Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ann-Kristin Engstad, Svein Gjelseth, Marianne Marthinsen, Tore Nordtun,
Torny Pedersen og Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen,
Tord Lien og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, Børge
Brende og Ivar Kristiansen, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga
Marte Thorkildsen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Holten Hjemdal,
fra Senterpartiet, Erling Sande og fra Venstre, lederen Gunnar Kvassheim,
viser til at EØS-komiteen i sitt møte 26. oktober
2007 besluttet å innlemme følgende rettsakter
i EØS-avtalens vedlegg XX (miljø):
– Direktiv
2003/87/EF av 13. oktober 2003 om en ordning
for handel med kvoter for klimagassutslipp og om endring av Rådets
direktiv 96/61/EF (kvotedirektivet).
– Direktiv 2004/101/EF
av 27. oktober 2003 som endrer direktiv 2003/87/EF
for så vidt gjelder Kyotoprotokollens prosjektbaserte mekanismer
(mekanismedirektivet).
– Forordning (EF) nr. 2216/2004
av 21. desember 2004 om et standardisert og sikkert registersystem (registerforordningen).
– Beslutning 2004/156/EF
om retningslinjer for overvåking og rapportering av klimagassutslipp som
dekkes av kvotedirektivet.
– Beslutning 2006/780/EF
om å unngå dobbel bokføring av utslippsreduksjoner
under EUs kvotehandelssystem vedrørende prosjektaktiviteter
under Kyotoprotokollen i henhold til kvotedirektivet.
Komiteen viser til at formålet
med rettsaktene er å bidra til kostnadseffektive reduksjoner
i klimagassutslipp ved å opprette et kvotesystem for handel
med klimagasser i Europa.
Komiteen viser videre til at
Stortinget 22. juni 2007 vedtok endringer i den norske
klimakvoteloven, jf. Ot.prp. nr. 66 (2006-2007), blant annet for å tilpasse det
norske kvotesystemet ytterligere til EUs kvotesystem og gjennomføre
kvotedirektivet i norsk rett. Det norske kvotesystemet vil fra 2008
omfatte mer enn 40 pst. av de norske utslippene av klimagasser.
Komiteen viser til at kvotedirektivet
krever at hver medlemsstat legger frem en nasjonal tildelingsplan (national
allocation plan - NAP) for femårsperioden 2008-2012 og
for de etterfølgende femårsperiodene, som angir
det samlede antall kvoter staten skal tildele og hvordan kvotene
skal tildeles. I EU skal denne planen godkjennes av Kommisjonen
før de kvotepliktige bedriftene kan overføre kvoter
til andre, mens kompetansen til å godkjenne planen er lagt
til EFTAs overvåkingsorgan (ESA) når det gjelder
EØS/EFTA-landene.
Komiteen viser til at kvotedirektivet,
og dermed norsk deltagelse i europeisk kvotehandel, vil tre i kraft fra
1. januar 2008. Komiteen understreker derfor
at det haster med å legge frem forskriften med nasjonal tildelingsplan
for virksomhetene i Norge. Komiteen har merket seg
at tildelingsplanen må godkjennes av ESA, og at ESAs godkjennelse
er en forutsetning for at det norske kvotesystemet skal kunne kobles
sammen med EUs kvotesystem.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at dette ytterligere understreker at Regjeringen er sent ute i denne
saken. At det kun få uker før kvotedirektivet
og norsk deltagelse i europeisk kvotehandel trer i kraft fortsatt
ikke eksisterer en plan for tildeling av klimakvoter, herunder tildeling
av vederlagsfrie kvoter, er etter disse medlemmers mening
uheldig, og skaper usikkerhet for berørte virksomheter
om viktige rammevilkår for virksomheten i 2008. Disse
medlemmer peker her særlig på at det fortsatt
er uklart om gasskraftverket på Kårstø vil
få tildelt vederlagsfrie kvoter.
Komiteen har merket
seg at direktivet i liten grad åpner for salg av kvoter
ved tildeling til og med 2012. I perioden 2008-2012 skal minst 90
pst. av kvotene tildeles vederlagsfritt. Komiteen har
merket seg at EØS/EFTA-landene er gitt unntak
fra denne bestemmelsen i EØS-komiteens beslutning.
Komiteen viser til at Stortinget
ved behandlingen av Ot.prp. nr. 66 (2006-2007), jf. Innst. O. nr.
100 (2006-2007), sluttet seg til at landbasert næringsliv
vil bli tildelt vederlagsfrie kvoter tilsvarende i gjennomsnitt
92 pst. av utslippene i referanseperioden 1998-2001, fordelt på 100
pst. av prosessutslippene og 87 pst. av energiutslippene. Komiteen viser
til at flertallet på Stortinget vedtok at det ikke skulle
tildeles vederlagsfrie kvoter for ny virksomhet eller utvidelser av
virksomheter etter 2001.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at dette vedtaket er uheldig, og
medfører en diskriminering av nye eller utvidete virksomheter
i forhold til eksisterende virksomhet. Disse medlemmer påpeker
at denne forskjellsbehandlingen ikke er hjemlet i kvotedirektivet.
Komiteen har merket
seg at mekanismedirektivet åpner for at landenes bedrifter
ved oppgjør av kvoteplikten kan benytte utslippsenheter
fra de prosjektbaserte kyotomekanismene (Den grønne utviklingsmekanismen
og Felles gjennomføring). Komiteen har videre
merket seg at bruk av utslippsenheter fra Den grønne utviklingsmekanismen
og Felles gjennomføring i kvotesystemet er fra 2008 tillatt
opp til en viss prosent av tildelingen til hver kvotepliktige bedrift.
