Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen og Sverre Myrli, fra Fremskrittspartiet, Robert Eriksson, Kari Kjønaas Kjos og fung. leder Kenneth Svendsen, fra Høyre, Martin Engeset, fra Sosialistisk Venstreparti, Christoffer Horsfjord Nilsen, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund, fra Senterpartiet, Dagfinn Sundsbø og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til Dokument nr. 8:17 (2007-2008) om å etablere et nasjonalt kompetansesenter for å motvirke helseskader knyttet til kjemikaliebruk. Komiteen viser til at det har vært avholdt høring i saken, hvor en rekke organisasjoner har kommet med innspill. Komiteen setter stor pris på det engasjementet og den kunnskapen høringsinstansene har lagt for dagen. Komiteen ser det som svært positivt at det virker som om det er bred enighet om å rette økt oppmerksomhet på kjemikalieskader i arbeidslivet.

Komiteen slutter seg til forslagsstillernes beskrivelse av situasjonen. Det har vært alvorlige enkeltsaker blant annet knyttet til oljearbeidere og nordsjødykkere, tannhelsepersonell, bønder og fors­kere i universitetslaboratorier. Det avdekkes stadig nye områder hvor det kan være helseskade knyttet til kjemikaliebruk. Disse skadene kan være undervurdert.

Komiteen viser til St.meld. nr. 14 (2006-2007) Sammen for et giftfritt miljø - forutsetning for en tryggere fremtid, som slår fast at: "for de fleste kjemiske stoffene mangler vi grunnleggende kunnskap om deres farlige egenskaper for helse og miljø". Kjemikalier er fortsatt en av de viktigste årsakene til yrkessykdommer, -skader og arbeidsrelaterte dødsfall, selv om psykososiale og muskelskjelettrelaterte lidelser over tid har blitt viktigere. Ifølge Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse i 2006 er om lag 8 pst. av arbeidsstokken eksponert for kjemikalier i form av støv, gass eller damp i mesteparten av arbeidstiden. Det er også slik at 8 pst. av arbeidsstokken i mesteparten av arbeidstiden er utsatt for hudirriterende stoffer. En rapport fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) viser til internasjonale studier som estimerer at om lag 15 pst. av astma, kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og lungekreft blant menn har sin årsak i arbeidsmiljøet. Arbeidstilsynets anslag fra 1998 viste at om lag 3 pst. av sykefraværet i Norge skyldes eksponering for kjemikalier. Det er med andre ord grunn til å tro at helsefarlige kjemikalier er en viktig årsak til utstøting fra arbeidslivet.

Komiteen viser videre til St.meld. nr. 12 (2005-2006) Helse, miljø og sikkerhet i petroleumssektoren, jf. Innst. S. nr. 197 (2005-2006). Stortingsmeldingen pekte på at det fra petroleumsvirksomheten startet i 1966 og frem til om lag 1980, var for dårlige kunnskaper om helserisiko ved kjemikaliebruk, og at det er sannsynlig at arbeidstakere i petroleumssektoren har blitt påført langtidsvirkninger som følge av eksponering for farlige kjemikalier. Petroleumstilsynets prosjekt "Utvikling av risikonivå på norsk sokkel 2005 (RNNS)" kan tyde på at det fortsatt er grunn til å følge kjemikaliebruken i petroleumsvirksomheten nøye. Mange selskaper oppfylte ikke kravene til risikovurderinger av kjemikaliebruk, de hadde en unødvendig stor portefølje av kjemikalier med stor helsefare og drev i liten grad med utfasing av helsefarlige stoffer.

