Skriftleg spørsmål fra Andreas Sjalg Unneland (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:809 (2021-2022)
Innlevert: 05.01.2022
Sendt: 05.01.2022
Svart på: 13.01.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Andreas Sjalg Unneland (SV)

Spørsmål

Andreas Sjalg Unneland (SV): Hvordan stiller regjeringen seg til opprettelsen av et drapsregister over drepte nordmenn i utlandet og vil regjeringen arbeide for å styrke det internasjonale samarbeidet på dette området?

Grunngiving

Aftenbladets undersøkelser har avdekket at minst 87 nordmenn ble drept i utlandet fra årtusenskiftet og frem til sommeren 2021. I samme periode ble 695 nordmenn drept i Norge. Det innebærer at mer enn hvert tiende drap som rammer norske statsborgere og pårørende i Norge aldri blir registrert av norske myndigheter.
Norske myndigheter har ingen oversikt over drap, mistenkelige dødsfall eller mystiske forsvinninger utenfor Norges grenser. Flere pårørende er misfornøyde med oppfølgingen de har fått etter å ha opplevd å miste en av sine nære.
SV mener det er i myndighetenes interesse å ha oversikt og informasjon om drap på norske borgere. Ikke minst er det viktig for pårørende å få mest mulig informasjon i en tragisk situasjon.
Norske myndigheter bør jobbe for å styrke det internasjonale samarbeidet på dette området, slik at det kommer på plass rutiner for å melde fra til hjemlandet dersom deres statsborgere blir drept i et annet land.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: I Norge er det Kripos som utarbeider den nasjonale drapsoversikten. Oversikten omfatter alle drap begått i norsk jurisdiksjonsområde uavhengig av nasjonalitet til gjerningsmenn og ofre. Formålet med oversikten er primært å ivareta politiets og påtalemyndighetens behov for å ha en nøyaktig og oppdatert oversikt over drap. I tillegg benyttes oversikten som et grunnlag for å vurdere trender og utviklingstrekk der målsettingen er å styrke bekjempelsen og iverksette forebyggende tiltak. På tilsvarende vis vil de fleste andre land ha egne registre.
Behovet for å etablere et eget register over nordmenn som er drept i utlandet er ikke vurdert av regjeringen. Et slikt register vil imidlertid i liten grad ha betydning for politiets etterforsking, eller bistand til etterforsking av slike saker. I tillegg kommer de utfordringer et slikt register vil kunne ha i forhold til kvalitetssikring av data med videre, da mange av de aktuelle sakene skjer i konfliktområder eller andre vanskelig tilgjengelige land.
Internasjonalt samarbeid prioriteres høyt av norsk politi og det jobbes kontinuerlig for å bedre både de rettslige og de mer praktiske forutsetninger for godt politisamarbeid. Drap på norske statsborgere og andre personer som er hjemmehørende i Norge kan under gitte omstendigheter, etterforskes av norsk politi selv om handlingen har skjedd i utlandet. Dette skjer imidlertid sjelden. Det er noe vanligere at norsk politi gir bistand til den etterforskning som utenlandsk politi utfører. I begge tilfeller er man imidlertid avhengig av informasjonsutveksling. I henhold til internasjonale avtaler skjer dette gjennom etablerte kanaler som Interpol, Europol, våre nordiske politisambandsmenn eller direkte bilateralt samarbeid.
Når det gjelder ivaretakelsen av nærstående, er det i utgangspunktet myndighetene i staten hvor drapet er begått som skal følge opp de etterlatte. Norske myndigheter bistår utenlandske myndigheter med kontakten med etterlatte dersom utenlandske myndigheter ber om det, og i de saker der norsk politi har en rolle som gjør at det kan være aktuelt å oppnevne en egen pårørendekontakt med ansvar for å følge opp de etterlatte. Norske myndigheter kan også anmode utenlandsk myndighet om å bli holdt orientert om saken for å holde de etterlatte orientert.