Skriftlig spørsmål fra Iselin Nybø (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:9 (2015-2016)
Innlevert: 01.10.2015
Sendt: 02.10.2015
Besvart: 13.10.2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Iselin Nybø (V)

Spørsmål

Iselin Nybø (V): Hva tenker statsråden om at kapasiteten ved Sunnaas sykehus er så presset at de ikke kan behandle pasienter som har behov for språktrening, og mener statsråden at geografi er det rette utvelgelseskriteriet for dette tilbudet all den tid Sunnaas også blir benyttet av andre helseforetak som følge av sin spesialkompetanse på rehabilitering?

Begrunnelse

Sunnaas sykehus er blant de fremste i landet på rehabilitering og det henvises pasienter fra hele landet til dette sykehuset. Selv om det ikke er noen offisiell ansvarsdeling mellom helseforetakene på rehabiliteringssiden så er det, så vidt jeg forstår, likevel slik at pasienter blir henvist til for eksempel Sunnaas fremfor at andre helseregioner bygger opp samme type kompetanse selv. Sunnaas sykehus opplyser selv at de har så stor pågang på det intensive språktreningstilbudet at dette tilbudet nå forbeholdes innbyggere i helseregion Sør-Øst. Etter hva jeg har forstått så tilbys ikke tilsvarende språktrening andre steder i landet. Dette medfører at opptreningstilbudet til den enkelte avhenger av hvor vedkommende bor i landet. Eksempelvis vil en slagpasient ikke få tilbud om intensiv språktrening dersom vedkommende bor i Rogaland. Dette selv om vedkommende pasient er i målgruppen for tilbudet og ville hatt stor utbytte av det. Statsråden har vært opptatt av både fritt sykehusvalg, fritt rehabiliteringsvalg og også av at folk skal sikres god kvalitet i helsetilbudet uavhengig av bosted. For de pasientene som har behov for intensiv språkopplæring som en del av rehabiliteringen kan det se ut til at geografisk bosted er avgjørende for hvilken behandling man kan få ta del i.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Sunnaas sykehus HF har i utgangspunktet ulike tilbud som har ulike målgrupper med tanke på geografisk tilhørighet (bosted). Noen tilbud er formelt definert som nasjonale (f.eks. Nasjonal behandlingstjeneste for rehabilitering ved locked-in syndrom) eller regionale (f.eks. rehabilitering ved ryggmargsskade), mens andre tilbud er mer generelt rettet mot pasienter bosatt i Helse Sør-Øst, og hvor pasienter fra andre regioner kan tas imot ved ledig kapasitet.
Språktreningstilbudet ved Sunnaas sykehus har de første årene vært åpent for pasienter fra hele landet. De siste par årene har en imidlertid opplevd økende ventetid, slik at en har sett seg nødt til å prioritere pasienter fra Helse Sør-Øst for å kunne ivareta regionens sørge for-ansvar. Det er derfor riktig som representanten påpeker at pasienter fra andre regioner ikke gis et tilbud om språktreningstilbud ved Sunnaas sykehus. Det er imidlertid verdt å merke seg at de øvrige regionene gir språktreningstilbud til slagpasienter i egen region. Det har de siste årene blitt innført lignende tilbud i Helse Midt-Norge (Lian rehabilitering, Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, St. Olavs hospital) og i Helse Nord (Rehabiliteringssenteret Nord-Norges Kurbad, Tromsø). Dette blir også både henviser og pasient gjort oppmerksomme på ved avslag om plass ved Sunnaas sykehus.
I Helse Vest er utgangspunktet at intensiv språkopplæring skal gis som en integrert del av forløpet for hjerneslagspasienter, både i akutt og subakutt fase. Dette gjøres i alle helseforetakene. Noen pasienter vil også ha behov for intensiv språktrening i en senfase. To av foretakene i regionen har tidvis kapasitetsutfordringer, og pasienter har da blant annet blitt henvist til Sunnaas sykehus. Det har da blitt meldt tilbake at de ikke har kapasitet til pasienter utenfor Helse Sør-Øst. Helse Vest RHF mener imidlertid at dette er en utfordring som primært må løses lokalt. Jeg forventer derfor at Helse Vest RHF også følger opp denne problemstillingen videre, og vurderer behovet for å styrke eget tilbud. Det er en klar forutsetning at befolkningen får gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til alle som trenger det når de trenger det, uavhengig av bosted.