Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:891 (2023-2024)
Innlevert: 10.01.2024
Sendt: 11.01.2024
Besvart: 19.01.2024 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Jeg har i dag hatt et møte med IT-selskapet Climbr, som har utarbeidet en foreldreundersøkelse om digitalisering av grunnskolen. Ifølge undersøkelsen har mange av de yngste elevene ikke eget passord på enhetene sine, få skoler har databehandleravtaler med Google som sikrer elevenes personvern, mange får opp reklame, vold og porno på skolens enheter, og foreldre pålegges erstatningsansvar hvis nettbrettet blir skadet.
Hva vil statsråden gjøre for å rette opp disse alvorlige bruddene på lover og forskrifter?

Begrunnelse

Undersøkelsen tegner et dystert bilde av elevenes digitale sikkerhet og personvern. Forholdene som avdekkes fremstår som klare brudd på lover og forskrifter om skolen som reklamefri arena, barns krav på personvern og beskyttelse mot skadelig innhold og gratisprinsippet i skolen.
Et stort flertall av foreldrene i undersøkelsen svarer at digitale enheter sendes med hjem og at dette byr på store utfordringer, blant annet når det gjelder evnen til å holde oppmerksomheten om lekser og skolearbeid.
Et godt foreldre-skole-samarbeid er sentralt for en god skole og virker bl.a. klart positivt inn på læring. Derfor er det svært alvorlig når så mange foreldre i undersøkelsen svarer at deres tillit til skolen svekkes av måten skolen har blitt digitalisert på.
Jeg forventer at statsråden umiddelbart tar tak i disse alvorlige forholdene.

Kari Nessa Nordtun (A)

Svar

Kari Nessa Nordtun: Elevene våre skal lære mer og bedre. Da må det være god konsentrasjon i klasserommet. Jeg tror mange sitter med en følelse av at digitaliseringen har gått for fort fram, uten at vi har stilt de riktige spørsmålene om hva skjermbruken gjør med ungene våre. Det ser vi konsekvensene av nå. Jeg deler bekymringen til representanten Ropstad om at det er en uholdbar situasjon når mange elever kan få tilgang til uønsket innhold som vold, pornografi og reklame på skolens digitale enheter. Undersøkelsen viser uheldige sider ved skolenes digitalisering, og jeg ser dette som en del av et større bilde. Derfor trenger vi en ny mobilisering rundt læring, lesing og konsentrasjon og en større bevissthet om når bruk av digitale verktøy fremmer læring og utvikling.
Gjennom Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole og i samarbeid med KS og kommunene, arbeider vi for å bedre situasjonen. Strategien vil styrke både rammebetingelsene for god digitalisering i skolen, og kunnskap og kompetanse om når digitale verktøy fremmer læring. Her er det viktig at skolene og hjemmet samarbeider godt og finner gode lokale løsninger, og at kommunene er bevisst på personvern og trygghet for elevene sine. Det som kommer fram i undersøkelsen representanten viser til, er problemstillinger som også ble spilt inn til regjeringen da vi arbeidet med strategien. Vi vet at skoleeiernes arbeid med elevenes personvern, sikkerhet og beskyttelse mot eksponering for skadelig og uønsket innhold varierer.
Loven er klar på at det er skoleeier som har ansvaret for å ivareta barns sikkerhet og personvern når de tar i bruk digitale enheter. Skoleeier har ansvaret for å vurdere hvilke apper og nettsteder elevene skal få tilgang til gjennom skolens digitale enheter, og om elevene skal ha tilgang til skolens digitale enheter etter skoletid. Utdanningsdirektoratet publiserte i 2019 en veileder om hvordan skoler og barnehager skal beskytte barn mot skadelig innhold på nett Hvordan beskytte barn mot skadelig innhold på nett? (udir.no). Anbefalingene viser blant annet til at skoleeiere bør ha rutiner og retningslinjer som regulerer bruk av PC, nettbrett og annet utstyr med tilgang til internett. Disse må oppdateres og kommuniseres med jevne mellomrom til alle involverte parter, også foreldre.
I strategien er det mange tiltak som dreier seg om problemene rapporten beskriver, og som forplikter både regjeringen og kommunene til å forbedre situasjonen. Utdanningsdirektoratet leverer om kort tid veiledere om regulering av mobilbruk i skolen og om bruk av kunstig intelligens i skolen. Direktoratet har jobbet tett med partene for å lage veilederne. Skjermbrukutvalgets temanotater og den endelige rapporten deres vil styrke kunnskapsgrunnlaget vårt for å ta kloke avgjørelser i arbeidet videre. Jeg har også i oppdrag til Utdanningsdirektoratet bedt om at en oppdatert veileder om tilgangskontroll på elevenes digitale enheter prioriteres i 2024. Tiltaket i strategien lyder:

«Regjeringen vil i samarbeid med KS utarbeide veileder for hensiktsmessig tilgang til nett på elevenes enheter».

Oppmerksomhet om disse problemstillingene og skoleeiernes ansvar er viktig. Rapporten er enda et eksempel på at vi trenger å være bevisste i våre valg når det gjelder digitalisering i skolen. Regjeringen ønsker å bidra til den jobben som må gjøres i kommunene. Denne uken hadde jeg et møte med KS og enkelte kommuner for å høre deres erfaringer.
Elevene er på skolen for å lære og utvikle seg. I en digital verden vil digital kompetanse, kritisk tenkning og digital dømmekraft være sentralt for å kunne ta gode valg. Regjeringen jobber for å øke bevisstheten i sektor om når og hvordan digitale verktøy bidrar til elevenes læring og utvikling i tråd med skolens samfunnsmandat, som er beskrevet i overordnet del av læreplanverket. Vi må finne en balanse mellom å beskytte barn mot uønsket innhold og uønskede hendelser gjennom tekniske sperrer, og samtidig bidra til utvikling av kritisk, ansvarlig og reflektert bruk av internett. Skolene må bruke digitale verktøy godt når det er til det beste for elevenes læring.