Statsråd Ellen Horn: På grunn av den betydelige offentlige interesse omkring NRKs situasjon – både i denne sal og blant folk flest – vil dette årets mediepolitiske redegjørelse handle om vår viktigste allmennkringkaster – NRK.

Mediene er i dag i rask og kontinuerlig endring. De teknologiske realiteter utvikler seg så å si fra dag til dag, og bare fantasien setter grenser for hva som er mulig på sektoren. Det er følgelig nødvendig kontinuerlig å revurdere mål og virkemidler på medieområdet. Regjeringen vil derfor foreta en grundig gjennomgang av den offentlige mediepolitikken i en overordnet og prinsipiell melding som vil bli lagt frem for Stortinget i høst.

Mediene er selve grunnsteinen i vårt demokrati. Uten velfungerende medier trues hele demokratiet, den offentlige samtale og meningsutveksling. Jeg vil derfor foreta en bred og helhetlig gjennomgang av status på mediefeltet i dag, utfordringene i årene fremover og offentlige rammebetingelser for mediesektoren. Meldingen vil behandle mediesektoren i sin fulle bredde, men også drøfte Dagspresseutvalgets innstilling.

NRK står overfor fundamentale veivalg. Denne vårens redegjørelse vil derfor i det vesentlige omhandle sentrale spørsmål knyttet til NRK.

Utgangspunktet for Regjeringens mediepolitikk er at mediene må sikres så stor frihet som mulig, samtidig som hensiktsmessige styringsverktøy tas i bruk for å sikre ytrings- og informasjonsfrihet, mangfold, kvalitet og tilgjengelighet, men også nødvendige tiltak for å beskytte barn og unge.

NRK er Norges fremste kultur- og mediepolitiske bedrift og kan på mange måter betraktes som selve kronjuvelen i det norske medieriket. I en digital medievirkelighet preget av globalisering og kommersialisering blir et reklamefritt, offentlig finansiert allmennkringkastingsselskap viktigere enn noensinne.

De veivalg som nå må tas for NRK, vil være av den største betydning for samfunnsutviklingen i landet vårt.

I monopoltiden var NRKs kulturpolitiske forståelse og rolle en selvfølge. NRK var en nasjonsbyggende institusjon som ikke trengte å forsvare sin eksistens. Denne virkeligheten er for lengst borte. Men NRKs kulturpolitiske betydning er her fortsatt. Den er selve eksistensberettigelsen for NRK. Historien om NRK begynner og slutter med denne rollen.

I moderne samfunn er massemediene de viktigste kanalene for ytringer og de viktigste kildene til informasjon i tillegg til folkeopplysning og underholdning. NRK har helt siden opprettelsen i 1933 vært et av de viktigste fora for offentlig ordskifte og kulturformidling i Norge. NRKs rolle kan ikke undervurderes.

Staten har et udiskutabelt ansvar for å sørge for at det finnes en infrastruktur for formidling av informasjon og offentlig samtale. Det har også Ytringsfrihetskommisjonen fastslått.

NRK er i dag en av flere aktører i et sterkt konkurransepreget mediemarked. I tillegg til avisene, som NRK har konkurrert med hele tiden, har selskapet i dag konkurranse både fra andre kringkastere i inn- og utland og etter hvert også fra nye elektroniske medier. I dag har vi derfor et helt annet mangfold av kilder til informasjon og fora for meningsutveksling enn vi hadde da NRK ble etablert.

Til tross for dette, eller kanskje nettopp på grunn av dette, vil jeg hevde at NRK har en minst like viktig rolle i dag som tidligere, fordi NRK er et ikke-kommersielt og ikke minst et norsk alternativ til en stadig mer dominerende internasjonal medieindustri. Fjernsynet er det mediet som i dag i størst grad preger vår kultur og vår kulturelle utvikling. Fjernsynet oppleves i dag nærmest som selve virkeligheten. Dersom fjernsynet ikke i vesentlig grad speiler nasjonal kultur og nasjonale særtrekk, er det fare for at disse særtrekkene viskes bort.

Den digitale teknologien vil føre til en eksplosjon i mediemangfoldet og fragmentering av publikum og dermed også av den offentlige debatten – med den betydning dette kan få for demokratiet. NRK kommer derfor til å være viktigere enn noen gang – som samlende punkt og kulturbærer.

