Mímir Kristjánsson (R): Er det en fare for at staten presser Hjelmeland kommune til å bygge ut vindkraft dersom lokalpolitikerne sier nei til utbygging ( Ber om svar ja eller nei)?
Begrunnelse
I Stavanger Aftenblad 25.08 kan vi lese om planene om å bygge ut 100-200 vindmøller i høyfjellet i Hjelmeland kommune i Ryfylke i Rogaland. Planene er lokalt omstridt, og flere partier sier nei.
Til Aftenbladet sier statsrådens lokale partifelle, ordførerkandidat Gaute Hauge, at om kommunen sier nei til vindkraft
"kan dette komme ovenfra og ned til oss i kommunen, i stedet for at vi har kontrollen over dette fra starten av".
Så vidt jeg kan forstå, stemmer ikke dette. Etter framlegg fra regjeringen har Stortinget vedtatt at konsesjon til vindkraftanlegg på land ikke lenger kan gis ved mindre det er avklart etter plan- og bygningsloven. Etter de siste endringene i energiloven er kommunen som skal stå for denne avklaringen når det gjelder vindkraft på land. Med andre ord krever et nytt vindkraftanlegg i Hjelmeland kommune godkjenning fra lokale folkevalgte etter plan- og bygningsloven. Statsråden har selv uttalt at vi ikke kan ha "statlig diktatur" i vindkraftsaker (e24.no, 09.04.2023).
Dersom dette er misforstått, og det er Aps ordførerkandidat Gaute Hauge som har rett, er det i så fall svært interessant. Da er den kommunale muligheten til å si nei til vindkraft på land betydelig mindre enn det regjeringen har gitt inntrykk av. Uansett er det nyttig med en avklaring, slik at ikke lokale folkevalgte sier ja til vindkraft de ikke vil ha fordi de frykter diktat fra staten.