Komiteen viser til Innst. S. nr. 197 (2005-2006) og understreker at det er viktig å gi god medisinsk oppfølging til grupper som har grunn til å frykte konsekvenser av tidligere eksponering for farlige kjemikalier i petroleumsvirksomheten. Komiteen setter pris på at arbeidsmiljømyndighetene har tatt initiativ til å utarbeide felles retningslinjer for pasientutredninger og gjennomført tiltak for koordinering av disse. Dette gir et bedre grunnlag for å vurdere søknader om yrkesskadeerstatning. Komiteen er også fornøyd med at Regjeringen i 2006 opprettet Nasjonalt Overvåkingssystem for arbeidsmiljø og -helse (NOA) ved Statens arbeidsmiljøinstitutt, for å styrke kunnskapsgrunnlaget om helsefarlig kjemikaliebruk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at vi i dag har et utbygd system for å fange opp yrkesskadde gjennom obligatoriske forsikringsordninger og trygderettigheter. Disse ordningene dekker også dem som har blitt skadet etter kjemikalieeksponering i petroleumsindustrien.

Yrkesskadde arbeidstakere bør fortsatt ha de samme rettigheter, uavhengig av hvilken sektor de har arbeidet i. I de tilfeller det viser seg at oljearbeidere er skadet gjennom eksponering i arbeidet, må de eksisterende trygde- og forsikringsordningene følges på samme måte som for andre arbeidstakere som skades i forbindelse med utførelse av arbeid. Konsekvenser av eksponering for kjemikalier i petroleumssektoren må utredes nærmere, og ny kunnskap om dette må komme til anvendelse i de alminnelige ordningene for yrkesskadde. Dersom det finnes tilfeller som ikke fanges opp av eksisterende yrkesskadeerstatnings- og trygdeordninger, må det vurderes særskilte løsninger for disse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre finner imidlertid grunn til å vise til Innst. S. nr. 197 (2005-2006) når det gjelder behovet for å sørge for at det utarbeides et system for langtidsoppfølging av utsatte arbeidstakergrupper. Det ble i innstillingen understreket at oppfølgingen bør omfatte helsetilbud og bistand til fortsatt yrkesaktivitet på land der det er mulig. Muligheten for å gi oljearbeiderne som har blitt skadet som følge av kjemikalieksponering en rimelighetsbasert erstatning, bør utredes. I tillegg pekte innstillingen på at rettsvernet for varslere bør styrkes. Det vises i denne sammenheng til behandlingen av Ot.prp. nr. 84 (2005-2006) om lov om endringer i arbeidsmiljøloven (varsling), jf. Innst. O. nr. 6 (2006-2007) hvor dette ble lovfestet, jf. § 2-4.

Komiteen er i brev fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet av 5. desember 2007 orientert om status i Regjeringens arbeid på dette feltet. Det bekreftes at det er bred enighet blant tilsynsmyndighetene og forskningsmiljøene om at det fortsatt er et stort behov for mer kunnskap når det gjelder arbeidsmiljø og kjemikalier. Komiteen finner det positivt at både Regjeringen og petroleumsnæringen har iverksatt tiltak for å øke kunnskapen på området, og at det erkjennes at mer må gjøres i denne sammenheng.

Komiteen understreker at STAMI er det nasjonale forskningsinstituttet på arbeidsmiljø- og helseområdet. Det er organisert som et uavhengig forvaltningsorgan med særskilte fullmakter under Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Kjernekompetansen til STAMI er flerfaglig kunnskap om arbeid og helse. Instituttet gjennomfører forskning på et høyt internasjonalt nivå og har et betydelig internasjonalt forsk­ningssamarbeid. I motsetning til ellers i Europa hvor man mange steder har redusert satsingen på kjemikalierelaterte saker, har STAMI en strategi for 2006-2015 som legger til grunn at 50 pst. av ressursene skal settes av til kjemisk arbeidsmiljø. Det betyr at kjemikaliefeltet er STAMIs hovedsatsingsområde. Sammen med bedriftshelsetjenesten og de arbeidsmedisinske avdelingene utgjør STAMI kjernen i det norske fagmiljøet på arbeid og helse. Det finnes i beskjeden grad andre fagmiljøer som kan foreta vurderinger på dette feltet.

