiltak for å sikre etterlevelse
av anskaffelsesregelverket. Riksrevisjonen har videre merket seg
at departementet i tildelingsbrev for 2008 på nytt vil pålegge underliggende
virksomheter å følge regelverket, og at departementet gjennom etatsstyringsmøter
vil følge opp gjennomføring av anskaffelser på dataområdet i Språkrådet
og arbeidet med rutiner i de tre andre underliggende virksomhetene
der Riksrevisjonen har bemerkninger. Riksrevisjonen understreker
viktigheten av at departementet har en tett oppfølging av underliggende
virksomheter for å oppnå forbedringer i forhold til regelverket.
Riksrevisjonen forutsetter at departementet kontinuerlig vurderer
hvilke tiltak som er nødvendige for å oppnå forbedringer på hele
ansvarsområdet.
Riksrevisjonen har merket seg de tiltakene departementet
vil iverksette for å sikre at bevilgninger ikke overskrides, og
at regnskaps-/årsavslutningen skjer i tråd med økonomireglementet.
Riksrevisjonen understreker departementets overordnede ansvar for
å sikre at bevilgningsreglementet og økonomireglementet følges på
hele departementets ansvarsområde.
Riksrevisjonen finner det uheldig at samarbeidet mellom
Arkeologisk museum i Stavanger og stiftelsen Ullandhauggarden ikke
har vært regulert ved skriftlig avtale. Riksrevisjonen har merket
seg at departementet vil følge opp at skriftlig avtale blir inngått,
at de økonomiske forholdene blir regulert i samsvar med gjeldende
regelverk, og at styresammensetningen i stiftelsen blir uavhengig
av museet.
Komiteen viser til
at Riksrevisjonen har avgitt 36 avsluttende revisjonsbrev uten merknader
og ett avsluttende revisjonsbrev med merknader til Riksteatret.
Komiteen viser videre til at
Riksrevisjonen har kontrollert statsrådens forvaltning av statens
interesser i ni selskaper, hvorav tre heleide aksjeselskaper og
seks deleide aksjeselskaper uten merknader til statsrådens forvaltning.
Komiteen noterer seg at departementets
oppfølging av tidligere innrapporterte forhold har medført at fire
saker nå kan anses som avsluttet. Dette gjelder saken vedrørende
NRK AS om foreleggelse av saker for generalforsamlingen, samt sakene
om uhjemlede merutgifter, realistisk budsjettering i departementet
og Forvaltningsorganet for Opplysningsvesenets fond.
Komiteen, som Riksrevisjonen,
merker seg også at departementets tiltak for å utbedre forholdene
i andre utestående saker først vil få effekt fra regnskapsåret 2007,
og forutsetter at disse vil bli fulgt opp av Riksrevisjonen. Dette gjelder
sakene om Filmparken AS, planer for underliggende virksomheter,
Opplysningsvesenets fond, tilskudd gjennom ABM-utvikling og Hundreårsmarkeringen. Komiteen har
gjennomgått departementets opplysninger om hvordan de nevnte sakene
har blitt fulgt opp i løpet av 2007, og forutsetter dermed at disse
forhold nå er utbedret.
Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen
har tatt opp flere forhold som kan knyttes til departementets underliggende
virksomheter og ser med en viss bekymring at gjennomgående revisjonsfunn
viser at interne styringsdokumenter manglet, at internkontroll ikke
var basert på risiko- og vesentlighetsvurderinger og at det var svak
kontroll med å sikre etterlevelsen av anskaffelsesregelverk og økonomiregelverk. Komiteen ser
alvorlig på disse forhold, og anser at dette kan øke risikoen for
redusert måloppnåelse i forhold til Stortingets forutsetninger,
samt brudd på lover og regler.
Komiteen ser at det fortsatt
er usikkert når regelverkets bestemmelser om planer og styring basert
på risiko og vesentlighet vil være implementert på hele departementets
ansvarsområde. Komiteen understreker viktigheten
av at departementet innfører de korrekte plan- og styringsverktøy
på hele sitt ansvarsområde og forutsetter derfor at departementet,
i tråd med eget utsagn, tett følger opp underliggende virksomheters
etterlevelse av pålegg om å etablere de nødvendige interne rutiner
i tråd med tildelingsbrevene.
Komiteen noterer at departementet
fra 1997 har praktisert et gradert styrings- og kontrollsystem for
tilskudd som Stortinget sluttet seg til i Budsjett-innst. S. nr.
2 (1996-1997), og at fagkomiteen ved budsjettbehandlingen uttalte
at den var enig med departementet i at det verken er ønskelig eller
praktisk mulig å fastsette presise resultatkrav for alle departementets ansvarsområder. Komiteen deler
likevel Riksrevisjonens oppfatning av at de grunnleggende prinsippene
om mål- og resultatstyring og evaluering må gjelde selv om enkelttilskudd
kan avvike fra normalprosedyren i økonomireglementet.
Komiteen viser til Riksrevisjonens
merknader til regnskapene for Riksteatret, og har merket seg at
dette er den eneste virksomheten innenfor departementets ansvarsområde
hvor Riksrevisjonen har vesentlige merknader. Komiteen viser
videre til at Riksrevisjonen også tidligere har påpekt uheldige
forhold rundt Riksteatrets økonomistyring. Komiteen har
nå merket seg de tiltak departementet har iverksatt for å avbedre
mangler og avvik, og ser positivt på at Riksteatret har inngått
fullserviceavtale med SSØ. Komiteen imøteser resultatene
av dette samarbeidet, men vil understreke departementets ansvar
for fortsatt oppfølging.
Komiteen ser særlig alvorlig
på at det nok en gang har blitt avdekket flere brudd på regelverket
for offentlig anskaffelser, samt sviktende rutiner for internkontroll
rundt anskaffelser i underliggende virksomheter. Komiteen vil
i den forbindelse vise til sin enstemmige merknad i Innst. S. nr.
155 (2006-2007): "Komiteen finner det sterkt kritikkverdig at man
ikke er kommet lenger i arbeidet for å sikre gode rutiner ved anskaffelser
mv. i staten." Komiteen vil påpeke viktigheten av
at korrekte anskaffelsesrutiner prioriteres for alle virksomheter
innenfor departementets ansvarsområde. Komiteen anser
at seminarvirksomhet for de ansatte er et nødvendig, men ikke tilstrekkelig
skritt i riktig retning, og legger til grunn at departementet også
på andre måter aktivt vil gjennomføre tiltak for å sikre at anskaffelsesregelverket
etterleves.