Skriftlig spørsmål fra Arne Nævra (SV) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:621 (2018-2019)
Innlevert: 17.12.2018
Sendt: 18.12.2018
Besvart: 04.01.2019 av samferdselsminister Jon Georg Dale

Arne Nævra (SV)

Spørsmål

Arne Nævra (SV): I behandlingen av Kystruteanbudet vedtok Stortinget 20.des 2017: "Stortinget ber regjeringen forhandle fram ei avtale om miljøbonus der rederi kan bli kompensert for kvart tonn CO2 som vert redusert utover krava i anbudet i løpet av kontraktperioden, etter at kontrakt med operatøren(ane) på Kystruta er inngått." Så vidt vites er det ennå ikke kommet på plass en avtale om miljøbonus for Kystruten, 9 måneder etter kontraktsinngåelse.
Når kan statsråden ha ferdig et system og en avtale om miljøbonus som vedtatt?

Begrunnelse

En hyggelig julehilsen om utslippsfri skipsfart kom på fredag med tildeling av midler fra Pilot-E til et hydrogenprosjekt på Kystruta. Det var flere gode prosjekter for utslippsfri maritim og industri. Flere prosjekter fikk en støtte på til sammen 71 mill. kroner.
Pilot-E ordningen er et godt virkemiddel med samarbeid fra virkemiddelapparatet for å få utslippsfri løsninger raskere fram igjennom utviklingsfasen fram til realisering. Det trengs mer av dette for å få fart på klimaløsningene, så Pilot-E ordningen bør bli en permanent ordning med flere utlysningsrunder i året og selvsagt mye mer midler.
De prosjektene som får PILOT-E-status representerer nullutslippsløsninger for ulike fartøystyper. Prosjektene er ambisiøse og vil i stor grad til å flytte fronten for hva som er mulig innen nullutslipps, maritim transport.
Selfa Arctic AS og Flying Foil AS skal lede hvert sitt samarbeidsprosjekt knyttet til utslippsfrie hurtigbåter. Sammen med sine partnere skal de utvikle løsninger som øker energieffektiviteten og dermed gjør nye elektriske framdriftsløsninger basert på batteri- eller brenselcelledrift mulig.
Samskip AS skal utvikle og realisere lønnsom container-transport på sjø med hydrogen og brenselceller som gir utslippsfri framdrift og gjør det mulig å flytte transport av last fra vei til sjø. Autonom lasthåndtering står sentralt for å oppnå kostnadseffektivitet for en utslippsfri løsning.
Havyard fikk altså støtte til prosjekt på hydrogendrift av Havila Kystruten for en løsning hvor kystruteskip kan seile halve ruta fra Bergen til Kirkenes helt utslippsfritt. Systemet skal være installert og i drift innen utgangen av 2022.
Dette er det stort og viktig steg videre for utslippsfri løsninger for Kystruten og for langdistanse skipsfart, som viser at løsninger for dette er tilgjengelig for realisering nå innen få år, og ikke ligger langt fram i tid som enkelte hevder.
Stortingsvedtaket om utslippsfri fjorder fra mai har vært viktig for å påvirke til fortgang i planer om utslippsfri løsninger - det har hatt en stor og viktig effekt til nå. Og det vil få enda større effekt på investeringsbeslutninger når det gjennomføres som regleverk - som vi håper at Regjeringen gjennomfører i løpet av 2019.

Jon Georg Dale (FrP)

Svar

Jon Georg Dale: Regjeringa har heile tida vore oppteken av at kystsamfunna skal ha eit godt sjøtransporttilbod mellom Bergen og Kirkenes. Dette inneber òg eit ynskje om betre luftkvalitet og lågare klimagassutslepp langs kysten. Samferdselsdepartementet inngjekk i april 2018 avtaler med Hurtigruten AS og Havila Holding AS om å betene kystruta frå 2021-2030. I desse avtalene er det for fyste gong stilt klima- og miljøkrav til leverandørane av kystrutetenesta. Nivået på klima- og miljøkrava blei satt med omsyn til at krava ikkje skulle ha innverknad på sikkerheita og regulariteten av tenesta. I prop. 1 S for SD (2018-2019) går det fram at "Departementet vil følgje opp oppmodingsvedtaket overfor dei to leverandørane innanfor rammene av anskaffingsregelverket og statsstøtteregelverket, og komme tilbake til saka på eigna måte."
I innst. 13 S (2018-2019) hadde ikkje Transport- og kommunikasjonskomiteen merknader og tok departementet si oppfølging til orientering. Det er viktig å avklare kva rammer som finst, og kva for verknad dei har for innrettinga av miljøbonusen, for å unngå at den vert i strid med reglane om offentlege anskaffingar og statsstøtte. Eg er svært oppteken av å ikkje endre føresetnadene for dei inngåtte avtalene på ein måte som inneber ein risiko for gyldigheita av avtalene eller at kompensasjonen inneber ulovleg statsstøtte. Det er mellom anna viktig å ta omsyn til at ESA 16. august 2018 fatta eit vedtak om at kystruteavtalene, slik dei no ligg føre, ikkje inneber statsstøtte.
Eit anna omsyn i denne saka er korleis miljøbonusen kan verke i samanheng med andre verkemiddel på klima- og miljøområdet. NOx-fondet har allereie gitt tilsegn om støtte til Hurtigruten AS med 625 millionar kroner og Havila Holding AS med 327 millionar kroner og i tillegg har Enova fleire aktuelle støtteordningar.
Eg er oppteken av å sikre framdrifta i førebuinga av ein miljøbonus. Samstundes må ein sette av tilstrekkeleg tid til å gjere ei forsvarleg vurdering av føresetnadane, slik at ein unngår å setje dei inngåtte avtalane eller vedtaket frå ESA i fare. Endeleg avklaring vil kome når desse vurderingane er gjorde.