Komiteen slutter opp om flere av høringsuttalelsene som peker på at det norske fagmiljøet er lite.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, viser til at etablering av en ny struktur etter alt å dømme vil kreve uforholdsmessig mye ressurser til organisering og byråkrati, som ellers kunne vært brukt på å styrke det eksisterende fagmiljøet til beste for arbeidstakernes interesser. Våre naboland har også valgt å satse på ett sterkt fagmiljø, i stedet for flere parallelle og mindre sterke miljø. Flertallet mener at det er bedre å satse på å forsterke eksisterende strukturer, fremfor å bygge ut nye som kan virke lite samlende og lite ressurseffektive. Dette vil gi mest effektiv utnyttelse av de ressursene man har til disposisjon.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at tilsynsansvaret for arbeidsmiljøet i luftfarten har vært utredet og ulike alternativer har vært vurdert. Forslag om å samle hele tilsynsansvaret med arbeidsmiljøet for besetningsmedlemmer til Luftfartstilsynet, har vært på høring. Flertallet uttrykker bekymring for de opplysningene som kom frem om Luftfartstilsynets ressurser i HMS-arbeidet ved høringen til dette representantforslaget. Flertallet ber Regjeringen sørge for å gi arbeidet med HMS i luftfarten den nødvendige prioritet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til de synspunktene som kom frem under høringen når det gjelder arbeidsmiljøet i luftfarten. Disse medlemmer uttrykker bekymring for de opplysningene som kom frem om Luftfartstilsynets ressurser i HMS-arbeidet. Disse medlemmer ber Regjeringen iverksette de nødvendige tiltak slik at Arbeidstilsynet overtar tilsynsansvaret for luftfarten når det gjelder HMS-spørsmål i sin helhet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen iverksette de nødvendige tiltak slik at Arbeidstilsynet overtar tilsynsansvaret for sivil luftfart når det gjelder HMS-spørsmål i sin helhet".

Komiteens medlem fra Venstre konstaterer at det store antall dødsfall og skader knyttet til arbeidsmiljø og kjemikalier fordrer en tilsvarende satsing på forskning og beskyttelse mot skadelig arbeidsmiljø. Det har vært en stor økning i antall mennesker som har ulike symptomer på skader som krever utredning og en vekst i antall henvendelser og oppgaver, mens ressurser ikke er blitt tilført i tilsvarende grad.

Dette medlem viser til at Legeforeningen på høringen 15. januar 2008 uttalte at det er nødvendig med økte bevilgninger til forskning, utvikling, utredning og forebygging i forhold til kjemikalier, miljø og helse. Dette medlem konstaterer at det har vært en reduksjon i stedet for en satsing som tidligere varslet på arbeidshelsefeltet. Andelen helsepersonell som arbeider innenfor bedriftshelsetjenesten har gått ned fra 3 til 2 pst. Fra 2000 til 2006 har antall bedriftslegeårsverk blitt redusert fra 500 til 340, og antall yrkeshygienikere-/verneingeniørårsverk blitt redusert fra 400 til 380.

På de regionale arbeids- og miljømedisinske avdelingene var intensjonen at det skulle bygges ut til 90 stillinger, og avdelingen har fått økte oppgaver. I stedet har en nedbygging skjedd. Andelen årsverk var i 2005: 67, i 2007: 55 og prognose for 2008: 52.

Dette er etter dette medlems syn nedslående for arbeidshelse- og miljøfeltet. De tilsvarende nordiske avdelinger har en helt annen satsing. Danmark: 150 ansatte, Sverige - Lund: 75, Gøteborg: ca. 90, Stockholm 71. Finland har et nasjonalt arbeidsmiljøinstitutt med ca. 800 ansatte. Forskningen i våre naboland ligger langt foran Norge, og dette handler om politisk vilje, prioriteringer og ressurstilførsel. I 2005 var det 13 årsverk i forsker- eller tilsvarende stillinger ved avdelingene, i 2007 kun 6.6 og for 2008 er prognosen 5, og dette er medregnet eksternt finansierte stillinger.

