Skriftlig spørsmål fra Mímir Kristjánsson (R) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:312 (2023-2024)
Innlevert: 02.11.2023
Sendt: 02.11.2023
Besvart: 10.11.2023 av arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna

Mímir Kristjánsson (R)

Spørsmål

Mímir Kristjánsson (R): Vil arbeids- og inkluderingsministeren virkelig godta at den pensjonerte krigsseileren Oscar Anderson (102) blir satt på gata i Storbritannia ved nyttår?

Begrunnelse

NRK brakte i august historien om 102 år gamle Oscar Anderson, født Andersen. Anderson er dekorert med en rekke medaljer etter sin innsats etter krigen. I likhet med flere andre krigsseilere valgte han ved hjemkomsten å bosette seg utenlands, blant annet fordi han ble dårlig behandlet av folk og myndigheter her hjemme.
Nå er Anderson så dårlig at han må på sykehjem. Utgiftene til sykehjem i England er på 100 000 kroner i måneden. Det dekkes så vidt av krigspensjonen han får fra norske myndigheter. I lengden har han ikke råd til å betale for hjelp fra den britiske eldreomsorgen, og han risikerer derfor å bli kastet ut av sykehjemmet. Sønnen har allerede søkt om å få sette opp en campingvogn der han kan bo i hagen.
Andersons kone Juna har på desperat vis forsøkt å skaffe penger til å forlenge sykehjemsoppholdet, blant annet ved å selge egne smykker. Hun har også skrevet til norske Nav, uten å få positiv respons. Derimot har familien Anderson fått hjelp av Norsk Sjømannsforbund, som har sagt seg villige til å betale utgiftene for sykehjemsoppholdet ut året. Men 1. januar 2024 er det altså slutt på hjelpen.
Viser til skriftlig spørsmål fra representanten Ole André Myhrvold (Sp) til statsrådens forgjenger Marte Mjøs-Persen (Dokument nr. 15:3173 (2022-2023)). I svaret på dette spørsmålet gir Mjøs-Persen en fin innføring i gjeldende regler for krigspensjon.
Hun vil imidlertid ikke på noen måte hjelpe Anderson med å få dekket regningene til sykehjemsopphold i England. Tvert imot viser hun til at "NAVs praksis i slike saker er fast, langvarig og konsekvent." Heller ikke Helse- og omsorgsdepartementet kan hjelpe ham. Statsråden ber videre om forståelse for at det ikke er mulig å gjøre unntak fra disse reglene. Ikke for første gang får altså en krigsseiler beskjed av norske myndigheter om å seile sin egen sjø.
Etter spørsmålsstillers oppfatning kan ikke verken norske lovgivere eller den norske regjeringen være bekjent av en så rigid holdning. Det er liten fare for utgliding her, statsråden selv opplyser at bare ti krigspensjonister er bosatt utenlands.
Spørsmålet er om statsråden vil gjøre noe for å hjelpe Oscar Anderson, eller om hun til nøds vil godta at han må flytte ut i campingvogn på nyåret på grunn av stivbeinte norske Nav-regler.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Jeg viser innledningsvis til tidligere statsråd Marte Mjøs Persens svar på representanten Myhrvolds spørsmål til skriftlig besvarelse i samme sak.
Jeg kan ikke gå inn på enkeltsaker. Jeg vil likevel understreke at regjeringen er opptatt av at det skal være gode økonomiske ordninger for krigspensjonistene. De er omfattet av lovgivning som sikrer inntekt og gir økonomisk kompensasjon for skader på grunn av krigsinnsatsen. Pensjonen som gis, og de øvrige rettighetene man har som krigspensjonist er uavhengig av om man fortsatt bor i Norge og om man fortsatt er omfattet av det norske trygdesystemet.
Jeg vil videre redegjøre for sakens bakgrunn og for Arbeids- og velferdsetatens rettslige handlingsrom, innfor rammene Stortinget som lovgiver og som ansvarlig for å bevilge midlene som skal til for dekke statens utgifter, har fastsatt. De to sentrale lover på krigspensjoneringsområdet er lov om krigspensjonering for militærpersoner, som omfatter militærpersoner som tjenestegjorde under andre verdenskrig, og lov om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner, som gjelder sivilpersoner som ble påført skade ved krigsulykke i Norge, på norske skip eller i fiendtlig politisk fangenskap. Begge disse lovene trådte i kraft i 1946. Stortinget har i etterkant vedtatt utvidelser av ordningene som blant annet er av særlig betydning for krigsseilerne. I 1951 ble det vedtatt en bestemmelse som gir sjøfolk rett til krigspensjon i tilfeller skaden ikke skyldes krigsulykke, men langvarige påkjenninger. Videre ble det i 1968 vedtatt regler som lemper på kravet til årsakssammenheng mellom krigsdeltakelsen og uførheten, blant annet for personer som i tidsrommet 8. april 1940 til 2. september 1945 tjenestegjorde i krigsfarvann.
Krigspensjonister, herunder krigsseilere, har ved krigsskade bl.a. krav på fri sykebehandling og sykepenger. Det er videre adgang til å få dekket utgifter til medisinske stønad for krigspensjonister enn det som følger av folketrygdens regler. Krigspensjonister kan få dekket nødvendige utgifter til medisinsk behandling pga. krigsskaden, f.eks. utgifter til legehjelp, medisiner, kur og pleie, i tilfelle på sykehus eller annen kuranstalt, tannbehandling, fysikalsk behandling, kiropraktorbehandling, hjemmesykepleie, kuropphold og rekonvalesensopphold, samt nødvendige utgifter til transport ifm. behandlingen.
Arbeids- og velferdsetaten dekker utgifter til medisinsk behandling på sykehjem hvis det dokumenteres hva behandlingen går ut på og hva den koster. Det er i slik tilfeller viktig at det overfor Arbeids- og velferdsetaten settes fram et krav om dekning av slike utgifter, supplert av relevante opplysninger. Det er naturlig å avvente behandling av et slikt krav.
Krigspensjonister som er medlem av folketrygden og blir varig innlagt på institusjon får redusert folketrygdpensjonen og krigspensjonen gjennom vederlagstrekk til kommunen. Norske myndigheter gjør ikke tilsvarende trekk i pensjon ved institusjonsopphold i tilfeller der krigspensjonisten ikke er omfattet av det norske trygdesystemet. Det kan imidlertid være former for egenbetaling ved institusjonsopphold i det aktuelle landet. Hvilke trygdesystemer som gjelder ved institusjonsopphold, herunder om det er regler for egenbetaling og hvordan eventuelle slike regler er utformet, varierer mellom land. De norske trygdeordningene, herunder ordninger for krigspensjonistene, er ikke innrettet slik at de skal kompensere for forskjeller mellom ulike lands trygdesystemer.
Mitt klare inntrykk er at krigspensjoneringens innretting og dimensjonering, slik det her er gjort rede for, er bredt politisk forankret.