Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til klima- og miljøministeren

Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Hvorfor er det i ny fireårsavtale for Envoi kun et mål for energieffektivisering og ny energiproduksjon tilsvarende minst 4 500 GWh, og ikke et eget mål om energieffektivisering eller redusert strømforbruk i bygg?

Begrunnelse

Viser til budsjettavtalen mellom regjeringen og SV:

«Stortinget ber regjeringen om at det i ny styringsavtale for Enova legges til grunn at Enova som del av helhetlige virkemiddelpakker i Klimastatus og plan skal utløse utslippskutt over perioden på minimum 4 millioner tonn i hele økonomien og understøtte regjeringens mål om 10TWh strømsparing i bygg i 2030, sammenlignet med 2015-nivå.
Tilhørende merknad:
Komiteens flertall, medlemmene fra fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk venstreparti, er enige om at Enova i kommende avtaleperiode bør bidra til betydelige utslippskutt. Disse medlemmer understreker at det er kort tid til 2030, og Enova bør derfor i større grad støtte moden teknologi og tiltak i modne markeder for å sørge for raskere bytte til nullutslippsløsninger.»

eg ber om at statsråden i sitt svar til meg klargjør om mål for energieffektivisering kan oppnås gjennom elektrifiseringsprosjekter som også innebærer energieffektivisering. Da tenker jeg spesielt på elektrifiseringsprosjekter innenfor transport og i industrien.

Svar

Terje Aasland: Den nye avtalen slår fast at Enova og Klima- og energifondets formål skal være å bidra til å nå Norges klimaforpliktelser, og å fremme effektive klima- og energiomstillingstiltak på veien mot lavutslippssamfunnet. Avtalen har tre overordnede mål for avtaleperioden, som sier at Enova skal fremskynde utvikling og utbredelse av klima- og energiløsninger som:
1. særlig reduserer klimagassutslipp under innsatsfordelingsforordningen mot 2030
2. bidrar til et effektivt energisystem og styrker kraft- og effektbalansen
3. gjennom økt innovasjon muliggjør en effektiv klima- og energiomstilling i tråd med lavutslippssamfunnet
I tillegg til målene inneholder avtalen indikatorer for å måle kontraktsfestede resultater innen klima, energi og utløst innovasjonskapital i prosjektene som mottar støtte fra Enova. Disse indikatorene bidrar til å operasjonalisere målene for avtaleperioden, men viser samtidig ikke hele den forventede effekten av Enovas aktivitet. I styringsavtalen er derfor Enova forpliktet til å videreutvikle sitt arbeid med å synliggjøre hvordan Enova bidrar til utslippskutt og energiresultater utover prosjekter som Enova finansierer direkte.
For energiresultater gjelder følgende indikator: «Energieffektivisering og ny energiproduksjon tilsvarende minst 4500 GWh i prosjektene Enova finansierer direkte». Indikatoren knytter seg til prosjekter som utløses gjennom direkte støtte fra Enova, og de kontraktsfestede energiresultatene i disse prosjektene. Energieffektiviseringstiltak i bygg som er direkte støttet av Enova, er et eksempel på hva som kan inngå i energiindikatoren. Energieffektivisering som følge av overgang fra fossilt til direktevirkende elektrisitet, for eksempel gjennom elektrifiseringsprosjekter innenfor transport og i industrien, inngår ikke i indikatoren.
Styringsavtalen slår fast at Enova skal støtte opp under satsinger og bidra til måloppnåelse i klima- og energipolitikken. Dette betyr blant annet at Enova skal understøtte regjeringens 10 TWh-mål om redusert strømforbruk i bygg fra 2015 til 2030 – i tråd med budsjettavtalen med SV. Samtidig er det viktig å understreke at det er bredden i energieffektiviseringspolitikken som vil sørge for at vi når 10 TWh-målet, og ikke virkemidler gjennom Enova alene.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til klima- og miljøministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar