Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1637 (2015-2016)
Innlevert: 22.09.2016
Sendt: 23.09.2016
Besvart: 29.09.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): Apotek får ubrukte legemidler for store verdier i retur, og som må kasseres. Pasienter har rett til å hente ut legemidler for inntil 3 mnd. forbruk på blå resept og for legemidler på H-reseptordningen. Legemidler som dekkes av Folketrygden og sykehusene. Innlevering skyldes at behandling er avsluttet eller at legemidler er oppbevart feil. Dette representerer store kostnader for det offentlige.
Har helseministeren vurdert å sette grensen på 1 mnd. per utlevering for å redusere mengden legemidler som blir destruert?

Begrunnelse

Legemidler mot revmatisk sykdom koster mellom 6 000 til over 10 000 kr for en mnd. behandling. Apotekene melder at de opplever dette som en stor utfordring. Ulempen med at pasienter må innom apotek en gang i mnd. veier opp for det samfunnet sparer og som kan brukes til å gi behandling til andre pasienter.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: I følge både blåreseptforskriften og forskrift om helseforetaksfinansierte reseptlegemidler skal det ikke utleveres legemidler for mer enn tre måneders forbruk om gangen. Dette bidrar til å sikre kontroll over utleveringsmengde og kostnader for folketrygden og helseforetakene, samtidig som pasientene slipper unødig hyppige apotekbesøk. De fleste pasienter som bruker offentlig finansierte legemidler har behov for langvarig behandling, og mange bruker samme legemiddel i samme styrke og dosering over mange år, og henter dermed ut legemidler kun hver tredje måned.
Det er årlig over to millioner unike personer som henter ut legemidler på blå resept. Data fra HELFO viser at om lag 50 pst av alle brukere på blåresept i 2014 hentet ut legemidler færre enn fem ganger i løpet av året. Tall fra Apotekforeningen viser at det i 2015 ble ekspedert over 30 mill. blåresepter (ved flere legemidler forskrevet samtidig blir hver varelinje regnet som én resept) og drøyt 130 000 H-resepter.
En generell innstramming av utleveringsgrensen til én måneds forbruk vil dermed innebære en uhensiktsmessig økning i tids- og ressursbruk for både pasienter og apotek, og kan neppe forsvares med innsparinger knyttet til unngått retur av kostbare pakninger. Mange legemiddelpakninger kommer også i størrelser tilpasset tre måneders forbruk, og ved å gå over til kun å bruke små pakninger, som vanligvis er dyrere per enhet, vil totalkostnadene fort komme til å øke.
Et alternativ kunne vært å redusere maksimal utleveringsmengde for legemidler med en utsalgspris over et visst beløp per pakning eller per månedsforbruk. Utfordringer knyttet til fastsetting av et hensiktsmessig maksbeløp, tekniske og praktiske tilpasninger, samtidig som pasientene skal tilbys rask, enkel og likeverdig tilgang til legemidler, taler imidlertid imot en slik grense. Jeg kommer derfor ikke til å foreslå en endring i dagens utleveringsgrense på tre måneders forbruk.
Det er anslått at nordmenn kaster 600 tonn legemidler hvert år. Dette betyr at både pasienter og det offentlige har utgifter til legemidler som ikke blir benyttet og dermed ikke gir noen nytte for pengene. Det vil likevel alltid oppstå situasjoner der behandling må avbrytes eller endres underveis, og det dermed blir legemidler til overs.
Jeg vil også presisere at det ikke noe i veien for at forskriver kan bestemme at det kun skal leveres ut minste pakning/ én måneds forbruk e.l. ved oppstart av behandling, dersom det er usikkert hvor lenge behandlingen skal foregå, og/eller dersom det på grunn av svært høy pris er ønskelig kun å levere ut mindre mengder om gangen. Pasientene kan også be om å få utlevert legemidler for kortere periode enn tre måneder, så lenge det finnes hensiktsmessige pakningsstørrelser. Videre skal apotekene påse at pasienten har fått nødvendig informasjon for å sikre riktig oppbevaring av legemidlene – dette er særlig viktig for en del legemidler med spesielle oppbevaringsbetingelser for eksempel knyttet til temperatur, lys eller fuktighet.
Til sist vil jeg minne om at legemidler som kastes i søpla eller i toalettet kan føre til uønskede utslipp i naturen. Det er derfor viktig at legemidler som ikke skal brukes leveres inn til apotek, som har en plikt til å ta imot legemidler fra privatkunder. En undersøkelse i forkant Rydd Skapet-kampanjen i 2016 viste at kun halvparten av de spurte leverer ubrukte legemidler inn til apotekenes returordning. Budskapet i kampanjen var en oppfordring om at folk må rydde og returnere til apotek. En evaluering viser at kampanjen ble lagt merke til. Dersom folk endrer adferd i tråd med budskapet vil det kunne gi positive effekter som minsket fare for forveksling av medisiner i hjemmet, mindre uheldig eksponering av medisiner i hjemmet, samt en liten miljøgevinst.