Svar
Bent Høie: Da spørsmålet er todelt blir svarene nedenfor gitt i tråd med det.
1) Vil statsråden se nærmere på behovet for forebyggende lavterskel hjelpetilbud for pedofile
Jeg har bedt Helsedirektoratet vurdere spørsmålet og har fått en klar tilbakemelding fra direktoratet om at det er behov for å se nærmere på forebyggende lavterskeltilbud for pedofile.
Det mangler en helhetlig behandlings- og oppfølgingstjeneste til personer som står i fare for å begå seksuelle overgrep mot barn. I en rapport fra 2016 fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) vises det til at det manglene gjelder både lavterskeltilbud og det generelle behandlingstilbudet.
Internasjonale studier viser at personer med potensielt skadelige seksuelle interesser som tiltrekning til mindreårige, har liten sannsynlighet for å søke eller motta behandling før et seksuelt lovbrudd har blitt begått. Barrierer for å søke og motta hjelp inkluderer bekymringer om konfidensialitet, frykt for sosiale og juridiske konsekvenser og personlig skam. I tillegg har disse personene utfordringer med å finne behandlere som har kompetanse på pedofili eller seksuelle overgrep. Skam og hemmeligholdelse som er forbundet med pedofili, gjør at personer ikke søker profesjonell hjelp, og bare en liten andel har prøvd å snakke med noen om deres seksuelle interesser før de ble arrestert. Nasjonale og internasjonale undersøkelser tyder på at mellom 20 og 30 prosent av alle overgrep mot barn og unge begås av andre barn eller unge.
En viktig oppgave for oss er å redusere hindringer for personer som ønsker hjelp. Strategier for å engasjere personer som står i fare for å begå seksuelle overgrep i forebyggende og lavterskeltjenester inkluderer tilgjengelige og rimelige rådgivnings- eller hjelpetjenester og selvhjelpsmaterialer, hvor enkeltpersoner kan motta kostnadseffektiv og anonym hjelp og informasjon.
Redd Barna har utgitt rapporten «Hjelpelinje for personer med seksuelle følelser for barn – utredning av behov og ulike modeller» hvor de viser at behovet for en hjelpelinje er å tilstede. I tillegg presenterer rapporten ulike modeller som utgangspunkt for videre utredning. Helse-direktoratet har hatt møte med Redd Barna. Organisasjonen har nå sendt brev til Helse- og omsorgsdepartementet og bedt om at de 3 mill. kroner som Stortinget bevilget til Redd Barna for å opprette en hjelpelinje i stedet blir tilstilt Helsedirektoratet for videre utredning av en slik tjeneste. I tråd med Redd Barnas anbefaling og Helsedirektoratets vurdering, vil jeg gi et oppdrag til direktoratet. Jeg vil også komme tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett med et forslag til en slik omdisponering av midlene.
Fordi kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt, og de faglige og juridiske fallgruvene er mange, er det helt avgjørende at det gjøres en god og grundig utredning rundt opprettelsen av slike tilbud. Vi må ikke komme i en situasjon hvor vi tilbyr mennesker som søker hjelp et tilbud som ikke er virksomt, helhetlig og faglig forsvarlig. Jeg er særlig opptatt av at man i et slikt tilbud må ha kompetanse og grunnlag for å identifisere personer med høy risiko for å begå overgrep slik at disse raskest mulig kan sluses over i et spesialisert hjelpetilbud.
2) Kan statsråden gi en oversikt over hvilke tilbud som allerede eksisterer
Behandling av personer med seksuell interesse for barn har som formål å hindre at barn utsettes for overgrep. Det innebærer at behandlingen fokuserer på personens ansvar for egen atferd, og er orientert mot å hjelpe pasienten til å håndtere egne seksuelle impulser og tanker på måter som ikke skader andre. Utover dette overordnede målet, må behandlingen være individuelt tilpasset. For noen vil målet være å lære å leve med en avvikende seksuell orientering, mens andre trenger hjelp til å utvikle sosiale og emosjonelle ferdigheter som gjør det mulig å etablere nære og intime relasjoner med en likeverdig voksen. I noen tilfeller kan det være aktuelt med medikamentell behandling for å dempe kjønnsdriften, i tillegg til samtalebehandling.
Selv om det er begrenset hvor mange steder det er spesifikk kompetanse på behandling av pedofili/seksualovergripere, er det mange helsearbeidere både i primær- og spesialist-helsetjenesten som har god kompetanse på behandlingsformer som er grunnleggende for behandling av volds-, seksualisert volds- og overgrepsproblematikk. Dette kan være kontakt-etablering og ulike metoder/teknikker for å skape endring og selvinnsikt. Dette er verktøy frivillige aktører, fastlege, kommune og spesialisthelsetjeneste kan bruke i møte med mennesker som selv er bekymret for at de skal begå overgrep.
