Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen og Sverre Myrli, fra Fremskrittspartiet, Kari Kjønaas Kjo, Endre Skjervø og Kenneth Svendsen, fra Høyre, Martin Engeset, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund, fra Senterpartiet, Dagfinn Sundsbø og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til Dokument nr. 8:40 (2005-2006) om utvidelse av ordningen med uføretrygd som lønnstilskudd.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til brev fra arbeids- og inkluderingsministeren av 13. mars 2006. I brevet redegjøres det for at ECON, på oppdrag fra departementet, har evaluert ordningen med uførepensjon som lønnstilskudd, og at ECON i denne evalueringen mener det er for tidlig å trekke konklusjoner om ordningens potensial.
I ovennevnte brev slår arbeids- og inkluderingsministeren videre fast at han vil se på om ordningene for reaktivisering til arbeidslivet er fornuftige, og da særlig om de som har fått innvilget uførepensjon etter 1. januar 2004 også bør være omfattet av ordningen med uførepensjon som lønnstilskudd. Flertallet er enig i denne vurderingen, og mener dessuten at det bør vurderes om de som er innvilget tidsbegrenset uførestønad også skal kunne omfattes av ordningen med uførepensjon som lønnstilskudd.
Flertallet viser til at Regjeringen i stortingsmeldingen om arbeid, velferd og inkludering som skal legges fram høsten 2006, vil se på ordningen med uførepensjon som lønnstilskudd i sammenheng med alle andre virkemidler for å lykkes bedre med å inkludere flere i arbeidslivet. Flertallet er enig i dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg arbeids- og inkluderingsministerens brev av 13. mars 2006, hvor statsråden slår fast at han vil se på dagens ordninger for reaktivisering til arbeidslivet, herunder en eventuell utvidelse av ordningen med uførepensjon som lønnstilskudd, i sammenheng med stortingsmeldingen om arbeid, velferd og inkludering som skal legges frem høsten 2006.
Disse medlemmer mener dette signaliserer en altfor passiv holdning fra Regjeringens side i forhold til å prøve ut tiltak som kan bidra til å stanse den svært urovekkende økningen i antall uføretrygdede. Det er et faktum at forsøksordningen med uførepensjon som lønnstilskudd har gitt en rekke personer en ny sjanse til å prøve seg på arbeidsmarkedet, og at dette betyr svært mye for den enkeltes livskvalitet og selvrespekt. Disse medlemmer ser ingen god grunn til at uføretrygdede i 14 av landets fylker skal nektes denne muligheten til deltagelse, inkludering og aktivitet.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en gjennomgang av ordningen med uføretrygd som lønnstilskudd i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2006, med sikte på å gjøre ordningen landsdekkende. Herunder må det vurderes om prinsippene kan videreføres også i en ordning for personer som har fått innvilget uføretrygd eller tidsbegrenset uførestønad etter reglene som ble innført fra og med 1. januar 2004."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at hensikten bak ordningen med tidsbegrenset uførestønad er at flest mulig av dem som mottar stønaden, skal komme tilbake i arbeid gjennom oppfølging i stønadsperioden. Dette målet oppnås gjennom tiltak og aktiviteter som øker sannsynligheten for at den enkelte kan vende tilbake til arbeidslivet. Tilknytning til arbeidslivet er i denne forbindelse avgjørende viktig, ettersom vi vet at lang tids lediggang gjør det betydelig vanskeligere å komme i jobb igjen. For at mennesker som blir uføretrygdet skal ha en større mulighet til å komme seg ut i arbeidslivet, er det avgjørende at det eksisterer et arbeidsmarked som er villig til å ansette disse. Aetat må derfor i mye større grad fokusere på å komme i kontakt med bedrifter som er villig til å ansette uføretrygdede.