Seertallene for NRK Fjernsynets nyhetssendinger forteller hvor viktig denne informasjonskanalen er: 1,63 millioner nordmen, dvs. om lag 44 pst. av befolkningen, brukte tilbudet en gjennomsnittsdag i 2000. Nyhetsflaggskipet Dagsrevyen passerte alene 1 million seere 33 ganger i løpet av året. Den gjennomsnittlige oppslutningen omkring Dagsrevyen økte med 76 000, til 834 000 seere fra 1999 til 2000.

Barn og unge er storforbrukere av audiovisuelle medier. Innholdet i disse mediene er med på å forme deres virkelighetsoppfatning og holdninger. Det er denne generasjon som skal bygge fremtidens Norge, og det er nå vi legger grunnsteinen for det norske samfunnet om 50 år. Det er derfor ikke likegyldig hvilket medietilbud dagens barn og unge får, og her har NRK en særdeles viktig rolle, både normativt og faktisk.

Med en markedsandel på 36 pst. blant barn mellom tre og elleve år var NRK1 i 2000 fortsatt den største kanalen hos gruppen. Barne-TV hadde en markedsandel på 89 pst. blant tre- til elleveåringene. NRKs ungdomsprogrammer fikk også en svært god mottakelse hos målgruppen.

Regjeringen vil satse på NRK. Det har hittil vært bred tverrpolitisk enighet om å beholde NRK som en reklamefri allmennkringkaster som kan tilby befolkningen fri og uavhengig informasjon. Dette er også Regjeringens politikk. Det er denne uavhengige rollen vi må verne om og opprettholde i fremtiden. Regjeringen vil legge forholdene til rette for at selskapet fortsatt skal være relevant i den digitaliserte mediefremtiden, hvor behovet for en nasjonsbyggende og kunnskapsstimulerende allmennkringkaster blir særdeles viktig.

Det vil aldri bli et politisk mål å opprettholde NRK for selskapets egen skyld, slik noen synes å tro. NRK som selskap har ingen verdi i seg selv, sett fra et samfunnspolitisk ståsted. NRK med reklamefrie allmennkringkastingskanaler er derimot uvurderlig for Norge som nasjon.

Regjeringen ønsker ikke å foreta større endringer når det gjelder lisensfinansieringen. Dette vil være NRKs viktigste inntektskilde også i årene fremover. I hovedsak skal NRK være et reklamefritt alternativ. Jeg har registrert at noen har tatt til orde for reklamefinansiering av sport. I den grad dette skulle bli aktuelt, vil det måtte skje på klart avgrensede områder – og først etter at regjering og storting har drøftet spørsmålet.

Meningene om NRK er mange og sterke. Dette ser jeg utelukkende som et sunnhetstegn. Det viser at NRK er viktig, og at selskapets liv og levnet engasjerer. Det viser også den samfunnsmessige betydningen av institusjonen NRK. Et eksempel på dette har vi nylig sett, hvor ryktene om at private investorer ønsker å kjøpe «Det hvite hus» på Marienlyst har skapt følelsesmessige reaksjoner hos mange. La meg slå fast at verken NRKs styre eller NRKs eier har nært forestående planer om å selge, selv om vi er svært opptatt av å ruste opp NRK for den nye digitale tidsalder. Hvis fremtiden krever andre lokaler, skal vi tenke nøye gjennom hva det hvite hus best skal brukes til.

Det er mange som har klare oppfatninger om hvordan selskapet skal opptre, hva som skal produseres, og til og med om hvordan NRK skal organisere sin virksomhet. Over tid blir disse oppfatningene omgjort til vedtatte sannheter som til slutt blir en del av virkeligheten for NRK. Omgivelsenes oppfatninger reflekterer tunge tradisjoner og etablerte normer, men også nye trender og utviklingstrekk.

Så lenge det er enighet om at NRK i hovedsak skal være reklamefritt, vil NRK ikke selv tjene penger, men leve av ressurser som stilles til rådighet av eieren – staten. Et lisensfinansiert NRK krever at selskapet har en meget høyt grad av legitimitet hos brukerne. Lisensbetalerne betaler i år over 3 milliarder kr for å holde NRK i gang, og det er heller ikke vekslepenger NRK trenger for å ta spranget over i den digitale fremtiden.

NRKs strategiske mål er, i likhet med Regjeringens mål, å beholde selskapets sterke stilling i det fremtidige medielandskapet. NRK mener at dette målet bare kan oppnås dersom selskapet fortsatt kan være en sterk innholdsleverandør og i tillegg delta aktivt i en eller flere portaler for digitalt innhold. Dette betyr at NRK må skyte inn kapital i de aktuelle portalselskapene. Dette er kapital NRK ikke har i dag.

Regjeringen vurderer NRKs digitale strategi og vil i stortingsmeldingen og i de årlige budsjetter ta stilling til hvordan vi skal sikre NRK økonomisk i en ny og krevende medievirkelighet.

Det er i flere sammenhenger satt spørsmålstegn ved lisensen som fremtidig finansieringsform. Dette er ikke et særnorsk fenomen. I de fleste europeiske land diskuteres nå fremtiden for og finansieringen av allmennkringkasterne. Jeg er overbevist om at den finansieringsform som velges for allmennkringkastere, påvirker selskapenes profil og innhold. Dette syn deles av f.eks. den europeiske kringkastingsunionen, EBU.

Finansieringen er svært relevant for å oppfylle allmennkringkastingsvilkårene, og det vil bli helt nødvendig å se finansieringsform i sammenheng med både en allmennkringkasters kulturpolitiske forpliktelser og de forventninger som brukerne og eierne har til selskapet.

Jeg tror altså på en fremtid der NRK i all hovedsak – og jeg understreker i all hovedsak – er lisensfinansiert eller på annen måte offentlig finansiert. Hvis man ikke tror på en fortsatt lisensfinansiering i en eller annen form, tror man heller ikke på allmennkringkasteren NRK. Da gir vi opp NRK. Jeg tror på allmennkringkastingen, og jeg tror på NRK.

Det er viktig at vi tar et fast grep om debatten om NRKs fremtidige finansiering nå, slik at vi kan gi NRK en retning for fremtiden. Debatten må ta utgangspunkt i visse grunnleggende prinsipper, og ikke domineres av mer eller mindre velbegrunnede spådommer om konsekvensene av den digitale utviklingen.

Slik jeg ser det, hviler allmennkringkasteren NRK på to pilarer: allmennkringkastingsforpliktelsene og den uavhengige finansieringen. Kritikerne vil hevde at forpliktelsene er symbolske, og at lisensen er en overlevning fra fortiden. Jeg mener at allmennkringkasting slik vi kjenner den fra NRK og selskaper som BBC og Sveriges Television, aldri vil overleve uten uavhengig finansiering.

Det er ingen naturlov som binder kringkastingsavgiftens legitimitet til den analoge virksomheten. Jeg kjenner heller ikke til at noen andre europeiske regjeringer mener at lisensen må opphøre ved overgangen til fullt ut digitale sendinger. Offentlig støttet allmennkringkasting er først og fremst et spørsmål om vilje og en felles forståelse av behovet for den.

Spørsmålet Regjeringen nå vurderer, er om lisensen er tilstrekkelig til å bringe NRK inn i den heldigitale virkelighet. Det finnes løsninger på finansieringssiden dersom det er vilje til at NRK skal bestå som fri og uavhengig allmennkringkaster i fremtiden. Lisensen avhenger ikke av en bestemt teknologisk plattform, men av NRKs legitimitet og samfunnsposisjon. Men – lisensen avhenger ikke minst av at folk faktisk bruker TV-apparatet som informasjons- og underholdningsmedium.

En nedbygging av NRK som allmennkringkaster, slik vi kjenner den i dag, ville trolig finne sted enten man ser for seg finansiering basert på reklame eller betalingsfjernsyn, eller dersom selskapet ble avhengig av inntektsstrømmer fra verdikjedene i fremtidens interaktive løsninger. Disse alternative finansieringsformene vil uvegerlig lede NRK mot en ensidig fokusering på seer- og lyttertall og inntekter.

Dette er ikke ensbetydende med at reklamefinansierte kringkastere lar seg diktere av annonsørene. Disse selskapene havner i en kommersialiseringsspiral der seer- og lyttertall avgjør inntektsmulighetene. Dette leder til at smale programmer, minoritetstilbud, eksperimentelle forsøk og analytisk dybde blir marginalisert i reklamekanalenes tilbud.