Man kan skille mellom to grupper av personer med seksuell interesse for barn:
De som aldri tidligere har begått overgrep og selv søker hjelp fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten. En person med en pedofil forstyrrelse begår ikke nødvendigvis ulovlige handlinger, og kan ha voksne seksualpartnere. Det er ikke slik at alle pedofile misbruker barn. Det er heller ikke slik at alle som begår seksuelle overgrep mot barn har en pedofil forstyrrelse. Denne gruppen bør henvises på ordinær måte til spesialisthelsetjenesten for klinisk utredning, behandling og eventuelt risikoutredning.
De som den kommunale helse- og omsorgstjenesten er i kontakt med, hvor risiko for overgrep er et tema, for eksempel på grunn av vedkommendes tidligere overgrepsatferd. Her bør risikoutredning gjøres raskt, men de eksisterende utredningsverktøyene krever en utredning som de færreste kommunale helse- og omsorgstjenester har kompetanse til å gjennomføre. Disse pasientene bør derfor snarest henvises til spesialisthelsetjenesten for risikoutredning. I denne perioden må helsepersonell som er i kontakt med personen også vurdere om avvergeplikten i helse-personelloven bør brukes.
For veiledning og drøfting av enkeltkasus, kan helsepersonell kontakte Kompetansesenteret for sikkerhets-fengsels- og rettspsykiatri i sin helseregion, som har blant annet pedofile/seksual-overgripere som sitt spesialfelt. De regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) kan også kontaktes.
En oversikt over behandlingstilbudene for barn og unge som utøver vold og seksuelle overgrep, samt en oversikt over behandlingstilbudet for voksne som utøver vold er laget av NKVTS på oppdrag fra Helsedirektoratet. Det er behandlingstilbud for personer som utøver vold i alle helseregioner, men få spesialiserte tilbud. https://www.nkvts.no/rapport/behandlingstilbudet-til-barn-som-er-utsatt-for-og-som-utover-vold-og-seksuelle-overgrep-en-nasjonal-kartleggingsundersokelse/ https://www.nkvts.no/rapport/behandlingstilbudet-til-voksne-som-utover-vold-en-nasjonal-kartleggingsundersokelse/
Innen spesialisthelsetjenesten viser en kartlegging fra 2012 at ca. 10 pst. av psykiatere og psykologer har tilstrekkelig kompetanse til å behandle pedofiliproblematikk. Denne kompetansen er ikke systematisk fordelt i tjenestene. Innen psykisk helsevern for barn og unge har det fra 2017 vært arbeidet med å styrke kompetansen og etablere behandlingstilbud i alle helseregioner.
Utvalgte avdelinger innen psykisk helsevern for voksne innehar ekspertkompetanse på risikoutredninger. Behandlingskompetansen er i stor grad lagt disse avdelingene. Behandlingskompetansen finnes også i andre deler av psykisk helsevern, eksempelvis i distriktpsykiatriske sentre og avtalespesialister.
Spesialiserte behandlingstilbud for denne gruppen er etablert noen få steder i landet som V27 i Bergen, Tvers i Vest-Agder, Rebessa i Trondheim og Institutt for klinisk sexologi og terapi i Oslo.
I tillegg finnes som nevnt ovenfor aktører som gir råd og veiledning. Noen enheter innen psykisk helsevern (fengselspoliklinikker og team i DPS) tilbyr behandling for innsatte i fengsel som er dømt for seksuelle overgrep/pedofili. Formålet er å redusere risiko for tilbakefall til ny kriminalitet.
Til slutt vil jeg kort omtale to andre, viktige tiltak for å styrke tilbudet til overgripere.
Helse Vest RHF er gitt i oppdrag å lede arbeidet med å styrke kompetansen og etablere behandlingstilbud i alle helseregioner for barn og unge med problematisk eller skadelig seksuell atferd. Helse Vest samarbeider med de øvrige RHFene om oppdraget. Arbeidet er i iverksett og vil pågå også i 2018.
Unge med skadelig seksuell atferd er en viktig målgruppe. Det kan være lettere å nå frem med behandling hos ungdom enn hos voksne som har hatt et avvikende seksuelt tenningsmønster i mange år. Mange behandlere i psykisk helsevern barn og unge opplever mangel på kompetanse til å behandle denne målgruppen. Forskningen viser at 20 til 50 pst. av seksuelle overgrep mot barn og unge under 18 år, blir begått av barn og unge under 18 år. Ofte begås overgrepene mot personer de unge har en relasjon til, som egne søsken, venner og kjærester. Over halvparten av alle domfelte er mellom 15 og 24 år. Målet er at dette tiltaket skal bidra til et landsdekkende spesialisert behandlingstilbud til barn og unge med skadelig seksuell atferd basert på beste tilgjengelige kunnskap på området].
Det er vesentlig å forebygge at nye overgrep skjer. Det er iverksatt et behandlingsprosjekt rettet mot seksuallovbruddsdømte i tre norske fengsler. Kriminalomsorgen, Oslo universitets-sykehus og Helsedirektoratet samarbeider om dette. Målet er å utrede og gi behandling til personer som anses å ha høy. Det er også et mål å øke kunnskapen om personer dømt for seksuallovbrudd. Det er bevilget penger til et treårig pilotprosjekt med vekt på individualbehandling av seksuallovbruddsdømte. Prosjektet startet opp i 2016.