Disse medlemmer synes derfor det er svært oppsiktsvekkende når Aetat opplyser at kun 470 av vel 30 000 mottakere av midlertidig uførestønad pr. i dag går på arbeidsmarkedstiltak. Dette viser at kun et fåtall følges opp i tråd med Stortingets intensjon da ordningen med tidsbegrenset uføretrygd ble innført. På denne bakgrunn fremstår det som problematisk at personer som mottar tidsbegrenset uførestønad er utestengt fra flere typer reaktiviseringstiltak, herunder ordningen med uførepensjon som lønnstilskudd.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at ordningen med uførepensjon som lønnstilskudd ble introdusert som en ny forsøksordning i statsbudsjettet for 2005. Regjeringen Bondevik II ønsket da å arbeide videre med utformingen med bruk av lønnstilskudd og ville komme tilbake med foreløpige erfaringer og eventuelle ytterligere budsjettkonsekvenser i Revidert nasjonalbudsjett for 2005. Flertallet viser til at slik gjennomgang ikke ble foretatt i Revidert nasjonalbudsjett og at regjeringen Bondevik II ikke forserte noen evaluering av forsøksordningen. Flertallet ser med undring at komiteens medlem fra Høyre først nå fordrer raske endringer. Evaluering forelå først i 2006. På denne bakgrunn mener flertallet at en veloverveid vurdering og bred gjennomgang først kan fremlegges i sammenheng med stortingsmeldingen om arbeid, velferd og inkludering, som ifølge brev av 13. mars 2006 fra arbeids- og inkluderingsministeren skal legges fram høsten 2006.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets programfestede politikk om at uføretrygdede skal gis anledning til å prøve sine muligheter til inntektsgivende arbeid med jevne mellomrom. Bare i de tilfeller det er helt klart at trygdemottakeren ikke har noen restarbeidsevne, skal full og varig uførepensjon tilståes. På denne bakgrunn støttet Fremskrittspartiets medlemmer innføringen av forsøksordningen med uføretrygd som lønnstilskudd fra 1. januar 2005. Disse medlemmer vil understreke at satsing på reaktivisering av uføretrygdede, som har ønske om å kunne utføre et arbeid og som har en ubenyttet restarbeidsevne, er viktig både for samfunnet og for den enkelte trygdede. Disse medlemmer ser derfor positivt på ordningen med uføretrygd som lønnstilskudd. Ordningen gir, slik disse medlemmer ser det, den trygdede anledning til å forbedre sin situasjon, både ved økt inntekt, sosial deltakelse og generell aktivisering og deltakelse i arbeidslivet. Uføretrygd som lønnstilskudd gir arbeidsgivere et incentiv til å la personer med noe redusert arbeidsevne prøve sine krefter i en arbeidssituasjon, det gir den trygdede muligheter til å forbedre sin situasjon og det gir muligheter til innsparing for samfunnet.
Disse medlemmer viser til at ECON har evaluert forsøksordningen og bakgrunnen for at det er langt færre deltakere på ordningen enn det som var forventet, ifølge brev fra statsråd Bjarne Håkon Hanssen den 13. mars 2006. ECON peker på at manglende økonomiske incentiver for uførepensjonistene og at ordningen kan innebære en økonomisk risiko på sikt kan være medvirkende årsaker til dette. Disse medlemmer mener derfor at disse faktorene og regelverket bør gjennomgås og at virkemidlene og regelverket eventuelt revurderes og endres slik at trygdede med restarbeidsevne også får en klar plikt til å delta i forsøk dersom vedkommende er i stand til å delta i arbeidslivet, og slik at det innføres et økonomisk incentiv for den trygdede til å delta i arbeidslivet.
Disse medlemmer går ut fra at innføringen av NAV fra sommeren 2006 vil kunne bidra til bedre oversikt over trygdedes og sosialklienters samlede situasjon og bedre muligheter til å tilrettelegge for den enkelte stønads- og trygdemottaker når det gjelder krav til arbeidsinnsats. Attføring og motiveringstiltak er, slik disse medlemmer leser omtalen av rapporten fra ECON i statsrådens brev av 13. mars 2006, nødvendige deler av forsøksprosjektet, og disse medlemmer anser det som en viktig oppgave for Trygdeetaten/Aetat/NAV å sørge for at slike tiltak blir satt inn for å klargjøre og motivere trygdemottakerne til arbeidsinnsats.
Disse medlemmer viser til at ECON, ifølge brevet fra statsråd Bjarne Håkon Hanssen, mener det egentlig er for tidlig å trekke konklusjoner om forsøksordningens potensial, men at potensialet for ordningen trolig ikke er så stort. Disse medlemmer er enige i at det er for tidlig å trekke konklusjoner, og mener at en bredere satsing med intensivert innsats for å skaffe arbeid til trygdede kan gi bedre resultater på lengre sikt. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å begrense den store økningen av antallet uførepensjonister, av hensyn til de trygdede og deres livssituasjon, arbeidsgiverne og samfunnet som helhet. Disse medlemmer vil derfor støtte forslaget om en gjennomgang av ordningen med uføretrygd som lønnstilskudd i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2006 med sikte på å gjøre ordningen landsdekkende, og fremmer i tillegg følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag for å innføre en plikt for alle trygde- og stønadsmottagere til å delta i arbeidslivet med den restarbeidsevne som er til stede, basert på uføregraden."
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre støtter forslagsstillernes intensjon om å gjøre ordninger som kan motivere trygdede til å forsøke seg i arbeidslivet, landsdekkende. Etter disse medlemmers oppfatning bør forsøksordningen med uførepensjon som lønnstilskudd gjøres landsdekkende og gjeldende også for dem som har fått uførepensjon etter 1. januar 2004. Disse medlemmer ser imidlertid at det kan være behov for visse justeringer i ordningen som en følge av funn gjort i evalueringen, og mener derfor departementet bør få tid frem til høsten 2006 for å vurdere eventuelle endringer i ordningen før den etter disse medlemmers mening bør gjøres landsdekkende og gjeldende også for dem som har fått uførepensjon etter 1. januar 2004.