Vi må spørre oss selv om det er et slikt NRK vi vil ha. Dersom vi skulle gi opp lisensen, finnes det ingen angreknapp. Det er blitt hevdet at lisensen vil ha overlevd seg selv når Ola og Kari Nordmann får 20 digitale kanaler inn i stua. Etter Regjeringens mening øker denne utviklingen bare legitimiteten til lisensen. Vi trenger lisensen for å kunne opprettholde et uavhengig allmennkringkastingstilbud i den fremtidige kanaljungelen. I tillegg viser undersøkelser at det er en positiv sammenheng mellom kvaliteten på og seeroppslutningen til allmennkringkastingsselskapene og kvaliteten på de kommersielle kringkasterne.

Jeg må stille følgende spørsmål til dem som snakker om en forholdsvis umiddelbar kommersialisering og helprivatisering av NRK: Hva skal et slikt NRK leve av? Reklamemarkedet for fjernsyn gir ikke grunnlag for mange reklamefinansierte kanaler i Norge i dag. Markedet er begrenset, og det er ikke marginer igjen å hente ut for nok en større aktør. Reklamemarkedet for fjernsyn i Norge er i dag på om lag 2 milliarder kr – mindre enn det NRK trenger.

Markedet måtte mer enn fordobles for at NRK skulle kunne fases inn – forutsatt at NRK tok hele markedsveksten. En full innfasing av NRK i reklamemarkedet ville ødelegge både NRK og de eksisterende kanalene. Utover det at Norge ikke trenger et privatisert NRK, er det norske markedet faktisk ikke stort nok for et privatisert NRK.

Jeg sa i sted at jeg tror på en fremtid der NRK i all hovedsak er lisensfinansiert. Samtidig er jeg også klar over at utviklingen frem mot den digitale fremtiden kan nødvendiggjøre en viss utvidelse av NRKs finansieringsgrunnlag. Denne muligheten ligger der allerede. NRK kan i noen grad finansiere sin virksomhet ved forretningsvirksomhet. Dette gir selskapet flere frihetsgrader i forhold til å oppfylle allmennkringkastingsoppdraget og til å finansiere nye tjenester, eller for å si det enkelt: få flere bein å stå på. De fleste allmennkringkastere i Europa er i dag finansiert ved slik blandingsfinansiering.

Det er imidlertid knyttet klare forutsetninger til kommersiell drift i datterselskapene: Det allmenne programtilbudet må holdes reklamefritt, overskudd fra den forretningsmessige virksomheten må nyttes til å finansiere programproduksjon og programkjøp, og lisensmidler må ikke kryssubsidiere den forretningsmessige virksomheten. Derimot kan allmennkringkastingsvirksomheten subsidieres gjennom den kommersielle aktiviteten.

Dette er også i tråd med EUs politikk på området. EU har slått fast at de enkelte EØS-land selv bestemmer hvilke allmennkringkastingsforpliktelser kringkasterne skal underlegges, og hvordan de skal finansieres. Det vil si at EU fullt ut aksepterer lisensfinansiering, og også at allmennkringkasterne i noen grad har kommersielle inntekter. Også EU krever tette skott mellom allmennkringkastervirksomheten og den kommersielle virksomheten. Men samtidig gjelder også EUs konkurranseregler, som bl.a. setter grenser for statlig støtte som har konkurransevridende effekt. EU vurderer praktiseringen av statsstøttereglene for kringkastingsselskaper som mottar statsstøtte, og som samtidig produserer tjenester som konkurrerer i et kommersielt marked. Dersom EU endrer sine statsstøtteregler, vil disse også få gyldighet for Norge.

Når mulighetene for blandingsfinansiering er til stede, samtidig som kanalantallet øker eller kanalbegrepet eventuelt utvannes, vil det ikke lenger være nok å si at lisensen skal finansiere det som sendes i allmennkanalene. EØS-regelverket og behovet for politisk avklaring tilsier at tiden nå er moden for en nærmere presisering av hvilke aktiviteter lisensen skal finansiere. Det norske publikum bør få definert hvilket informasjons- og underholdningstilbud man kan forvente å motta fra en statlig eid kringkaster i en digitalisert kringkastingsvirkelighet. For NRK selv kan en avgrensning av allmennkringkastingsoppdraget være nyttig for å unngå påstander om konkurransevridning fra kommersielle konkurrenter.

Jeg vil derfor sette i gang et arbeid med å avgrense og definere allmennkringkastingsoppdraget nærmere, slik at det blir klarere hvilke programkategorier og -tjenester NRK skal tilby hele befolkningen, og på hvilke sendeplattformer.

Det er selvsagt ikke snakk om å gripe inn i redaksjonelle programprioriteringer. Et slikt arbeid må nødvendigvis skje i nært samarbeid med NRK, men jeg vil bl.a. også benytte meg av den kompetanse Allmennkringkastingsrådet har. Dette er et arbeid som bør ha høy prioritet, og jeg vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når det foreligger et mer konkret opplegg.

For å overleve må NRK for det første fortsatt levere brede og smale produksjoner til hele befolkningen, for det andre beholde en betydelig markedsposisjon og for det tredje bli et moderne selskap også når det gjelder forvaltningen av lisensmidlene.

NRK er en institusjon som har ambisiøse og tvetydige mål. NRK må paradoksalt nok være stor og smal på en gang. Allmennkringkastingsoppdraget innebærer mål som til dels er i konflikt med hverandre, og som er åpne for stor grad av tolkning både innenfor og utenfor organisasjonen. Det er likevel ikke til å komme fra at markedsposisjonen til en offentlig finansiert allmennkringkaster er av betydning for demokratiet.

Så lenge NRK mottar over 3 milliarder kr fra lisensbetalerne, betinger det at selskapet har betydelig seer- og lytteroppslutning, uten at det i seg selv er meningsfullt med en konkret tallfesting. NRK må ikke være størst, men det må være stort og betydelig. Ettersom alle betaler NRKs utgifter gjennom kringkastingsavgiften, er det viktig at fordelingen av seere er bred, og at oppslutningen om selskapets samlede tilbud er stor. Det er også kulturpolitisk avgjørende at selskapet favner vidt, slik at NRKs kultur- og identitetsbærende rolle får størst mulig gjennomslag og effekt i samfunnet. Dette gjelder ikke minst den digitale fremtiden.

NRK driver i dag to TV-kanaler. Forutsetningen for å etablere NRK2 var at kanalen skulle være en avlastningskanal. NRK2 har etter hvert utviklet seg til å bli en mer selvstendig kanal enn begrepet «avlastningskanal» tilsier. Kanalen kan i dag mottas av noe under 90 pst. av befolkningen.

Jeg har mottatt svært mange sterke reaksjoner fra alle deler av landet på at NRK har valgt å sende de fleste spillefilmene og flere barneprogrammer bare i NRK2. NRK må selvsagt ha en meget stor grad av redaksjonell frihet. Men denne friheten kan ikke benyttes til å overprøve forutsetninger gitt i denne sal. Jeg legger derfor til grunn at inntil digitaliseringen er gjennomført og NRK2 kan mottas av hele befolkningen, må kanalen være en reell avlastningskanal. Dette betyr at NRK først og fremst må sende de mest attraktive programmene i NRK1. Jeg har allerede bedt NRKs styre raskt gå gjennom Stortingets forutsetninger og vurdere dagens balanse mellom de to kanalene.

I debatten om den digitale fremtiden snakkes det mye om at kanalbegrepet vil forsvinne, og at markedet nærmest vil bli atomisert. Jeg kan ikke spå om fremtidens seervaner, men jeg har tro på at det redigerte kanalbegrepet vil overleve i en eller annen form i mange år. Merkevarestyrke vil være helt avgjørende i fremtiden. Det er det forbrukerne orienterer seg etter i dag, og kanskje i enda større grad vil gjøre i fremtiden.

Markedsundersøkelser viser at NRK har høy tillit i befolkningen og er en av landets sterkeste merkevarer uansett bransje. Denne merkevaren er skapt nettopp gjennom NRKs redigerte produkt. NRKs styrke er at selskapets tilbud er norsk, innovativt og av høy kvalitet, og at det nyter utstrakt tillit i befolkningen.

Den som spår NRKs og allmennkringkastingens død i en digital fremtid, undervurderer både norske fjernsynsseere og den «hjernekraften» som finnes i NRK. Man skal heller ikke undervurdere folks innarbeidede seervaner. Det er ikke uten videre gitt at disse forandres selv om teknologien forandres.

Jeg mener altså at NRK også i fremtiden må ha en betydelig markedsposisjon. Denne målsettingen betinger en effektiv og hensiktsmessig regulering og vesentlige investeringer for selskapet. Uten disse investeringene risikerer vi at allmennkringkasteren NRK blir liten, svak og betydningsløs, og at begrunnelsen for offentlig finansiering forsvinner. Til slutt vil det reklamefrie allmennkringkastingstilbudet også falle bort.

Regjeringen vil forhindre en slik utvikling gjennom en fremtidsrettet mediepolitikk som sikrer NRKs rolle og posisjon.

Å sikre NRK en best mulig overgang til den digitale fremtiden vil kreve en omfattende prosess med mange involverte aktører. NRK har presentert en første skisse for antatte kostnader knyttet til digitalisering og en fremtidsplan. Kulturdepartementet har på bakgrunn av dette innledet en prosess med NRK for en nærmere avklaring av dette.

NRK har en tid hatt samtaler med TV 2 og Telenor om et mulig samarbeid i forbindelse med digitalisering. Det foreligger foreløpig ingen konkret avtale som kan vise hvor omfattende samarbeid partene ønsker.

Norske allmennkringkastere må sikres tilstrekkelig gode rammevilkår til å utvikle og formidle programvirksomhet i et bakkenett for digitalt fjernsyn. Det er imidlertid også viktig at det i et slikt nett gis adgang til at andre kringkastingsselskaper kan starte riksdekkende sendinger, noe som vil øke konkurransen innenfor kringkastingssektoren.

Ønsket om økt konkurranse på sektoren var bl.a. en begrunnelse for at Stortinget ved behandlingen av meldingen om digitalt fjernsyn bad om at den frekvenskapasitet som ble avsatt til et digitalt bakkenett, ble økt i forhold til departementets forslag. Det digitale bakkenettet vil i tillegg til å ha kapasitet til at andre kringkastingsselskaper kan starte riksdekkende sendinger, også ha kapasitet til formidling av ulike teletjenester.

Uansett valg av distribusjonsløsning vil jeg poengtere at en overgang til digital distribusjon av fjernsyn skal føre til et forbedret tilbud til befolkningen. Det nye digitale bakkenettet skal være landsdekkende. Med et slikt nett vil NRK2 sikres bredere distribusjon enn i dag, samtidig som NRK1 fortsatt er tilgjengelig for alle.

NRK må i en overgangsfase operere med parallell distribusjon av analoge og digitale sendinger. Selskapet vil ikke kunne skru av de analoge sendingene før størsteparten av befolkningen kan ta inn de digitale. Dette vil påføre selskapet betydelige merkostnader til distribusjon. Det er i vår felles interesse at denne overgangsfasen blir så kort som mulig. En rask utbygging av et landsdekkende digitalt bakkenett kan være et viktig bidrag til å korte ned overgangsfasen. Ved konsesjonstildelinger tar jeg derfor sikte på å velge en fremgangsmåte som ivaretar dette hensynet.

Det er åpenbart at NRK står overfor en svært komplisert situasjon. Selskapet opplever revolusjonerende endringer i omgivelsene. De tidligere stabile og forutsigbare tekniske omgivelsene er byttet ut med uforutsigbare og dynamiske rammer.

Omgivelsene sliter NRK i to retninger. Samtidig som NRK er vår fremste kulturinstitusjon, forventes NRK å bli mer forretningsorientert og i større grad vektlegge økonomistyring og effektivitet. Dette kommer til å bli enda viktigere i fremtiden. NRKs hovedvirksomhet er ikke og skal ikke være, å tjene penger, men å bruke penger til å produsere allmennkringkasting. Det viktigste for NRK i fremtiden er å bruke disse pengene så effektivt som mulig. 3 milliarder kr er mye penger. Man kan drive Nordens største sykehus for disse pengene, eller nesten hele den statlige kulturaktiviteten.

Regjeringen vil gjøre sitt ytterste for å lose NRK over i den digitale æra. Men jeg vil ha noe tilbake. Lisenspengene brukes til ypperlig programproduksjon. Den lever i beste velgående. Økonomien lever i høyeste grad den også, men den drives ikke godt nok. For det første skal budsjettet i balanse. Det er et fundamentalt krav. Men det er bare begynnelsen. I tillegg til et balansert regnskap vil jeg ha et selskap som forsvarer hver lisenskrone ved å bruke maksimalt til innholdsproduksjon. NRK har en moderne programproduksjon, men vi trenger et non-profit-selskap som også har en moderne økonomistyring.

