Om statsråden mener sykehusene skal kutte i fristbrudd og ventelister ved at sykehus tilbyr time til poliklinikk selv om pasienten egentlig venter på operasjon

Om statsråden kan gje ei oversikt over kva land som gjennom å vere med i EU har mista kontroll over sine olje-, gass- og energiressursar

Om det vil komme noen håndsrekning til de fattige i jula fra regjeringen dette året

Om hvorfor regjeringen ikke gjør mer for studentene og deres økonomi.

Mitt spørsmål går til kultur- og likestillingsministeren. Om bare et par måneder braker det løs med ski-VM i Granåsen. Vi er mange som gleder oss veldig til det. VM på hjemmebane er noe ekstra, og det er enda større grunn til å glede seg denne gangen, for parautøvere er for første gang også med og konkurrerer i ski-VM i nordiske grener. Jubelen over at parautøverne skulle få delta satte seg likevel fast i halsen da NRK viste oss at mens utøvere som Johannes Høsflot Klæbo kan forvente seg en premie på 190 000 kr for en seier, vil utøvere som Vilde Nilsen kunne bli avspist med en blomsterbukett. Jeg kunne faktisk nesten ikke tro det jeg leste. Jeg trodde faktisk at den tiden var forbi. Arrangøren av ski-VM har tidligere uttalt at de profilerer seg som bærekraftig, der målet er et mesterskap for alle, med inkludering, mangfold og like muligheter i fokus. Det er en veldig bra målsetting, jeg skulle bare ønske at den ble fulgt opp i praksis også. Heldigvis har FIS og velvillige sponsorer sørget for at premiepotten til parautøverne har blitt noe større. Vilde Nilsen og våre andre parautøvere vil heldigvis slippe å bli avspist med en blomsterbukett, men det er fremdeles en veldig stor forskjell på de 190 000 kr Johannes Høsflot Klæbo kan forvente å innkassere hvis han vinner, og de 60 000 kr Vilde Nilsen og de andre parautøverne vil kunne få. Jeg mener at norsk idrett og arrangørene av internasjonale mesterskap i Norge i utgangspunktet burde ha sørget for likebehandling. Når det ikke har skjedd, synes jeg det er bra at regjeringen – riktignok etter å ha avslått søknad om penger to ganger – nå kommer på banen i nysalderingen, med 10 mill. kr. Det står imidlertid ingenting der om hva disse pengene skal gå til. Mitt spørsmål til statsråden er derfor: Har regjeringen lagt noen føringer på hva arrangøren kan bruke disse pengene på, og har statsråden sikret seg at den urettferdigheten parautøverne så langt ser ut til å bli utsatt for, nå kan rettes opp i?

Om statsråden vil opprettholde Kina som et hovedsamarbeidsland innen høyere utdanning og forskning, til tross for den høye etterretningstrusselen

Om hvorfor Støre-regjeringen nedprioriterer kunnskap og forskning i en tid hvor resten av Europa mener vi har dårlig tid for å sikre konkurransekraften

Neste søndag er første søndag i advent, og mange gleder seg til førjulstid med gløgg, småkaker og julemat. Selv om innspurten av året er hektisk, mistenker jeg at statsråden også ser fram til det. Problemet er at det fremdeles er mange familier som ikke har en så hyggelig førjulstid og julefeiring i vente. SIFO har vist at matutgiftene til en familie med to barn har økt med 33 pst. de siste årene – eller 44 000 kr i året. Prisen på mat har ifølge SIFO økt dobbelt så raskt som prisen på andre varer. Over 100 000 barn vokser fremdeles opp i familier med dårlig råd. Dette skjer på denne regjeringen og denne statsrådens vakt. I en pressemelding fra oktober i fjor sa statsråden følgende: Jeg skal ikke stå her og påstå at statsråden og regjeringen ikke har gjort noe, for det har de selvsagt. Problemet er bare at de ikke har gjort nok. Et rikt land som Norge har alle forutsetninger for å sikre at barn ikke vokser opp i fattigdom. Rødt bruker i sitt alternative budsjett flere milliarder kroner mer enn regjeringen på å styrke økonomien til familier med dårlig råd. Det er altså mulig, det handler bare om viljen til å gjøre noe. Kampen for å få ned forskjellene i Norge handler om hva slags samfunn vi ønsker oss. Økte forskjeller er med på å skape samfunnsutfordringer. Det burde derfor ikke være noen tvil om at regjeringen og statsråden skulle prioritere dette. Derfor lurer jeg på: Hva skal statsråden konkret gjøre det neste året for å leve opp til egne lovnader om å prioritere å få ned forskjellene og forebygge fattigdom?

Om hva som er statsrådens konkrete planer for å sikre at fritidsklubbene kan opprettholde sitt viktige arbeid for barn og ungdom i hele landet

Om forbrukerministeren mener at dagens regelverk for når man skal kunne stenge av strømmen er tilstrekkelig, eller om regelverket bør gjennomgås for å sikre at informasjon fra strømselskapene blir mottatt, oppfattet og forstått

Om statsråden kan forklare bakgrunnen for at Støre-regjeringen mener at det er en riktig prioritering i dyrtiden å redusere barnetrygden

Om statsråden vil bruke vårt handlingsrom utenfor EU til å verne om asylretten i Norge, eller om vil hun importere EUs asylpakt og bygge mur rundt Europa

Om kor store marknadsandelar norsk mjølkeproduksjon har tapt til EU dei siste 30 åra gjennom tollfrie kvotar over EØS-avtalen og såkalla RÅK-import, og kva regjeringa gjer for å demme opp mot enda meir import

Om hvor lite fisk det må være i Oslofjorden før statsråden gir fiskebestandene bedre beskyttelse

Stortinget har fastsatt et mål om å øke den norske selvforsyninga av jordbruksvarer. Vi importerer mest fra EU. Ifølge artikkel 19 i EØS-avtalen skal Norge og EU gjennomgå handelen med landbruksvarer annethvert år. Ytterligere liberalisering kan kun skje dersom det tjener begge parter og er i tråd med landbrukspolitiske mål. Men – matimporten fra EU har økt betydelig, uten at tilsvarende norsk eksport har funnet sted, noe som undergraver målet om økt selvforsyning. Er denne praktiseringen av artikkel 19 i EØS-avtalen i norsk interesse?

Om regjeringen vil si nei til EUs energimarkedspakke 4 og den ytterligere avståelsen av nasjonal politisk styring som foreslås

Om hva Norge gjør for å sikre at vi ikke bistår Frontex' brudd på grunnleggende menneskerettigheter, og hvordan vi kan være trygge på at mennesker med ytterliggående meninger ikke preger Frontex' praksis

Om hvor stort handlingsrom vi har i møte med EU innen arbeidslivspolitikken, og om handlingsrommet kan utnyttes mer enn i dag

Om hvordan det har seg at statsrådens varslede storsatsing på politiet i revidert nasjonalbudsjett har medført at politidistriktene har 29 færre årsverk nå enn i juni

Vi vet at mange kommuner går inn i krevende budsjettforhandlinger, og ser at kommuneøkonomien kan utfordre den enkeltes rettigheter. Flere saker viser at funksjonshemmede utsettes for alvorlige forhold i kommunene. Kommuner ser seg nødt til å kutte i tjenester og BPA-tilbud for å få endene til å møtes. Det er ikke greit, funksjonshemmedes rettigheter skal ikke være en salderingspost. Har statsråden en plan for å sikre at funksjonshemmedes rettigheter ikke marginaliseres når det er økonomiske nedgangstider i kommunene?