Stortingsrepresentantene Jan Petersen, Kristin Krohn Devold og Trond Helleland fremmer forslag om at Stortinget skal be Regjeringen om å tillate innføring av BingoLotto i samsvar med søknad fra idrettsbevegelsen og Norges Musikkorps Forbund.
I begrunnelsen for forslaget heter det bl.a. at i februar 1996 søkte Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité og Norges Musikkorps Forbund Justisdepartementet om å få starte et lotteri (BingoLotto etter svensk modell) for å styrke økonomien i klubber og lag. Det foreslåtte opplegget ville over en treårsperiode gi ca 600 mill. kroner i inntekter til de idrettslag, musikkorps og andre foreninger som på frivillig basis ønsker å være med. Forslagsstillerne viser til at BingoLotto er et lavbudsjettkonsept i samvirke med et familieorientert underholdningsprogram på TV.
Justisdepartementet avslo søknaden. På en pressekonferanse samme dag opplyste statsråd Birkeland at støtten til frivillige organisasjoner skulle økes, og at statlige spill skulle samordnes. Mot BingoLotto-søknaden ble det anført at « et slikt spill ville skjerpe konkurransen på spillemarkedet, og på lengre sikt vil det kunne svekke idrettens økonomiske grunnlag ».
Forslagsstillerne fremhever at det hittil ikke har vært mulig å påvise at private organisasjoner eller statlige spill er blitt skadelidende som følge av et økende spillemarked. Erfaringene fra BingoLotto i Sverige viser at den totale omsetningen i spillemarkedet har økt.
Det foreliggende BingoLotto-opplegget kan uten vanskeligheter utvides til å omfatte andre « lotteriverdige » organisasjoner av humanitær og/eller sosial karakter. Dette er også klart markert ved at en av de opprinnelige søkere, Norges Musikkorps Forbund, i møte 20. oktober 1997 inngikk en intensjonsavtale med Norges Speiderforbund, Norges Bygdeungdomslag, Norges 4H, Norges Pensjonistforbund og Idrettens Fellesorganisasjon om å danne en ny stiftelse/forening med det formål å etablere og drive BingoLotto i Norge.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Astrid Marie Nistad, Morten Olsen og Jan Petter Rasmussen, fra Kristelig Folkeparti, Finn Kristian Marthinsen og Åse Wisløff Nilssen og fra Senterpartiet, Tor Nymo, viser til at forslaget i Dok.nr.8:20 (1997-1998) har vært forelagt justisministeren som har avgitt uttalelse i brev av 10. desember 1997, jf. vedlegg 1.
Flertallet viser videre til at Justisdepartementet i august 1997 avslo en søknad fra Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité og Norges Musikkorps Forbund om å få starte med BingoLotto. Etter at avslaget ble gitt, har flere andre frivillige organisasjoner ønsket å begynne med BingoLotto, mens Norges Idrettsforbund har trukket seg fra opplegget.
Flertallet er opptatt av at forholdene legges til rette for de frivillige organisasjonene, og er innforstått med at innføring av BingoLotto vil kunne skaffe organisasjonene inntekter. Flertallet er imidlertid usikre i forhold til hvilke konsekvenser innføring av BingoLotto vil få overfor de organisasjoner som ikke deltar i BingoLotto. Organisasjoner som ikke deltar i BingoLotto vil lett kunne få større problemer med å skaffe seg egne inntekter, bl.a. ved at deres lotterier blir uinteressante.
Flertallet viser til departementets svar på henvendelse fra justiskomiteen angående Dok.nr.8:20 (1997-1998). Flertallet finner det ikke riktig å ta standpunkt til søknaden fra deltakerorganisasjonene nå.
Flertallet mener søknaden derfor bør vurderes nærmere i sammenheng med ovennevnte lovforslag om endringer i lotteriloven og den varslede tilleggsmelding om statens forhold til de frivillige organisasjonene.
