Ingvild Wetrhus Thorsvik (V): Vil statsråden rydde opp i praksisen med rustesting av elever og sørge for at ingen blir bedt om å inngå slike ruskontrakter i fremtiden?
Begrunnelse
Det har nylig kommet frem at flere folkehøgskoler har rustestet elever på ulovlig grunnlag.
Flere steder skal ha krevd rustest av elever ved mistanke om bruk av narkotika. I praksis har f.eks. høyt fravær vært grunnlag for slike tester. Enkelte steder har også satt rene tester som betingelse for at elever skal få fortsette på skolen.
Daværende kunnskapsminister, Guri Melby, slo i oktober fast at skoler og læresteder ikke har lovhjemmel til å kreve rustesting av elever, og at det heller ikke skal følge sanksjoner overfor elever som ikke ønsker å la seg teste.
Enkelte skoler har påtatt seg videre myndighet enn det selv politiet har, og har gått ut over straffeprosesslovens regulering av tvangsmidler. Enkelte av skolene har inngått avtaler med elevene hvor de samtykker til rustestingen. Med det skjeve maktforholdet mellom elev og skole, samt trussel om tap av skoleplass kan et slikt samtykke til testing neppe stå seg som informert. Førsteamanuensis Jon Christian F. Nordrum og advokat Inger Zadig er blant dem som har påpekt at styrkeforholdet mellom avtalepartene er skjeve, noe som gjør det vanskelig å kalle det et informert samtykke.
Elever har rett til privatliv. Dette er hjemlet både i Grunnloven § 102 og EMK. art 8. Skoler har heller ikke lovhjemmel til å lagre sensitiv informasjon om elevers helsetilstand og eventuelle legemiddelbruk, slik rustesting medfører.
Dersom folkehøgskoler er opptatt av hvordan elevene har det, hjelper det ikke at de mister sin skoleplass. Skolen skal være et trygt sted der man ikke mistenkeliggjøres i kraft av å være elev, eller grunnet høyt fravær. Tvangsmidler er heller ikke et egnet pedagogisk verktøy.