Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Her finner du de nyeste sakene om hovedtemaet energi. For å finne eldre saker velg sakstype eller et av undertemaene.
Foto: Roger Hardy/Samfoto/NTB scanpix.
Temaet omfatter saker om atomenergi, energiforsyning, energiøkonomisering, fornybar energi, gasstransport, kraftforsyningsberedskap, kraftpriser, kraftverk, oljeutvinning, Statoil m.m.
Om hvordan og når fornybardirektivet og resten av EUs fjerde energimarkedspakke vil komme til Stortinget for behandling
Om hva regjeringen vil gjøre for å forebygge at mennesker blir utsatt for snøskredulykker og -hendelser når vinterturismen tl Nord-Norge øker
Om hvordan statsråden hindrer at praksisen med skyhøye bonuser til tradere i Statkraft fortsetter, og om hun vil gi offentligheten mulighet til innsyn i fordelingen av bonusene fra Statkraft.
Om statsråden vil ta mer politisk kontroll over ressursbruken og ulike avlønningsordninger i Statkraft og sørge for at Statkraft igjen jobber for lave og stabile strømpriser i Norge, ikke bare høyest mulig avkastning.
Om statsråden vil gi signaler om at det er uaktuelt med monstermaster gjennom verdifulle kultur- og naturområder på Vestlandet, og at Vestlandet har minst like stor verdi i møte med slik utbygging som Vestkanten.
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Maren Grøthe og Trygve Slagsvold Vedum om å stanse innføring av ny EU-avgift på drivstoff
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Maren Grøthe, Bjørn Arild Gram, Geir Pollestad og Trygve Slagsvold Vedum om å stanse ytterligere elektrifisering av sokkelen med kraft fra land
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hanne Beate Stenvaag, Sofie Marhaug og Geir Jørgensen om å stanse den videre elektrifiseringen av Melkøya-anlegget
Statsbudsjettet 2026
Statsbudsjettet 2026
Statsbudsjettet 2026
Statsbudsjettet 2026
Norges arbeid med bærekraftsmålene. Status, utfordringer og veien videre
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Aleksander Stokkebø, Amalie Gunnufsen, Erlend Svardal Bøe, Ove Trellevik, Margret Hagerup og Kari Sofie Bjørnsen om en ny petroleumsmelding om utvikling og forutsigbarhet for Norges største næring
Jeg må nesten beklage til landbruks- og matministeren, men også dette spørsmålet går til finansministeren. Det var helt riktig det som vi i fellesskap i Stortinget gjorde i går, både å vedta en større gjennomgang av forvaltningen av oljefondet og også å sørge for at forvaltningen er i tråd med det som er Stortingets intensjon. Samtidig er det veldig viktig i en trygg styring av oljefondet at det styres forutsigbart, og at vi har kontroll. Vi er bekymret over den prosessen som har ledet opp til dette, og hvilken presedens det legger for styringen av fondet i framtiden. Klokken 8.30 i går morges foreslo Arbeiderpartiet et hastevedtak i Stortinget om midlertidig å suspendere oljefondets etiske regler. Klokken 15 var det altså vedtatt. Et av verdens største pensjonsfond bør ikke styres gjennom hasteløsninger i Stortinget. Det tror jeg finansministeren er enig i at man burde ha unngått. Mange har spurt hvorfor dette ble så akutt. Litt av bakgrunnen kjenner vi: Ifølge finansministeren var Etikkrådets håndheving av reglene i ferd med å bli et alvorlig problem for fondet. Finansministeren sa bl.a. i sin redegjørelse: At Etikkrådet undersøkte store teknologiselskaper, var imidlertid ikke ny informasjon. Dette sto allerede i årsrapporten deres, som kom i mars. I juni behandlet Stortinget fondets etikkregler i fondsmeldingen. Da sa finansministeren at systemet rundt oljefondet fungerte godt, og at han hadde «tillit til at Etikkrådet og Norges Bank følger opp retningslinjene på en god måte». Mitt spørsmål blir derfor: Når finansministeren allerede i mars visste at Etikkrådet undersøkte flere av verdens største selskaper, hvorfor tok han da ikke tak i dette problemet tidligere?
Mitt spørsmål går også til finansministeren. Regjeringen har foreslått i statsbudsjettet sitt å heve kompensasjonsordningen for fiskeflåten med 140 mill. kr og utvide ordningen for å dekke fiske i fjerne farvann. Det gjør man i stedet for å fjerne en særnorsk CO2-avgift for næringen som har flere negative konsekvenser. I dag er det opptil flere millioner kroner å spare i året for norske sjøfarere ved å reise til Danmark eller Shetland for å fylle drivstoff, for i utlandet slipper de å betale denne avgiften. Klimapolitikken, som altså har til hensikt å redusere brenning av diesel, fungerer i praksis på en måte som gjør at man reiser lenger og slipper ut mer CO2 totalt. Avgiften medfører også økte kostnader for bedrifter som må bruke tid, penger og mannskap på unødvendige omveier. I tillegg mister drivstoffleverandører i Norge omsetning, noe som i verste fall kan gå ut over beredskapen vår, om de må legge ned driften. Jeg mener det er viktig for sikkerheten vår at vi lagrer og omsetter drivstoff i Norge. Jeg skal også presisere at kompensasjonsordningen som gir penger tilbake til fiskeriflåten, kun dekker en liten andel av det de må betale inn i avgifter. Diesel som fylles i utlandet, er gjerne uten tilsatt biodrivstoff. For rederier virker avgiftene som et anker lenket til foten i møte med konkurranse fra utlendinger og landbasert transport. Når nærskipsfarten samtidig rammes av EUs kvotesystem, oppstår en dobbeltbeskatning på de samme CO2-utslippene. Det er denne typen politikk som har gjort at over 65 pst. av skipene som opererer i norske farvann, nå har utenlandsk flagg. Derfor lurer jeg på om finansministeren opplever at den særnorske avgiften virker etter sin hensikt, som er å øke velstanden for mennesker globalt ved å redusere CO2-utslipp fra norske fartøy.
