Skriftlig spørsmål fra Lise Christoffersen (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:24 (2018-2019)
Innlevert: 03.10.2018
Sendt: 03.10.2018
Besvart: 10.10.2018 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Lise Christoffersen (A)

Spørsmål

Lise Christoffersen (A): Det finnes i dag ingen kurativ behandling for ME-pasienter. De falle ofte mellom alle stoler og risikerer å bli stående uten inntekt etter endt arbeidsavklaring, før uførepensjon blir innvilget.
Vil statsråden gjennomgå dagens praksis og foreslå nødvendige endringer i folketrygdens regelverk, som kan ivareta denne pasientgruppas (og andre med utmattelseslidelsers) spesielle behov på en bedre måte enn i dag?

Begrunnelse

Det eksisterer ikke et godt og validert behandlingstilbud for ME-pasienter, ingen aktiv behandling, annet enn ro og hvile og tilpasning av aktivitet til den enkeltes situasjon. Svært få av disse pasientene opplever å bli friske. Som andre som søker uføretrygd, må ME-rammede gjennom arbeidsavklaring først. Arbeidsavklaring i tradisjonell forstand gjør imidlertid mange sykere. Pasientenes situasjon forverres i stedet for å bedres.
Arbeidsavklaring er dessuten begrenset til tre år, mens regelverket i NAV krever at sykdommen skal ha vart i sju år før uføretrygd kan innvilges. Mange blir da stående helt uten inntekt og henvises til privat forsørging eller sosialhjelp.
ME-foreningen lanseres i disse dager en holdningskampanje for å sette søkelyset på de særlige problemene ME-pasienter møter i hverdagen. De har også gjort en egen undersøkelse av den rehabiliteringen som i dag tilbys denne pasientgruppa.
På samme måte som for mange arbeidsavklaringstiltak, viser det seg at det offentlige i stedet for å gi et godt tilbud, bruker store ressurser på et opplegg som gjør mange av pasientene dårligere enn det de var i utgangspunktet. Det kan neppe sies å være en fornuftig bruk av offentlige midler.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Uføretrygd skal sikre inntekt til personer som på grunn av sykdom eller lidelse er, helt eller delvis, varig ute av stand til å jobbe. Ved vurdering av om inntektsevnen er varig nedsatt vil blant annet behandlingsmuligheter og hvorvidt det er sannsynlig at inntektsevnen kan bedres med ytterligere tiltak, være relevant. For eksempel vil uføretrygd kunne innvilges uten forutgående mottak av arbeidsavklaringspenger, dersom ytterligere behandling og attføring ikke er hensiktsmessig, selv om inntektsevnen har vært nedsatt kun en kort periode. Det er dermed ikke slik at sykdommen allerede må ha vart i syv år før uføretrygd kan innvilges, som representanten skriver i begrunnelsen til spørsmålet.
Personer med ME-diagnose har, som andre grupper, krav på en individuell vurdering av sine behov. Dette innebærer blant annet at Arbeids- og velferdsetaten ikke gjør en vurdering kun basert på diagnose, men også av hvilke konsekvenser diagnosen eller de helsemessige utfordringene har for den enkeltes muligheter til å være i arbeid og aktivitet.
Dersom ro og hvile inngår i en behandlers behandlingsplan for en pasient, kan dette godkjennes som aktivitet og være en del av personens aktivitetsplan. Det er i denne sammenheng viktig med god informasjon og dokumentasjon fra behandlerne, blant annet for å få avklart hvilke hensyn som må tas i oppfølgingen og hvilket funksjonsnivå den enkelte har.
Dersom det skulle legges til rette for særregler for enkelte brukergrupper ut ifra diagnose, vil dette medføre en vridning av fokuset bort fra personens arbeidsevne og mot diagnose. Dette ville være uheldig også for den enkelte bruker som dermed vil kunne miste dagens rett til en individuell vurdering. Videre vil en slik forskjellsbehandling mellom brukergrupper være vanskelig å forsvare overfor andre brukergrupper med store utfordringer som ikke har tilsvarende særregler. På denne bakgrunn mener jeg at det er mer hensiktsmessig at Arbeids- og velferdsetaten gjør en vurdering av den enkeltes behov for bistand, fremfor at dette skal styres av særregler for utvalgte diagnosegrupper. På nåværende tidspunkt ser jeg det derfor ikke som aktuelt å vurdere endringer i regelverket eller praksis som ville innebære en særbehandling av personer med ME-diagnose.
Jeg vil samtidig opplyse om at PROBA samfunnsanalyse har fått innvilget forsknings- og utredningsmidler i 2018 fra Arbeids- og velferdsdirektoratet til et prosjekt som blant annet skal undersøke brukerløpet i helsetjenester og Arbeids- og velferdsetaten for mottakere av arbeidsavklaringspenger. Ett av fire delprosjekter omhandler mottakere med ME-diagnose. Innsikter fra denne og/eller ev. andre undersøkelser vil selvsagt inngå i grunnlaget for å vurdere om det er et kunnskapsbasert grunnlag for å gjøre endringer i regelverket på dette området.