Skriftlig spørsmål fra Mímir Kristjánsson (R) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:307 (2023-2024)
Innlevert: 02.11.2023
Sendt: 02.11.2023
Besvart: 10.11.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Mímir Kristjánsson (R)

Spørsmål

Mímir Kristjánsson (R): Hva foretar statsråden seg konkret for å beskytte den jødiske minoriteten i lys av de mange bekymringsmeldingene om økt hets mot jøder i Norge?

Begrunnelse

Krigen i Midtøsten har dessverre ført til en oppblomstring av trusler og hets mot den jødiske minoriteten.
Nylig så Det Mosaiske Trossamfund seg nødt til å sende ut en bekymringsmelding om "økende uttrykk for jødehat i Norge". De skriver at "flere av våre medlemmer har de siste dagene opplevd truende hendelser mot sine hjem, fordi de er jødiske". En familie har blant annet opplevd å få sin mezuza revet ned (et utvendig symbol på et jødisk hjem). En gutt har også opplevd å bli truet i skolegården med at huset hans skal bli bombet.
I sin ferske trusselvurdering forteller også PST at trusselen mot jødiske mål i Norge er skjerpet. Til Aftenposten forteller en småbarnsmor at hun og familien ble vekket av truende rop og banking på døra. Bare den siste uka har fem fysiske hendelser mot jøder blitt anmeldt til politiet, forteller styreleder i Det Mosaiske Trossamfund Ronen Bahar. Han forteller at flere jøder nå vurderer å flytte fra Norge fordi de er redde.
Lignende historier hører vi fra en rekke land i Europa. Det er hjerteskjærende. Den jødiske minoriteten er blant våre minste og mest sårbare, og har opplevd grufulle overgrep i Norge, ikke minst under okkupasjonen. Uansett hva man mener om krigføringen i Midtøsten finnes det ingen unnskyldninger og antisemittisme.
Hva foretar regjeringen seg nå konkret for å få jøder til å føle seg trygge i Norge. Ber om svar som omfatter både politiinnsats og annen innsats. Ber også regjeringen vurdere om den bør gå offentlig ut med støtte til de norske jødene i det som nå er blitt en veldig vanskelig situasjon for dem.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: PST har i sin nyeste trusselvurdering opplyst at trusselbildet i Norge vurderes som ikke vesentlig endret som følge av konflikten i Israel/Gaza. Jeg tar likevel på største alvor at det den siste tiden har vært negative utviklingstrekk som knyttes til økt spenning mellom ulike grupperinger i forbindelse med krigen mellom Israel og Hamas. Trusselvurderingen fra PST er viktig for personer og virksomheter som trenger innspill til eget sikkerhetsarbeid, men som ikke har tilgang til graderte vurderinger. Videre er trusselvurderingen viktig for å gi politiet beslutningsstøtte i deres arbeid med sikkerhets- og beskyttelsestiltak. Som justis- og beredskapsminister kan jeg ikke kommentere politiets sikrings- og beskyttelsestiltak, men jeg er kjent med at politiet har oppdatert sine vurderinger etter mottak av PSTs siste trusselvurdering. Politiet prioriterer trygghetsskapende arbeid. Beskyttelse av utsatte objekt og å forebygge eller stanse ulovlige handlinger mot disse er høyt prioritert. Politiet i Oslo har god kontakt med Det Mosaiske Trossamfund, med felles mål om å få til trygge rammer for både medlemmer, objekter og aktiviteter. Politiet har også økt oppmerksomhet rundt demonstrasjoner og arrangement, og har tett dialog med arrangører for å sikre trygg gjennomføring.
Både i Norden og Europa er vi opptatt av å motarbeide polarisering som følge av krigen, og regjeringen har arrangert dialogmøte med tros- og livssynssamfunn i lys av konflikten i Midtøsten. Politiet også jobber forebyggende og tett følger opp straffbare handlinger motivert av hat eller negative holdninger rettet mot personer eller grupper.