Det er høyst påkrevd at selskapet legger opp til en betydelig bedring av finansiell åpenhet, kontroll og oversikt. Selskapet må i fremtiden presentere bruken av lisenspenger på virksomhetsområder og sendeflater, analoge kostnader og digitale kostnader. NRK må produsere det britene kaller en «output mix», dvs. at man må vise hvilke andeler som går til henholdsvis innholdsproduksjon, stabs- og støttefunksjoner og annen virksomhet. Det skal settes krystallklare mål for forholdet mellom disse elementene. Dette er ikke bedriftshemmeligheter. NRKs virksomhet er finansiert av kringkastingsavgiften, og bruken av lisensbetalernes penger er pr. definisjon et offentlig anliggende.

Jeg vil senere komme tilbake til konkrete krav til ny rapportering fra NRK og hvilke mål som i fremtiden skal settes for effektivisering av bruken av lisenspengene. Dette vil ikke skje vilkårlig. Prosessen og målutformingen skal naturligvis skje i dialog med NRK.

La meg avslutningsvis benytte anledningen til å si noen ord om styringen av NRK. Jeg er opptatt av at Stortingets og Regjeringens styring av NRK må utøves på et overordnet nivå. Selskapet må ha frie fullmakter i forhold til den daglige driften og de rent forretningsmessige aspekter. Det følger som en konsekvens av at Stortinget har valgt aksjeselskapsformen for organisering av selskapet. Videre må den redaksjonelle frihet være et grunnleggende prinsipp for myndighetenes styring av selskapet.

Dette innebærer selvfølgelig ikke at jeg vil la være å delta i en vital meningsutveksling om selskapets ve og vel, eller at Regjeringen skal avstå fra å ta de nødvendige beslutninger om selskapets fremtid og i nødvendig utstrekning legge disse beslutningene fram for Stortinget. Som jeg flere ganger har påpekt i denne redegjørelsen, vil Regjeringen komme tilbake til Stortinget med dette sakskomplekset så snart det lar seg gjøre.

Jeg vil også benytte anledningen til å understreke at NRKs styre gjør et meget godt arbeid med de sentrale utfordringene selskapet nå står overfor. Den nye kringkastingssjefen er utnevnt. Videre er styret godt i gang med forslaget til strategi for NRK i den digitale medieverden og arbeidet med å få økonomien i balanse, og det er en god dialog mellom NRK og eieren.

Kulturpolitisk er NRKs rolle trolig viktigere enn noen gang. Selskapets oppslutning forsvarer også kringkastingslisensen. Programproduksjonen er vital og av god kvalitet. Verdens sju største medieselskaper omsetter årlig for mer enn Norges bruttonasjonalprodukt. Disse selskapene er større enn vårt eget lands samlede økonomi. Det er ikke en overdrivelse å påstå at det er sterke krefter som banker på døra når digitaliseringen treffer oss for fullt. Regjeringen ønsker et veldrevet og åpent selskap som forvalter lisensbetalernes penger på best mulig måte. Gjennom skjerpede krav vil det etableres en avtale mellom selskapet, eieren og lisensbetalerne som har som mål å oppnå best mulig og mest mulig allmennkringkasting for pengene.

Ingen må tro at de store utfordringene løses av seg selv, eller at NRKs posisjon kan sikres gjennom ett enkeltstående forslag. Fremtiden skapes hver dag. NRKs posisjon sikres dag for dag gjennom innsatsen fra de ansatte i selskapet.

Storting og regjering skal sikre gode rammebetingelser og tilstrekkelig handlefrihet for landets viktigste kulturinstitusjon. Vi jobber med disse utfordringene fortløpende, og vil i den bebudede mediemeldingen og i statsbudsjettet for 2002 gi noen av svarene på hvordan NRK kan opprettholde og styrke sin posisjon.

Det er en krevende, men slett ingen umulig jobb. NRK har siden de første sendingene gikk på lufta, vært en avgjørende nasjonsbyggende faktor for Norge som sosialt og kulturelt fellesskap. Jeg er optimist og tror at NRKs rolle blir minst like viktig i tiden som kommer. Og Regjeringen vil legge til rette for dette.

Presidenten: Presidenten vil foreslå at kulturministerens redegjørelse legges ut for behandling i et senere møte.

Det anses vedtatt.

Stortinget.no

Stortinget - Møte torsdag den 26. april 2001 kl. 10

Sak nr. 1

Talere

Tilhører sak

Alt om