Dette medlem viser til at nanomaterialer i økende grad tas i bruk i en rekke bransjer. Nanomaterialer er menneskeskapte stoffer og materialer med dimensjoner under 100 nanometer, og som utnytter unike egenskaper som opptrer på denne skalaen. Disse egenskapene gjør nanomaterialer ettertraktet i en lang rekke produkter og prosesser. Det er imidlertid bekymring for at slike egenskaper har en skyggeside i form av nye risikoer for helse og miljø. Nanomaterialer er mangfoldige, og det er rimelig å forvente store forskjeller både med tanke på farlighet, eksponering, og kunnskapsnivå rundt dette. Forsk­ning spiller en viktig rolle både i å skaffe kunnskap om egenskaper ved spesifikke materialer, og dess­uten i å utvikle metoder for risikovurdering og kontroll, heriblant effektive metoder for å påvise og måle nanomaterialer, beskyttelsesutstyr, terskelverdier. Slik kunnskap er en forutsetning for effektiv forvaltning.

Nanomaterialer kan utgjøre en arbeidsmiljørisiko ved ulike faser i livsløpet. I tillegg til dette er det viktig å vurdere risiko knyttet til laboratorievirksomhet og dessuten til nedstrøms anvendelse og slutthåndtering. Blant tema som kan kreve særlig oppmerksomhet fra norsk side, er overflatebehandling innen skipsfart og olje/gass. Behovet for risikoforskning er påpekt i St.meld. nr. 14 (2006-2007) Sammen for et giftfritt miljø - forutsetninger for en hyggelig fremtid.

Nanomaterialer er en sentral prioritet innen EUs 7. rammeprogram for forskning, og her er risiko­forsk­ning en integrert del som også berører arbeidsmiljø. Dette er også et tema for forskningsmiljøer og -strategier i en rekke andre land, og særlig Storbritannia har vært toneangivende. Det er etter dette medlems mening sannsynlig at dette er teknologi som vil tas i bruk i stadig større grad i fremtiden, med ukjente skadevirkninger.

Dette medlem vil peke på at det er sannsynlig at det er store mørketall knyttet til dødsfall og skader på arbeidsplasser med kjemikalier som årsak. Flere av høringsinstansene støtter oppbyggingen av et nytt nasjonalt kompetansesenter for kjemikalieskade, mens de andre høringsinstansene heller vil styrke eksisterende strukturer fordi det oppfattes som mer rasjonelt. Dette medlem peker på at det under dette argument ligger en forutsetning om at området har få midler og at man heller ikke forventer tilføring av flere midler. Dette medlem understreker at det tar tid å bygge opp fagmiljøer og at det i oppbyggingen av et eventuelt nytt kompetansesenter også ville foreligge tilstrekkelig økonomiske ressurser. Dette medlem er derfor innforstått med at oppbyggingen måtte ses i et langtidsperspektiv.

Dette medlem viser til at det de senere år har vært svært mange saker knyttet til kjemikalier og arbeidsmiljø. Mange mennesker har henvendt seg og beskriver at de føler seg overkjørt av offentlige myndigheter. Saker knyttet til tannhelsepersonell og kvikksølv, oljearbeidere og en rekke andre industrier og bransjer har vært utsatt for helseskade, men har brukt svært lang tid, opp til ti år, på å nå gjennom med sine saker. Mange av dem har uttalt at de har mistet tilliten til offentlige myndigheter, noe som er svært beklagelig. Det er derfor viktig at disse blir tatt på alvor og at ventetiden for utredning og sakkyndigutredning blir redusert. Det er viktig at personer som har rett til yrkesskadeerstatning, kan få en hurtigere avklaring og bedre behandling. Dette kan etter dette medlems mening bare skje hvis feltet får tilført flere ressurser og mer personell, og at status og rekrutteringen for arbeidshelsefeltet økes.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen opprette et nasjonalt kompetansesenter med kjemikalieskade og forskning som hovedanliggende."