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Aleksander Stokkebø, Nikolai Astrup, Tor Mikkel Wara, Martin Virkesdal Jonsterhaug, Maren Grøthe, Bjørn Arild Gram, Hans Edvard Askjer, Jørgen H. Kristiansen, Grunde Almeland og Abid Raja om stabile rammevilkår for mer småkraft
I det siste er det avslørt at Arbeiderpartiet har fart med løgn i valgkampen, om sletting av studiegjeld, gratis ferger og at skatten på småkraft skulle ligge fast. Vi hadde den famøse videoen til Jan Christian Vestre. Arbeiderpartiet lovet bl.a. verdens beste helsevesen, å brekke ryggen på de kriminelle gjengene, små geografiske forskjeller, forutsigbarhet for næringslivet og at det skulle bli vanlige folks tur – for å nevne noe. Status er at skoler og sykehjemsplasser legges ned, og det kuttes kraftig i helsetilbudet i sykehusene over hele landet. Samtidig som finansminister Stoltenberg forsøker å harselere med at det ikke er synd på kommunene, rapporterer KS at det ikke har stått dårligere til med kommuneøkonomien på 40 år. Samtidig som helseminister Vestre lover verdens beste helsevesen, varsler Oslo universitetssykehus store kutt i psykiatritilbudet for unge. Helse vest kutter i Lærdal, de kutter i Nordfjordeid, de kutter i Helse Møre og Romsdal. Der er det krise, og det samme er det i Helse nord. Samtidig som statsminister Støre lover å bli tøffere mot kriminalitet, sier lederen av Politiets Fellesforbund at regjeringens budsjettforslag ikke engang vil dekke lønns- og prisveksten, og at politiets evne til å bekjempe kriminalitet vil bli enda dårligere. Slik kunne jeg fortsatt og fortsatt. Man skal jo sitte langt oppe i et tårn i regjeringskontorene for å vise en så manglende forståelse for hvordan situasjonen er på bakken og i vanlige folks liv som denne regjeringen viser. Nettavisens måling etter Arbeiderpartiets mange løftebrudd og løgner viser at over 60 pst. har fått svekket tillit til politikerne som følge av dette. Mitt spørsmål er: Hva tenker statsministeren om at Arbeiderpartiets mange løftebrudd har bidratt til å svekke tilliten til politikerne, og hva tror statsministeren det gjør med tilliten blant vanlige folk at de som står i førstelinjen, rapporterer om et helt annet Norge enn det regjeringen selv beskriver?
-avgiften, mot det stortingsvedtatte målet på 2 000 kr per tonn innen 2030. Det at man fryser avgiften for oljenæringen, skjer til tross for at næringen ikke er i rute med å kutte sine utslipp. Energidepartementet skriver i sin budsjettproposisjon at de vil sette i gang en ekstern utredning. De vil se på bruken av doble virkemidler overfor oljenæringen og finne ut hva det har å si for framtidig ressursforvaltning og verdiskaping, for leveranser av olje og gass og for produksjonsutslippene på kontinentalsokkelen. Departementet skriver også at høy karbonpris som følge av dobbel virkemiddelbruk, altså både CO2-avgift og kvotepris, kan føre til at felt og innretninger blir stengt ned tidligere enn de ellers ville blitt. Olje- og gassnæringen er både den rikeste sektoren og den sektoren med høyest utslipp i Norge. Det kan se ut som det ikke er tilfeldig at regjeringen både fryser oljenæringens CO2-pris for 2026 og på sikt vurderer å gi skattelettelser til næringen basert på den utredningen som er varslet. Mitt spørsmål til statsministeren er som følger: Betyr det faktum at regjeringen skal sette i gang en utredning av såkalt dobbel virkemiddelbruk på sokkelen at regjeringen nå vurderer å fjerne CO2-avgiften på norsk kontinentalsokkel, sånn at petroleumsselskapene vil betale mindre for sine utslipp og dermed overlate mer av klimaregningen til vanlige folk?
Som følge av regjeringens kraftløft for Finnmark har enkelte reinbeitedistrikt, som Čorgaš reinbeitedistrikt på Nordkynhalvøya, fått en rekke vindkraftsøknader de nå må behandle og ta stilling til. Reinbeitedistriktet påføres en enorm jobb de ikke selv har bedt om. I motsetning til arbeid med søknader om utbygging av vannkraft gis det ikke økonomisk støtte til den jobben reinbeitedistriktet nå må gjøre. Vil statsråden ta initiativ til en likebehandling for de som berøres av vind- og vannkraftutbygginger?