Skriftlig spørsmål fra Kari Henriksen (A) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1423 (2021-2022)
Innlevert: 02.03.2022
Sendt: 02.03.2022
Besvart: 11.03.2022 av olje- og energiminister Marte Mjøs Persen

Kari Henriksen (A)

Spørsmål

Kari Henriksen (A): Skal omstilling til grønn energi på Agder lykkes må virkemiddelapparatet møte næringenes behov. Behandlingstiden for konsesjoner i NVE er i dag for lang. For eksempel har North Ammonia i Arendal sammen med Arendal Havn sendt felles søknad med kraftbehovet sitt til Agder Energi Nett. Behandlingstiden - opp mot 4 år - svarer ikke på behovet for rask omstilling.
Vil statsråden iverksette tiltak for å forkorte behandlingstiden slik at Norge og norsk næringsliv kan lede an i omstillingen mot det grønne skiftet?

Begrunnelse

Omstillingen i næringslivet går nesten raskere enn man hadde forutsett og næringslivet på Agder har lang erfaring i raske omstillinger. Som den region som har hatt størst fastlandseksport har vi et unikt utgangspunkt. Det er et fruktbart samarbeid mellom næringene og med UIA for å styrke en rask og bærekraftig omstilling. Flere har pekt på utfordringene knyttet til rammevilkårene slik som behandlingstiden på konsesjonssøknader. For at næringslivet på Agder skal kunne være få til nye, grønne etableringer og næringsutvikling må saksbehandlingstiden bli kortere.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Siden 2019 har det vært en sterk økning i antall saker om nettkonsesjoner hos konsesjonsmyndighetene. Dette kan henge sammen med at omstillingen i næringslivet går raskere enn man hadde forutsatt. Jeg er opptatt av at omstillingen til grønn energi skal lykkes, og det er derfor tatt en rekke grep for å styrke og effektivisere behandlingen av nettsaker, både på kort og lengre sikt. I tillegg er NVE over statsbudsjettet for i år tilført midler for å øke bemanningen innen konsesjonsbehandling.
Jeg viser også til det pågående arbeidet i strømnettutvalget. Det er et offentlig utvalg som blant annet skal komme med forslag til tiltak for å redusere tiden det tar å utvikle og konsesjonsbehandle nettanlegg. Dette innebærer blant annet å utrede om og hvordan konsesjonsprosessen for oppgradering av eksisterende anlegg eller etablering av nye anlegg kan forenkles, herunder om deler av konsesjonsbehandlingen og planleggingen kan gjennomføres parallelt og om detaljeringsgraden kan reduseres. Utvalget skal levere sin rapport innen 15. juni 2022.
Bygging av nye større nettanlegg kan være konfliktfylte saker og må følge demokratiske prosesser som ivaretar alle hensyn både når det gjelder mennesker, miljø- og samfunnsinteresser. Behandlingene av disse sakene kan derfor ta lang tid både hos nettselskapene og hos konsesjonsmyndighetene. Jeg er imidlertid opptatt av at behandlingen av nettsaker skal være så effektiv som mulig og innenfor forsvarlige rammer. Jeg ser derfor fram til å få rapporten fra Strømnettutvalget, og vil raskt følge opp arbeidet med å indentifisere tiltak som kan redusere tiden for konsesjonsbehandling.
Når det gjelder den konkrete saken det vises til, er konsesjonsmyndighetene ikke kjent med at det er sendt verken melding eller konsesjonssøknad i den forbindelse. Nettselskapene har etter gjeldende lovverk tilknytningsplikt for nytt forbruk som også omfatter plikt til å planlegge, søke konsesjon for og investere i nye nettanlegg uten ugrunnet opphold. Konsesjonæren plikter å legge frem en forsvarlig og veiledende tidsplan for nettilknytningen.