Det enkelte landet skal selv spesifisere dette prosenttaket i den
nasjonale tildelingsplanen.
Komiteen viser til at Regjeringen
i Ot.prp. nr. 66 (2006-2007) foreslo at det ikke skulle være
noen begrensning på bruk av Den grønne utviklingsmekanismen
eller Felles gjennomføring i det norske kvotesystemet,
og at et flertall på Stortinget sluttet seg til dette,
jf. Innst. O. nr. 100 (2006-2007). Komiteen registrerer
at EØS/EFTA-landene gjennom beslutningen i EØS-komiteen
pålegges, i likhet med EU-landene, å innføre
et tak på bedriftenes adgang til å bruke de prosjektbaserte
kyotomekanismene. EØS-vedtaket inneholder videre en tilpasning
slik at dette skal være spesifisert i forhold til den samlede
kvotemengden, og ikke tildelingen på hver enkelt kvotepliktige
installasjon. På denne måten utelukkes det ikke
at bedrifter som ikke tildeles vederlagsfrie kvoter, også vil
kunne benytte kvoter fra de prosjektbaserte kyotomekanismene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, har
merket seg at det i beslutningen i EØS-komiteen fremkommer
at den samlede kvotemengde ikke skal overstige 15 millioner tonn årlig
i gjennomsnitt for 2008-2012, og at de kvotepliktiges bruk av de
prosjektbaserte kyotomekanismene vil bli begrenset til 20 pst. av
den samlede kvotemengden. Flertallet mener at den
beste løsning ville ha vært at det ikke var noen
begrensninger på norske bedrifters bruk av de prosjektbaserte
kyotomekanismene, slik Stortinget vedtok, men tar til etterretning
at Regjeringen ikke nådde frem i forhandlingene i EØS-komiteen
på dette punkt.
Komiteen registrerer
likevel at norske bedrifter vil være blant de bedriftene
i Europa som har best adgang til å bruke disse mekanismene.
Komiteen anser at en innlemmelse
av kvotedirektivet i EØS-avtalen vil bidra til kostnadseffektive utslippsreduksjoner
i Norge.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning
nr. 146/2007 av 26. oktober 2007 om en innlemmelse
i EØS-avtalen av direktiv 2003/87/EF
av 13. oktober 2003 om en ordning for handel med kvoter for
klimagassutslipp (kvotedirektivet), samt tilhørende rettsakter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er sterkt
kritiske til Regjeringens håndtering av klimakvotesaken.
Regjeringen har vært forsinket i hele prosessen, både
overfor Stortinget og industrien. Under behandlingen av klimakvoteloven
i juni 2007 ga daværende miljøvernminister Bjørnøy
flere ganger uttrykk for at industrien ville få forsvarlig
høringstid på forskriftene. Det kan umulig bli
innfridd når man ser på Regjeringens sommel i
saken. Det er uholdbart at Regjeringens forskrifter for kvotetildeling
ennå ikke er sendt på høring pr. 10. desember
2007. Flere industribedrifter har dermed ennå ikke fått
oversikt over forventede CO2-kostnader/forpliktelser,
bare 3 uker før loven trer i kraft.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er positivt at klimakvoteloven innlemmes i EØS-avtalen,
men mener det er uheldig at stortingsflertallet har lagt inn sterke,
særnorske, symbolpregede krav for tildeling av vederlagsfrie
kvoter. Spesielt nyetableringer i industrien kommer dårlig
ut i forhold til konkurrentland.
Disse medlemmer mener den særnorske
strenge kvotetildelingen til industrivirksomhet etablert etter 2001
ikke har noen positiv virkning for verdens CO2-utslipp.
Norges klimakvotelov er særdeles streng i forhold til våre
naboland. Det er en trussel mot lønnsomheten, og derved
nyinvesteringer, i norsk næringsliv.
Det vises til at strenge tildelingskriterier
for vederlagsfrie kvoter i Norge ikke reduserer antall CO2-kvoter i omløp, siden staten
har varslet at de vil selge sitt kvoteoverskudd. Dermed er CO2-effekten av en streng klimakvotelov
nøytral, men har derimot betydelige negative økonomiske
effekter for norsk industri etablert etter 2001. Dersom
loven gjør at nyinvestering i fremtiden flyttes til land
uten tak for sine CO2-utslipp, så kan
de særnorske restriksjoner gi økte globale CO2-utslipp.
Disse medlemmer viser også til
at den norske klimakvoteloven sementerer dagens næringsstruktur. Innenfor
industrier med betydelige CO2-utslipp
vil det være bortimot økonomisk umulig å etablere
nye, miljøvennlige bedrifter i konkurranse med gamle industribedrifter,
siden sistnevnte får tildelt et betydelig antall gratis
CO2-kvoter. Disse medlemmer viser
til at konsekvensen av at NorFraKalk ikke får tildelt en eneste
vederlagsfri kvote, er at bedriften legges ned og at kalkproduksjonen
overtas av andre, etablerte kalkbedrifter. Dersom kalkbedrifter
i Asia overtar produksjonen og baserer den på dårligere
teknologi, så kan det medføre nettoøkning
i CO2-utslipp tilsvarende 2 millioner
tonn.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets forslag og merknader under behandlingen
av klimakvoteloven, jf. Innst. O. nr. 100 (2006-2007).