Flertallet foreslår at forslaget oversendes Regjeringen til utredning og uttalelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Jan Simonsen og Jørn L Stang og fra Høyre, lederen Kristin Krohn Devold og Bjørn Hernæs, viser til at det 12. august 1996 ble sendt en søknad fra Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité og Norges Musikkorps Forbund til Justisdepartementet om tillatelse til å starte et lotteri, kalt BingoLotto. Søknaden ble avslått 8. august 1997. Norges Idrettsforbund bestemte seg deretter for ikke å sende noen ny søknad. De organisasjonene som nå står bak søknaden er derfor Norges Musikkorps Forbund, Norges Speiderforbund, Norges Bygdeungdomslag, Norske 4H, Norsk Pensjonistforbund og Idrettens BingoLotto Forening (tidl. Idrettens Fellesorganisasjon), som består av lokale lag og idrettsklubber. Disse medlemmer er kjent med at disse samarbeidende organisasjonene i alt har ca 1,7 millioner medlemmer. De regner med å kunne selge inntil 600.000 lodd pr. uke, som tilsvarer 1 solgt lodd pr. 3. medlem. Organisasjonene håper på å kunne få en samlet inntekt på 200 mill. kroner pr. år. BingoLotto har et omsetningstak på 15 mill. kroner pr. uke. Det svenske selskapet BingoLotto International står bak BingoLotto-planene. Dersom tillatelse blir gitt vil BingoLotto Norge a/s bli etablert, og stå ansvarlig for driften. Maksimalt 15 % av inntektene vil gå til drift, 50 % til gevinster, og minst 35 % til lokallagene til de organisasjonene som står bak søknaden. Bingolotteriet vil foregå i samarbeid med TV2. Medlemmene i lokallagene til søkerorganisasjonene selger lodd og får inntekter i forhold til hvor mange lodd de klarer å selge. Folk som har kjøpt lodd blir med i en trekning, og vinnerloddenes nummer blir offentliggjort gjennom trekningslister. TV-programmet er en presentasjon av trekningen i form av bingospill. Dersom man får bingo under sendingen, kan man ringe studio og vinne ytterligere gevinster.
Disse medlemmer ser det som positivt at inntektene fra loddsalget går direkte til organisasjonenes lokale ledd, og at klubber, lag og foreninger får en inntekt som står i samsvar med medlemmenes egen innsats. For klubbene, lagene og foreningene vil BingoLotto gi en mulighet til å skaffe inntekter gjennom dugnadsånd på en mer effektiv måte enn gjennom andre former for dugnad, og vil dermed frigjøre tid slik at organisasjonene kan prioritere de aktivitetene de skal ivareta i lokalmiljøet. Disse medlemmer ser det videre som positivt at organisasjonene på denne måten kan skaffe seg inntekter på egenhånd og gjennom egen innsats, og dermed bli mer uavhengige av offentlige støtteordninger og fordelingsordninger fra sentrale ledd i organisasjonene. Dette er inntekter som er blitt redusert i omfang for de fleste av søknadsorganisasjonene de siste årene. Det er også en fordel for lokallagene at lotteriet ikke innebærer noen økonomiske investeringer eller risiko for de lagene som deltar.
Disse medlemmer viser til at undersøkelser i Sverige, der BingoLotto har langt høyere premier enn det som vil bli aktuelt i Norge, viser at de aller fleste likevel kjøper lodd først og fremst for å hjelpe de lokale foreningene som står for salget og for å hjelpe det barnet som selger loddene med å få avsetning. Selve spilleformen på TV gjør det uhåndterlig for kjøperne å følge med i spillet med mer enn 2 eller 3 lodd, slik at loddkjøpene pr. person vil begrense seg til under 100 kroner pr. uke. Disse medlemmer konstaterer følgelig at BingoLotto ikke er et spill som vil medføre overdreven spillelyst.
Disse medlemmer er kjent med at ledelsen for andre spill er redd for konkurranse og frykter at et nytt spill vil gå ut over deres egne spilleinntekter. Disse medlemmer viser i den forbindelsen til at erfaringene fra Sverige ikke tyder på at det er tilfelle. I Sverige økte den totale omsetningen i spillemarkedet tilsvarende omsetningen av BingoLotto. Den sannsynlige konsekvensen av BingoLotto i Norge vil være at en del mennesker bruker opptil 100 kroner pr. uke til å støtte et lokalt korps, en lokal 4H-forening, det lokale pensjonistlaget eller bygdeungdomslaget med 35 kroner eller mer, og samtidig får en underholdende time foran TV-apparatet hver uke med muligheter for en ekstra gevinst. Disse medlemmer deler ikke flertallets bekymring for at ikke alle frivillige organisasjoner står bak søknaden om BingoLotto. Disse medlemmer viser til erfaringene fra Sverige hvor alle de organisasjoner som har ønsket det har kunnet bli med etter hvert, og forutsetter at departementet sikrer slik adgang også i Norge.
