Skriftlig spørsmål fra Åse Kristina Heien (SV) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:109 (2022-2023)
Innlevert: 13.10.2022
Sendt: 14.10.2022
Besvart: 21.10.2022 av kunnskapsminister Tonje Brenna

Åse Kristina Heien (SV)

Spørsmål

Åse Kristina Heien (SV): Hva kommer statsråden til å gjøre på kort sikt for å sikre at vi beholder kvalifiserte lærere i skolen?

Begrunnelse

Vi har en lærerkrise i Norge. Nesten hver femte person som underviser i skolen er ikke lærerutdannet, og det er en flukt fra lærerstudiet i hele landet. På landsbasis står hver tredje studieplass ledig. Kunnskapsdepartementet har uttalt at mangelen på lærerstudenter er et alvorlig problem, og har nedsatt et utvalg som skal levere forslag til forbedringer, blant annet ved se på arbeidshverdag og arbeidsbetingelser. Det er bra, men det vil ta tid å snu trenden. Etter lærerstreiken er det flere lærere som ytrer at de ønsker å bytte yrke. Lærerstreiken ble avblåst da arbeidsministeren grep inn med tvungen lønnsnemd, og vi kan lese i Dagbladet 8. oktober at det ble dråpen for kontaktlæreren i sjette klasse på Dalen skole i Lillestrøm. Hun har nå søkt seg ny jobb og bytter yrke. Det er flere historier som denne omtalt i avisene. Skal vi satse elevene, må vi satse på og anerkjenne lærerne. Dersom flere gjør som læreren fra Lillestrøm, så vil det forsterke en lærerkrise som allerede er alvorlig.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Det er viktig for barn og unges læring, mestring og trivsel at de møter kvalifiserte lærere. I Hurdalsplattformen har regjeringen sagt at den ønsker å møte lærermangelen med en bred satsing på å rekruttere, utdanne og beholde kvalifiserte lærere.
Ansatte med lærerutdanning er viktig for å sikre god opplæring for barn, unge og voksne. Opplæringsloven stiller krav om at de som skal ansettes i undervisningsstilling i skolen, skal ha relevant faglig og pedagogisk kompetanse. De nærmere kravene er fastsatt i forskrift og omtaler i hovedsak ulike lærerutdanninger. Dersom det ikke er søkere som oppfyller kompetansekravene, er det likevel mulig å ansette en annen søker midlertidig. Dette er i lovens forarbeider begrunnet med at det i slike situasjoner er bedre at den best egnede av de ukvalifiserte søkerne blir ansatt, enn at elevene står uten opplæring.
Etter opplæringsloven har skoleeierne også et ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i virksomheten, og skal sørge for at de ansatte får anledning til å utvikle seg faglig og pedagogisk.
Etter streiken har jeg nå en rekke møter med partene om behov for oppfølging etter streiken. Jeg vil på bakgrunn av møtene vurdere om det er arbeid som jeg bør sette i gang på regelverk eller andre områder.
Regjeringen har allerede varslet at vi vil fjerne «avskilting» av erfarne lærere, det vil si innføre unntak fra kravene om relevant kompetanse i undervisningsfag slik vi varslet i Hurdalsplattformen. Dette forslaget har allerede vært på høring og oppfølgingen vil sluses inn i arbeidet med ny opplæringslov som etter planen skal legges fram for Stortinget neste år. Unntaket vil gjelde lærere som oppfylte ett av kravene for å bli ansatt som lærer før 1. januar 2014, og lærere som har fullført tidligere allmennlærerutdanning. Jeg mener dette vil bidra til at flere erfarne lærere vil bli i yrket.
Regjeringen ønsker at læreryrket skal være attraktivt og fremtidsrettet for unge mennesker som skal velge utdanning og yrke. For å få lærere til å forbli i yrket er det viktig med gode utviklingsmuligheter for de som har valgt skolen som sin arbeidsplass. Kunnskapsdepartementet har en rekke virkemidler som hver for seg og sammen bidrar til å styrke lærerprofesjonen, bl.a. ordningene for videreutdanning, tilskuddsordningen for lokal kompetanseutvikling og veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere. Vi har også gode ordninger for avskriving av studielån.
Regjeringen vil også gjennomføre en tillitsreform og har i statsbudsjettet for 2023 foreslått 10 mill. kroner. Jeg vil blant annet at lærere skal få større handlingsrom til å bruke sin kompetanse lokalt. Jeg har invitert partene til å komme med forslag til utviklingsprosjekter, forsøk og piloter.
Nylig la utvalget som skulle utrede og foreslå modeller for etter- og videreutdanning for lærere og andre ansatte i barnehage og skole fram sin utredning. Utvalget foreslår et helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling med mål om å gjøre læreryrket mer attraktivt ved å gi de ansatte flere muligheter for faglig utvikling i et livslangt læringsperspektiv. Utredningen vil bli sendt på høring om kort tid. Oppfølgingen av utredningen vil bli en sentral del av det videre arbeidet med å styrke lærerprofesjonen.