Disse medlemmer vurderer BingoLotto som et positivt tiltak for å sikre inntekter basert på egeninnsats for lokale foreninger og lag, og vil derfor be departementet tillate innføring av BingoLotto i samsvar med søknaden fra Norges Musikkorps Forbund, Norges Speiderforbund, Norges Bygdeungdomslag, Norges 4H, Norges Pensjonistforbund og Idrettens BingoLotto Forening, fra 1998.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen tillate innføring av BingoLotto i samsvar med foreliggende søknad. »
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag
Stortinget ber Regjeringen tillate innføring av BingoLotto i samsvar med foreliggende søknad.
Komiteen viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
Dok.nr.8:20 (1997-1998) - forslag fra stortingsrepresentantene Jan Petersen, Kristin Krohn Devold og Trond Helleland om innføring av BingoLotto for å styrke økonomien i lokalt frivillig kulturarbeid - oversendes Regjeringen til utredning og uttalelse.
|
Oslo, i justiskomiteen, den 11. desember 1997.
|
| Kristin Krohn Devold, |
Jan Simonsen, |
| leder. |
ordfører og sekretær. |
Brev fra justisminister Aud-Inger Aure til justiskomiteen datert 10. desember 1997
Dok.nr.8:20 (1997-1998) om innføring av bingolotto for å styrke økonomien i lokalt frivillig kulturarbeid.
Jeg viser til forslag fra stortingsrepresentantene Jan Petersen, Kristin Krohn Devold og Trond Helleland om innføring av BingoLotto for å styrke økonomien i lokalt frivillig kulturarbeid.
Justisdepartementet har mottatt søknad fra Norges Musikkorps Forbund, Norges Speiderforbund, Norges Bygdeungdomslag, Norske 4H, Norsk Pensjonistforbund og Idrettens BingoLottoforening som ønsker å etablere BingoLotto i Norge. Kontraktsforhold mellom deltakerorganisasjonen og selskapet BingoLotto Norge vil måtte fremlegges og vurderes nærmere før departementet kan ta stilling til søknaden.
Det er ingen tvil om at lotteriene har betydning som inntektskilde for det frivillige organisasjonslivet, et organisasjonsliv som representerer verdifulle tilskudd til lokalsamfunnet på mange plan.
Aktørene på lotterimarkedet er mange, og flere aktører nyter godt av lotterimidler fra mange forskjellige lotteriformer. Politisk innflytelse på lotterimarkedet er viktig med sikte på en rettferdig fordeling av de totale inntektene fra de statlige spill og de private lotterier mellom aktørene. Jeg viser til NOU 1997:14 « Spillet om pengene ». Regjeringen tar sikte på å legge frem en proposisjon for Stortinget i vårsesjonen om opprettelse av et statlig lotteritilsyn og øvrige nødvendige endringer i lotteriloven. Rammevilkår for de ulike lotteriformer samt alternativer og tiltak med sikte på å oppnå en rettferdig fordeling av organisasjonenes andeler i lotterimarkedet vil bli skissert i proposisjonen.
Søknaden om BingoLotto vil også måtte ses i sammenheng med andre mulige tiltak for å bedre organisasjonenes rammevilkår. Regjeringen vil fremme en tilleggsmelding til St.meld. nr. 27 (1996-1997) om statens forhold til frivillige organisasjoner. Temaet for tilleggsmeldingen vil være hvordan staten kan stimulere til økt aktivitet og deltakelse i frivillige sammenslutninger.
På denne bakgrunn finner jeg det ikke riktig å ta standpunkt til søknaden fra deltakeroganisasjonene nå. Regjeringen vil vurdere søknaden nærmere i sammenheng med ovenfornevnte lovforslag om endringer i lotteriloven og tilleggsmelding om statens forhold til frivillige organisasjoner.